Neseforkjølet...

I går følte jeg at hele meg besto av ei eneste stor nese... Den klødde og jeg hadde nysefornemmelse og tårer i øyene hele dagen! Faktisk fikk jeg nyseanfall i bilen før jobb, så jeg lurte på om det noengang ville gi seg så jeg kunne gå ut!! Det ble ikke bedre i løpet av dagen, så jeg kjørte rett til apoteket etter jobb og nærmest blakket meg! Jeg vil IKKE bli syk igjen, så her måtte det remedier til! Jeg endte opp med C-vitaminer, jern, nesespray og noe som heter Berocca. Sistnevnte er visst kjent for å stoppe en forkjølelse i anmarsj, men det vil jeg se før jeg tror på det! Mamma sverger til Globoid og sier at jeg skal ta en før jeg legger meg, så er forkjølelsen borte neste morgen. Stemmer ikke!! Jeg har også prøvd Rød solhatt, supersterke C-vitaminer, Gerimax, VitaePro, tran og jeg vet ikke hva... Har ALDRI stoppet en forkjølelse hos meg!
Jeg kjørte hjem og sutret så fælt at Jarle gladelig gikk ut med hundene. Jeg tok vidundermedisinen og satte meg under et pledd. Fyr i peisen, god og varm og et helt UFYSELIG vær ute!!! Jeg hadde det ikke så verst, mens Jarle stakkar, var ute og slet med elementene... Han hadde med kinamat til meg da han kom hjem! Er han snill, eller?!
I dag er jeg faktisk ikke verre!!!!!! Herremiti! Er det mulig at Berocca'en virker??? Er det virkelig mulig at noe virker på meg??? Jeg tør nesten ikke tenke på det og jeg krysser både fingre og tær!!
Jeg hentet Anita etter jobb. Jarle jobbet overtid og det var medlemsmøte i kveld, så turen måtte skje rett etter jobb. Vi kjørte til Tyskerveien. Været var, som vanlig, pyton.. Jeg hadde tatt på meg varmedressen siden jeg er så ekstra redd for å fryse nå. Fullt så intelligent var jeg ikke i skotøyet: Joggesko i en skog overmett av vann............... Utrolig idiotisk! Anita hadde regntøy og antikk sydvest. Ikke skulle vel hun være stiv fra hoftene og opp noe mer! Istedet var det meg som var ubevegelig i dag. Jeg har ikke kropp til varmedress, har jeg funnet ut. Står jeg rett opp og ned, henger dressen slik at jeg nesten ikke kan røre armene... Klatrer jeg, er den på en måte litt stram over knærne.... Bøyer jeg meg, blir jeg nesten kvalt... Men likevel ikke, på en måte... Den passer jo, men kroppen min blir helt formløs når jeg beveger meg... Tror jeg. Uansett så satte jeg meg fast under ei grein. Bøyd fremover sto jeg bom fast. Jeg klarte ikke å få opp armene så jeg kunne løfte bort greina og jeg satt så fast at det ikke bare var å buse frem som en bulldoser, heller... Det var ikke plass til å løfte knærne noe høyere heller, så dette var en syk situasjon, gitt! "Sitter du fast i greina eller i dressen?" spurte Anita. VELDIG godt spørsmål!! Jeg sto der og stampet med beina og veivet med armene, som en annen retard... Hvordan jeg kom løs, vet jeg ikke, men jeg tror temperamentet hjalp meg! For ei drittgrein!!!! Hadde jeg hatt ei sag........................
I et lite øyeblikk så det ut til at sola skulle titte frem, men det gikk fort over! Vi hadde stort sett bare møkkavær, men turen var som vanlig herlig! Tusen takk, Anita!
På medlemsmøtet handlet det om utstilling og vi hadde det kjempekoselig. Nå har jeg spist jern og C-vitamin og vil legge meg. Kanskje er jeg bedre i morra???? Jippi-jippi-jippi!