På tide med et livstegn....

Jeg har aldri sett på maken hvor vanskelig det er å skrive ned noen ord her i bloggen! Huff og atter HUFF!!

Vi har det greit!! Bare så det er sagt! Ayla vokser og trives og er fremdeles senteret i vårt univers. Fra vi våkner, midt på natta, og til vi legger oss, altfor seint, så er hun i tankene våre og sjarmerer oss til å gjøre akkurat som hun vil... I siste innlegg nevnte jeg at Ayla var litt tufs. Vi trodde det var noe forbigående, men da kvelden kom fikk hun rett og slett et anfall! Jarle var hjemme alene mens jeg var på Lund, men jeg kom rett hjem da han ringte! Ayla var fremdeles litt slapp da jeg kom hjem, men hva det enn var hun hadde hatt, så var det over nå. Jeg ringte Sørlandets Dyreklinikk dagen etter og fikk en time på mandag. Ayla var litt kvikkere på torsdag og nærmest normal på fredag. Vi tilbragte helgen på Dal og nå var i allefall alt i orden med Turboproppen igjen!

På mandag troppet vi opp hos dyrlegen, jeg nervøs og Ayla nysgjerrig. Hun var med meg på jobb før denne timen og fikk oppleve arbeidsfolk med hjelm (GRRRR!!! Skremme-skremme-skremme!!), store ganger med ekko (VOFF! Yeah! Gøy!!) og de jeg jobber sammen med (Hva er dette for folk?? Merkelige!). Hun fikk gulrot og knekkebrød og elsket dem alle sammen! Men tilbake til dyrlegen!

Når man opplever et anfall som det Ayla fikk, tenker man øyeblikkelig på epilepsi.. Selvfølgelig gjorde vi også det, men dyrlegen kunne berolige meg! Ayla er altfor ung til å ha utviklet epilepsi, så dette anfallet skyldtes mest sannsynlig en forgiftning av ett eller annet slag. Takk og lov!!! Men forgiftning av hva??? Ayla spiser ikke noe særlig på rare ting når vi er ute og inne i leiligheten er alt farlig sikret for små valper. Ingen av de tingene jeg kunne nevne, (grønnsåpevann, død mus og slikt) ga slike symptomer, så anfallet er fremdeles et mysterium... Da de skulle ta en blodprøve, viste Ayla hvorfor hun kalles Turboproppen! Ikke skulle vel hun bli stukket i!!!!! Resultatet ble litt bedøvelse i låret og to minutter senere ble blodprøven tatt av en sovende, liten engel! :-) Mens hun lå der og sov, benyttet jeg sjansen til å fjerne flått og klippe negler! (Noe som i våken tilstand er som å prøve og holde en ål....) Hun ble riktig så fin!

Blodprøven viste at alle indre organer fungerer normalt, men antallet hvite blodlegemer kunne tilsi en infeksjon. Det eneste jeg kunne tenke på i så måte, var urinveisinfeksjon, så Jarle leverte en urinprøve dagen etter. Den viste at her var noe på gang, ja! Ayla får nå en kur mot dette og er så frisk som en fisk!!

Jeg er jo ikke syk!

Joda, frisk og normalt gal.... Ayla har, helt siden vi fikk henne hjem, vært utrolig morgenfrisk! Og da mener jeg SINNSYKT morgenfrisk! Jeg begriper ikke hvordan hun kan være det, når resten av familien er på amøbe-stadiet på den tiden av døgnet.... Hun våkner med sola og kan ikke skjønne hvorfor vi ikke vil opp og ut! En av oss (vi prøver å ta annenhver natt..) kreker seg ut av sengen og vakler mot hagedøra. Ayla hopper og spretter og syns livet er herlig!!! Ut og tisse (hun er så godt som renslig nå!) og inn igjen, med en iver som er misunnelsesverdig... Om det bare ikke var for det faktum at klokka bare er såvidt passert 03:00... På natta!! Inn i sengen igjen og prøve å få Turboproppen til å forstå at hun MÅ sove litt til. Til slutt, når Jarle og jeg er passe våkne og litt irriterte, resignerer hun og sover en time.... Klokka er da litt før 05:00 og nå er det ingen bønn: Det er morra nå!!! Javel, da, opp og ut igjen.. Så herjer hun rundt som en virvelvind og får både Jenny og Lexie med på galskapen. Vi prøver å finne en indre ro og nyte dagens første kopp kaffi, mens området rundt oss har slående likheter med et krigsherjet Afghanistan....... Rett før vi skal på jobb, roer hun seg og vi vet at innen vi har satt oss i bilen, så sover hun som en stein! Må jo samle krefter til familien samles etter jobb!! JUHUU!

Etter jobb er det rett ut i skogen en liten tur. Prøvde å ta noen actionbilder, men kameraet var ikke helt på min side denne gang...

Lexie starter jakten på Jonas...

Resten av jentene hiver seg med..

Oj-oj! Her har de ham nesten!

ØY! De er litt dumme med meg, altså!

Ayla på jakt etter et nytt offer....

NÅ TAR JEG DEG, LEXIE!!!!!

Vel hjemme er det litt ro og fred før neste økt... Vi prøver å introdusere Ayla for nye ting, slik at hun skal bli en fornuftig og snill hund. Jeg må bare si at hun imponerer! Hun roer seg veldig fort og er nysgjerrig på alt rundt seg. Det beste er at om det er noe som skremmer henne først, så har hun mot nok til å gå bort og sjekke hva det er! Og hun leker overalt, når hun bare har fått litt tid til å "ta inn" de nye omgivelsene. En veldig fin egenskap!

Med all vår nattevåk de siste fem ukene, så skal jeg ærlig innrømme at den beste tiden på døgnet er på kvelden, når roen har senket seg! Da ser vi på vår sovende, lille engel og kan ikke skjønne at hun noengang kan klare å få oss irriterte... Sånn en nusselig liten dott!

Kosestund med storesøster Jenny.