En litt kjedelig dag..............

I dag måtte vi til dyrlegen med Jenny igjen.. Hun har vært litt tufs i en ukes tid og jeg kom frem til at det var kjeven hennes som var vond. I går kveld trakk hun seg bort fra oss alle og var litt mer enn tufs. Da vi skulle legge oss ville eller kunne hun ikke hoppe opp i senga. Med god hjelp kom hun seg opp og lå under dyna mi. Det var som å ha en liten vibrator ved siden av meg! Jenny ristet og skalv og vi bestemte oss der og da for å gå til dyrlegen så fort vi hadde mulighet i dag. I dag morges ble Jennys feber målt til 40,2 så det var helt klart at hun igjen var blitt syk. Sigurd hadde ikke tid til å ta imot oss før på ettermiddagen, men så lenge Jenny fikk være i ro så hadde hun det greit. Igjen var hun så snill og tapper hos dyrlegen! Hun finner seg i alt uten å kny, så hjertene våre svulmer helt over av stolthet! Dessverre måtte Sigurd igjen fortelle oss om denne forferdelige tilstanden som kalles Autoimmun lidelse... Jenny viser alle tegn på å ha det, hun har bare vært frisk i litt over to måneder og er nå syk igjen med lignende symptomer.. Denne gang er det ikke nakken som er vond, men musklene i hodet. Neste gang kan det være andre muskler som rammes, mest alvorlig er det om hjertemuskelen rammes. Det er dødelig...
Det er blitt tatt blodprøver spesielt for autoimmune lidelser, som nå sendes til Tyskland for analyse. En gang i neste uke får vi svaret. Om det skulle vise seg at Jenny lider av dette svineriet, er det flere ting vi kan forvente oss: Hun kan ikke brukes i avl. Hun vil bli syk med ujevne mellomrom og medisinen er kortison. Etter en tid kan hun få bivirkninger av kortisonen. Tiden mellom sykdom kan bli kortere og kortere.
Forrige gang Jenny var syk, valgte vi å ikke tro på disse dystre spådommene, men nå kan vi ikke la være lenger. Å se vår viltre, muntre og deilige Svime bli redusert til en skygge av seg selv, skjelvende og elendig, er litt av en belastnig! Vi lider med henne og skulle ønske vi kunne overta hele dritten!

Jenny, 6 uker gammel

Jenny på Dal

Fine Svima....

La oss håpe dyrlegen tar feil..... Sukk!

Besøk, tur og bursdag

Så er enda en helg over og like fort har det gått.... Sukk!
På lørdag fikk vi besøk fra Oslo! To kjempekoselige par kom for å møte hundene. Jeg var, mens jeg gjorde rent som en gal, spent på hvordan hundene ville oppføre seg. Man vil jo at "barna" skal vise seg fra sin beste side, når folk kommer langveis fra for å hilse på dem! Det gikk veldig fint og Bissene slappet fort av, dette var jo ikke dyrleger likevel! Daniel tok noen bilder og de ble kjempefine!!!

Lexie VIL ha tak i ballen!

Full fart i snøen

Søte Jenny.

Anders unnskyldte det dårlige lyset men tilføyde: "Bildene blir jo fine uansett, med så flotte motiver." Hvor smigret blir jeg av sånt??!! Så herlig!!

I dag hadde vi besøk av Janka og Anita. Kjempekoselig! Vi gikk en tur og ble så svette! Snøen er, med mildværet vi nå har, som sukker! Vi vinglet ivei og jeg lovte der og da at enkelte stier MÅ få besøk av trugene. Det er jo helt umulig å gå i skogen nå... Dobbeltsukk! Og vi turde jo ikke gå på isen! Den er sikkert helt råtten nå og jeg tør ikke prøve den uten redningsmannskapet mitt, Jarle, det er helt sikkert! Vi hadde kake og kakao da vi kom hjem igjen. Så godt!

En tur til Lund fikk jeg også til i dag og de hadde det helt fint! Mamma fortalte litt om siste dagers opplevelser med hjemmesykepleien... Jeg blir bare irritert om jeg skriver alle detaljene, men jeg kan jo nevne at de færreste som kommer, kjenner pappa, fordi de ikke har vært der før.. Pappa har ikke blitt vasket på lenge, antageligvis fordi den som kommer den ene dagen, tror de andre gjorde det dagen før.. Posen på kateteret blir ikke byttet med mindre mamma minner dem på det.... En av dem ville ikke se på posen engang, fordi hun aldri hadde vært borti slikt før! Jeg blir så irritert! Norge er bare fint utad, på innsiden er det helt råttent!!!

Jenny har vondt i kjeven... Jeg trodde først det var noe i munnen som gjorde vondt, men kunne hverken se eller finne noe galt. Ingenting i veien med tennene, ganen, tunga eller leppene... Merkelig.. Jeg har nå kommet frem til at det må være kjeven. Hun vil ikke åpne munnen og må hun gjespe, blir det ganske halvhjertet.. Blir det ikke bedre snart, må vi en tur til dyrlegen med henne. Uff.

Jeg tror endelig medisinen til Lexie virker!!! I dag har Jonas vært på frierføtter!! Det er ikke blod enda, men det er jo helt tydelig at hun lukter bedre!!! OH YES!!! Endelig skjer her noe!!!!

Vi har fått en ny gjest i fugletreet:

Nøtteskrike

Vi har ikke sett mer til rotta og håper og tror at Kattugla vi hørte en tidlig morgen har gjort det Rasmus (inne-nevrosen) ikke klarte! Håhå! Ikke verst!!!

Helt på tampen her må jeg bare nevne:

GRATULERER MED DAGEN JORUNN!!!!

Jeg fikk ikke pratet med deg, men jeg har tenkt på deg i hele dag!!! Vi må sees snart og så må du jo få både bursdagspresang og veddemålsgaven!! Klem fra meg til deg!!!

Litt om ved og sånt..

Hundene sover, pusen sover, det er fyr i peisen og jeg sitter her, mett og trøtt og nyter fredagen! Hva kan bli bedre enn det?! Men, det har kostet en del..... Da vi la parkett på golvet i leiligheten, mistet varmekablene en del effekt og vi bestemte oss for å sette inn en vedovn. Genialt, siden vi jo har egen skog og alt! Nå har vi hogd vår egen ved i flere år og vi begynner å få dreisen på det. Begynner å få, ikke sant... Før trodde jeg at ved var ved og at man foretrakk bjørk på grunn av den fine barken... Jeg skjønte ikke hvorfor blandingsved alltid var billigst, eller hvorfor man ikke burde fyre bare med furu. Jeg er klokere i dag! Vi begynte ved-karrieren med å tynne ut en liten furuskog. Alt var ved, ingenting ble kastet. Dette resulterte i at vi hadde mål på mål med pinnestor furuved og trodde vi hadde vært flinke...... Da fyringen startet var det like før vi måtte flytte salongen inntil ovnen for i det hele tatt å kunne sitte ned! Vi måtte mate ovnen med ved HELE tiden og det sa bare "POFF" så var den "vedkubben" oppbrent... Et slit! Året etter hogde vi stort sett bare eik og veldig lite ble kløyvd....... Denne vinteren fant du meg stort sett på kne foran ovnen, kavende med peispusteren for å få tent opp eikeveden.. Vi har nå prøvd alt som finnes av trær i skogen vår, vi har kløyvd mye ett år, lite et annet og sakte men sikkert så lærer man, gitt! I år fikk ikke Jarle lov til å felle ei eneste eik!!! Ikke om det snødde en viss plass, så skulle jeg slite mer med den fordømte tunge greia!! (Eika, altså..) Jeg har, med veden Jarle fikk lov til å felle, vært nøye med kløyvingen: Noe stort, noe lite. Veldig fornøyd! Men så kom kuldeperioden og jeg følte vi igjen flyttet bort til ovnen... Min fine, lette ved brenner som bare juling, så vi elter frem og tilbake helt til vi ikke orker mer og går og legger oss... Jarle kjørte dermed til Dal og hentet noe av fjorårets blyved. Planen er at vi skal tenne opp med den lette veden og brenne videre på den blytunge utover kvelden. Igjen, genialt!! Men, den blytunge veden må inn først... Jeg har jo aldri vært tilhenger av å gå mange ganger, så alt må med i en vending! Jeg stappet vedkurven full og skulle svippe inn med den i full fart. KADUNK!!! Vedkorven smalt i bakken fortere enn jeg fikk tenkt "Hepp"!!! Den veide ca 200 kg!!! Aaarrgh! Hva gjør man?? Musklene i ryggen gråter enda... Men her er varmt og jeg trenger ikke elte frem og tilbake, takket være lønn fra Dal! Så fornøyd!! I vår skal vi felle litt av alt: Litt furu fordi den tenner så lett, litt bjørk på grunn av barken og knitringen, litt lind fordi den er så myk å kløyve, litt lønn fordi den brenner så lenge og litt eik fordi vi drukner i den på Dal. Jeg skal kløyve hver og en perfekt og vi kommer til å elske hvert vedtre neste vinter! Ja, det gjør vi!!
I kveld hadde jeg gourmet-mat helt alene! Jarle er i Oslo og Thomas er ute en sted. Menyen besto av ris, salat og elgskav i fløtesaus med løk, sopp og paprika. Jummy!! Sikkert ikke sunt, men hvem var hjemme og kunne stoppe meg?? OA-HAHA! (Min djevelske latter!) Nå skal jeg sjekke Se&Hør og hvis det ikke går noe bra på tv i kveld, så har jeg noen dvd'er jeg kan se: "Maximum Overdrive" av Stephen King, "28 weeks later" grøsser med 18 års-grense og "The Devil's Rejects" også en grøsser. Disse filmene fikk jeg til jul av Thomas. Han gir meg filmer han i sin villeste fantasi ikke ville sett selv. Hehe, så pysete! Ingenting er som litt grøss og gru en sen vinterkveld alene hjemme!!! Ønsker alle en fortsatt fin fredag!
Noen bilder fra Jarles tur til Naspetjønn og den siste bålturen vår:

Fremdeles eventyrlig vinter på Drivenesheia!

"Her er mus!!! Tror jeg..."

Alle hjelper til...

Bålkos på Lindalstjønn.

Hva gjør jeg??? Faller i staver over stjernene, eller...??

Julehilsen fra Lino, pappa'en til Jenny og Jonas

Peiskos i vinterkulda er fint!

Var veldig gøy å få bilder av Lino igjen og jeg gleder meg til å treffe ham igjen til sommeren! Han er så skjønn og det er som å se en eldre utgave av Duttebassen!

Sånn, nå er jeg ferdig for denne gang!

Innekatt og løpetid som ikke vil komme............

I dag kunne jeg nyte freden og varmen hjemme mens Jarle gikk ut med villBissene. Kan tro jeg gledet meg!!! Men, merkelig nok, så blir det aldri så stillesittende og slapt som man ønsker seg... I dag klikket faktisk husmorgenet inn og jeg HATER det, men det er dessverre en nødvendighet her. Så istedet for å sitte i stolen og kikke sløvt på tv'en, så har jeg vaska tøy og brukt strykehjernet!!! I år vasket jeg nemlig alle juledukene, brikkene og bildene (selvbroderte) så jeg kan ta frem rene og pene ( og hvite ) juleting i november!! Riktig flink, gitt, men de måtte jo strykes selvfølgelig.... Ugh, så kjørt! Siden strykejernet likevel var tatt frem, var det like greit å ta skjortene også. De er nemlig ikke strykefrie!! Uansett hva han på butikken sier!! Etter første brikken var jeg selvfølgelig møkklei og da siste skjorta ble hengt i skapet, var det rett før jeg måtte trøstespise, så lei var jeg!! Men nå er det gjort!! Lenge til neste gang, er jeg redd for...
Husker Rasmus? Pysen vår, Fysola den Nervøse, Nerveklumpen... osv... Det vil nå fremgå at jeg IKKE er et kattemenneske... Jeg har aldri hatt noe forhold til katt egentlig, siden pappa absolutt ikke ville ha noe med fire bein inn i hus da jeg var liten. Men, da Thomas var ett år gammel og jeg flyttet inn i egen leilighet, så dukket spørsmålet opp. Kunne katt være noe for meg? Jeg ville helst ha hund, men innså at det ble i overkant mye med hund og Thomas helt alene. (Guri, så fornuftig jeg var!!!) Naboen hadde en katt, siameser, som hadde fått kattunger med en vanlig huskatt. Fire sorte og en stripete. Den stripete flyttet hjem til oss og fikk navnet Ma. (Thomas valgte navnet.) Ma var i grunnen en veldig fin katt, men hun var naboenes skrekk... Ma regnte med at alle åpne vinduer var en invitasjon til å komme inn, så naboene fant henne ofte i sengen sin... IKKE populært!! Etter at hun fikk kattunger, ble hun i tillegg illsint på hunder. Ikke bare fikk jeg klager på at hun gikk inn overalt, nå begynte hundeeierne å se skjevt på oss også! Ma måtte flytte! Hun flyttet til Mandal og mistet livet rett etterpå... I møtet med en hund, har jeg forstått... Da Ma sin datter, Masa, som bodde i leiligheten over oss, fikk unger, skulle en av dem flytte inn hos oss. Det var Rasmus. En måned senere fikk vi Festus, vår andre katt. Festus var rolig og snill så lenge han levde (14 år), Rasmus var på en måte det motsatte.... Ikke det at han klorte eller bet oss, han bare maste noe helt sinnsykt!! Var han inne, ville han ut. Var han ute, ville han inn. Han ødela alle sprossene på vinduene og hagedøra er full av ukledelige, dype striper etter at han har hengt fast i den for å komme inn.... Somrene han tilbragte på Dal med mamma, var en sann fryd!! Da Jonas og Jenny ble født, meldte Rasmus seg ut av innelivet! Ikke ville han inn når de to villdyrene var der!! Han måtte få maten sin ute og vi hadde et forholdsvis rolig år... Nå, sikkert på grunn av kulda, har han bestemt seg for å flytte inn igjen..... Han er fremdeles fryktelig masete og får aldri nok mat.. Han må være full av bendelorm, eller noe... Vi kan ikke bevege oss uten at Rasmus er der og maser: "purr-purr...Mjæ... Mjæ...PURR!...MJÆ...MJÆ....MJÆ...MJÆ!!!" Går vi fra stua og inn på kjøkkenet, så kaster han seg inn foran oss og elger i veien... Går vi inn igjen i stua, så er han foran oss der også. Overbevist om at han skal få mat... Han følger etter oss inn på do, ut igjen, subber i veien overalt... Ikke vil han ut og han trenger ikke søvn... Jeg er sikker på at han kommer til å bli Norges eldste katt...... Da Jarle hadde gått med hundene, fikk han skikkelig beskjed: "FYS!!! NOK!!!" Med sinteste stemme, ever! Det hadde sikkert hjulpet om han hadde lenger hukommelse enn 15 minutter.... SUUUUUKK!!
Lexie har nå fått løpetidsmedisin i 14 dager. Vi fikk beskjed av dyrlegen om at hun kom til å komme i løpetid fort... Fort i forhold til hva?? Hundens liv? Året? Vårt liv?? Hallo! Det har gått 14 dager og ingenting er nytt under solen!!! DET ER IKKE FORT, ALTSÅ!!!! :-(
To turer har vi hatt med Anita og Troja denne uken. Turene med henne er magiske! Ja, helt sant! Vi går en bitteliten tur og klarer å få den til å vare i to timer!!! Magiskt! Anita pleier å være den sunne og sporty'e av oss, jeg er den med blysåler i skoene, men i går var Anita faktisk litt redusert!!! Vi skulle derfor møtes på idrettsbanen og la hundene stå for mosjonen alene, mens vi bare gikk rundt og rundt. Vi begynte på en dobbel-sti i fjor, da snøen kom, men tror du noen hadde opprettholdt den? NEI!! Det var en godt brukt sti og en sukrete vinglegreie ved siden av.... Hvor lenge var det greit å gå på den, tror dere?? Jeg blir drittlei øyeblikkelig!! Anita gikk på den fine stien, i lusetempo (vi skulle jo ta det med ro på grunn av hennes såre hals!), jeg vinglet ivei ved siden av og klarte ikke å holde følge!! For et ork! Hun plasserte meg resolutt på den fine stien og gikk selv på den sukrete!! Med sår hals og alt!! Går ikke an! Hun ble beordret inn på den fine igjen pronto! Men, Anita er ganske ulydig... Mye av turen gikk med på å diskutere dette og vi ble vel enige om at det er bra at ingen av oss er hunder. Da hadde vi nok vært avlivet...
Da vi var på Dogs4All-messen, ble jeg intervjuet av ei litt rar dame. Jeg visste ikke hvor hun var journalist, men rett over nyttår dukket dette opp i Norsk Ukeblad:

Skikkelig stolt av den, gitt!!! :-)

Båltur og svarte forbannelser over drittungene!!!

Helgen er nesten over................. Sukk, at den skal gå så fort!!!! Sånn er det når man har det gøy, tiden går altfor fort. Heretter skal jeg bare gjøre kjedelige ting i helgene, slik at de virker endeløse!!! Huset vil derfor være gullende rent og klærne vil alltid være nyvaska! Veldig dumt at ikke tannlegekontoret har helgeåpent, så kunne jeg tilbragt noen timer der også.................... Oh yeah!
På fredag var vi på tur med Vibeke og Lilo, samt Anita og Troja! Intensjonen var at hundene skulle få boltre seg på Bråvann og bli knalltrøtte resten av dagen, men ting går ikke alltid som vi vil.... Da Vibeke, jeg og alle Bissene entret vannet, var det noen drittunger INNE I HEIA som sendte opp raketter!!! Jonas, Lexie og Lilo gadd ikke bry seg, men Jenny fikk følelsen at himmelen kom i hodet på henne og ble veldig redd!! Heldigvis varte ikke fyrverkeriet så lenge, så hun kom seg litt ovenpå etterhvert. Anita kom opp til oss og hundene løp rundt som gale! Lilo og Troja fant hverandre og Jonas følte seg litt tilsidesatt.... Vi labbet rundt på vannet og hadde det veldig fint, helt til kulden begynte å sette seg i isen.. Den ga fra seg store drønn og skremte livskitten av meg!!! Inn på land i en fart!! Anita og Vibeke sto igjen på isen og lo... Dummingene! Jeg visste jo at det ikke var snakk om at isen ville smelte i minus 11 grader, men jeg er ikke særlig høy i hatten likevel. Vi labbet videre og Anita så for seg en perfekt fotoseanse om jeg likevel skulle gå gjennom.. Er det rart jeg ikke går på isen sammen med henne??? Men, etterhvert som drønnene fortsatte, var ikke Anita det granne tøffere en meg! Vi var på land før vi visste ordet av det og Vibeke sto igjen ute på isen. "Dere lærer jo hundene at dette er farlig, altså!!" Eleven måtte sette instruktørene på plass.... O-gremmelse!! Etter det prøvde vi å overdøve isen med kjasingen, men Jonas lot seg ikke lure! Han gikk og snufset bak meg og syns det var rene dommedagen, hele greia... Lettlært hund, han der....
Vi hadde planlagt båltur på lørdagen, men igjen: INGEN KUNNE!!!!! Hrmf! Jeg begynte istedet å rydde bort jula, så det endte med at Jarle tok hundene og lot meg sutre i fred. I år kom jula og gikk igjen før jeg fikk sukk for meg! Pyntingen ble ødelagt av Dogs 4 All-messen og oppussingen, og det faktum at vi reiste til Dal i romjula, gjorde at da tiden kom for å gå tilbake til normalen, så var jeg ikke klar i det hele tatt!!! Neste år pynter jeg midt i november!!! Bare så dere vet det!! Jeg skal være SPY lei av julepynten når 13-dag jul kommer!!!
Utelysene skal være på lenge enda! De har skiftet navn fra Julelys til Vinterlys, så kom ikke her og nevn at de må slukkes!!!
I dag skulle vi på båltur uansett, alene vi fem! Vi gikk inn til Lindalstjønn med ved mens det enda var lyst ute, slik at vi kunne gå inn i mørket og grille pølsene under stjernene. Været var bare helt vidunderlig:

Det er så perfekt at man kan få klump i halsen!!!!

JUHUUU!!! Vi elsker alle disse nye store jordene!!!

Noen har vært her før!!!! Kom og se!

Rådyr hadde krysset isen overalt!

De forsvant opp her!!

Etter å ha funnet plassen vi skulle grille, la vi igjen veden og reiste til Lund. Mamma har bursdag til onsdag og vi feiret henne i dag. Hele gjengen fra Aust Agder var der og vi fikk kaker og kaffi! NAM!!!

Etter at pappa ble operert for blærekreft har han måttet gå med kateter. Det viser seg at hjemmesykepleien som ser til ham hver dag, ikke klarer å feste posen til kateteret, slik at dette faller ned hele tiden!! Resultatet er at han har fryktelige smerter og det gjør ikke akkurat dagene hans enklere!!! Er det mulig å være så imbesile?? Hvor vanskelig kan det være å forstå at en full pose ikke lar seg holde på plass med en slaskete nettingstrømpe????? Nå tar heldigvis Inger fatt i det i morra, så blir det forhåpentligvis en ordning på det! Man må passe på alt! Jeg spyr!!

Nå var tiden inne for båltur og vi gikk innover. Sekken min var full av tepper, Jarles full av mat og kakao. I tillegg hadde vi med stoler og noe godt til hundene. Gjett hva vi møtte da vi kom til Bråvann? Drittungene med fyrverkeriet!! Igjen!!! Turen var ødelagt for Jennys del, men vi fortsatte til Lindalstjønn i håp om at fjellet mellom oss skulle ta av for den verste lyden. Dessverre er det mange som fremdeles har fyrverkeri liggende, så det smalt på flere steder rundt oss... Unødvendig å si at jeg ønsker totalforbud og varmt støtter offentlige arrangementer i fremtiden? Man kan ta alle forhåndsregler selve nyttårsaften, men det hjelper ikke i det hele tatt når det blir ødelagt i etterkant likevel...

Turen var, for vår del, kjempevellykket!! Etterhvert ga smellingen seg og vi kunne nyte stjernehimmelen i fred. Bålet brant, pølsene ble perfekte og hundene koste seg med godis-ting på isen. Til og med Jenny kunne spise litt. "Jeg vet at jeg dør snart, må bare spise litt først..." Det ene teppet lå ved bålet og alle hundene var innom og varmet seg litt. Temperaturen var jo mye høyere enn på lenge og vi kunne riktig kose vårs! På hjemturen glemte Jenny alle rakettene og løp og lekte med de to andre galningene. Får håpe hun husker det bedre enn uhyggen tidligere. Og så håper jeg at drittungene fikk den ene raketten opp der sola aldri skinner og dermed utvikler en uforståelig redsel for åpen ild i all fremtid!!! Og at de heretter brenner seg på brennesler HVER sommer!! Og blir stukket av veps! Og blir solbrente om sommeren og forfryser kinnene hver vinter!!! Så kan de ha det så godt!

Jeg har ikke vært flink til å smøre potene til hundene i denne kuldeperioden, noe som har resultert i at Jenny klør når hun kommer inn i varmen igjen:

Tygge-tygge-tygge....'

Jeg kan nå berolige alle: Potene er smørt og vil bli det jevnlig heretter!!! Jenny sover rolig og har ikke klødd en plass i dag!! Flinke-flinke meg!! :-)

Revene rasker over isen......

Vi har gått på isen!!! Omsider våget jeg meg ut på den, etter å ha veid for og imot leeenge!! Jeg er nemlig en slik person som til og med tviler på isen rundt polene, så å skulle våge meg ut på isen i heimslige trakter, krever laaaaang tid med kulde (som vi nå har hatt) og redningsmannskap (Jarle) tilgjengelig. Jeg kunne nok gått på isen med Anita, for eksempel, men om jeg hadde gått gjennom, så kan du vedde på at det hadde skjedd på en vittig måte. Dermed måtte jeg ha ligget der og kavet, mens Anita lo fra seg før hun kunne ha hjulpet meg opp..... Bedre å teste med Jarle først!
I går overrasket vi mamma og pappa med vafler! Eventuelle nyttårsforsett har nemlig ingenting med vafler å gjøre, så her er det fritt frem! Vi koste oss på Lund og hadde med tøy til tur etterpå. Vi kjørte til Hamresanden for å gå på isen for første gang denne vinteren!! Det var blitt mørkt, så motet mitt sank mange hakk! Isen var i tillegg KJEMPEGLATT, helt polert faktisk, så hundene tverrsnudde og nektet plent å gå på dette her! Vi stavret dermed rundt på isen alene, mens hundene løp inne på land... Litt mot sin hensikt, egentlig. Da vi var overbevist om at vi kom til å bli megastøle i alle ridemusklene (Jarles benevnelse på muskler som aldri blir brukt vanligvis, i regionen mellom navlen og knærne) subbet vi oss inn på land og reiste hjem.
I dag skulle vi gå på Bråvann! Isen her er mye bedre for hundene siden det ligger et tynt lag med snø på. De løp som gale og elsker sitt nye "jorde", mens vi kunne gå tilnærmet normalt. Turen gikk rett og slett ut på å gå "rundt" vannet, på vannet! En tur som bare er mulig under en kald vinter som denne. Perfekt vær!!! Vi la merke til at himmelen i vest var mørkere enn normalt. Faktisk nesten sort og litt skummel... Jaja, det kom jo ikke til å begynne å regne iallefall, så vi tok det med ro. Da vi var på vei tilbake, så vi denne sorte himmelen foran oss hele tiden og den bekymret meg litt. Var det en storm i vente?? Jeg hadde ikke før tenkt tanken, så så vi det første lynet!! Etterfulgt av rumling og et nytt lyn!!! OG VI SOM VAR MIDT UTE PÅ EI SVÆR SLETTE!!!! FULLE AV ULL!!!! Jeg var vel så statisk som jeg aldri har vært før!!! Himmalaya, vi svevde jo i livsfare!!! En ting er å dra meg opp av et hull i isen, noe annet er det å samle sammen mine forkullede rester midt i en storm!!!! Vi løp så fort føret tillot (ikke fort...) mot bredden og vårt lune hjem, mens lynene blinket og tordenen rullet rett over oss! ............................ Tordenværet passerte oss veldig fort........?? Vi stoppet vår frenetiske kappgang og kikket opp............ Ut av skyene kom et fly.............................. Var det mulig??? Var dette stormen vår? Det som fikk livet til å passere i revy og fikk oss til å sjokke ivei over isen så fort vi kunne????? Hehe.... Hehehehehe. HAHAHAHAHA!!! Joda! Var vi glade vi var alene, eller? Hihi!!! Siden vi måtte raskeste vei hjem, endte turen med å vasse gjennom skogen, utenom sti, med snø til knærne. Tungt, og jeg savnet trugene!
Nå er vi hjemme i vår lune stue, hundene sover, etter å ha drukket opp Jarles saft, og vi koser vårs! I morra venter en ny dag, med ny tur på en ny is!! Kanskje Storevann denne gang? I dagslys? Det hadde vært kjekt!
Jeg har kjøpt Rubiks Kube!!!! Husker da jeg hadde den tidlig på 80-tallet. Jeg var kjempeflink, men nå husker jeg bare de to første etasjene..... Blir nok travelt opptatt en stund fremover....

Glemsel og båltur!

Nå har jeg sett over bildene vi tok på Dal og det er jo så mange jeg har glemt!! Jarle hadde også tatt noen, så dermed blir det et nytt innlegg om det samme som i går.......
Blant annet tok jeg en tur på stranda for å se hvordan det sto til der nede. Fristet et bad, kanskje?? Neppe:

Stranda vår er vanligvis MYE mer innbydende enn dette!!! Selv om jeg syns det er kaldt i vannet midt på sommeren også.... Naboen, Håkon, hadde latt måleren henge ute og den viste 7 grader. Jotakk, noen hadde vel latt seg friste, men nå har jo jeg så sterk viljestyrke, så jeg klarte å motstå! (HAHAHAHA)

Det var kanskje pluss i vannet, men det var definitivt minus på land!!! (Ca - 100!)

Og hvem vil bli brent på denne? Jeg gadd jaffal ikke!

Inne koste vi oss fært og litt sjyssing må til:

Hvem vinner tro?

Jonas selvfølgelig, og han må jo få en seiersnuss! "NEEEEEIII!!!"

Nuuusss! "Æææææsj!"

"Hvis det skal være sånn klining, så ligger jeg heller her!!!"

"Noen som kliner??? Hvor??"

Som nevnt, var det en nydelig fullmåne på nyttårsaften og Jarle tok dette flotte bildet:

Kjempestemning!

Hundene var dødstrøtte da vi kom hjem og sov hele ettermiddagen.. Det var bare så vidt de våkna så de fikk spist middag!! (Vi prøver enda å finne ut hva vi gjorde så vi kan gjøre det hver dag! Om vi lykkes er veldig usikkert, men vi lever i håpet!) Så trøtte var de:

"Jeg vet han ligger der, men jeg orker ikke flytte meg......"

I dag har de vært normale igjen..... Det er vi glade for! Man kunne jo blitt lat................... Vi fant ut at vi ville ut på båltur i det fine været. Noen som ville være med? Nei.... Vi endte opp med å gå likevel, mutters alene vi fem.... (Hehe, mrsmt!) Vi kjørte til Flekkerøya og gikk ut på en tupp. Skikkelig fin utsikt:

Solnedgangen skapte en perfekt ramme rundt turen!

Hund i profil:

TiteSenta er dronningen på haugen!

Jarle lagde bål så vi kunne grille noen pølser:

Ble jeg kastet på bålet???????

Selvfølgelig ikke! Jeg kan være ei heks, men Jarle er ingen barbar..... "Jeg er sulten og vil ikke vente på glør!!!"

Grilling med utsikt! Wow!

"PØLSA VIL IKKE BLI VARM!! ÆÆÆÆÆ!"

I tillegg til pølsene hadde vi med mandariner, sjokolade og myke tepper å sitte på. Det gikk dessverre ikke an å sitte, det var jo drittkaldt og kulden strømmet inn med en gang man prøvde... Da pølsene var spist og kakao'en drukket, var det ikke noe koselig å stå og spise hverken sjokoladen eller mandarinene, så da gikk vi hjem igjen. Men en fin tur, det var det!!