Jada, jeg er oppegående!

Jeg er over helgens eventer, bare så det er sagt! :-) Mandag morgen begynte jeg i ny jobb og det var spennende! Skolene er bygget sammen og jeg var kjempespent på å se resultatet. Tydeligvis har flere enn meg hatt ferie..... Ikke noe hadde skjedd på alle de ukene!!! Utenfor er alt like kaotisk og innenfor hadde ikke mye forandret seg heller... Kjøkkenet var akkurat like uferdig som da ferien begynte og ingen av de nye duppedittene hadde kommet.. Vi tuslet rundt og fant noe av det gamle vi hadde lagret, men da det ble klart at det nye utstyret ikke kom til å komme, kunne vi likegodt gå hjem. Godt med en rolig start! Jeg har fått to nye medarbeidere i tillegg til sjefen, og begge to var kjempekoselige! Tror vi kan få det gøy sammen!
Mandag kveld gikk vi tur alle sammen. Vi kjørte til Drivenesheia og hadde en herlig tur. Litt på sti og masse utenom sti. Hundene hadde det herlig og jeg fikk spist en haug med blåbær! Jarle var sikker på at jeg var halt, så seint gikk jeg, men det var bare lassevis med blå fristelser!!! NAM!! Her er noen bilder:

Må ha, bare må ha! Det står jo mitt navn på!

Terrenget

Kan vi løpe nå??

JUHUU HVOR DET GÅR!!!

Skjønne Tita i svevet

Snupse Plupsa uten bremser

og Black Beauty, selvfølgelig.

Mens hundene løp, beundret jeg floraen

"Titt-tei!" Så skjønn... :-)

Mer flora

"AH! Vann!"

Bisser i solnedgang. "Har vi pause?? Kan vi gå igjen snart?!"

Jonas løper som en vind!!

og fant et vannhull! Med "litt" gjørme i......

Alt kler den smukke.

Åsså traff vi ei padde! Stor stas!

Sjekk denne koselige plassen!!!! SUKK! Vil bo.......

Du lurer kanskje på hvorfor det er så få bilder av Ayla? Vanligvis tar man jo ca 1000 bilder av valpen, hver dag, i alle positurer. Jo, kanskje av normale valper... Hver gang Ayla hører pip-pip, når kameraet indikerer at objektet er i fokus, så kommer hun fossende!! Perfekt, lynsnar innkalling hver gang! Bildene blir enten helt ute av fokus eller tatt rett ovenfra fordi hun myldrer rundt beina.... Ikke den beste vinkelen, for å si det slik! Jeg er dødsfornøyd hver gang jeg får tatt bilde av henne, for jeg må være raskere enn min egen skygge!

Halve uka er over og hverdagen begynner å gå seg til. Bissene venner seg til rutinen på morraen igjen og jeg tror i allefall at dagen går rolig for seg. :-) Det man ikke vet, har man ikke vondt av! Ayla har ødelagt en plante og spist en bit sjokolade (som lå PÅ bordet...) men ellers er her fint når vi kommer hjem.

Nå er det ikke lenge til vi reiser til Oslo på utstilling! Lexie skal stilles denne gang, sammen med de andre, og hva gjør hun? Jo, hun mister all pelsen, unntatt et lite skjortebryst og noen fjonete skjørter.......... Jeg begriper ikke hva jeg skal gjøre så dommeren skal tro hun har god pels...... Sukk!