Det hele startet i september da Jarle ble så elendig i kneet. Noe var galt med minisken og han ventet på utredning og så operasjon. Det tok jo sin tid... I mellomtiden stresset jeg.... Jeg stresset over bagateller og klarte ikke å finne roen. Og så fikk Janka valper. En hel drøss med valper!!!! Og jeg fikk enda mer å stresse over... Anita klarte alle disse valpene uten problemer, mens jeg gnagde meg selv med tanker om at jeg burde ha hjulpet mer, burde ha vært der mer og så videre... Turer til Arendal ble det ved hver ledige anledning, men jeg syns aldri jeg var der nok.
Når jeg stresser slik over alt mulig, blir jeg forkjølet. Kroppens immunforsvar er helt uteblivende og jeg tar imot enhver liten basill eller virus med åpne armer! Enormt irriterende!!! Jeg hanglet i ukesvis med en forkjølelse som ikke helt utviklet seg til noenting, annet enn at jeg følte jeg gikk på halv maskin. Men heldigvis så hostet jeg ikke!! Ikke om natta i allefall.
Valpene vokste og samme helgen som de var leveringsklare, var alle valpene solgt!! Nå burde man tro at jeg kunne senke skuldrene og legge av meg et fjell av stress, men slik var det ikke. Alle valpene var ikke levert enda og den store helgen på Lillestrøm lå fremdeles foran oss. Nå skal det tilføyes at akkurat på dette tidspunktet var jeg frisk. I allefall så godt som og jeg passet på å ikke fryse og å få nok søvn. (Det med å få nok søvn tror jeg er veldig viktig for mitt elendige immunforsvar, så det er vel derfor jeg er så irriterende lite flink til å få lagt meg tidlig nok om kvelden!! B-menneske de lux!)
Vi reiste avsted til Lillestrøm bare et par-tre timer seinere enn planlagt og ikke hadde vi glemt noe heller!! Trodde jeg... Da vi kom til Lillestrøm, ventet Sofies nye eiere på oss, så vi kjørte rett til stasjonen. Vi sto selvfølgelig på hver vår side av denne, så vi ventet noen minutter mens de fant oss. Det var her jeg kom på hva jeg hadde glemt: Boblejakka mi! Den fleecejakka jeg hadde på, kunne på ingen måte holde ute den kalde vinden! GRRRR- at man aldri kan huske det viktigste!!!
Sofie ble levert litt fort og jeg satte meg inn i bilen til Anita La mens Anita Lo skulle være med Jarle og rigge stand'en på messa.
Nå var det Felix sin tur til å bli hentet og vi satte kursen mot Gardermoen. Valpene hadde vært kjempeflinke på hele kjøreturen til Lillestrøm, men nå måtte de få komme ut litt. Vi parkerte i utkanten av parkeringsplassen og satte opp en binge til dem. Igjen savnet jeg boblejakka intenst!! Også Felix ble litt hastig levert og vi stablet oss inn i bilen igjen. Nå bar turen rett til hytta for vi rakk ikke å hjelpe noe med stand'en før messa stengte.
Anita, Janka og valpene (Sassi, Sambo og Sigge) hadde egen hytte ved siden av vår. Vi bestilte pizza, rigget oss i orden og gikk og la oss. Utrolig trøtte!! Bissene kunne regjere i stua og på soverommet vårt. Det betydde at Jarle hadde tre av dem i sengen (jeg lå i overkøya) mens Ayla labbet tikkende frem og tilbake mellom rommene....... Ingen genial løsning, nei....
På lørdagen kom vi oss tidlig avsted og jeg fikk tatt stand'en i øyesyn. Så flott den var!!!!!!! I år hadde vi kjøpt dobbel stand og det betydde at Bissene hadde den ene delen, mens vi hadde god plass i den andre!
Denne dagen var det Sigges tur til å bli levert og jeg hadde avtalt å ringe Ewa og mannen da vi var klare til å møte dem. Jotakk! En fin plan hvis jeg hadde mobilen!!! Den lå igjen på hytta!! Er det mulig, sier jeg bare!!!! Men hotellet lå rett ved messa, så vi bestemte oss for å troppe opp der og ta dem med til messa en tur. Messeområdet er sinnsykt stort, så selv om hotellet lå rett ved siden av, var det en lang spasertur! På hotellet hadde de ingen Ewa Johansson....... Hva var det mannen hette nå igjen?? Men nei, de hadde ingen ved det navn heller.... Vi ringte Jarle for å få nummeret til Anki, men hun svarte ikke... Nei, hun jobber jo om natta og lå sikkert å sov. Vi gikk tilbake til bilen og fant Ewas adresse. Ved hjelp av 1880 fikk vi nummeret til Ewas mann og ringte. Joda, de bodde på hotellet og satt og ventet på rommet. Greit! Vi tok med Sigge og startet turen tilbake til hotellet. Vi fikk ikke ha Sigge med inn på messen, så vi måtte gå den lange turen rundt... Og den var lang!!!! Med ei elendig fleecejakke som ikke holdt ute vinden!!!! Vi gikk og vi gikk, lenger enn langt.... Og da vi sto utenfor rommet der ingen åpnet, viste det seg å være feil hotell!!! Det endte med at vi ventet utenfor til Ewa og mannen fant oss... Dermed ble også Sigge litt hastig overlevert og vi gikk den lange veien tilbake til stand'en.
Da jeg kom inn og så bort mot stand'en trodde jeg at noe var galt!! Det var svart av folk der og jeg var sikker på at det hadde skjedd en ulykke!! Inne blant alle menneskene skimtet jeg Jarle, litt svett og forkavet, og skyndtet meg bort. Det viste seg at alle menneskene var der for å snakke med oss!!!!
Vi har aldri hatt så mange besøkende før!!! Grunnen til at det ikke ble tatt så mange bilder, var nettopp derfor: Folk sto i veien hele tiden!!! Vi delte ut alt vi hadde med av info-materiell og pratet med hundrevis i løpet av helgen. Hundene oppførte seg eksemplarisk og lot seg både klappe og ta bilde av. Vi rakk ikke å spise, drikke kaffi eller sitte ned hele helgen!!
Selve utstillingen på søndagen var også vellykket fra ende til annen! Alle Bissene oppførte seg så flott og de likte dommeren! Til og med Ayla virket litt rutinert i ringen, selv om vi ikke har fått øvd i det hele tatt!! Spesielt godt likte jeg ett punkt på kritikken hennes: "Quality coat"!! Hun dømmes dermed ikke som langhåret og har derfor større sjans på topplasseringer! Hun måtte se seg slått av Jenny med dådyrblikket i dag, men det er forståelig siden hun er så ung.
Med Jonas opplevde jeg å få den korteste kritikken ever!! "Beautiful male in excellente condition. A true champion." Snakk om å si alt med få ord!! Likevel ble han slått av dådyrblikket, men han lot seg ikke affisere! Jenny var litt ulykkelig utenfor ringen men tok seg, som vanlig, opp da det var hennes tur. Hun hilste blygt på dommeren, løp som en dronning og kastet mørke, dype blikk på ham mens kritikken ble skrevet... Man er ikke mann om man ikke faller for det!!! Og vi er så fornøyde atte!!
Innimellom all pratingen med folk løp vi rundt og handlet, luftet Bissene og prøvde å få drukket litt... Utrolig hvor mye penger man klarer å bruke selv om man nesten ikke har tid til å handle..... Vi tok også nye bilder av Ayla siden jeg syns hun ser litt knoklete ut på bildene fra i fjor... Jeg syns egentlig ikke hun er mindre knoklete nå, men det kan jo hende bildene sier noe annet. (Ingen av oss har pc med fungerende CD-leser, så vi har ikke fått sett dem enda!!)
Søndagen var en nydelig dag med sol og lite vind. Veldig forskjellig fra i fjor, da det var snøstorm! Denne dagen var jeg for godt kledd og svettet som bare det...
Vi brøt opp forholdsvis tidlig på søndagen for å kunne komme oss hjem i sjebelig tid. Likevel ble klokka nesten ti før vi var hjemme. Og innen vi kunne få lagt oss, var den nesten tolv...
Og jeg våknet med sår hals mandag morgen....... Denne gangen ballet det på seg noe helt utrolig og på tirsdag kveld var jeg helt elendig!! Og ikke så lite deprimert.......
Denne uka har forsvunnet i en døs, enten i stolen min i stua eller i senga. Det er visstnok blitt desember, men her er sønnlig lite som vitner om det akkurat nå.. Jeg har kommet så langt i forkjølelsen at jeg hoster bare jeg tenker på puta og senga, så nettene tilbringes skiftesvis hostende i senga eller hengende over bordet i stua. Og energinivået er på sparebluss...
Nå må jeg vel ha fått mitt snart??? Jeg er så lei at det grenser til det deprimerende og har bare ett ønske nå: Litt overskudd! Bare litt, så jeg kan få pyntet til jul..... Det hadde vært fint.
Kjære Familien Vrak!
SvarSlettHåper det blir tid til å lade opp julebatterier og immunforsvar. Det høres ikke morsomt ut å gå gjennom adventstiden med forkjølelse eller andre lidende kroppsdeler. Strømmer av sympati og julete tanker sendes til dere as we speak.
Håper også å kunne overføre dem personlig en av dagene! Tenker masse på dykken:-)