Jeg er et uhyrlig menneske!!!!!!! Da jeg skrev i går, nevnte jeg ikke Jarle med et ord!!! (Jeg skrev "vi" noen ganger, men det var jo på langt nær nok!) Hodet mitt var fullt av Hallgren og jeg glemte (GLEMTE!!) å nevne at Jarle er på farten igjen......
Jarle er igjen på Dombås, kledd i grønt og altså ikke på guttetur! Bare litt.... Forskjellen fra sist, da han var på ikke-guttetur og nå, på litt-guttetur, er kursets innhold. Nå er det virkelig for guttaboys som liker etterretning, så selv om han er i grønt og med stort sett bare gutter (tror jeg...) så er det jo i embeds medfør og derfor altså bare litt-guttetur. (Jadda!)
Hans verste opplevelse til nå, har vært frykten for fisk til middag i dag..... Blir spennende å høre om han er klarsynt og om frykten var berettiget! Kunne jo være rød fisk!!! O GRU!!! Gift i skjell!!! Men han smurte dobbel matpakke, så han overlever nok! Brave mannen! :-)
Igjen har jeg hatt en dag i hundenes ånd! Utrolig hvor mye man får gjort når man ikke er på jobb! Jeg kjørte hjemmefra ganske tidlig (halv tolv... Men det er tidlig for et B-menneske!!) og endte på Strømme. Jeg har, av en eller annen insane grunn, meldt meg på Sørlandsappellen til søndag.... Søndag!!! Fire dager til!!! Og jeg har ikke trent i det hele tatt siden lenge før jul!! Ja, bortsett fra litt i går da.. Aylas største problem i Klasse 1, er hoppet. I hennes verden så hopper man ikke over ting man kan løpe rundt, så det så! Hun har ingen problemer med å hoppe, men hvorfor hoppe når man kan løpe?? Jeg har prøvd flere ganger og med flere forskjellige hopp, men hun er like konsekvent: Hun løper rundt! Nå har vi ikke trent siden før jul, så jeg hadde ikke de største forhåpningene til dagens trening...
Hoppet kom frem og jeg tok av en planke for sikkerhets skyld. AYLA HOPPET HVER GANG!!!!! Både da jeg gikk sammen med henne, da jeg sendte henne før meg og da jeg kalte henne til meg over hoppet!!! Herremiti!!! Hva hadde skjedd??? Jeg la på planken igjen og se der, ja, der var gamle Ayla tilbake! Nå hoppet hun ikke uansett hvordan jeg gjorde det..... Hmm.... Utrolig hvor mye 10 cm kan ha å si... (Bredden på planken) Jeg begynte å gå sammen med henne. Ja, altså jeg hoppet ikke, vi vet jo hvor jordbunden jeg er og jeg hadde ikke lyst til å skremme henne med å velte hele hinderet..... Jeg gikk på siden og Ayla hoppet! Og hun hoppet!!! Hun hoppet hver gang!! Så vred jeg hinderet 90 grader og da hoppet hun ikke..... Tilbake til begynnelsen igjen... Jeg gikk ved siden av og hun hoppet. Til slutt kunne hun hoppe til meg enten hoppet sto syd eller vestvendt! Hopptreningen ble derved avsluttet! Vi trente litt rute og litt lineføring også. Lineføringen er helt "på trynet", men det er en dag i morra og i overimorra og i overioverimorra...... Vi må bare trene som gale!
De andre Bissene ble sluppet løse og alle hjerter gledet seg da Aylas ball fikk selskap av tre til! Full rulle til jeg kjente at det å kaste ball ikke var forenlig med bruddet i armen, så da var vi plutselig så slitne at ballene måtte hvile i sekken igjen! Jeg ryddet bort hoppet og slet fært med de sinnsykt tunge dørene til containeren...... Og mens jeg sto og devlet med den, kom det selvfølgelig noen!!! Ayla varslet og forsvant, jeg ropte inn Bissene, men bare tre av dem kom.. Jenny og Lexie kom til meg mens Jonas mente å komme.... helt til han så en annen hund!! Da slapp han bremsene og jeg forventet lurveleven!! Men det skjedde ikke!! Døra ble lukket og jeg kunne endelig være mitt ansvar bevisst og rope inn alle hundene... Ayla kom løpende og Jonas kom side om side med en annen hannhund!!!!!! Han hadde litt bust, men snuste interessert på denne andre hunden og det kom ikke en lyd!! Da jeg ropte ham bort, kom han smilende og jeg ble jo så stolt!!!!! Masse pølse til Duttebassen!!!! Den andre hunden var en to år gammel Schäfer/kelpie blanding. Ingen av Bissene likte ham, han var jo så høybeint, elegant og rask!!! Man kan ikke like slikt!!! Annet enn å pipe i skrekkblandet fryd, mente Ayla... Vi fikk pratet litt, eieren og jeg, mens hundene minglet på beste vis. Deilig!!
Da vi var på vei ned fra banene, fant Jonas ut at den ene pytten med gjørme, var fantastisk fin å velte seg i..... Han ble helt oransje!!!!! Å sukk!!! Åsså jeg som hadde planer om å besøke mamma.... Med den fine sola vi har hatt i dag, så kunne de jo ikke sitte i bilen! Åhr... Men så fikk jeg en idè: Jeg kunne jo ta dem til Jegers og bade dem der!! Som sagt, så gjort!
Jeg pleier å sky Jegers som pesten på grunn av den strenge båndtvangen der, men nå har jo Bissene lært å gå i bånd, så ingenting kunne stoppe meg!!! Bissene gikk som et stjernekobbel ned til vannet og vi valgte en godt synlig plass et stykke fra lysløypa. Regnet med at folk ville se at vi var der og legge en eventuell rast en annen sted. Bissene ble sluppet og ballene funnet frem igjen. Alle Bissene svømte!!! Til og med Jenny svømte, selv om det ikke var helt identisk med den eneste plassen hun vanligvis svømmer!! Tøff Svime, det! Ayla slapp bunnen et par ganger og tok to svømmetak med stivt blikk..... Lurer på om hun noengang kommer til å våge å ta "det store steget".....
Nå hadde jeg fire rene, men søkkvåte Bisser..... Ikke helt forenlig med mammas tepper og møbler. Derfor tok vi ei runde i lysløypa før vi kjørte til henne. Bissene gikk superfint og vi traff folk, hunder og barnevogner. Veldig flinke Bisser!!! Og bare Lexie så lei seg ut... Hun gikk i bånd med Ayla og det forklarer jo alt... Ayla måtte jo vimse litt og Lexie tok på seg all skyld! Men, øvelse gjør mester, så snart er Bissekobbelet finslepet og perfekt!!!
Hos mamma ble bingen satt opp ute på terrassen, så Bissene fikk tørke der. De kom inn etterhvert og det hadde vært en umåtelig stor belastning og være stengt ute på en øde terrasse i et belastet strøk!!! (Lund er veldig skremmende i en Bissefantasi...) Stor ståhei!! Og verre skulle det bli.... Jeg skulle nemlig til Thomas. Mamma foreslo at Bissene kunne være hos henne mens jeg var der og det var jo en brilliant idè!! Mye bedre for dem der enn i bilen! Og slik ble det. Mens jeg var hos Thomas og ble sjarmert i senk av skjønne Sara, lå Bissene klemt inntil gangdøra hos mamma og led de verste kvaler..... Jaja, de vet ikke sitt eget beste.. Jenny var inne hos mamma og fortalte at hun fremdeles pustet, med jevne mellomrom, mens de andre lå i ganga og tenkte på at de var forlatt og helt alene i verden... Stor var gleden da Mammasin endelig kom tilbake og livet var verd å leve igjen!!!! Men de hadde i allefall vært enkle å passe den tiden de var der! :-)
Nå er vi hjemme igjen og har tatt kvelden. I morra blir en ny dag med hundeting! Anita og Kjersti ville ha oss med til Strømme for å forberede til søndag og det sier vi ikke nei til!!! Ha en fin kveld dere også!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar