onsdag 11. januar 2012

Bomull på sjelen.....

Ja, det er bare en ting som kan gi oss denne følelsen nå: Ayla nærmer seg slutten på løpetiden!!! Vi har hatt noen strevsomme dager.... Jonas har vært som en spent streng siden fredag ettermiddag! Han har holdt øye med Ayla hvert minutt og har sovet veldig lite.... På søndag, da vi var på Dal med Thomas og Heidi, var det ikke snakk om at han kunne gå løs! Ayla og Jonas var som to magneter, kraftige sådan, og Jonas hadde SYKT lange forbein, på en måte.... Hjemme pep og stresset han, dag og natt.. Alle hundene blir påvirket av dette, Jonas var døv for våre ønsker om å legge seg ned, de andre lå hele tiden, for å prøve å gjøre oss til lags.... Det er virkelig en knivsegg dette her! Hvordan snakke til en døv hund på en måte som han vil forstå, uten at det skal høres urettferdig strengt ut, og hvordan få de andre til å forstå at det ikke gjelder dem?? Men vi begynner jo etterhvert å bli ganske flinke til dette her!
 Her sitter Ayla i fanget til Jarle. Hvor er Jonas, tro?? Joda, rett i nærheten!! I tilfelle fua hennes skulle finne på å ramle ned........

"Det er helt tilfeldig at jeg ligger her!! Jeg sover nesten...."

Jonas har fått lov til å sove hos oss de siste nettene, siden det ser ut til at han ikke klarer å slippe Ayla med blikket ellers... Natt til mandag, satt han ved døra i ganga og pep hele natten!! Hvis han satt helt inntil glasset, kunne han nemlig skimte sin hjertenskjær på den andre siden!!!
Men inne hos oss sov han som en stein! Ute av syne, ute av sinn, kanskje? (Kan det være SÅ enkelt??)
Vi har også måttet dele oss på tur de siste dagene. Jarle har tatt Jonas, mens jeg har tatt jentene. Jonas syns det har vært en elendig dårlig idè, men sånn måtte det bli. Han lengtet hele veien i bilen, både ut på tur og tilbake igjen, men gutter er gutter: Han koste seg så lenge turen varte, men så var det på 'an igjen....
I dag er Ayla, etter våre beregninger, på dag 17 og endelig ser vi en ende på det!! I dag snappet hun etter Jonas da han prøvde å fri oppe i sofaen. Hun ville absolutt ikke ha noe av det!! Han prøvde noen ganger, men ga så opp. Og han har latt henne være mer eller mindre i fred i hele dag!! Hun er nok ikke helt kald enda, så vi kan liksom ikke ta blikket fra dem, men ettersom dagen har gått, så er det en betydelig endring i heimens fred!! Faktisk så markant at jeg tok sjansen på å ta dem med på tur alle fire. Jonas og Ayla hadde hvert sitt lys på og jeg slappet av så lenge jeg så to lys med anstendig avstand! Jonas brydde seg overhodet ikke om Ayla i kveld! Han løp og løp og koste seg storveies!! De gangene jeg ikke så noen lys, og fryktet det verste, ropte jeg og Jonas kom alltid først!! PUH!! Vi hadde derfor en fin-fin tur med et laaaavt stressnivå hos mammasin!! 

Så er spørsmålet: Hvor klok ble jeg av denne investeringen????????

Jadda.... Ho bessmor har vært hos optiker!! I dag er første dagen i en tilvenning som visstnok skal ta ca 14 dager.... Brillene skal være på noen timer hver dag, litt lenger ettersom dagene går og så skal jeg kontakte optikeren igjen hvis jeg ikke er fornøyd.
Jeg tok dem på da jeg hentet dem og gikk storøyd ut mot bilen mens jeg beundret alle de rette strekene overalt!! Før lyste alle bokstaver, nemlig, mens nå var de så rette og fine atte!! WOW! Så kom jeg ut............... Brillene er progressive.................................. Herrejemini!!!! Jeg følte jeg var ca en halv meter oppe i lufta!!!!! Hele virkelighetsperspektivet mitt ble jo forskrudd!!!!! Fortauskanten så så høy ut at jeg lurte på om jeg måtte klatre ned..... Jeg gjorde ikke det, mente jo å huske at den ikke var så høy da jeg gikk inn 5 minutter tidligere... Jeg tok rett og slett en "leap of faith" og trødde utfor Den Store Kanten!!! Som slett ikke var stor.... Kjøringen gikk greit, jeg kunne lese ALLE veiskilt!! Så skulle jeg innom Meny og kjøpe middag.... Like krøkkete å gå, med sveving og det hele!!! Følte meg nesten litt synshemmet!!!! Dette kan da ikke være meningen???!!!
Må nok en god del tilvenning til, ja!

Ser du at de er røde på stengene?? Veldig fine! Åsså er det jo Armani og greier!!! Jodda, flott skal det være.....
Men om jeg ser så veldig klok ut....... Vel.....



2 kommentarer:

  1. Verdens fineste briller på verdens beste bessmor!!!! :-) Klem fra oss i Arendal

    SvarSlett
  2. SMART! Smart, er ordet! Kledelige briller er som et smykke i ansiktet, heter det jo. (Sikkert sagt av en optiker) Og når jeg ser på selvportrettene ser jeg at du ser både klok og important ut! Lykke til med tilvenningsperioden!
    - Og så skjønt at prøvelsens tid hos flokkens turtelduer nærmer seg slutten!
    Vi sees snart, med eller uten lysende aura!
    Klemmer fra noen som IKKE er flink til å oppdatere sin hjemmeside for tida...

    SvarSlett