Familien Nutcase.......

Denne helgen ble tilbragt på seminar med den verdenskjente hundepsykologen Anders Hallgren. Han holdt seminar om hundens motivasjon og drivkraft.
Seminaret ble holdt på skolen min og jeg var ansvarlig for kaffi og te. Vi kjørte derfor ganske tidlig hjemmefra og i bunnen av bakken traff vi familien Bambi!!

 Mamma venter på at barna skal krysse Langenesveien

 Storesøster er vel over

 Lillebror "skulle bare" og er eneste som ikke er vel over...

 Best å følge flokken!

 Vel over!

 Hele familien er samlet igjen

Mamma stikker opp et bratt skar og barna følger lydig etter.

Veldig moro å se disse fine dyrene!! Grunnen til at jeg tror det var en familie, er at rådyret som førte an, var litt større enn de to andre. På det siste bildet kan man tydelig se at Lillebror holder på å få sitt første gevir, mens storesøster mangler dem. Godt å se at de er så fine etter en lang vinter. Lykke til videre!!

Jeg kan ikke gå i detalj på hva seminaret til Hallgren gikk ut på, men jeg lærte masse!! Blant annet at mye av hundenes unoter kan skyldes fysiske ting, ikke bare mangel på oppmerksomhet. Det trøster en samvittighetsfull hundeeier!! I en ideell verden kan ikke hundeeiere jobbe eller være trøtte eller ha andre familiemedlemmer som skal følges opp. Har man det, så får hunden altfor mye hviletid og livet ødsles bort og hunden blir deprimert..... Hallgren poengterte farene ved for mye hviletid, men han ga også tips om hvordan det kan minimeres.

Man kjenner seg jo igjen i veldig mye av det han forteller, men man blir også klar over hvor galt det kan være..... Blant annet så snakket han  en del om hviletid når vi er hjemme. Ofte tenker vi at "bare vi er hjemme, så opplever hunden noe!" Men, de fleste hunder ligger passive og ser på oss i denne tiden. Den holder et halvt øye med oss, men vet at selv om vi går på do eller på kjøkkenet, så skjer det ikke noe av den grunn. Da lurer jeg på hvordan han kan forklare Bissene i den situasjonen: Går jeg på kjøkkenet, så spretter Bissene opp og kommer løpende for det kan jo hende de får mat!!!! JIPPI-JIPPI-JIPPI!!!!! Og så vrimler de rundt beina på oss og håper i det minste at vi mister en smule på golvet.... Går jeg på do, spretter de opp og samler seg utenfor døra, for det kan jo hende jeg tar på turtøy!!! Så sitter jeg der da, på do, og hører på Aylas tunge pusting i sprekken under døra...

Går jeg ut i hagen for å henge opp tøy, men ikke har på turtøy, så er Bissene like elleville, for det kan jo hende vi skal gå en alternativ tur, uten tøy!!!

Bissene er SYKT forventningsfulle, uansett hvor liten sjans det er for at det de håper skal skje, faktisk skjer.... Og som det samvittighetsfulle hundemennesket jeg er, lurer jeg da på om Bissene er  stresset....

En annen ting jeg lærte og som jeg satte umåtelig stor pris på, var hvordan man skal takle en traume. Om hunden opplever en skikkelig sjokkartet opplevelse, går det an å hjelpe den å komme over det!! Ved hjelp av beroligende midler. Ikke muskelavslappende, men rett og slett en nervetablett! Man kan ofte se hunden drømme etter at den har vært på tur. Som oftest henger drømmene sammen med noe den har opplevd på turen. Dette er hundens måte å bearbeide opplevelsene på, den kvitter seg med overskuddsinntrykk. Etter en traume trenger hunden hjelp til å kvitte seg med opplevelsen og det får den via beroligende midler.

Vi opplevde et slikt traume etter en nyttårsaften for noen år siden. Vi skulle på tur og da vi gikk ut på isen på Bråvann, sendte noen ungdommer opp raketter rett over hodene våre! Jenny og Jonas ble livredde!!!! Lexie stokk, men det var tydelig at hun ikke ble traumatisert. Det ble Jenny og Jonas! Jonas er fremdeles LIVREDD fyrverkeri og opplever den samme traumen hver gang han utsettes for dette. Jenny er hakket verre... Hun reagerer på alt som kan minne om fyrverkeri, altså skudd, smell, sprengninger og blinkende lys.. Hvis jeg hadde visst at jeg kunne ha gitt dem beroligende midler den ettermiddagen, så hadde mye vært ugjort! Jeg tror han forklarte hvordan man kan kurere posttraumatisk stress, men akkurat nå husker jeg det ikke....

 Anders Hallgren

Dette viste seg å være kjempeviktig!!

En av de tingene Hallgren gikk grundig gjennom, var de kjemiske reaksjonene som skjer i hjernen og hvordan enkelte stoffer gir mer av ett stoff og mindre av andre. Tyrosin høyner stress, mens tryptofan roer hunden. Enkelt forklart. :-)

Da vi på kvelden var på restaurant med Hallgren, utnyttet jeg dette og spurte om vår egen lille Villbisse Ayla. Ayla er nå to år gammel og burde være mye roligere enn hun faktisk er..... Jeg vet at ØP'en er treg når det gjelder å bli voksen, men Ayla er så langt ikke i nærheten på enkelte områder. Hva kan en verdenskjent hundepsykolog finne ut, mon tro?

Ayla bjeffer noe helt sinnsykt i enkelte situasjoner. Hun er alltid i den mest ekstreme enden av skalaen: Enten superlykkelig eller veldig krypende. Mot fremmede hunder kan hun virke overdrevent stram i holdningen, for i neste øyeblikk å utvise ekstrem underkastelse. Det er ingen middelting, liksom.

Hallgren mener at Aylas væremåte kan ha medisinske årsaker og på en bisarr måte, var dette en god nyhet, syns jeg!! Vi har nå fått noen tips vi skal prøve på Ayla og jeg er så spent på reaksjonen!!

I dag åpnet vi badesesongen!!! Selvfølgelig gjelder ikke det meg, jeg har jo gips!!! Men Bissene mente det var på tide nå. Da vi kom til der stien deler seg og den ene går til badeplassen, viste Jonas tydelig at vi burde gå dit! Javel, vi gjorde det. Bissene fant hver sin kvist og ventet forventningsfulle. Jeg måtte finne ordentlige pinner først, det gikk jo ikke an å kaste de små kvistene... De blåste på land igjen! Alle Bissene badet, unntatt Ayla.. Hun tør fremdeles ikke å slippe bunnen, men vi har en plan om at det skjer i løpet av sommeren. (Knegg-knegg!)

Etter å ha badet og vasset gikk vi til bingen for å trene litt. Jeg har jo meldt oss på Sørlandsappellen, så jeg må jo friske opp kunnskapene fra i fjor. Ayla var superivrig og derfor ble det jo en hel del tull... Noen ganger går hun kjempebra, men plutselig faller hun ut og begynner å slurve. Jaja, vi har ikke trent på lenge, så hun trenger litt tid på å falle på plass igjen. Vi avsluttet med biteskinnet og det var gøy!!!

Etterpå gikk jeg litt med Lexie. Hun er kjemperusten og var litt tvilende til hele greia, men hun  gjorde mye bra og fikk masse skryt! Også hun  fikk leke med biteskinnet og la hele sin sjel i det.

Jonas skjønte ingenting da det var hans tur, men han jobbet for noen godbiter uten å helt skjønne hva han gjorde bra.. Biteskinnet derimot, var kjempegøy!!! Så var det Jennys tur og hun oppfører seg som vanlig som om jeg skal kaste himmelen i hodet på henne..... Hun  gikk ved siden av, men sidelengs, i tilfelle jeg hadde tenkt å ramle oppå henne med hele min tyngde.... Hun gjorde enkle øvelser som sitt og dekk og fikk mange godbiter og skryt. Så gøy atte! Jeg tilbød biteskinnet til henne også og hun kastet seg inn i leken!! Hadde kanskje ikke trodd det om Svima, men hun  er jo litt tøff når det kommer til stykket likevel.

Helt til slutt var det godbitsøk i skogen og jeg sto og pustet ut. Det tar på å skulle leke drakamp med fire hunder!!!!

Det er et nydelig vær i dag:

JIPPI - VÅREN ER KOMMET!!!!!!!

Vi har ingen planer resten av dagen, men det blir vel en tur senere. Vi skal nyte det faktum at hundene har fått mosjon i tillegg til mental trening i dag! Eller, jeg skal i allefall nyte det! Bissene er sikkert klare igjen allerede....