Mammasin på farten!: 5 uker og 1 dag

Det har vært noen hektiske dager, så bloggingen måtte vente...
Den siste uken har valpene utviklet seg veldig! Fra å reagere på stemmen med litt nølende skritt i riktig retning, så lenge det ikke var noe sol i veien, er det nå tydelig at de både ser og hører mye bedre!! Solen er ikke lenger noen hindring og valpene er daglig på terrassen og har funnet veien til gresset. Det gjør dagene lettere for oss også, for nå kan de bruke energien ute. Jeg tror det er uansett hvor få valper man har eller hvor stor valpebinge man har inne, så blir det for smått til slutt... Men hagen blir aldri for liten! Eller jo, den gjør jo det til slutt... Også for valper gjelder nemlig regelen om at "gresset er grønnere på andre siden". De har bare ikke funnet gjerdet enda! :-)
Et annet "problem" jeg har nå, er at valpene til enhver tid ser meg når jeg skal ta bilder av dem.. Jeg prøver å liste meg i posisjon, men plutselig er det minst en som stopper opp og får øye på meg. Dermed blir bildene veldig dårlige.... Det samme gjelder filmingen. Hvor gøy er det å filme ovenifra og ned, liksom... Men jeg skal finne en løsning!
Nå er det snaue to uker igjen på jobb før jeg begynner ferien og jeg kan ikke vente!!!! Det er helt håpløst nå som jeg er på jobb store deler av dagen og kommer hjem trøtt som ei vaskefille langt utpå ettermiddagen... Jeg syns jeg får altfor liten tid sammen med valpene! Heldigvis er Jarle hjemme og kan gi dem oppmerksomhet.
I løpet av uka som kommer skal valpene få bli med på biltur. Dette gjør vi for at de skal få noen nye inntrykk, de kommer ikke til å "lære" å kjøre bil av det. Vi så jo hvordan valpene reagerte første gangen de opplevde gresset og det var både morsomt og interessant å se hvor lang tid de brukte før de likte opplevelsen. Ved å ta dem med til en annen gressplen, vil de oppleve det igjen og nå vil vi kanskje få se en annen reaksjon enn sist.
Vi har hatt besøk av venner og familie med ujevne mellomrom og det går veldig fint. Valpene er nysgjerrige og viser ingen redsel. Fremdeles mister de fort interessen for disse fremmede og mer opptatt av hverandre, men som sagt tidligere, så kommer det av at de enda er i den fysiske fasen. De har gjentatte maktkamper med hverandre der det gjelder å være på topp. Dette betyr ikke at valpen er veldig dominant! Det er en måte for valpen å styrke selvtilliten på. Om en valp alltid denger og står over en spesiell valp, kan man snakke om dominering, men det er ikke tilfellet hos oss. Alle valpene er på topp og alle veltes og ender under, men den lille stunden på toppen gir en følelse av verdensherredømme!! De tygger på ørene, magen og halen til hverandre og det ender som regel i et hyl og en aldri så liten slåsskamp. Som regel vill knurring fra valpen som ble bitt. Dette er en av måtene de lærer bitehemming på og er en ganske essensiell del av utviklingen.
Alle valpene både løper og hopper nå og viser god kroppskontroll. Alt hjelper når man ikke er snøblind lenger! :-)

Tid for ukens portretter:

Téma veier nå 2700 g. Hun er sorgløs og veldig kosete. Litt primadonnanykker enda, som går ut på at hun lar andre gjøre jobben for henne og flyter langt på sjarmen! Hun susser som bare det og viser gjerne den skjønne maisen sin!

Tango veier også 2700 g. Han er søtnosen over alle! Han elsker å susse og ligger gjerne på ryggen og vifter med alle beina. Han takler alt nytt på sin sindige og rolige måte og forhaster seg aldri.

Tuula veier 2500 g og er kullets desiderte prinsesse! Litt forsiktig av seg, men ikke redd. Hun skal gjerne dulles med, ikke herjes med. Hun syns ofte at påfunnene til de andre er helt primitive og hever seg over slikt! (Som for eksempel å kravle inn under pallene.... Så unødvendig, syns hun!!)

Tinde veier 2800 g og er kullets storesøster. Hun kommer alltid stormende når vi kommer og skal gjerne herjes med og knuseklemmes. Selv om hun er både aktiv og har egne meninger, så er det likevel en ro over Tinde i alt hun gjør.

Frodo veier 3100 g og er kullets storebror. Han er ofte først ute med nye påfunn og minner mye om Emil i Lønneberget. Utrolig sjarmerende!!!! Det bor en liten vakthund i ham og det er som oftest han som får øye på meg når jeg prøver å snike meg inn i posisjon... Han kommer løpende når vi kaller og hopper og danser for å få oppmerksomhet.

Gudrun (som fremdeles ikke har fått navnet sitt.....) veier 2400 g og er kullets lykkepille!!! Hun er alltid glad og lever livet i ei positiv boble. Hun hilser overstrømmende på oss og løper videre på jakt etter nye eventyr. Hun og Tango camper gjerne under pallene og planlegger neste spikk. Hun er også den som kommer best utav det med Jenny. Ikke lenge før de to leker sammen!

Her er noen av bildene jeg tok da jeg prøvde å fremstå som usynlig....