Svaksynt og nesten døv.......

I dag var første dagen på nesten to uker hvor hundene var alene hjemme igjen, mens vi var på jobb. Dagen må ha vært veldig lang for Ayla, for hun hadde utrolig mye å fortelle da jeg kom hjem. Vi gikk rett ut en tur og hun la ikke kjeften igjen før vi var hjemme igjen... Hun var helt i hundre og i et strålende humør, så jeg tror ikke hun nødvendigvis fortalte hvor fælt hun hadde hatt det. Nei, hun bablet nok ivei om at hun hadde skremt naboen, irritert Jonas, voktet noen smuler på kjøkkenet og toppen på kransekaka var da hun fikk Hamlet (fuglen) til å fly!! Eller fly og fly, fru Blom.... Hamlet gikk og labbet på golvet da jeg kom hjem og kom løpende ut under bordet sammen med Rasmus (katten)... En begivenhetsrik dag for Snupseplupsa, vil jeg tro. Jarle skulle avsted med HV-ungdommen i kveld og fant ut at det ville være en fin avkobling for Ayla om hun ble med ham. Derfor er Ayla i Kongens klær i kveld, eller muligens hun heller passer på dem i Kongens klær, men jeg er sikker på at hun koser seg!
Her hjemme var det jo så stille at jeg en stund lurte på om jeg hadde øresus.... Men, Bisseblikkene fikk liv i meg og vi skulle på tur. Da de stormet ut av hagen, lurte jeg alvorlig på om jeg var blitt hørselshemmet!! Det var jo helt stille!!! Hva hadde skjedd??? Å ja! Vi manglet en liten tornado...
Da vi hadde kommet et stykke innover i skogen, innså jeg at jeg hadde glemt noe viktig.... Jeg ville ikke gå på isen i kveld, siden det har vært rene sydentemperaturer det siste døgnet, så jeg gikk inne i skogen. Klokka var over 18:00 og det var overskyet med regn i lufta... Med andre ord: Mørkt! Og hva hadde jeg glemt? Jo, lykta selvfølgelig! Derfor snublet jeg meg frem sammen med tre lydløse Bisser jeg ikke ante hvor var!! Av og til ventet de på meg så jeg følte at jeg ikke var helt alene i den ville skogen, men stort sett løp de hit og dit... De gravde etter mus og koste seg storveies. Jeg måtte konsentrere meg om stien.. Dybdesynet var helt borte og jeg måtte gå med svikt i knærne og trailefua rett ut... Godt det er en folketom skog jeg går i!!! Jeg kunne se at noen hadde gått der før meg, det var store spor i snøen. Noen av sporene lignet elgspor... Hadde det gått en elg her??? Jeg prøvde å mobilisere alt jeg har av uglesyn, men kunne bare gi opp! Jeg var bare halvblind, uansett hvor mye jeg prøvde... Nei, jeg bestemte bare at det ikke var en elg, bare en turgåer med de rareste sporene ever!
Bissene var nå ivrig opptatte under en stor stein. Plutselig ble Lexie helt stille og Jonas sto bare å så på. Jenny kom baklengs ut med noe i munnen.. Hun spyttet det ut på stien og prøvde å rulle seg i det.. Jeg hadde som sagt ikke noe lys med meg og prøvde så godt jeg kunne å finne ut av hva det var hun rullet seg i... Lexie sto enda med hodet nede i hullet og spiste noe... Jeg kikket på Jennys skatt og ønsket jeg bare hadde et snev av uglesyn! Det lignet en lort......... Hadde de funnet noen menneskelige etterlatenskaper, gravd det frem og både spist og rullet seg i det?????!!!!! Ingen nusser før i 2015, det er helt sikkert!!! Var det en lort???? Jeg kikket og kikket.... Hva gjør man da?? Det var for mørkt til å kunne se mer enn et rundt omriss, snøen var søkkvåt og innbød ikke til kneling med tilhørende snusing og jeg hadde absolutt ikke lyst til å ta på denne runde greia som Jenny voktet intenst på! Men, jeg fant ut at jeg kunne ofre en finger! Nølende rørte jeg klumpen med pekefingeren. Den var varm! Og myk!!! EI MUS!!! Lettelsen var jo enorm!!! Jenny ville ikke spise sin skatt, men jeg vet at Lexie spiste resten av familien. Om Jonas fikk noen, vet jeg ikke... Stolt gikk vi videre og jeg sang en liten musejakt-hymne til ære for de brave dogs'ene.
Etter mer vinglete gange kom vi til klatreveggen. Der henger vinterens største istapp og jeg bare MÅ få tatt bilde av den en gang i vinter! Den hang der enda, men var den ikke blitt mye mindre??? Jeg snublet fremover med blikket festet på istappen.. Jo, den var mindre... KADUNK!!!!! Og så lå jeg som en melsekk over ett eller annet jeg hadde snublet over... Det viste seg å være den kjempesvære istappen som hadde falt ned! Den nye holdt på å vokse seg stor oppe i fjellveggen, men den største av de største, lå i mange biter på bakken og jeg lå nesegrus over den største biten... Jaja, så får jeg heller huske hvor stor den var... Jeg kom meg opp igjen (fremdeles glad for å være alene!), men nå fikk det være nok famling i mørket! Vi gikk hjem og jeg slapp flere uhell.
Nå er det like før Jarle og Ayla kommer hjem igjen!! Skel bli godt å få hørselen tilbake!! Lille Snupseplupsa! Det skal jammenmeg ikke gå lange tiden før jeg savner henne, gitt!!

Godt Nytt År alle mann! (Og damer, selvfølgelig!)

Så er et nytt år begynt. Med nye muligheter og alt. Og tid for å evaluere det gamle og kategorisere forbedringene som forventes å skje i det nye................. Det er aldri noe gøy, syns jeg... Som regel så fokuserer man på alt man er misfornøyd med og det er som regel ikke gjort i en håndvending å forandre på slike ting..... Alle skal som regel slanke seg og det burde jeg absolutt gjøre også! Sylfide innen 17. mai, det høres flott ut, men er jo helt umulig å gjennomføre! Jaffal for meg som er så glad i mat.... MEN! Jeg har faktisk et nyttårsforsett i denne kategori og jeg vil offentliggjøre det her så dere kan passe på at jeg holder forsettet gjennom hele 2011:

Jeg skal IKKE legge på meg 15 kilo!

Det syns jeg er et fint forsett og jeg bør klare å holde det. Jeg liker slike forsett! Og dermed er jeg ferdig med den saken! Når man er kommet i min alder, så innser man sine begrensninger og gidder ikke ha en haug med forsett man vet ikke blir overholdt likevel. Dermed basta. :-)

Men, man kommer ikke helt unna følelsen av at det er endringer i lufta, likevel, med et nytt år med nye muligheter og sånt.... Det er en ting jeg gjerne vil endre, men jeg vet bare ikke helt hvordan det skal gå til... Jeg syns hele 2010 var et veldig travelt år..... Jeg hadde aldri tid til noe, utenom det vanlige, mener jeg. Hver dag var lik den forrige og helgene føyk forbi i en irriterende høy hastighet. Det var alltid "noe annet" jeg burde ha gjort, hvis du skjønner hva jeg mener. I år vil jeg gjerne ha bedre tid. Men hvordan får man til det?
Mye hadde hjulpet om jeg fikk noen nye interesser! For eksempel så kunne jeg begynne å like husarbeid! Man får alltid tid til det man liker, i allefall så lenge det er på hjemmebane. Hvis jeg likte husarbeid, så ville jeg gjøre litt hver dag og leiligheten ville skinne og blinke og lukte Ajax! Mmmmm! Utopisk!!! Aldri i verden om jeg kommer til å like husarbeid!
En annen ting jeg har fått føle på kroppen i 2010, er kroppen....... Mitt muntre ytre skjuler et legeme i forfall! Et vrak, rett og slett!! Årene med turer i skog og mark har nok holdt dette forfallet i sjakk en stund, men nå må noe gjøres!! Jeg har til og med fått rynkete øreflipper!!!! Men jeg er ikke bekymret for øreflippene, bare så det er sagt! De kan være akkurat som de vil, så lenge de ikke hviler på skuldrene! Jeg vil takke Nina som, til bursdagen min, kjøpte noen deilige kremer til meg! Jeg har vært flink, så huden i ansiktet er faktisk hverken tørr eller gusten denne vinteren! (Skal huske å smøre øreflippene også!) Hva jeg skal gjøre med resten av forfallet, er jeg ikke helt sikker på, gitt.... Alle alternativer høres så kjedelige ut: Svømmehall, treningsstudio, helsekost............. Og den unevnelige uvanen over alle uvaner.................... Sukk! Nei, jeg velger minste motstands vei og gleder meg til mange, lange og deilige turer med Bissene i året som kommer! Kanskje skal jeg bli flinkere til å ta med sekk og finne nye ruter og utsiktspunkter i min folketomme skog? Det syns jeg høres ut som en god plan og en som får meg til å se frem til det nye året som ligger der og venter på meg!

I tillegg til hverdagen, planlegger vi masse med Bissene også! Jeg skal på et nytt handlerkurs i mai, Ayla skal debutere i ringen i løpet av våren, vi skal på treff i Danmark, på Verdensutstillingen i Paris, Europautstillingen i Holland og Janka skal ha valper med en kjempesøt danske!!!

                                                  Her er Caro, Jankas utvalgte!

                     Han heter egentlig Derastemands Cyrano-Depardieu, men det får da være måte på...............

Dette blir spennende! Det er jo Majabissenes 2. generasjon og vi krysser fingrene for at alt går bra en gang eller to i sommer. :-)

En annen ting vi gleder oss til, er vårt årlige treff i juli! Nærmere bestemt 22.-24. juli! Hold av denne helgen og kom på besøk!!! Det blir quiz, turer og masse sosialt samvær! Dette er tredje gangen vi holder treff og vi blir bedre for hver gang!

Etter dette treffet er det høst............. Men den gidder jeg ikke tenke på enda! Nå blir dagene lysere, sola vil etterhvert varme et frossent legeme og bjørka spretter!!! Å for en fin tid!!! Om noen måneder. Jeg håper snøen ligger ut mars! :-D

Fredelig romjulstid!

La det bare være segt: Jeg er ikke SÅ deppa over Lexies manglende valper at jeg trengte en hel uke på å slikke sår! Neida, jeg har vært syk! Igjen........... Da jeg begynte å hoste igjen på julekvelden, var ikke veien lang før jeg var helt nede i kjelleren! 1. juledag satt jeg igjen som en kluss og kjente formen forsvinne i det fjerne.. Denne høsten og vinteren har vært helt forferdelig! Jeg var forkjølet i høstferien og den varte i nesten 14 dager... Så var det et par måneder hvor jeg var sånn tålig, men dagen før vi skulle til Dogs4All, ble jeg syk igjen. Denne gang var verre enn forrige og jeg lå på nippet til feber og var helt elendig. Det verste var hosten. Den ville ikke gi seg og jeg hostet dag og natt! Sov ikke på 6 døgn og hanglet meg gjennom dagene... Da denne omgangen var over, håpte jeg det ville bli lenge til neste gang, men der tok jeg feil... Jeg følte meg IKKE klar for en ny omgang med hoste og ingen nattesøvn, så vi reiste til Legevakta. Han mente jeg kunne ha stille lungebetennelse, noe som passer til symptomene mine: Hoste, ingen feber, dårlig utslag på CRP'en og stadig tilbakevendende... Han rekvirerte røntgenbilde og ba meg ta blodprøver hos legen min. Joda, dagen etter ble både prøvene og bildet tatt, nå var det bare å vente på resultatet.
Å vente på et lungebilde når man har hosta så lenge som meg, og i tillegg røyker, er ikke det gøyeste man opplever!! En del av meg ville de skulle finne noe på bildene, mens en annen fryktet det mer en noe! Hva hvis de fant noe annet??? O gru!!! Så måtte jeg jo angre fælt på røykingen og forbanne den opp og i mente og ende opp med å ta en røyk, for "de har jo ikke funnet noe enda....." Lenge leve viljestyrken......
Vel, i dag ringte jeg legen og forlangte noen svar! Sykehuset ble kontaktet og de kunne fortelle følgende om lungene mine: Rene, fine lunger uten skygger av noe slag eller andre unormale funn!! ALL RIGHT!!!!!!!! (Gjøre bølgen for meg selv og hoste seg fordervet etterpå!) Noen av blodprøvesvarene hadde han også og der var det ett avvik fra normalen: Det var noe på kikhosteprøven!!!!! Den viste en reaksjon, men også at vaksinen fremdeles virket... Legen mener derfor jeg har et snev av kikhoste!!! Slå den!! Det er vel bare meg og noen barn i den 3. verden som har det! Jepp, jeg ER en vrengt neger!
Nå går jeg på antibiotika og håper dette tar knekken på denne dritten som har satt seg i kroppen min!

Romjula for min del har derfor blitt tilbragt i sofaen foran tv'en, dag og natt.... Jeg sover minimalt og kjenner tv-programmet på nattestid ut og inn...
Jarle har tatt seg av Bissene og har prøvd å holde humøret mitt oppe:

                                                         "Vart du skremt no, mor??"

Andre ganger er det dette synet som gleder meg:

   Jarle og Jenny er mestere på middagslur sammen. De ser så fredelige ut og jeg misunner dem hver gang! :-)

På julaften inviterte vi til julelunsj og her er bordet og maten:

Det smakte kjempegodt og vi har kunnet nyte restene resten av jula!
Julaften tilbragte vi hos broren til Jarle og familien. Der var det også masse god mat å få, så med all denne sittingen i romjula, har jeg nå fått trailer-rumpe!! Gulp!! Masse som må fikses over nyttår.....

Nyttårsaften skal vi tilbringe hos Jorunn og Steve. Tusen takk for at vi kunne invitere oss på besøk og vi gleder oss veldig!! Bissene lover å oppføre seg sivilisert overfor både Mindy og pusene og jeg kan berolige dere: Kikhosten er ikke smittsom! :-)

                                                               God jul og Godt nyttår fra oss!

En ting man kan stryke av ønskelisten.........

Så er dommen falt.
Etter lytting, undersøkelse og røntgenbilde er det nå bekreftet: Lexies mage er sørgelig tom. Igjen..........
Jeg trodde alt lå til rette for et vellykket resultat denne gang, men nei. Nå lurer jeg jo på om noe kan være galt med Lexie, men jeg tror ikke det. Hun er mer aktiv og lykkelig enn hun har vært på lenge og møtene mellom henne og Balder var fulle av gjensidige følelser, men likevel ender vi opp med ingenting. Jeg har, igjen, hatt en følelse av at Lexie ikke bar på små overraskelser, men likevel er det noe dritt når man hører dyrlegen si det!

Nå må vi tenke fremover og passe på at alle faktorer er til stede når Janka skal møte sin utkårede. Vi har ingen planer for et nytt forsøk på Lexie, det på tide at neste generasjon overtar.

Dette ble bare et lite innlegg. Jeg skal slikke mine sår en stund og komme sterkere tilbake.

Vanskelig å holde motet oppe, gitt..................

Jeg sa at jeg ville til dyrlegen i dag og der har jeg også vært. Sigurd (dyrlegen) var kjempeopptatt og hadde ikke tid til en hastetime, men jeg troppet opp likevel. Lexie skulle i allefall veies, om ikke annet!

Hun har tatt av seg 700g!!!!! Hvis jeg var pessimistisk før, så ble det absolutt ikke bedre nå!! Sigurd kom forbi og, snill som han er, ga seg tid til å kjenne på Lexies mage. Hun, som vanlig, trodde hennes siste time var kommet og spente magemusklene så hardt at han ikke kunne kjenne noenting der inne.... Han kunne derfor verken bekrefte eller avkrefte noe som helst.
Vi fikk time til torsdag. Da skal vi ta blodprøve og ultralyd og få endelig svar.. Til torsdag!!! Det er tre dager til!! Aaaaargh!!!!!

O-tålmodighet kom til meg.........................................................og du skal motstand finne..............

SNØ!!!

Jada, jeg har tatt bilder i snøen.... Igjen..... Men, med været vi vanligvis har her på Sørlandet, så kan jeg ikke la sjansen gå fra meg! Dessuten er det Aylas første vinter og hun ELSKER snøen! Her er et knippe førjulsstemning! :-)

                                               "Holdt nesten på å drukne!"

                                                   Ikke noen tvil om at hun koser seg!

                                    Jonas var opptatt av noe annet.... Kanskje ei søt jente??? Hmm...

                                                           Lexie er på ekornjakt

                                                 "Jeg vet det er her en plass....."
Hun får hjelp av Jenny:

                                              "Har ekornet gått opp her??"

Jenny kan dette med å se søt ut på bilder:

                                                           "Det er litt belastende å være så søt......."

Bissene koste seg storveies i snøen og det er en fryd å se på dem! Jeg håper det varer lenge!!!

Og så et magebilde av Lexie, bare for å understreke min pessimisme.......

og til sammenligning: 6-ukers bildet fra 2008...............

Sukk.....

JULETREET ER I HUS!!!!!

For noen er dette en selvfølgelighet og absolutt ikke noe å rope høyt om, men for meg er dette en bragd!!! Og jeg mener ikke at juletreet er inne og ferdig pyntet, neida, det står utenfor, klart til lille julaften. Da først skal det inn i hus. Den store bragden er at juletreet er kjøpt!
Noen gjør ikke noen stor deal utav dette innkjøpet, jeg har til og med hørt at noen lar mannen ta ansvaret alene............................. Ikke noe galt om menn, egentlig, men de mangler et gen når det gjelder juletrær! Jeg tror det kommer av at de lar juletreselgeren være selger, hvis du skjønner hva jeg mener... Og så har de en veldig liten terskel når det gjelder hva som er pent. (Det er en god egenskap, vanligvis!! Jeg har jo sett meg selv på morraen, men Jarle påstår han liker meg til og med da!!)
Nei, jeg må selv være med når treet skal kjøpes og visse standarder må være til stede:
1. Jeg vil ha ordentlig gran! (Det betyr lykke å få barnåler i fotsålen i juli!)
2. Det må ikke være for stort! (Menn kjøper gjerne et bedehustre, for størrelsen betyr noe! Faktisk!)
3. Det må ha passe bredde! (Lite og bredt. Omtrent som meg!)
4. Det skal ha mange, knødde "fingrer" på grenene! (Må jo ha noe å henge all pynten på!)
Og så må det ha nåler på stammen og være veldig tett! Som regel kan jeg ta et raskt blikk på toppene av trærne og finne ut ganske raskt at her finnes ikke ett tre som ligner "mitt" i det hele tatt! Videre til neste selger. Og sånn holder vi på.. Hvert år. Selgeren mener alltid at han har et tre NØYAKTIG som jeg vil ha det, men han er jo en mann.............. En selger i fjor tilbød seg til og med å legge seg ned under et tre og synge englesang for meg!!! (Jeg hører nemlig englesang når jeg finner det rette treet..) Hvert år er jeg like oppgitt og like redd for å måtte ende opp med edelgran eller noe sånt, for fine graner blir vanskeligere og vanskeligere å finne.
I år regnet jeg jo med at vi ville slite like mye... Vi reiste til Sørlandsparken i går, for å få unna litt julehandel. Det tar ikke lange tiden på et slikt senter, så får jeg tunnelsyn og må ha en pause. Ut i kulda bærer det og siden vi likevel var ute og juletrærne sto der, så kunne jeg jo ta en titt. Jeg gikk langs raden med trær og plutselig så jeg det!!!!! Et lite tre, akkurat som jeg vil ha det!!!!!! Englesang blandet med forbauselse! Kunne det være mulig???? Jeg kikket og kikket. Toppen var fin, med mange små grener i motsetning til en lang, tynn stilk som gjerne er vindskjev... Det hadde mange fingre og nåler på stammen! Og det var rett og fint og lubbent helt rundt! Full av undring hentet jeg Jarle. Han, den flinke mann, vet akkurat hvor diplomatisk han må være i en slik stund! Han så bare ett problem med treet og det var at det var lite. Men, han kunne leve med det, for det er jo bare å sette foten på noe og så er problemet løst! Treet ble pakket inn og lagt i bilen. I bilen, ikke på taket! Praktisk med et lite tre, gitt!
Juletrehandelen tok ca to minutter og en selger!!!!!!!! Det har aldri skjedd før og jeg er enda fortumlet!!!

Vi ble ferdige med en hel del av julehandelen i går og kvelden tilbragte jeg med å pakke inn alle gavene. Det er en av de beste stundene før jul, for meg! Jeg elsker å pakke inn gaver! Alt det fine julepapiret, båndene og til-fra lappene. Og jeg kjenner en barnslig fryd når haugen med pakker vokser og jeg gleder meg så til de skal pakkes opp igjen!

Dere lurer kanskje på hvorfor det ikke er noe nytt om Lexie? Hun er jo 6 uker på vei og jeg burde være over meg av begeistring! Saken er at vi tar Lexie til dyrlegen i morra. Jeg klarer ikke å kvitte meg med følelsen av at hun enda en gang er tom, så nå må jeg ha svar! Vi har ikke bestilt time, men skal innom og få veid henne og snakke med dyrlegen. Har han tid, så kanskje han kan gi oss svar, hvis ikke bestiller vi en time. Derfor går jeg nå rundt i et vakum og avventer dyrlegens dom.........