Mammasin på farten!: Dum sykepleier og psyko katt som leker normal...........

Hverken i går eller i dag har vært "mine" dager med hundene, Jarle har vært ute med Villbissene mens jeg har viet tid til pappa. Han lå på sykehuset og er nå på Ternevig Sykehjem. Jeg hentet ham på sykehuset i går etter jobb og fikk samtidig vite hva han egentlig feiler. Legen kunne fortelle om kreft, nyresvikt og Alzheimers... Jeg ble først helt nummen, men egentlig så kom det ikke som noen overraskelse. Det verste i går, var tilstanden pappa var i, der og da. Han var veldig tustete og det var umulig å snakke med ham. Det var veldig tydelig at han gruet seg til denne dagen fordi han ikke visste hvor han skulle eller hvorfor. Vi kjørte gjennom Vågsbygd og kom til Ternevig litt over klokka 15. Dagvakten var over, så vi var så "heldige" å møte kveldsskiftet.............. Pappa var såpass dårlig, så han kunne ikke gå inn selv. Da jeg omsider fant 3. etasje og sykepleieren som var på vakt, viste det seg at sykehjemmet ikke hadde noen rullestol han kunne bruke... Vi måtte låne en av en pasient! Sykepleieren fikk pappa over i stolen og forsvant inn med ham. Over skuldra sa hun til meg at "Han bor på 308." Jeg parkerte , samlet bagasjen og tok med meg pappas gåstol. Opp i 3. etasje igjen og fant rommet. Der var ikke pappa..... Sykepleieren kom forbi og nevnte i forbifarten at han satt i stua. Jeg fant stua og pappa. Der satt han, alene ved et stort bord. I et fremmed hus, med fremmede mennesker, alene og dødstrøtt... Ikke visste han hvor han var eller hvorfor han var der, eller hvor lenge det ville vare før han kunne komme hjem igjen.....
MÅ DET VÆRE SLIK Å BLI GAMMEL???!!!! Jeg bare spør!!! Og jeg håper ALDRI jeg treffer den bitch'en av en sykepleier igjen! Hun kan dra rett hjem til Øst-Europa og gjøre sine "gode" gjerninger der!!!
Jeg fikk pappa inn på rommet og opp i sengen. Han sovnet med det samme! Inger kom senere. Pappa sov fremdeles og ville ikke ha mat. Hun fikk også "gleden" av å møte den elskverdige sykepleieren og spleiser gjerne på hennes enveisbillett hjem til Gokk! Godt at det ikke bare var jeg som reagerte på henne!
I dag var jeg innom pappa etter jobb og han er bedre. Han er fremdeles veldig trøtt, men han tuster ikke så mye i dag og det er tydelig at han begynner å venne seg til en ny plass. De ansatte vi møtte i dag, var veldig koselige og imøtekommende, så nå tør jeg håpe på at pappa får et fint opphold likevel.

Her hjemme i det lune redet har det skjedd noe: Rasmus har kommet inn!!!! Ja! Den nevrotiske katten har kommet inn, bak lukkede dører sover og koser han seg! Vi er nærmest i sjokk og lurer på om det kan være en dobbeltgjenger... Men nei, det er nok hans Alter Ego! Bissene kan jo ikke fordra det når Rasmus "tar seg til rette" på denne måten! Han går hvor han vil og SOVER I SOFAEN!!!! Bissene vet jo at en katt består av stort sett bare skarpe klør, så de må jo bare finne seg i dette her, men det er ikke lett! Jonas gjør her sitt beste for å stirre Rasmus langt pokker i vold, uten hell:

Har han tenkt å TA PÅ MEG???!!!

Da natten nærmet seg, ville Rasmus ut igjen. Natten kaller, med alt den kan tilby av mus og andre spennende aktiviteter. Jonas og Jenny feiret villt at sofaen igjen tilhørte dem!!! Lexie syns at de herjet noe veldig....