lørdag 15. mai 2010

Med valp i hus...

Så mye man glemmer om det å ha valp, egentlig! Skulle tro man var nybegynner hver gang... Ayla har jo snudd helt om på hverdagen vår og vi er helt på tuppa når det gjelder at hun skal ha det bra og sånt. "Er hun sulten??" "Spiser hun nok??" "Hva er det hun tygger på???!!!" Ayla er som ØP'ere flest når de er små, hun er bare måtelig interessert i maten sin... Til å begynne med måtte jeg jo bekymre meg veldig over dette og jeg ga henne til slutt en skive brød med leverpostei... Dette var snadder, kan du tro! Men, husken klikket inn til slutt og jeg bestemte meg for å se tiden an. I dag har hun spist som en ulv! Hun måtte bare ha et par dager før apetitten slo inn. :-)
Andre ting vi stusser fælt på, er hvor hun til enhver tid er... Den lille dotten vet å gjemme seg og vi tenker da selvfølgelig først på alle de ville dyrene og bilene ute... Mens vi går og leter under enhver busk i hagen, ligger hun godt krøllet sammen i en av sengene sine og sover som en engel! I går var det bare såvidt vi så henne i det hele tatt:

Bak Lexies varme rygg, ligger engelen så trygt atte! Sukk!
Mens vi vasker bort tisseskvetter, renser leiligheten for farlige tyggeting, rydder opp etter flisetyggeren og løper bekymret rundt og leter etter henne, glemmer man hvor gøy man har det med en valp! Ayla er en liten energipropp og noen ganger får hun helt nugra! Hun elter rundt og kaster seg inn i favnen og er full av skarpe tenner og klør!! Hun ligger som en hjulvisp med maisen rett foran nesen min og da må man bare fise på den!!! Da blir hun helt himmelfallen og spinner rundt for å "ta" meg!! Hun knurrer og bjeffer, tar seg ei runde med leke-fu og kaster seg på nytt inn i favnen. Det er rett og slett som balsam for sjelen!
I dag måtte jeg feie opp noen fliser igjen og Ayla er ikke helt sikker på hvor farlig feiekosten er... Dermed ligger hun og lusker på den. Ikke stille, nei hun knurrer og bjeffer og hopper rundt mens hun logrer villt! Nærmer jeg meg med kosten, hiver hun seg rundt neste hjørne og lusker videre. Jeg må bare le høyt av henne! Da den omsider sto stille, snuste hun inngående på den og mistet interessen...
På turen i dag gikk vi helt til klatreveggen! (Ca 7 minutter å gå..) Der er det en bekk....

Hmmm... Hva er dette da??
Selvfølgelig datt hun i bekken og ble våt helt til magen!

Åhr... Ble helt sliten av å bade!

Lexie venter på at vi skal gå videre......
Livet er deilig med valp i hus!!

1 kommentar:

  1. Jeg blir ganske varm i hjertet når jeg leser om valpetidas velsignelser og sjarme. Lille energiske Ayla piffer nok opp våren for Bissene!Mindy håper forresten på flere snarlige møter med lek og gravekonkurranser sammen med Ayla. Tenk, en LITEN ØP! En ØP som (-ennå-) ikke driver med kromi-dulting!!! Stas!

    SvarSlett