og vi venter................

Bare en liten kommentar om Lexies mage: Den er ikke stor! Men, optimismen må vedvare!! Sitat fra den ene boka mi: "Dag 40. Valpene er større. Tispas patter er nå rosa farget og magen endrer form." Sitat slutt. Lexie er på dag 38............. Det kan hende jeg griper halmstrå her, men jeg velger å være optimist et par dager til! Puppene kommer nok aldri til å bli rosafarget, det skjedde nok bare første gangen, men de strutter enda!
Sånn! Nå er Lexies tilstand kommentert og som dere skjønner så er jeg møkklei den lange ventetiden! Ultralyden kommer nærmere og nærmere.............

Ellers koser vi oss i det fine været! Jeg har ikke vært ute på trugene enda, men lurer på om ikke det hadde vært lurt innimellom... Etter mildværet vi hadde, er nemlig stien såpeglatt!!! Og med min eminente balanse, sier det seg selv at jeg sliter...... Det ligger også et islag i trappa ned til grusbanen og jeg er livredd hver gang jeg skal ned!!! Ser for meg brukne lårhalser, armer, rygg og nakke hver gang! Derfor går jeg baklengs mens jeg henger i rekkverket.. Bissene vet jo ikke om jeg kommer eller går...
Og så er det isen da..... Hver vinter gleder jeg meg til isen kommer og vi plutselig får en alternativ tur som ikke er mulig å gå på sommeren. Nå har isen ligget i ukesvis, men tør jeg gå på den? Nei! Noen ganger er jeg tøff og sprader utover. Bissene løper som gale en stund, men så er det som om de husker hvor de er og kommer til meg med et spørrende blikk.. Spør de meg om isen er sikker??? Eller lurer de på hvorfor jeg står helt stille med et beklemt uttrykk i fjeset?? Og jeg er slett ikke sikker på om dette var en god idè i det hele tatt! I dag kom jeg ca 7 meter fra land før tvilen skyllet over meg.... Jeg syns isen gynget når Bissene løp forbi!!! Den kunne da ikke gynge?? Jeg ble stående helt stille og tenke lette tanker.... KABANG!!!!! sa det og jeg kunne formelig føle hvordan isen sprakk tvers over!!! Nå vet jeg at slike sprekker oftest oppstår når isen fryser til, men prøv å fortelle meg det når jeg står midt utpå!! "JUHUU!!" hoiet jeg og løp innover mot land. Du lurer kanskje på hvorfor jeg hørtes så munter ut? Jo, i fjor klarte jeg å skremme Bissene noe veldig med min sinnsyke reaksjon hver gang isen sa noe... Jeg var sammen med Anita og Vibeke den gangen og det er ikke noen hemmelighet at meg og Anita sammen, på isen, er sikre på at vi kunne falt gjennom og druknet til og med på Idda.... Vi klarte, i løpet av ganske få minutter, å lære hundene våre at et lite "spjong" i isen betyr "løpe fort til land og hyle samtidig!"... Vibeke sto igjen på isen og var like rolig..... Det som skjer nå, er jo at Bissene oppdager enhver liten lyd i isen og kommer til meg: "Er det nå vi skal bli livredde og løpe på land??" Derfor må jo jeg være den fornuftige og vise at her er ingen fare! Min reaksjon på knallet i isen i dag, var dermed "Juhuu så gøy vi har det!" og så løp vi tøysete mot land......................... For det var jo mye gøyere der!! Jepp!!

Nå sitter vi og venter på Vibeke og Lilo!! Så koselig!!! Jeg aner ikke hvor vi skal gå, men vi kommer nok på noe!