Pust, pes, sukk, stønn og tekniske vidundere.......

Jarle sa det ganske treffende: "Denne dagen må være en forsinket Fredag den 13.!"
Dagen startet som alle de foregående denne høsten: Med regn... (Var jo litt sol i går, men den dagen drukner liksom i alt regnet likevel...) Jeg må innrømme at jeg er veldig, veldig, veldig MØKKALEI regn for tiden  og i dag klarte jeg ikke å se frem til turen med hundene... Jeg orket ikke tanken på enda en tur i vått mørke! Sukk! I dag skulle jeg slå to fluer i en smekk: Jeg skulle sitte på med Jarle til Lund, gå i Kongsgårdheia og besøke mamma etterpå. Så kunne jeg sitte på med Jarle hjem igjen når han var ferdig på Sørlandssenteret. Genialt! Først var vi ute en bitteliten tur etter jobb. ALT gikk galt!! Lexie haltet på grunn av at hun datt i trappa i går og Jonas og Jenny løp som gale... Jeg måtte rope på dem hele tiden og ble bare irritert! Til slutt gikk vi hjem igjen og hundene skjønte nok at noe var litt galt...
Så til hovedturen: Jarle satte meg av på Bjørndalssletta og jeg skulle over jordet og inn i heia. Lexie fikk båndet på og Jonas og Jenny fikk løpe. Ganske gøy på jordet men humøret dalte da vi kom inn i heia.. Det begynte å bli mørkt, men denne gang hadde jeg lykt med! Likevel skled jeg alleveier og det var utrolig blaut og utrivelig i heia! Jeg skulle iallefall IKKE opp på utsiktspunktet i dette sleipe været!! Jeg valgte en annen sti, som jeg trodde ville føre meg rundt toppen. Oppover gikk det likevel og plutselig var jeg der, på toppen.. "Åssen er det mulig!!!" utbrøt jeg mens jeg pustet og peste... Men nå gikk stien nedover på andre siden, så jeg så lysere på det. Hvor var Jonas? Jeg kunne skimte Lexie og Jenny foran meg, (Lexie var jo i bånd, så jeg burde vite hvor hun var...) men Jonas var borte. Hmmm, vi måtte nok vente på ham. Jeg snudde meg og der var han! Han drev med denne psykiske sutringen fordi jeg var sur da vi likevel kom til toppen! Herremiti! "Tjupp along" og han løp avsted. Nedover bar det nå og jeg husket vel å nevne hvor vått og sleipt det var?? Jeg glei hele tiden på røtter, steiner og mose og det var helt på livet løs!!! Hvor var Jonas? Bak meg... Igjen... "Tjupp along" og han løp avsted. Nå var det så mørkt at jeg var helt avhengig av lykta. Det regnte også, ustanselig, og det var ikke trivelig! Jonas? "TJUPP ALONG!!" Fælt så "utenpå" følelsene mine var i dag da!! Endelig var vi tilbake i sivilisasjonen og Lexie fikk gå løs mens Jonas og Jenny fikk båndet på. Ikke noe mer tull fra dem i dag, takk! De har aldri gått i Flexie-bånd før og Jenny tok dette med godt humør. Jonas gikk rett ved siden av... "Gå nå" sa jeg, men det hadde helt motsatt effekt... Av en eller annen grunn tok Jonas på seg all skyld for alt som var galt i dag. Jeg måtte hoppe og tulle litt før han følte seg tilgitt og kunne gå normalt igjen.
Fremme hos mamma, men hvem var ikke hjemme, tror dere? Jo, mamma! Foreldre har bare tre regler å leve etter: De skal alltid være hjemme! De skal alltid være våkne! og De skal alltid ta telefonen! Enkelt, skulle man tro. Mamma var ikke hjemme og hun tok ikke mobilen!! Uhørt!! Etter en ringerunde for å finne ut hvor hun var, ble vi alle enige om at hun nok bare var ute og handlet. Ikke gadd vel hun kjøre rundt i regnet og mørket for å gå på besøk, eller noe! Derfor låste jeg meg inn for å vente på henne. Jeg spiste litt mat, løste noen sudoku og så på TV.. Etter en times venting ringte jeg henne igjen. "Hvor er du?" spurte jeg da hun omsider svarte. "På Ternevig hos pappa!" sa hun.... som ikke gadd å kjøre noe sted i mørket og regnet.... ARGH! Hun rakk hjem 20 minutter før Jarle kom for å hente meg..
Nå skulle vi hjem og kose vårs med pølser i brød og 71 grader Nord! Jippi!! Det første vi oppdaget var at TV'en ikke virket... Den fant ingen kanaler.... Jarle måtte kravle inn i TV-benken og sjekke ledninger. Det er en STOR vase av ledninger bak der og veldig, veldig trangt! Alle koblinger ble prøvd, men ingenting virket.. TV'en fant fremdeles ingen kanaler og Jarle var nå veldig intens i sine "ÅHR!" og "GRRRR"er... Thomas satt på rommet sitt med alle kanaler intakte og skulle selvfølgelig ikke ut i kveld! Jeg satte på pølsene og vi bestemte oss for å se på DVD istedet. Koselig det også! Etter en liten stund begynte den å hakke og henge seg opp..... Vi så på hverandre. NEI! Ikke nå!! Om DVD'en nå takket for seg, så ville det bli muntert i den lune stua! Ut med plata, gni bort smuss og inn igjen! Joda, det så ut til å virke! Men ingenting skjedde....? I all denne viraken hadde batteriene til fjernkontrollen bestemt seg for å dø! Var det mulig??!!! Joda. Vill leting etter nye batterier, men alt vi fant var AAA... Altså for små..... Jarle var temmelig mørk til sinns mens jeg fniste som en gal! Ja, jeg tror faktisk vi var på randen, begge to.. Heldigvis fant vi noen batterier i en gammel fjernkontroll og de virket!! Kvelden ble koselig, after all, med To og en halv menn og pølser i brød!
TV'en og alle kanalene får vi bekymre oss om i morra heller! Hihi!