Ingen hemmelighet lenger!

Endelig kunne vi offentliggjøre tidenes største hemmelighet! Jeg syns vi har vært kjempeflinke!!!
Hvordan kunne vi finne på å få valp nå, med Lexies valper på vei og alt... Jo, "skylden" har Aylas mor, Botilde, fordi hun var så søt som valp! "Hæ???" tenker du kanskje.... Men, dette er jo bare min form for fornuft! Tilde var en utrolig søt valp og jeg falt pladask for henne! Hun er ett år yngre enn Lexie, så det var aldri snakk om at vi skulle ha henne. Vi hadde mer enn nok med vår egen sprettball på den tiden, men jeg sa at "om Tilde noengang skal ha valper!" "Ja, ja," tenkte Jarle, "det er jo lenge til i så fall..."
Årene gikk og vi traff Tilde og eierne på treffet i Danmark i fjor sommer. Jeg likte Tilde veldig godt fremdeles og det viste seg at Kim og Solveig, Tildes eiere, likte Jonas tilsvarende.... Planen ble derfor at Tilde og Jonas skulle ha valper og mine planer ble på en måte lagt i grus, men det var jo forlokkende med valper etter Jonas også... Blanda følelser... Så overrasket Tilde alle mann med å få løpetid på verst tenkelig tid og de måtte finne en hannhund i Danmark. YES! var min reaksjon! "Å hjelp...." tenkte Jarle....
Mens vi ventet på Lexies løpetid, fikk vi vite at Tildes møter med Balder var mislykket.... Jaja, så fikk vi vente på en valp til jul i stedet.
Vi reiste til Nederland og begynte ventetiden på Lexies valper. Så fikk vi telefon fra Danmark: "Tilde venter valper likevel!!" Hva?? Ok... Plutselig ble vi helt overveldet og ganske så matte i knærne! Etter bare noen dager fikk vi en ny telefon: "Tildes valper er født!" Og med ett var vi blitt foreldre også!! Aldri har vel et svangerskap gått så fort! Vi var, om mulig, enda mattere og overveldet... Og så begynte vi å telle ukene: Lexies valper og Aylas hjemkomst havnet på samme helg!! Wow! Litt av en planlegging! Eller mangel på.... Men, dette skulle gå greit! Pis åff kæik! Anita måtte herved innvies i våre planer. Jeg måtte være hjemme med Lexie og valpene og Jarle kunne ikke reise alene. Anita var et soleklart valg og hun svarte som vanlig ja! Snille-snille henne!!!
Hvordan valpekaoset ordnet seg, var jo ingen lykkelig event! Lexies tomme mage kom IKKE som en lettelse, jeg var virkelig lei meg for utfallet, men kunne ingenting gjøre likevel... Dessuten var det vanskelig å få fri fra jobb, så planen med Anita og Jarle ble gjennomført. Ingen reagerte på at de to skulle på overnattingstur sammen! Hmm... Får skylde på Maistevnet, men likevel! Hvor snill tror dere egentlig jeg er???!!! De hadde forresten en dyrisk natt sammen:

Inngangen til kroa

Senga

Sengeteppet...

Aner dere en viss afrikansk stemning?? Det viste seg at kroens eierinne var mer enn normalt interessert i Afrika... På veggen hang bilde av en Swaziland-høvding og et elefantteppe... Denne kroen inneholdt ikke mindre enn 1300 elefanter, fra nøkkelknippe-størrelse og opp til naturlig størrelse! Utrolig!

Noen av alle elefantene...

Området rundt kroen og selve kroen var skikkelig koselig, så her vil jeg også bo når vi skal hilse på Solveig og Kim igjen!

Turen hjem gikk over all forventning! Ayla sov på stort sett hele turen og kom hjem og var i fin form! Bissene ble litt satt ut av dette nye vesenet og lurer fælt på om ikke slike kommer med bytterett??? Skal tro om Jonas føler det samme om ca 6 måneder og Ayla får sin første løpetid.... :-)

Nå er vi altså småvalps-foreldre igjen, med alt det innebærer av nattevåk, megling over matrester og tusen tisseturer i løpet av et døgn... Hun er som en virvelvind i det ene øyeblikket og en sovende søtnos i det neste. Vi hviler når hun sover og elter rundt for å følge med når hun er våken.. Så fort man glemmer livet med valp i hus! Så fort som de vokser må man bare nyte dem mens man kan! Og det gjør vi! Vi nyter valpelukta, valpemaisen og de små turbosussene! Så skjønn!!!!! SUKK!