Kan dette vare???

Jarle er jo på tur, men for all del IKKE en guttetur!!!!! Dette er visst bare arbeid fra morgen til kveld og et skikkelig slit! Hvorfor tror jeg ikke på det, tro???? Men uansett hvordan det er eller ikke, så har han dataen med og kan følge våre gjøremål her hjemme via bloggen. Derfor kommer nå et lite sammendrag av dagen i dag. :-)
I dag var jeg superraskt hjemme fra jobb!! Kjørte fra skolen 15:20 og klarte å komme foran køen!! Dermed var jeg hjemme litt over halv fire og vi gikk rett ut i skogen. Der gikk vi litt på kryss og tvers og brukte faktisk ganske lang tid. Det var fint vær og ikke så kaldt, dessuten er jo mengden snø helt perfekt.
Da vi kom hjem fikk Bissene mat og etterhvert lagde jeg gryterett til meg selv. Den var kjempegod og jeg ble altfor mett.... Tiden for dagens siste tur nærmet seg og jeg var helt tom for idèer... Hvor skulle jeg gå?? Jeg har vært lemster bak på lårene i hele dag, takket være Telemarks-nedslagene i går, så Møvig var helt utelukket! Likeså Terjevann, siden der sikkert er like mye is som på Møvig. Ethvert forslag ble forkastet, så jeg måtte tenke i nye baner. De hadde jo fått en god løpetur tidligere, så hva om jeg prøvde noe jeg ikke har gjort siden i fjor? På grunn av all snøen prøvde jeg å gå en tur på sykkelstien. Det var noe av det dummeste jeg har gjort EVER!!! Alle Bissene vimset noe helt sykt, trakk i båndet, stoppet, usset båndene og jeg vet ikke hva... Ayla skulle være først, uansett, og tok ingen hensyn til det isete underlaget... Jeg kom hjem, utslitt og med vonde nyrer og rygg og overalt! Derfor gjorde jeg jo ikke det om igjen. Men, nå satt jeg her, et år senere og all vondten er nærmest glemt. Det er jo litt irriterende at jeg ikke kan gå tur med Bissene på sykkelstien??! Jeg bestemte meg for å prøve igjen.
Jeg vil ikke ha noe vimsing, snusing eller ussing av bånd! Bissene var godt igang med en gang vi passerte bilen..... Jeg prøvde å få dem til å skjønne at jeg ville ha dem foran. Ikke lett!! jonas skal helst gå bak meg og være hengehode, for han hater å gå i bånd... Lexie vil ikke trekke i båndet, Jenny er redd for å bli spist av Kina og Ayla skal galoppere............. Å SUKK!!! Jeg fant en kommando de burde skjønne og avsted bar det. En lang stund gikk de veldig fint, faktisk, uten å trekke for mye, men etter en stund begynte de å lure på hva vi egentlig holdt på med... Jonas begynte å henge bakut, Ayla skar til siden og viklet seg inn i båndet til Jenny, som på sin side stoppet tvert og gjorde at Lexie smøg seg ut i grøfta.. På et sekund var båndene en eneste stor vase og jeg måtte prøve å forklare igjen... Jeg endte opp med hunder som gikk kjempefint, men de var så ulykkelige kan du tro!! Tenk å tvinges til å gå slik!!!! Da vi kom til skogen innerst i det nye byggefeltet, slapp jeg dem og livet var verd å leve igjen. Her fikk de løpe, snuse og gå på do før vi kom ut på sykkelstien igjen. Nå gikk det veldig fint, for de trodde jo vi var på vei hjem. men, jeg tok ei runde rundt Bråvannstoppen også... Med en gang de ikke visste hvor vi skulle, ble det en ny båndsalat med påfølgende forklaring og ulykkelige hunder... Jeg kom hjem med tre hengehoder og Ayla. Hun er fornøyd uansett.
Det var faktisk ganske fint å kunne gå en slik tur med dem, men jeg skulle jo ønske at de hadde vært litt gladere til sinns. Derfor kommer jeg til å gjenta det! Ayla går mye bedre i bånd nå, så en gjentagelse av fjoråret får vi ikke uansett. Og når de andre Bissene skjønner hve jeg vil, så burde det gå over all forventning!! Rom ble jo ikke bygget på èn dag!