fredag 20. november 2009

Endelig Fredda' igjen!!!

Herremiti, som tiden flyr når man har det gøy! Eller har lyst til å gå i hi.... Alt ettersom hva som passer best i øyeblikket.....
Hva har skjedd siden sist, da? Jo, på tirsdag fikk jeg besøk av Jorunn. SÅ koselig!!! Jeg la ettermiddagen opp i beste jente-taktikk: Jeg sendte ei melding til Jarle og sa at jeg skulle få besøk rett etter jobb. Som den snille-snille-snille mann han er, svarte han pronto at han skulle ta hundene så vi fikk kjaset i fred. Jippi-jippi-jippi! Det regnte selvfølgelig i bøtter og spann, så jeg var ikke overivrig etter å gå på tur... Jorunn kom og sa nesten med det samme at hun ikke kunne være så sein som hun pleier. (Det tar tid når vi kjaser, nemlig) "Du må ihvertfall være til Jarle har gått ut med hundene!!!" sa jeg, lettere panisk! Hun ble, og Jarle gikk ut!! (Snille mannen!) Vi løste et par verdensproblemer også! Blant annet kom pappas opphold på Ternevig opp. Hvorfor er veggene på et sykehjem alltid hvite??? Dør basillene tvert når de utsettes for hvitt, eller er hvit den billigste fargen??? De gamle burde heller ha det heimslig, syns vi, med grelle 70-talls tapeter og gardiner og flossa tepper på golvet! Hjemme ligger pappa på et rom med orange og hvit tapet på veggen. (Det var min søsters rom før, stakkars..) Men pappa elsker den tapeten og må jo tro han er blitt blind med de lyse veggene han ser på nå! Nei, det spørs om ikke Jorunn og jeg bør bli interiørarkitekter "the old way"!
I går fridde jeg til Anita igjen. Bissene trengte action og jeg trengte en evig optimist! For Anita gjelder ordtaket "Ikke dårlig vær, bare dårlige klær" og "Ingen bakke for bratt" og "Ingen sti for våt" og alle andre som går under "Frisk, sprek og med et smil, alltid"! Vi kjørte til Terjevann og labbet innover. Vi forserte den ene innsjøen etter den andre og det var så blaut at vi nesten trengte svømmevinger!!! Hadde vi vært viktige personer, ville det nå vært både et Anitavann, Maritsbekk og Bissefossen der inne. Er det mulig å bare balje ned med regn, hele tiden???!!!! AAAAAAAAAAAAARRRRGH!!!!!!! Jeg hadde blystøvlene på, så jeg bare labbet ivei. Anita hadde på seg noen som ikke var så vanntette som de burde vært. Hun prøvde først å gå på helene... Ikke effektivt... Så prøvde hun å hoppe over de verste pyttene, men jeg tror ikke det heller var særlig effektivt.... Til slutt prøvde hun å løpe på vannet. Det var, hihi, heller ikke, hihi, det effektiveste jeg har sett. Hihihihihihi. Vi hadde alt i alt en flott tur og Anita ville nok gjerne vært lenger.... Det ville IKKE jeg! Er man værsyk, så er man værsyk!!
I dag er det endelig fredda' igjen og selv om det regner, så er jeg litt lysere til sinns! Jarle er i Porsgrunn på jobb, så Thomas og jeg stoppet på butikken for å handle til oss selv. Det endte med at vi spiste hummer i kveld!!! Egentlig har jeg boikottet hummer fordi de holder på å dø ut og blir overkjørt av en gigantisk amerikansk variant. Dessuten så er det jo SKITTDYRT med disse lekkerbiskene i skall, så det har vært enkelt å boikotte dem! LEVE HUMMEREN!!! Men, i dag hadde de dem til 39,90 pr stk!!! Man simpelthen kan IKKE gå forbi et slikt tilbud!!! Dessuten hadde de vært fryst, så det kan meget godt hende at disse to ble fanget på en tid da det var så mange hummere her at de var en sann plage! Ja, det ble de! Jeg er glad vi kunne hjelpe folkene på den tiden, ved å spise disse to plagåndene!
Turen med Bissene i dag, var mørk og våt og ingenting å skrive hjem om... Vi traff ingen og Bissene oppførte seg eksemplarisk. (Ikke så vanskelig i en tom skog, men man har lov til å være stolt likevel!!)
Anita kunne forresten fortelle litt interessant nytt da vi var ute og vadet: Cathrine og Steinar traff på ei som heter Regitze i Danmark. Hun driver også oppdrett av ØP'ere. De fikk ikke et overvettes godt inntrykk av henne, for hun hadde en litt nedsettende måte å snakke om våre hunder på... Heldigvis for oss, er både Cathrine og Steinar oppegående mennesker, SKJØNNE mennesker, som vet å sette på plass et slikt fruentimmer med ren ærlighet!!! Tusen takk, begge to!!! På grunn av dette, ble jeg så mørk til sinns, at jeg ville utheve Bissenes meritter enda mer! På hjemmesiden kan dere nå beskue Bissenes premieringer på siden "Våre hunder". Blærete, kanskje, men jeg er dødsstolt av Bissene så slik ble det! :-)

1 kommentar:

  1. Det er i grunnen den gildeste hverdagsromanen jeg noensinne har lest, denne bloggen din!
    Når du snakker om det gamle rommet mitt hjemme, så er det kanskje den gode barndommen ( og 70-tallstrenden ) som gjorde at jeg i mitt første hjem innenfor ekteskapets 4 vegger valgte de samme vanvittige farger. Kjøkkenet var psykedelisk i sort, brunt og hvitt. Og der satt Tommy i en oransje genser, mørkebrun sparkebukse i en knallrød barnestol og spiste spaghetti med ketchup på.....Det er jo et mirakel at gutten er blitt mentalt oppegående uten varige mèn etter sveiseblink!! (vogna var brunspraglete og knall oransje inni...)
    Men er enig når det gjelder pappa, som sikkert savner sitt oransje rom. Skulle han nå havne utenfor hjemmets lune arne på en eller annen fast plass i vårt lands mangelfulle eldreomsorg, så skal vi tapetsere veggene med bilder - også "åndsebildene" må opp!! Da vil han kanskje føle seg mer hjemme :)

    Ses i morra, til kaffi og kake på Ternevik!
    (den første kakebunnen var det definitivt noe galt med! Da jeg skulle hvelve den, fløt den bare utover det meste av kjøkkengulvet....)

    SvarSlett