Ungkarshandling og kjerringtur....

I dag reiste Jarle til Dombås på Heimeverns samling og han skal være borte i nesten 14 dager!! Som vanlig når han skal ut av hus, så skremmer jeg ham litt på forhånd. Jeg sier jeg skal rydde.. (Knegg-knegg!) Og enda verre: Kanskje jeg skal en tur på søpla også!!! (Knegg-knegg-knegg!!) Man må være litt ond når ens ene halvdel reiser avsted på "guttetur" og etterlater dama hjemme med hus og "barn"! Så det så!
I dag har jeg ikke ryddet mye, gitt.... Men, jeg har panta flasker!! Det er jo en begynnelse. Jeg benyttet sjansen til å handle litt i samme slengen. Da jeg sto i kassakøen, kom en ung mann og stilte seg bak meg. Han bar varene i armene og hadde typiske gutteting: Brus, film (Løvenes konge..), sjokolade, chips, et blad og noen ting til. Og snill som jeg er, så sa jeg at han kunne gå foran meg siden han hadde så få varer. Han så litt rart på meg og svarte: "Nei, jeg trenger ikke det." For en uhøflig ung mann!!! Her prøver man å være snill og så får man bare et rart blikk tilbake!!! ja, så kunne han bare stå der, bak meg! Og få krampe i armene, for alt jeg brydde meg! Fornærmet snudde jeg meg og skulle legge mine egne varer opp på båndet... I vogna (ja vogn, ikke ei lita korv, må du tro!) lå ei flaske saft og ei pakke knekkebrød......................... Herremiti!! Han hadde jo fire ganger så mange varer som meg, minst!! Ikke rart han ga meg et skeptisk blikk!!! Litt flau prøvde jeg å forklare at jeg "vanligvis handler mer enn dette!!" mens jeg prøvde å smile overbevisende............ Lyktes ikke! Uff................. Og da kassadama spurte om jeg skulle ha pose, så svarte jeg som vanlig "ja". Mine to ting hadde goood plass i posen!

Jeg kjørte til Møvig med hundene. Der er fint å gå på kvelden og man møter sjelden folk. Det sto faktisk en bil der da jeg kom, men sjansen for å møte ett menneske var jo mikroskopisk, så det bekymret meg ikke. Bissene var forresten veldig hensynsfulle og gikk og snuste rett foran meg, så om vi hadde tatt igjen dette andre mennesket, så hadde ikke det vært noen krise. Det viste seg etter noen meter, at hadde jeg ønsket å ta igjen dette mennesket, så hadde jeg ikke fått det til! Under snøen var det blank is!!!!!!! Overalt!!! Jeg prøvde å gå midt i veien, men det gikk ikke.. Så prøvde jeg å gå i kanten, i sporene til de som hadde gått før meg, men det gikk i allefall ikke!!! SVUPP, så lå jeg der.... Åhr... Buksene ble fulle av snø, men jeg datt mykt på grunn av all polstringen, så det gikk greit. Børste-børste av snø... Så prøvde jeg å gå ved siden av veien, men det var ikke godt! Jeg mistet jo all fremdrift i alle humplene, så jeg måtte prøve veien igjen. SVUPP, så lå jeg der igjen..... Åhr! Mer snø på buksene...... Nei, her var det bare å innta glatt-underlag-stilen: Bøyde knær og lett fremoverbøyd overkropp.. Jadda, dette gikk fort, gitt. Bissene lå nå langt foran meg, men jeg kunne ikke brydd meg mindre, jeg svevde jo i livsfare!!!! Men stilen virket og jeg kom meg nesten rundt uten nye fall!! Jeg ble rett og slett litt overmodig! Men, hovmod står for fall....... Jeg hadde et par Telemarks-nedslag, med varierende stilkarakter og snø bare på ett bein av gangen!!
Aldri har jeg brukt så lang tid på ei runde på Møvig!! Men Bissene fikk snust og kost seg og det er jo det viktigste. Men vi går ikke på Møvig i morra!