I dag ble Ayla 1 år!!!

Tenk, den lille Snupseplupsa er ett år gammel allerede!!! På en måte har tiden flydd, selv om hun langt fra er voksen enda.... Neida, hun er full av liv og leven og passer på at vi ikke hviler på våre laurbær!
Da Ayla kom til oss merket vi fort at hun var av et annet kaliber enn de andre Bissene. Hun har, fra den dagen hun kom hjem til oss, vært ei selvstendig dame med egne meninger. Hun er mye mer selvstendig enn de andre Bissene og kan gjerne være i hagen alene mens hun finner på masse rare ting. Hun leker med alt mulig og kan holde på lenge! De andre Bissene er mer som "Jeg vil være der du er!" og "Lek med meg!" Vi håper at Ayla lærer dem opp litt etterhvert.. :-)
Da hun var liten valp skulle man tro hun ville ligge i senga sammen med oss, for trygghet og sånt.. Neida, den lille proppen skulle såvisst IKKE ligge i senga!! Vi måtte ligge i stua.... Lenge lå vi i stua og ble våknet grytidlig av skarpe valpetenner. Da vi til slutt satte foten ned og sa at vi var lei av å sove i stua, valgte hun fortsatt å være der. Heller alene enn i den ekle senga! For å gjøre overgangen myk for henne, lå vi med åpen dør. Ikke at det hjalp noe.... Om natta sov hun, alene eller ikke, og like tidlig våknet hun... Til slutt lukket vi døra og Ayla brydde seg ikke en døyt om det.. Og vi fortsatte å bli våknet i otta... Ei dør var ingen hinder når Snupseplupsa var klar for en ny dag! Hun skrapte på den, hoppet på den og boffet ivei helt til vi ga opp. (Nå, nesten ett år senere, gjør hun det fremdeles... Men ikke like tidlig!)

En Østerriksk Pinscher levde opprinnelig som en gårdshund ute. Vår erfaring, med Lexie, Jenny og Jonas, var at "Det må ha vært for lenge siden!" Våre Bisser elsket varme og ville gjerne ligge under dyna hele natten. Så kom Ayla.... Med sin tette og fine pels elsker hun kulden!! Hun vandrer hvileløst rundt når vi fyrer og ligger mer enn gjerne og koser seg i snøen! Det er ingen tvil om at vi her har en "ekte" ØP!

Alt som er annerledes med Ayla er bare positivt! Hun er så snill som dagen er lang og full av futt og gå-på-vilje! Jeg tror hun kan bli noe stort og gleder meg til å bli enda bedre kjent med henne fremover! Vi har meldt oss på kurs nå i vår og jeg tror hun har evner innen lydighet. Hun elsker å jobbe for oss og mister aldri motet! Ikke energien heller.... (Puh!)
Etterhvert skal vi prøve oss i utstillingsringen også. Her kan det gå begge veier... Ayla har et avslappet forhold til fremmede, men hun lar seg ikke pille på nesen! Hun kan godta dommeren som den selvfølgeligste ting i verden, men hun kan også sette seg helt på bakbeina! Spennende. Tror jeg.....

I dag har vi feiret henne med brask og bram!

Bursdagskaken var is!

Nam-nam!

Presangen var en tøffel med noe godt i.

Hele selskapet

Endelig kan de spise!

Veldig godt, altså!!

Alle måtte få presang for det må da være måte på hvor mye bursdagsbarnet skulle få!

Godteriet i tøffelen ble spist og tøffelen ble tygd litt på, men så var det nok festing for denne gang. Bursdagsbarnet sover nå, i godt selskap av de andre Bissene og roen har senket seg etter en travel dag!

Gratulerer med dagen, Snupseplupsa vår!

Vinterferie og rom med mange navn.

Nei nå er det lenge siden sist... Igjen...... Uff! Men, jeg sliter fremdelses med vinterværet og har derfor ikke vært i "blogghumør" på en stund. Men de siste dagers mildvær har gjort at lyset i enden av tunnelen synes nærmere og humøret stiger igjen!! Åsså hjeper det jo selvfølgelig at jeg just har hatt ferie! Og attpåtil vært frisk i ferien!!!
De første dagene i ferien ryddet jeg... Og ryddet og ryddet.... Gjesterommet er nemlig ferdig og nå klart til å "flyttes inn" i. Mot Jarles vilje ble bokhyllene flyttet inn dit og det var litt av en jobb!! Alle bøkene måtte først ut av hylla, tørkes støv av og så settes på plass igjen på gjesterommet. Ugh! Gjesterommet er blitt et bibliotek, rett og slett! Og så har jeg satt inn trimsykkelen der også, så i tillegg til gjesterom og bibliotek, så har vi nå også et trimrom! Guri, så greit!! Jeg har planer om en tv også der inne.. Gjesterom, bibliotek, trimrom OG TV-stue!!!!! Vi har snart en hel enebolig!! Juhuu!
Etter så mye rydding var det godt å reise fra alt strevet og kose vårs på Dal i noen dager!! Men vi skulle jobbe også! Å ja, du må ikke tro vi bare skulle late oss! Å neida! Vi skulle felle uhorvelig mange trær, kviste, rydde og brenne og jeg vet ikke hva! På fredagen dro vi ut med friskt mot, jeg med ryddesag og Jarle med motorsag. Jeg begynte på myra og skulle rydde rask og kratt i en fei! Jeg labbet ut og sank i til knærne i våt og slapsete snø.................................................. Ok, jeg kunne heller rydde på en knatt, langt fra myra! Vasse-vasse-vasse opp på knausen.. Så måtte jeg få igjen pusten... Jarle vasset inn til det første treet han hadde blinket seg ut.... Jeg sagde litt motløs på ei vissen grein..... "ØØØØØØØØRRNNN-ØØØRRNNN" sa motorsaga. Jarle var i full sving og jeg sagde litt mer på den visne greina... Den var full av tyri og hard som stein.... Forbaska grein!! Armene var som blydeiger og viljen som marengs.... "ØØØØRRNN-øøørn..." sa motorsaga... Jeg så på Jarle. Han så ut akkurat som jeg følte meg.... Ett tre var felt og så var det slutt på futten i oss begge to.. Vi var våte og viljeløse og hadde vi ikke ferie kanskje??!! Så da Bissene hadde fått sitt, gikk vi  tilbake til huset og gjorde ikke en fornuftig ting resten av dagen! Deilig!!
Natt til lørdag sov jeg i 5 minutter..... Jeg var så trøtt som en strømpe og ikke til noen nytte. Jarle sa at han ville gå en tur med Bissene og jeg vaklet ned i hagen, fant en stol og noen tepper og meldte meg ut av samfunnet. Utroooliig deilig!!!! Bare se:

 Kan man ha det bedre??? Sol og ferie!!!!! O-lykke!!!!
Jarle og Bissene gikk til Daleheia og tok mange bilder:

"YEAH!!! Vi skal på tur!!!"

Utsikten ned mot huset og hagen.

Jenny koser seg!

Ayla er som vanlig i storhumør!

Klar for tullball...

Toppen er nådd!

Utsikten mot Dalskilen

Kristiansand ligger bak horisonten en sted..

Åsså så han en Grankorsnebb!!! Sjeldent syn.

På søndag morgen gikk Jarle til stranda og opplevde soloppgangen. Han tok disse flotte bildene:



Bildene sier ALT!!! Det var en NYDELIG morgen, rett og slett!! Og jeg måtte selvfølgelig kose meg utendørs:

På vei opp til bar mark!

Snart oppe nå...

Se det ja, HØY kosefaktor!

Bissene leter etter godbiter. Svinestek, faktisk..

Ayla har funnet førsteprisen: Et kjøttbein!! Som hun øyeblikkelig gravde ned igjen.....

"Så du hvor hun gjemte det???"

Og plutselig fløy verdens største passasjerfly, Airbus 380, over oss!! På vei fra Toronto til Dubai! Stilig!

Men, alt godt tar slutt... Så også vinterferien. Vel hjemme igjen åpner jeg Facebook og hva ser jeg? Jo:

Jo, Annette, min venninne fra yngre dager, har ryddet i gamle papirer og funnet dette bildet av meg! Det er resultat av en kommentar jeg fikk etter å ha "pyntet" meg med pakkestrikk: "Du tør ikke å gå til jernbanestasjonen og ta bilde av deg selv slik!" Neivel-nei, jeg tør ikke, liksom??!! Her er resultatet.... Hihi, jeg syns det var kjempemorsomt!

Og så hadde jeg fått mail med bilder av Jankas utkårede i Danmark!!!! Møt den kjekke Caro:

Kjekkas han der, altså!

"Jeg er søt og snill også!"

"Jeg gleder meg til å møte Janka!!"

Heldigvis ser det ut til at mildværet holder seg, fastelavens til tross! Jeg venter jo i grunnen bare på fastelavensria.... Den må komme før vi kan få årets siste snøfall, Bokfinksnøen... Det har vært slik i alle år og jeg er redd det blir slik i år også. Jeg er bare ikke klar for mer snø nå!!!!! Men, gamle værtegn kan vel ta feil og jeg håper det i år!!!

I dag har vi vært på en DEILIG tur med Anita og Troja!! Vi hadde håpet på en bedre oppgått sti, men i godt selskap er slikt bagateller! Bissene ligger strødd og er storfornøyde!

En finfin dag dette her! :-)

Vårmåneden har begynt.....

Nå skal liksom Kong Vinter begynne å slippe taket og vi går lysere tider i møte. Det sier i allefall kalenderen, men jeg syns det går litt seint altså!!!!! Sola skinner og det drypper fra takene, så det er vel lys i tunnelen... Som dere skjønner så ser jeg litt svart på tingenes tilstand for tiden...
Jeg har i lange tider nå, hatt problemer med turene med Bissene. Skogen ligger full av snø og er så og si stifri... Jeg har kavet meg en tur inn til vannet, så dit går det an å gå, men det er ikke lange svippen. En fin luftetur etter jobb og jeg kan klare å drøye den så mye som mulig når Bissene leter etter mus, men noen tur blir det ikke uansett. Når ettermiddagen kommer er Bissene fulle av liv og det er da probleme starter. Hvor kan man gå?? Jeg føler vi har testet alle muligheter og jeg er ikke mye fornøyd. :-(
På søndag kjørte vi rett og slett ut til Sørlandsparken. De fleste butikkene er jo stengt på søndagen, så vi benyttet tomme parkeringsplasser og bilfrie bakveier. Bissene likte seg og tok inn alle de nye luktene. Vi avsluttet med ei runde med tennisballer før vi kjørte hjem igjen.
På mandag ble det å gå her igjen. Jeg kavet meg helt inn til Linddalstjønn, men gadd ikke gå ett skritt lengre! På veien hjem lurte jeg på om jeg rett og slett skulle ta en bånd-tur på sykkelstiene, men så ringte Vibecke og reddet kvelden for oss alle! Vi gikk inn til Fiskåvann og der sluttet stien... Jaja, ikke den lengste turen, men Bissene storkoste seg og vi brukte god tid på turen tilbake.
I går ble det til at båndene kom på og vi skulle gå tur på sykkelstiene. Bissene er ikke vant til å gå i bånd og jeg har helt mistet evnen til å holde styr på fire bånd og Bisser som ikke kan gå rett fram..... Lexie fikk derfor gå løs, hun er jo en perfekt hund uansett. Jonas syns det er grusomt å gå i bånd, så han går som regel å sutrer ved siden av eller bak meg, så han ble festet i joggebåndet. (Strikkbånd festet rundt magen min.) Jenny har alltid dårlig tid og Ayla er gal, så de to ble koblet i hver sitt flexibånd. Ok, da var vi klare! Da vi kom ned på sykkelstien, kom en hest i friskt trav oppover. De voksne Bissene bryr seg ikke om hester, men Ayla syns dette var sinnsykt spennende! Sykkelstien var full av is og jeg hadde problemer med fotfestet, ingen av Bissene visste hvilken vei vi skulle og -vips- så hoppet Ayla over autovernet....... Fullt kaos, med andre ord.. Jonas og Ayla byttet plass, hun kunne jo ikke gå i flexi sånn som hun vimset... Jonas syns flexibånd er forferdelig.... Han går helst i slakt bånd, men det er ikke lett i flexi... Etter masse oppmuntring gikk han fremover og så sånn tålig lykkelig ut. Ayla gikk nå i joggebåndet og det er ikke så langt. Hun fikk derfor følelsen av å ligge etter de andre og det er jo uhørt!!! Hun la all sin tyngde i båndet og vi var på vei nedover på en islagt sykkelsti og broddene mine lå i bilen og jeg hadde ikke fotfeste i det hele tatt!!! Og så ringte Thomas....................... Med telefonen i ei hånd, to flexibånd i den andre, Ayla langflat i joggebåndet og Lexie langt foran, fikk jeg øye på en mann med Boxer på vei oppover!!! Lexie ble ropt inn, Jenny og Jonas fikk beskjed om å gå inn i siden, Ayla fikk øye på Boxeren og SKULLE SPISE HAM!!! (Hun er "litt" psyko i bånd....) Jeg prøvde å holde telefonen med skuldra mens jeg tok tak i Ayla, men den datt i snøen... Jeg var bare litt stressa og ga Bissene morderiske blikk, nå manglet det jo bare at hele gjengen skulle bestemme seg for å ta denne Boxeren... Men, bortsett fra Ayla (som skulle TA HAM!!!) satt de som tente lys da mannen og hunden passerte! "Du har jo bedre kontroll på dine fire enn jeg har på min ene!" sa han imponert. Han skulle bare vite hvor god kontroll jeg følte jeg hadde der og da, uten fotfeste med en gal Ayla i strikkbånd og mobilen liggende begravd i snøen................... Mannen passerte, mobilen ble gravd opp og vi kunne fortsette. Ayla dro for livet får å ta igjen de andre og jeg måtte bruke alle mine krefter på å holde henne igjen og å holde meg på beina på dette islagte underlaget. Samtalen med Thomas ble avsluttet og jeg kunne holde flexibåndene med to hender igjen. Og så ringte Jarle..... Da stoppet jeg opp og snakket ferdig før vi fortsatte. Jeg håpte turen skulle bli bedre etterhvert, men tilstanden på sykkelstiene nå for tiden er helt forferdelig!!! Full av is! Ikke slett is, men is som vitner om at folk på et tidspunkt har vasset i sørpe. Dermed var isen full av bulker og enda vanskeligere å få feste på... Tungt i utgangspunktet, men med Ayla i strikkbånd ble det verre enn verst. Da jeg kom til Voie kirke, gikk jeg inn et lite stykke i skogen og slapp alle Bissene. Der kunne de løpe litt og gå på do og sånt, tenkte jeg. Det var blitt mørkt, så jeg hadde ikke tenkt å vakle meg innover, de kunne løpe mens jeg sto og tenkte på de ømme hoftene.. Løp de, tror du? Nei, de sto og hang rundt meg og lurte hva dette var for slags påfunn. Vi kunne likegodt gå videre.. Innen jeg kom hjem hadde jeg vondt i hele kroppen. Jeg hadde sluttet å telle alle gangene jeg nesten gikk på ryggen og bakken hjem har aldri vært så lang!
Da Jarle kom hjem fant han et vrak, rød i kinnene og full av vondord om den helsikes isen!! (Ja, unnskyld uttrykket, men det var på sin plass, syns jeg!) Han kjørte rett til byen og kom hjem med Lotus-mat til meg. Bissene lå langflate og var utslitte etter en tur som var helt utenom det vanlige og jeg kjente ikke alle de ømme punktene på min miserable kropp når jeg satt helt stille, så det ble en fin kveld!

I dag skal jeg bare inn til vannet igjen! Jeg skal ha med godbiter og mens Bissene leter høyt og lavt, skal jeg nyte sola og drømme om vår og barmark!!! Jeg gleder meg!

Det snør, det snør- Tiddelibom...

Etter alle ønsker om is- og snøfrie stier i skogen, så får vi over 40 cm i løpet av ett døgn.... Nå er jeg så fnisete over all snøen at jeg klarer ikke gå tur av den grunn! I dag morges skulle vi ut på den vanlige runden mens Jarle skuffa fram bilen. Porten i hagen sto åpen, men det gjorde ikke noe, Bissene kunne spasere rett over den uansett om den var åpen eller ikke... På toppen av trappa ned til grusbanen, ble de bare stående å kikke... Hvor var trappa???? Til slutt bare stupte de utfor og lurte fælt da jeg kom kravlende baklengs etter.. Så skulle vi gå da... Snøen var i utgangspunktet litt dyp, men med nattens 40 cm i tillegg, var det ikke lett å være Bisse! De hoppet og kavde foran meg, mens jeg gikk og fniste i sporene de hadde lagd. Jenny forsvant helt opptil flere ganger og det var ikke fritt for at de lurte på om jeg var blitt gal.. "Skal vi virkelig gå denne veien??" Jepp, det skulle vi! På baksiden av bingen var det mer snø enn noen andre steder og Lexie skulle lede an flokken. Hun forsvant helt i snøen og snudde seg med et forferdet uttrykk i fjeset: "Dette kan du ikke mene!!" sa hun, men det var ikke mye forståelse å få av meg... Jeg sto, med snø til hoftene, og fniste uhemmet! Grunnen til all fnisingen var jo at til og med jeg skjønte hvor dumt dette ble... Vi holdt jo på å drukne og jeg tror ikke Bissene fikk gått på do engang! Vi kavet oss rundt bingen og da vi skulle gjennom undergangen gikk alle på do der inne istedet. Forståelig, der var det nesten snøfritt og man kunne gå på do anstendig!
Snøen er som dun å gå i og jeg tror Bissene syns det er like gøy som meg, egentlig. Ellers hadde de vel gått bak meg og latt meg gjøre all jobben? Det gjør de ikke, de løper som gale rundt i snøen og er bare herlige å se på! Ayla hoppet av den lille broa inne ved bingen og forsvant helt! Poff- sa det og vekk var hun. Hun måtte ha hjelp til å komme opp igjen, men på vei tilbake gjorde hun det en gang til.. Var sikkert gøy da hun skjønte at det fantes en bunn i alt det hvite..

Her er noen bilder jeg tok i dag:

 Jonas brøyter seg frem...

 "Jeg har funnet en vei! Tror jeg..."

 Hvor er Jonas??

 Der dukket han opp igjen..

 Bisser på tur i skogen...

Ayla i farta!

 "Jeg holder på å drukne, altså!" Jenny forsvant helt i snøen...

 "Hvilken vei skal jeg velge??"

 "Godt jeg kan svømme!"

Jenny kom seg ut og opp!

 Lexie leter etter stien...

 "Nei, den er borte-vekk!"

 Ayla i farta!

 Jenny brøyter seg vei.

"Hvor går vi egentlig??"
Til slutt to bilder av Snupseplupsa, som ELSKER all snøen til tross for at hun blir full av snøballer under maisen sin...

 "Hvem kan jeg finne på noe gøy med??"

"Gjør noe gøy! Jeg er med på alt!!"

Etter å ha maset rundt i snøen er det godt å slappe av litt..

To gode venner... Tross alt! :-)

På stedet hvil....

Huff, sier jeg bare..... Jeg må, med skam i røsten, innrømme at de siste dagers vær ikke har vært helt etter mine ønsker..... Skogens stier var så vidt gangbare og turene kunne planlegges og gjennomføres uten altfor mye slit. Så kom snøen... Igjen.... Nå vasser jeg i ca 40 cm med puddersnø og alle skogens konturer er begravet i hvitt. Jeg blir utslitt av bare en liten runde og alt er i grunnen et kav. Selv om snøen er som pudder og hører hjemme i fjærvektsklassen, føles det som å vasse rundt med blylodd rundt anklene!

JEG ER LITT LEI AV SNØ NÅ!!!!!!!!!!!!

Sånn! Da var det sagt!
Forrige helg opplevde jeg noe mistenkelig!! Noen hadde gått på stien før meg!!! (Og dette er ikke et nytt blondine-innlegg slik som sist! For dem som ikke skjønte det den gang: Jeg gikk i mine egne spor og lovpriste meg selv som gjorde det så mye lettere for meg...) Nei, denne gangen var det noen andre! Jeg vet jo at det finnes andre som også bruker "min" skog, derfor finner jeg stadig nye ruter å gå, der jeg slipper å treffe disse andre. Skarturen er en slik tur, likesom Lårhøy-turen og turen til Utsiktspunktet. Forrige lørdag skulle jeg altså gå Skarturen og hadde med sekk med godsaker til både meg og Bissene. Sola skinte og jeg gledet meg til å nyte den på rasteplassen min. Jeg hadde lovet Jarle å ikke gå på isen, så da vi kom til Linddalstjønn valgte jeg å klatre opp på fjellet istedenfor å balansere på stien som går langs tjønna. (Da ville jo fristelsen til å heller gå på isen, være overhengende...) Oppe på fjellet går det ingen sti, hvilket er helt forståelig med tanke på terrenget.. Men, Bissene og jeg finner alltid en vei, om enn litt kronglete. :-) Vi gikk parallelt med stien langs Linddalstjønn og ville treffe på den et godt stykke lenger inne. Vi kom til ei myr og det var mens jeg prøvde å finne en grei vei over, at Bissene varslet høylytt "HER ER FOLK!!!!" Men i himmelens navn!!!! Her inne???!!! Joda, mot oss kom en mann! Jeg ropte Bissene inn og unnskyldte at jeg ikke hadde passet bedre på, men "Jeg hadde ikke ventet å treffe folk her..." Han tok det med et smil og sa "Ikke jeg heller." Og så gikk han videre, samme vei som vi hadde kommet! Tenk, en mann her oppe!!! På "mitt" øde og sti-løse fjell!!! Uhørt!!! Og verre skulle det bli! I bøttevis!!
Vi kom inn på den vanlige stien igjen og fulgte denne en liten stund før vi tok av på Skarturen. Denne turen følger et skar (selvfølgelig) og ender på en topp med fin utsikt over Voie og Rossevann. Ingen går der, så det er en av mine private og folkeløse steder. Deilig! Vi begynte klatringen i skaret og hva ser jeg?? SPOR!!!! Herrejemini!!!!! Noen hadde gått i MITT skar!!!!! Mannen på myra fikk selvfølgelig skylda for det. Tanken på at det skulle finnes andre utenom-sti-turgåere enn ham og meg, var jo utenkelig! Jeg fulgte sporene hans langt inn, men heldigvis hadde han ikke vært helt inne til rasteplassen min! takk og lov for at man får beholde noe for seg selv! Hrmf!
Veien tilbake ble lagt over Utsiktsplassen. Også her får vi gå i fred for andre folk. Trodde jeg.... Hva ser jeg? Spor her også!!!! Hva i all videste verden??!! (Eller som jeg hadde mest lyst til å si på dette tidspunkt: W... the F...!!!!!) Hele veien, fra den vanlige stien og nesten helt til Utsiktspunktet, hadde denne mannen gått før meg! (Måtte jo være samme insane mann!) Hvem er han og hva gjør han på mine stier???? Ikke hadde han hund heller..... Hmmm! Mistenkelig!! Men, om han tror at han skal få fred og ro på disse stiene, så må han tro om igjen! Her går jeg og Bissene og det er VÅRE stier, bare så det er sagt!!

Så kom altså snøen.. Igjen.. Og turene er gørrtunge og jeg er lei.... Ikke hjelper det å bruke trugene og ikke kan jeg gå på ski.... Sukk og dobbelt sukk!!!! Turene med Bissene er for min del redusert til kjedelige, små runder med avsluttende godbitsøk. Derfor har det vært ei laber uke her på bloggen... jeg må legge hodet i bløt og finne på noe lurt før vi kjeder oss ihjel alle mann!

Forrige fredag slukte Ayla en av sokkene mine. Det er lenge siden sist hun gjorde det, så jeg hadde slakket av på forsiktigheten med å legge sokkene en sted der hun kunne få tak i dem.. Sokken ble funnet og slukt før jeg fikk sukk for meg! Jaja, da var det bare å vente på resultatet... Tre muligheter: 1. Hun kom til å spy den opp igjen. 2. Den ville passere og komme ut i andre ende. 3. Den ville sette seg fast i overgangen mage/tarm og gjøre Ayla syk og lommeboka slunken.... Vi ventet og ventet, men ingenting skjedde på flere dager.. På onsdag fikk jeg sokken igjen! Den lå i sofaen og var full av mage-gugg! Lysegrønn og klissete etter 6 dager i magesekken til Ayla. Kunne den fremdeles brukes, tro?? Jeg tok sjansen og hev den med i en kokevask. Her er resultatet:

 Sokken ble rein og var like fin!

Muligens litt fargeforskjell.... Den gule sauen har vært i magen på Ayla, den hvite har, enn så lenge, sluppet syrebehandlingen..... Så er spørsmålet: Kommer jeg til å bruke sokkene???

Ellers koser jeg meg med fuglene i hagen! Hver gang sola titter frem, belønnes vi med fuglesang og får øyeblikkelig vårfornemmelse! Jeg har matet dem i hele vinter og har en solid flokk på daglige visitter. Å ta bilde av dem er ikke lett.. Det blir nemlig bilder i motlys og de blir aldri bra mot den hvite snøen... Her er likevel et lite knippe av gjestene våre:

 Meiser på peanøttene og Grønnfink og Bjørkefink på solsikkefrøene.

 Kjøttmeis og Blåmeis på peanøttene

 Bjørkefink og Bokfink på bakken

En flokk Bjørkefinker på bakken.
Vi har også besøk av Ringduer, Svarttrost, Dompap og diverse sisiker. Skikkelig koselig!!!!

Selv om jeg er oppgitt over turmulighetene så kan jeg fremdeles glede meg over hvor rent og lyst det er ute og spesielt over hvor gøy Bissene har det i snøen. Vinteren ER fin når den er slik som nå! Jeg må bare finne en måte å bli kvitt blyloddene på........................

Den onde-onde Mammasin............

Bissene er kjempeflinke på rutiner!! Og, som hunder flest, setter de pris på at rutinene følges til punkt og prikke!! Men noen ganger må jeg gjøre noe annet......
Vanligvis kommer jeg hjem fra jobb og går rett ut med Bissene. De er helt gale og jeg gleder meg like mye hver dag til den dagen de alle sammen er voksne og fornuftige...... INGEN på hele Bråvann kan være i tvil om at jeg er hjemme og Bissene er sluppet ut... Men, det kan jo som sagt hende at de alle blir voksne en gang...
Lufteturen varer mellom 20 og 30 minutter, alt ettersom hvor trøtt jeg er etter jobb. De løper galmann i skogen og gjør det de liker best: Leter etter mus eller ekorn, eller karnøfler Jonas. Når vi så kommer hjem, får både Bissene og Rasmus mat. Rasmus er på dette tidspunktet nesten halvdød av sult og har fulgt etter oss på hele runden i skogen... Som et sort lite spøkelse sniker han seg gaulende noen meter bak oss: "Ao-ao-ao-AO!!" (Betyr: Sulter ihjel nå! SNU!! GÅ HJEM!!) Når vi så endelig er hjemme, løper han i veien og purrer villt! Men, Bissene får mat først, så han må bare vente. Han sjekker hver hundeskål jeg setter på golvet, selv om han, etter 16 år, burde vite at han aldri får mat sammen med Bissene.... Katter har veldig selektiv hukommelse.....
Når så Bissene og Fysen har fått mat, er det "min" tid. Jeg krever å få være i fred, drikke litt kaffi, slappe av, sjekke hjemmesiden vår og andres og slike ting. Bissene unner meg freden til klokka nærmer seg 17:00. Ikke det at de skvetter opp og begynner å mase eller svive rundt. Nei, hva de gjør er mye verre: De begynner å knatte på sjelen min....... Se på meg.. Se inni meg... Med store, forventningsfulle øyne... Får jeg blikkontakt hører jeg "Skal vi?? Skal vi?? NÅ??" Alle Bissene er som spente strenger, selv om de for andre bare ser ut som om de ligger der.. Vanligvis orker jeg ikke mye av denne knattingen på sjelen og planer for dagens tur er for lengst lagt, men noen ganger er det ikke meg som skal ut med dem. Slik var det i dag. Jarle skulle ta Bissene på tur og jeg skulle gjøre litt hardt tiltrengt husarbeide. Jarle hadde ting han måtte gjøre etter jobb, så da klokken ble 17:00 og knattingen begynte, var det enda en stund til Jarle kom hjem igjen. Bissene måtte vente og jeg prøvde å si det til dem, men de var visst døve på alle ørene for en slik kjedelig beskjed... Knattingen på sjelen utviklet seg til banking og jeg fant ut at jeg måtte gjøre noe. Jeg gikk på badet for å begynne husarbeidet der. "JIPPI-JIPPI-JIPPI!!!! VÅKN OPP, VI SKAL PÅ TUR!!!" Ayla ble overlykkelig og spant rundt meg på badet. Jeg fant frem ei vaskefille. "JA!!! MITT FAVORITTPLAGG!!!!" Vimse-vimse rundt kluten i hånda.... "Hm? Hvaslags plagg er det?????? Ikke favorittsokkene, ikke favorittbuksa, ikke favorittgenseren..... Hva skal du???" Vimsingen avtok og de satt forferdet og så på at jeg vasket badet..... Suuuuukk.... Bare å legge seg igjen...... Da jeg var ferdig på badet, prøvde jeg å ta en liten pause. Viktig å ikke gjøre for mye husarbeid på en gang! Bissene SÅ på meg! Bankingen føltes nå som hamring på sjelen, så jeg gikk på kjøkkenet for å vaske opp. "JIPPI-JIPPI-JIPPI!!! NÅ FINNER HUN GODBITER!!! VI SKAL PÅ TUR!!!" Alle Bissene løp overlykkelige ut på kjøkkenet sammen med meg.. da jeg tappet vann i oppvaskkummen, trodde de allverden var gal...... Hva hadde skjedd med Mammasin??? Lexie, Jenny og Jonas tuslet inn i stua for å fortsette sin mentale tortur derfra, mens Ayla la seg på kjøkkengolvet og så bebreidende på meg... Heldigvis kom Jarle!!!!!!! Min ridder!! Han er nå ute med Bissene og verden har falt på plass for dem igjen.

Jeg er ferdig med badet og kjøkkenet, men nå tror jeg husmorgenet har avgått med døden..... Eller i allefall gått i dvale for en stund.. Nå kan jeg bare håpe at Bissene har tilgitt den onde-onde Mammasin som endret på rutinen og gjorde allverdens kjedelige ting istedet!! (Jeg er jo helt enig med dem!) :-)

God helg!!

I forrige innlegg nevnte jeg Wait a while treet i Afrika. Her er en snutt fra en av mine favorittfilmer, Gudene må være gale. Mens han skal vinsje jeep'en opp av vannet, setter hun seg fast i et slikt tre. Kniiis!
Wait-a-while-tre Enjoy! Og all min medfølelse går til Anitas smertefulle opplevelse! Som hun måtte klare uten hjelp!