Litt av en helg...

Nå er helgen over og vi kan puste ut.... Helt feil, ikke sant?! Skal ikke helgen være tiden for å slappe av og hente krefter?? Jo vanligvis, men ikke denne!
NKK's store utstilling i Kristiansand gikk nemlig av stabelen og som vanlig var KHK ansvarlig for NKK's agilitykonkurranse på lørdagen. I år var der cirka dobbelt så mange påmeldt som i fjor og i tiden før kjente vi at vi stresset litt siden vi alltid mangler folk.. Jarle skulle egentlig vært i Danmark den helgen og jeg skulle egentlig vært opptatt med valpene til Lexie, så vi kunne ikke hjelpe på selve stevnet. Nå ble det slik at Lexie ikke fikk valper og Jarle utsatte turen til Danmark. Jeg valgte å "ta fri" likevel, siden jeg følte jeg trengte noen dager å samle meg på etter pappas begravelse, men Jarle stilte opp både lørdagen og søndagen for KHK. Flinke mannen! På søndagen holdt KHK dobbeltstevne i agility, så han var temmelig opptatt...
Jeg var innom utstillingen på lørdag for å se på Troja og Anita:

Dommeren hilser på

så løper de litt

og så står Troja som en gudinne!!!!

På tross av alt dette, fikk Troja ei blå sløyfe.... Så dumt! Det var visst noe med bevegelsene, syns han. SUKK!!! Jeg syns de var kjempeflinke!

Lørdag kveld skulle Jonas i dusjen. Utallige møter med allverdens myrhull måtte vaskes bort, så prinsen var ren og pen! Men hvor var han?? Han som alltid kommer når jeg roper, var nå borte vekk...? Det var i grunnen alle Bissene... Hmmm. Hvor var de? Jo samtlige gjemte seg hos Jarle!!!

Sjekk så "usynlig" Jonas er...

På søndagen var det vår tur i ringen! Jeg møtte Anita på morraen og vi gikk inn til ringen. Vi skulle inn som 3. rase, så vi trodde vi hadde god tid. Vel, det hadde vi jaffal ikke! Dommeren var noe helt sinnsykt effektiv, så her var det bare å gjøre seg klar i ei skittfart! Hun hilste høflig på Jonas og som den ekte ØP han er, så syns han at hun brukte unødvendig lang tid på formalitetene.... Han ville helst ikke bli tatt på og trakk seg litt. Ikke så mye, men mer enn han noen gang har gjort på treningene! Hmm.. Han løp fint og stilte seg noenlunde fint opp. Skulle ønsket mer iver fra hans side, men vi må ha gjort det bra likevel: Vi fikk alt!!! Så var det Jankas tur og hun så som vanlig ut som om hun var hos tannlegen, uten bedøvelse... Igjen var dommeren utrolig forståelsesfull og overså glatt at Janka også trakk seg litt. Hun løp litt understilt (man kan jo ikke bli glad igjen på et øyeblikk, må skjønne!) men alt i alt bedåret hun dommeren like mye som Jonas! Det endte med at Jonas ble BIR og Janka ble BIM!! Godt vi hadde ørene på plass, ellers hadde smilene våre gått helt rundt!

Kjempestolte er vi!!!

Jonas med premiesløyfene

Ringsekretæren spurte om ikke vi kunne være så snille å møte til gruppefinalen og det kunne jeg i grunnen tenke meg. Gruppedommeren hadde jeg stilt for før og det virket som om hun kjente rasen godt. Men, det var lang tid å vente... Faktisk flere timer... Hva gjør de fleste utstillere? Jo, de venter.... og venter.... Hva gjorde vi? Vi gikk på skauen! Anita ble dresset opp i mammas sko og mitt tøy (stakkars...) og ivei bar det! Vi gikk skarturen og endte på et nytt og bedre utsiktspunkt jeg fant sist vi var der. Der satt vi i sola og koste oss mens Bissene løp rundt og spiste trær... Jonas dyppet seg i alle myrhull og vann vi passerte og så skikkelig lykkelig ut! Etter to timer bar det tilbake til utstillingen. Vi oppholdt oss ute så lenge vi kunne, Jonas måtte jo tørke! Til slutt var han tørr og vi gikk inn. En rask omgang med børsten og han så ut som om han hadde tilbragt alle disse timene innendørs! Praktfull pels på disse Bissene, altså!

Selve gruppefinalen var en DIGER skuffelse!!! Riktignok vet jeg at sjansen for å bli plassert i gruppa, er veldig liten med en så sjelden rase, men jeg hadde aldri ventet å bli behandlet slik jeg gjorde! Dommeren kom bort og så på Jonas. "Hvor gammel er han? spurte hun. Jeg svarte "Snart to år" Dermed fikk vi beskjed om å løpe frem og tilbake. Hun verken så på tennene eller tok på ham!!! Hvordan kunne hun da gjøre seg opp en mening??? Da vi skulle inn i ringen, SNUDDE HUN RYGGEN TIL og så dermed ikke en meter av løpet vårt!!! Vi ble sendt rett ut, men det var ikke uventet. Det jeg reagerer på er måten hun oppførte seg mot oss! Jeg får jo ikke akkurat lyst til å gidde dette en gang til! Fy skamme seg, skulle hun!

Alt i alt er vi jo likevel kjempefornøyde med dagen, så jeg lar ikke gruppefinalen dempe humøret!

I dag er Jarle i Danmark med en annen dame...... Det er ikke så farlig som det høres ut, han er der med Anita. De skal overnatte på ei kro i Holstebro og så kommer de hjem i morra. Gleder meg til å høre ALLE detaljer om turen!!!   :-)