På onsdag kveld hadde vi julebord for Miljøteamet på skolen. Da kan man komme! Jeg gidder IKKE gå på lærernes julebord, for lærere er lærere....... Vi hadde det kjempekoselig, med god mat og god musikk! Vin og øl flommet fritt, så stemningen steg! Men så er det noen da, som klarer å bli veldig psykologiske... Som skal si meg noen sannheter, i beste mening, må skjønne!!! Type holde rundt skuldrene, se dypt i øynene, betro hvor godt jeg egentlig blir likt, for så å si at jeg jobber tregt! Javel ja! Virkelig! Og dette av ei jeg overhodet ikke har jobbet sammen med i det hele tatt! Får meg til å lure på hva som egentlig blir sagt på pauserommet når jeg ikke er der! Stemningen var brutt og jeg kunne gå hjem. Like greit, jeg hadde hatt det knallgøy og aktet ikke å la kvelden bli ødelagt av henne!
Fredag var det juleavslutning med hele skolen og jeg gikk med blanda følelser... De fleste gangene varer dette i det uendelige, med taler av en haug, utdeling av blomster og jeg vet ikke hva.... Denne gangen gikk det på skinner, takket være håndballkampen mellom Norge og Russland!! Ære være Idrettslinja og at assisterende rektor er like interessert!!! Jeg kunne starte ferien nesten en time før jeg hadde forventet! Men, et skår i gleden var at jeg hadde en uggen følelse i hodet, nesa og halsen.... Blir jeg forkjølet?!
Så kom dagen i går.............................. Denne lørdagen kommer jeg til å viske ut av kalenderen!! ALT gikk galt!!!! Jeg sto opp, forkjølet, og møtte Jarle i krigshumør! Det viste seg at Jonas hadde tisset i senga vår.. På madrassen, varmeteppet og dyna til Jarle.... I 5-tiden på morraen.... Jarle hadde tilbragt resten av natta i en stol i stua.... Alt måtte av og ut, sengetøy, dyne, varmeteppe og overmadrass, og inn i vår allerede overfylte spisestue.. Jeg hadde lånt mammas dampvasker og gikk på med krum hals. Jarle skulle montere stikkontaktene og hadde fått feil skruer!! Da han skulle ta en pause ved dataen, virket ikke strømkabelen... En av valpene hadde tygd på den for noen måneder siden. Den hadde virket til nå, men valgte altså å dø i går... På en allerede pyton dag... Vi var i et slett humør, begge to, men jeg nådde bunnen da Jarle påpekte noen spor i hagen, under fugletreet... Noe hadde labbet frem og tilbake mellom treet og terrassen. Under terrassen, så det var blitt en liten sti..... Ikke en bitte liten musesti, men en litt større rottesti.... Jeg måtte derfor ta ned alle fuglemater-dingsene mine og fjerne så mye jeg kunne av det som lå på bakken, mens fuglene så uforstående på meg.
Så skulle vi til byen og se på julegatene, få inspirasjon til presanger og lufte hundene på samme tid! Jo takk! Jarle var ikke så jolly og jeg var kniggsur! Det ble et hastebesøk der vi aldri verken parkerte bilen eller tok ut hundene! Julestemningen uteble totalt! Da vi kom hjem, sendte jeg Jarle ut.. Eller, han gikk frivillig, for hvem gidder å tilbringe tid med meg når jeg er en eneste stor tordensky?! Skjønner ham godt, jeg! Som terapi malte jeg lister... Det hjalp faktisk for det ble fint og for hver ferdige list, kom vi ett skritt nærmere ei ferdig spisestue! Kvelden ble mye bedre og vi kunne legge oss med fred i sinnet. Bortsett fra at alle Bissene var forvist fra soverommet fordi vi trengte ei god natts søvn... Vi hørte de psykiske hulkene gjennom døra, men sovna ganske utslitte likevel.
I dag begynte vi på ny frisk! Bissene fikk julekalendergodteriet og tilga oss en natt i landflyktighet, jeg fikk oljet enda ett av møblene til spisestua og kunne sette dem på plass siden Jarle hadde fått montert alle stikkontaktene likevel! Da det begynte å bli lyst ute, kjente jeg noe som virkelig hakket løs på sjelen min!! I fugletreet satt en haug med forvirra meiser og lurte på hva som hadde skjedd... Hver gang jeg kikket ut, så jeg dem, like undrende.. Så jeg en annen vei, kjente jeg prikkingen på sjelen... På med jakka og ut til treet. Noen spor? Nei! Ingen rotte hadde vært her i natt, jaffal. Det fantes ikke spor i snøen, eller andre steder på terrassen eller i hagen.... Kanskje Rasmus har gjort jobben sin? Hmmm.... I full fart fant jeg frem fuglemater-dingsene og kunne berolige alle de små! Maten og fuglene er på plass igjen og vi skal SKYTE enhver rotte som nærmer seg!!!! Igjen kan jeg kikke ut av vinduet og få en god følelse av å se småfuglene i full vigør!
Hamlet, vår inne-pipp, vet om kunsten å tigge... Vanligvis bor han i åpningen mellom stua og spisestua, men nå i kaoset, har han bodd ved siden av stolen min. Dermed vet han det med en gang jeg prøver å spise noe. "Pipp?" "Pipp??" PIPP??" "PIPP-PIPP-PIPP!!!" rett i øret mitt.... Uansett hva jeg spiser.... Han er helt overbevist om at han tåler alt og liker alt.... Og selvfølgelig får han smake!
Jeg elsker når det går bra til slutt! Og her er jenta som vet å stoppe på oppadgående; hva er vel bedre en en bit SJOKOLADE etter en stafettrunde med opprivende begivenheter? Unner deg en fabelaktig god juleferie sammen med din fortryllende familie!
SvarSlett