Nå er det like før vi kan senke skuldrene og trekke et lettelsens sukk! Jeg tror Ayla er ferdig med løpetiden!! I allefall så ferdig at Jonas har mistet interessen. Endelig og ikke ett sekund for tidlig!! Ayla er litt mellom barken og veden akkurat nå.. Hun vil gjerne flørte, men så vil hun ikke likevel.. Ikke lett for en ung sjel i sin første løpetid!
Jeg har prøvd hele helgen å få logget meg på hjemmesiden min, men det er helt umulig!!! Jeg mener ikke selve hjemmesiden, men der jeg kan redigere og oppdatere. Derfor skjer det ingenting der for tiden og jeg er skikkelig frustrert!! I morra kontakter jeg Telenor, for nå er min tålmodighet slutt!!
Ellers går jeg fremdeles rundt og hoster... I går skulle vi på klubbturen, men vi hadde ikke gått langt før jeg måtte melde pass... Snøen hjalp jo ikke heller til akkurat.. Jeg fant derfor minste motstands vei: Over isen.. Vi kunne jo møte de andre der og se om jeg orket å dilte med et stykke. Den eneste som kom, var Anita og Troja. Hun kom ut på isen og vi fant ut at vi heller skulle gå Bråvann rundt mens hundene herjet. Jeg er vanligvis skikkelig pysete på isen, men i går var jeg helt avslappet. Jeg følte meg elendig og orket ikke en eneste bakke, så isen fikk værsågod holde!! Det hadde jo vært minusgrader i det uendelige også, så hva kunne gå galt? Det var litt vann under snøen, men jeg hadde jo sett med egne øyne dagen før, at isen var tykk og god, så litt vann skremte ikke meg! Anita var ikke fullt så sikker.. Da vi hadde gått nesten rundt vannet, kom det en hel haug med folk!! Av "de andre"-sorten, attpåtil! (Altså sånne uten hund..) En av dem hadde med et sånn isbor og skulle fiske litt. Så greit! Vi gikk videre og hørte at han begynte å bore. "Bor-bor" sa det og så var han gjennom....................... MEN HERREMITI, SÅ FORT DET GIKK DA!!!! "Hvor tykk er egentlig isen??" spurte jeg og han viste noe som lignet 7 cm!!!! Ett blikk på Anita var nok, her kunne vi IKKE bli!!!!! Trekke pusten og trippe fort mot bredden!!!! Fiskeren hadde med en gutt og han lekte seg nå med dette boret. Det ene hullet etter det andre lagde han og vi trippet enda fortere mot bredden. Han lagde jo rene perforeringen og det var sikkert bare snakk om sekunder før hele isflaten ville gi etter!! Det føltes ihvertfall sånn... Vi kom oss på land og isen holdt. Både fiskeren, den boregale gutten og alle de andre folkene holdt på med sitt og den ville slett ikke sprekke, men gikk vi over isen hjem? Nei! Vi holdt oss på land. Jarle var nok litt overbærende oppgitt og tenkte sitt om hysteriske kvinnfolk, men akkurat når det gjelder Anita og meg og is, så har han ikke stemmerett...
Vi trøstet oss med at vi tross alt hadde gått en stund før vi fant ut at vi svevde i livsfare og hundene hadde både herjet og løpt, så alle var fornøyde!
I går var jeg sikker på at Lexie holdt på å få melk!! Det var liksom en substans under puppene hennes og det kunne jo bare være melkekjertler som våknet til liv??!! I dag har hun nesten innoverpupper............. Suuukk!! Tålmodighet er en dyd, heter det...... Jeg er ikke mye dydig, gitt........
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar