Stakkars Jarle.....

Uff, dette har ikke vært en lett uke for Jarle! Husker at jeg sa han hadde en vond-vond muskel i beinet? På mandag var han flink og gikk til legen. Denne bøyde, strakk, trykket og vred på beinet og fant ut at Jarle har en betent slimpose. (En slimpose, ikke en muskel....) (Og bare en av dem var betent...) Men, betent slimpose er noe dritt og veldig-veldig vondt!!
På tirsdag var vi på tur etter kurset og jeg fniste fælt over Jarles balansiøse hopp over alle bekker og pytter i skogen. Til tross for det vonde beinet, gikk vi både langt og lenge!
I går hadde Jarle så store problemer med å komme seg ut av senga, at han måtte være hjemme fra jobb! Han kunne nesten ikke gå og måtte finne frem noen krykker vi hadde stående! (Alle har vel slikt stående bak ei dør, har de ikke...??) Selv med krykker var det ikke lett å få beveget seg, så han humpet, ganske seint, til sengs igjen. Beinet var kjempehovent og han angret nok fælt på besøket hos legen.... Trodde forresten det skulle hjelpe å gå til legen...??
Etter jobb i går fikk jeg hentet piller til Jarle og lettelsen han viste da han fikk dem, var ubetalelig!!

Jeg gikk tur med Bissene altfor seint i går og endte opp med å bli totalt overrasket av mørket!!! Nattesynet er IKKE bedre enn før sommeren og jeg følte jeg gikk med livet i hendene.... Vann, bekker og groper var helt usynlige, så jeg gikk bare på lykke og fromme.... Heldigvis var jeg ikke langt fra veien og jeg kunne ikke se godt nok til å gå helt hjem i skogen, så da var det bare en ting å gjøre: Gå gatelangs den siste biten! Men, jeg hadde ikke brydd meg med å ta bånd med til Bissene.... Hmmm... De fikk beskjed om å gå bak og så ba jeg til høyere makter om at vi ikke møtte en katt! Vi møtte ingen katt, bare en syklist og et par bilder. Bissene gikk kjempefint bak meg, alle fire, og vi kom hjem uten å ha skjemt oss ut det minste!!! Flinke Bissene, det!!

Utpå kvelden kom Jarle humpende... Han har ingen erfaring med krykker (det ser i allefall ikke slik ut..) og beinet var fremdeles vondt. Han så rett og slett plaget ut... Stakkars!
Plutselig (eller, det er bare en talemåte, for det gikk ikke på noen måte fort!) reiste Jarle seg og subbehumpet et steg. Så sto han der.... Hump... Enda et steg... Hump..... "Hva skal du egentlig?" spurte jeg. Jo, han hadde tenkt å legge seg før meg og måtte begynne å gå tidlig.... Jeg håpte bare at det ble reklamepause før han nådde tv'en...

I dag er beinet til Jarle bedre og hva har han gjort? Han tok med seg Bissene og var borte i timesvis! Da han kom hjem lagde han et skikkelig snadder måltid mat til oss, i beste Larkins-stil!!!
Jeg har slappet av etter jobb, fått utløp for noen litt støvete kunstneriske evner og fått deilig mat servert attpå!!

Skjønner du nå hvorfor jeg sier "Stakkars Jarle"?? Hva har jeg gitt ham disse dagene?? Fnis og latter, det har han fått av meg! Jeg burde skamme meg!!! Tenk å bo sammen med et sånt troll!!