Nøtteseparator, det er meg, det!

I dag kjørte jeg Jarle til Dal. Han skal ha guttekveld med dertil passende macho aktiviteter. Jeg skal være alene hjemme! (Smil!) Og RUUULE med fjernkontrollen!!! (SMIL!!!!) Men før jeg kjørte hjem, måtte jeg bare se om den kommende høsten hadde noe å by på. Bjørnebærene er ikke helt modne enda, men jeg spiser dem likevel... Skjønner ikke hvorfor, egentlig... Bjørnebær er best når de er rørt med sukker og varmet opp, eller kokt og avsilt i rødgrøten! Rett fra busken er de i grunnen bare sure og fulle av steiner. Steinene ja.... De setter seg dønn fast i tennene mine og så sliter jeg i det uendelige med å få dem ut! Må kanskje nevne det for tannlegen neste gang? (Ja, sikkert at jeg husker det! Midt på vinteren og alt...) Men, noe annet som er skikkelig godt nå for tiden og som faktisk er gøy å plukke, er nøtter! Og i år er det mange av dem!! Måtte bekymre meg litt for ekornene og nøtteskrikene, men innså at her var nok nøtter til å kunne dele. Se så mange vi fant på bare en liten stund:

Og så gode som de er!!!!

Min lørdagskveld vil altså bli tilbragt som nøtteseparator. Kan jo ikke legge dem til tørk med klærne på! Derfor skal nøttene gå fra dette:

Her med klærne på...

Til slike, altså uten klær og klare for tørking!

Ja, det er jo bare å sette igang...... Gulp....

 Ute i den vanlige hagen er det et bed som har voldt meg mange bekymringer!!! Opprinnelig ble det plantet som et steinbed fordi det var skrått og på fjell. Men, det var for mye jord der og gresset stortrivdes og ble til lange strå med aks og alt! Det jeg hadde plantet sturet som bare det og så lyset bare når jeg hadde lugget gresset opp... Likevel fortsatte gresset som før: Vokste kjempefort og kjempehøyt..... Noe måtte gjøres og det er gjort! Hver gang Bissene og jeg har vært på en liten luftetur etter jobb, har jeg hatt med sekken og funnet flate steiner som jeg har tatt med hjem til bedet! Nå er det ganske fint, syns jeg, og ligner et riktig steinbed!

Neste år, når underet er et faktum for plantene, vil de kunne vokse uten å hemmes av gresset! For første gang på uendelig lenge! Jeg gleder meg!
En annen ting som har voldt meg litt hodebry, er en humleplante jeg fikk for mange år siden. Meningen med den var at den kunne klatre på furutreet i hagen, men det gikk ikke godt... Furua var altfor vid i stammen, så humlen ramlet ned og lå som en kluss på bakken.... År etter år... Og jeg irriterte meg bare mer og mer... Noe måtte gjøres her også, før enten meg eller humlen irriterte oss ihjel! Jeg gjorde dette:

Jeg kastet tau over greinene på furua og viste humlen veien.

Etter å ha ligget på bakken i det uendelige, kan den nå klatre metersvis opp i lyset og det kan du tro den liker!!! På bare to uker har den vokst nesten tre meter rett opp! Bare tenk på hvordan det kan bli til neste år, når den kan klatre fra første dag!!! Kjempegøy! Skal hive over noen flere klatretråder også, slik at vi får en fin humle-vifte under furua. :-)

Ellers vil jeg minne om min bekymring over Aylas nye spisevaner. Jeg nevnte det i går og det var ikke uten grunn. Ayla ville ikke spise middagen sin og utover ettermiddagen ble det klart at ikke alt var som det skulle være... Hun spøy opp alt hun fikk i seg, enten det var mat, godbiter eller vann. Når hundene kaster opp vannet rett etter at de har drukket, er det et tegn på at noe er galt. Jeg meldte Sigurd (Dyrlegen) og spurte om det var greit at jeg fikk henne til å spy ved hjelp av salt, og det var det! Når man gir hunden salt, blir den voldsomt kvalm og brekker seg kraftig. Kanskje var det det som måtte til for å få opp det som blokkerte i magen hennes? (Jeg hadde nemlig sett at hun spiste ett eller annet på morraen, men rakk ikke å ta det fra henne før hun svelget det..) Hun spøy veldig, men det var bare slim og skum... Sent på kvelden kviknet hun til og drakk MASSE vann! Hun virket mye bedre og vi gikk og la oss. I dag morges fant vi synderen:

Lighteren er der bare for at dere skal se hvor stor/liten synderen var.

Den brune greia med floss i enden, er altså den avrevne armen til en bamse..... Den spiste Ayla i går morges og den ble liggende i overgangen mellom magesekken og tynntarmen i nesten 20 timer! Det kunne gått riktig ille, men heldigvis bestemte den seg for å komme seg videre... Innen morgenen i dag, hadde den kommet seg ut i andre enden og Ayla er frisk som en fisk igjen!

Vil med dette benytte anledningen til å advare dere alle: Om hunden gjerne vil spise og drikke, og dere opplever at alt kommer ut igjen med en gang, da er det grunn til bekymring!

Om hunden "bare" har et mageonde eller omgangssyke, vil den også spy, men mest sannsynlig miste matlyst og lekelyst først. Da er den typisk uggen og vil verken spise eller drikke.

Nei, nå er klokken blitt akkurat kvart på grøsser! Jeg er alene hjemme, det begynner å mørkne og hva er vel bedre enn en skikkelig gyserfilm??

Ha en fortreffelig lørdagskveld! Det skal jeg! :-)