Alle med hund og jobb kjenner nok til dette fenomenet: Man kommer hjem fra jobb og blir møtt av en lukt..... Enten så har hunden fått opp skapet hvor søpla står, eller den har spist noe grufullt på morraturen og senere spydd det opp eller den har fått magesjau i løpet av dagen. Joda, alle med hund opplever dette fra tid til annen, så også vi! Og med flere hunder er det ikke en sjeldenhet heller. Da jeg kom hjem i forgårs merket jeg ikke noe med en gang. Vi hilste som vanlig og gikk ned på grusbanen for å herje litt. Etter en stund var hundene fornøyde og jeg satte meg i godstolen i stua og slo på dataen. Kjente jeg en rar lukt? Hmm.. Nei, tror ikke det... Sjekket mailen og hjemmesiden.. Jo, det var en lukt her! Men hva?? Jeg snuste inn og kjente ett eller annet ekkelt.. Merkelig. Satt litt til, tok en kopp kaffi og kjente på ny den ekle eimen.. Hva i all verden var det for slags lukt?! Jeg snuste igjen og ønsket meg bedre luktesans. Å HUFF!!!! DET VAR JO LUKTEN AV LIK!!! Herremiti!!! Hvem har dødd?? Hamlet? Nei, han satt på pinnen og var høyst levende. Jeg visste jo at det ikke var hundene, vi hadde jo just vært ute og herjet. Rasmus?? Selv om han ser ut og oppfører seg som en ungkatt, så er han 15 år og det er vel litt gammelt for en katt?? Jeg ilte inn til Thomas: "Har du sett Rasmus i dag??" spurte jeg. "Ja, han fikk mat tidligere." sa Thomas. Javel, da lå det ikke en død katt under sofaen, heldigvis! Jeg kunne nå utelukke nærmeste familie! Men, noe luktet altså dødt inne i stua og jeg måtte jo finne det! Med min begredelige luktesans begynte letingen rundt i leiligheten... Ingenting i ganga, ingenting på kjøkkenet og heller ingen vond lukt i spisestua. Jeg snuste meg rundt i stua og fant liket!! Mellom hundesenga og Jarles stol lå ei død mus! Joda, tygd flat som bare en hund kan!! ÆÆÆÆSJ!!! Musa ble skyndsomt pakket i bioposer og kastet ut... Lukta fulgte ikke med og jeg måtte derfor fram med vaskebøtte og mopp! Pusset likegodt vinduene også, støvsugde og tørket støv og var rett og slett en hvit tornado!! Kan tro her ble rent!! Og liklukta har flyttet ut i den brune dunken.... Den lukter nå så ille at jeg tror vi blir saksøkt neste gang den skal tømmes.....
Ellers går livet sin vante gang. Ayla gadd ikke ha flere netter med sammenhengende søvn, så nå våkner hun i 4-tiden igjen.... Akk! Men det er håp i hengende snøre og hun blir jo eldre! (Uheldigvis ikke i samme takt som Jarle og meg.......)I dag morges var Ayla litt tufs.... Hun våknet med sola og var som vanlig til å begynne med, men så virket det som om hun fikk vondt i magen, eller noe.. Istedet for å rase rundt som en virvelvind og drive oss og Bissene halvt fra vettet, tuslet hun rundt og var ikke helt fornøyd... Til slutt la hun seg til og sove og DA ble vi skikkelig bekymret!!! Frem med termometer øyeblikkelig!! Nei, ingen feber... Ikke var hun blek heller... Vi bestemte oss for å gå på jobb og jeg sendte ei melding til Thomas der jeg ba han sjekke henne nøye når han sto opp og melde meg med en gang!!! Timene gikk på jobb og jeg toet mine hender i bekymring... Hvor lenge hadde den ungen tenkt å sove, egentlig??!! 10:42 kom endelig meldingen: "Hun virker fin nå." Takk og lov!! Da jeg kom hjem fra jobb var hun som vanlig: Pratsom og vilter. Vi gikk en tur til vannet og nå sover hun rolig. Puh! Det er ikke så greit når disse små er ute av lage! Og det er ikke lang tid det går før man savner Turbodotten, gitt! Jeg håper hun er god igjen i hva det nå enn var og at vi igjen kan kjenne rynkene og de grå hårene sprette fram i vår prøven etter å følge hennes tempo.... :-)
Lille Snupselupsa som stolt klarte å hoppe opp på puffen i går!! Den er jo høyere enn sofaen, til og med!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar