Tiden har gått fort, gitt!! Nå er det under en uke til de første valpene reiser og jeg kjenner at jeg ikke er helt ferdig med nussingen enda!!!!! Det har blitt mange turer til Arendal i det siste, men skulle likevel ønsket det hadde blitt mange fler!
Da Janka hadde sitt kjærlighetsmøte med Caro, var fem valper allerede plassert og vi tenkte som så at vi lå godt an. Ettersom tiden gikk, falt noen fra og vi lå ikke så godt an likevel... Men, vi bekymret oss ikke. Janka kom nok ikke til å få så mange valper, så vi så lyst på det! Jotakk!!! "Ikke mange valper". lissom!! Fødselen tok en hel natt og Janka satte likegodt Norgesrekord helt på egen hånd!!! Og enda et par falt av valpelisten!!
Men, heldigvis kom noen nye til og mest overrasket ble vi nok da Anki i Sverige meldte sin interesse!!! Hun kjøpte valp av det forrige kullet vårt og også da kom det som en overraskelse. Da vi stilte Lexie i Sverige i 2008, satt Anki ringside med oss hele dagen. Vi pratet litt, men jeg var mest opptatt av mine egne nerver og da vi var ferdige i ringen, reiste vi hjem igjen. Da Anki sa ifra at hun gjerne ville ha en av Lexies valper, kom det som et sjokk på meg!! Herremiti!!! Hadde jeg vært hyggelig mot henne i Sverige??? Hadde hun fått alle svarene hun lurte på??? Tok jeg meg av henne i det hele tatt??? Jeg hadde helt svart samvittighet!! Men, Anki er ei koselig dame og tok all min bekymring med knusende ro. Hun fikk sin Jazza og vi har hatt god kontakt siden.
Nå viste det seg at Jazza er av den bestemte sorten og har nok ikke vært den beste ambassadøren for rasen, dessverre.... Hun utviklet i tillegg en allergi som gjorde at hun ikke kan brukes i avl.. Anki var fortvilet og jeg skjønte henne bare så altfor godt! Virkelig dumt at ØP'en kom til å "dø ut" i Sverige, men jeg kunne jo godt forstå at Anki ikke gadd å bruke mer tid på rasen. Hun har Tysk Pinscher i tillegg til Jazza og ville sikkert heller satse videre på disse. Så synd, så synd! Så kommer det mail fra Anki om at hun ønsker en av Jankas valper!!!! ØP'en kommer ikke til å dø ut i Sverige likevel!!! Gode gode Anki!!! Må du alltid fortsette å overraske meg!! :-)
Suzy skal bo hos Anki og Christer!
Suzy ble valgt fordi hun er både stødig og veldig kontaktsøkende. Fra hun var en neve stor, har hun logret som en gal når hun har fått kontakt og er bare så søt! Hun er selvstendig og veldig rolig i omgangen med de andre valpene. Siden hun blir en del av en flokk hos Anki, er dette egenskaper som var viktige for valget og vi er fremdeles sikre på at dette er rette hunden for dem!
Anita som eier Janka, skulle også beholde en av valpene. Ei tispe. Da fødselen vel var i gang og nummer to ble født, var dette en puslete og skrekkelig tynn liten gutt. Han veide bare en brøkdel av storesøsteren og vi kunne telle alle ribbenene hans!! Uff, for et sønnlig syn! Men han hadde spirit!! Anita holdt et godt øye med ham og passet på at han fikk full pupp ved hvert måltid. (Ikke så lett når valpekassa til slutt lignet ei maurtue!!!) Det som skjer når man har en sånn ynkelig liten kvist av en valp og ser at han vokser og legger på seg og blir skjønnere for hver dag som går, er at man ikke kan gi ham fra seg....... Sønnen til Anita, som bor på hybel vegg-i-vegg, ble innlemmet i planene og må værsågod hjelpe mammaen sin med fremtidig løpetidsprøvelser og alene-sosialisering, for det måtte jo bli slik at to valper nå blir hos ho mor!
Her er Sambo!
En gang var han liten og tynn, men se på ham nå!! Han har tatt igjen de andre i størrelse og er en riktig bamsemums!!! Man kan jo ikke klare å selge en som er så skjønn, mener Anita!
Anita ventet heller ikke så lenge før hun valgte hvilken jente som skulle bli igjen hos henne. Sassi var den førstefødte og utpekte seg med en gang! Hun var veldig pratesyk de første ukene og passet på at Anita aldri glemte at hun var der...
Sassi viser sine lange, fine bein!
Fra Ålesund kom en familie og skulle velge en av valpene. Da de kom, visste vi ikke hvem valget ville falle på. Det var ikke helt avklart om de skulle ha jente eller gutt, men de var temmelig sikre på at det ble en av de brune/røde! Ettersom tiden gikk, falt far i huset for Samson, mens mor helte til Salsa eller Silas... Etter en godlynt diskusjon seg imellom, valgte de til slutt Silas! Far fikk dermed sin hannhund, som han ønsket, og mor fikk sin brune, som hun ønsket! Silas skal til daglig hete Felix og de gjorde et veldig godt valg, syntes vi!
Felix (Silas), like god som bildet viser!
Fra Sverige har vi i lengre tid hatt kontakt med et kjempekoselig ektepar som tidligere hadde vært hos Anki for å treffe Jazza. Selv om Jazza er bestemt og alt det der, ble de ikke skremt og meldte sin interesse for dette kullet!! De ville ha en hannhund som ikke var så stor og tøff. De bestemte seg for Sigge, som på den tiden var veldig veldig søt! Det er han enda, men han er også en liten ramp!! Han tar ikke "Nei" for et svar og har et beundringsverdig pågangsmot! Jeg tror ikke det er negativt, men av og til lurer jeg på om han har glemt at han er "liten og søt".... Eller kanskje vi må begynne å snakke svensk til ham, siden han for det meste ikke later til å skjønne norsk..... Men, det er nok bare en fase han må gjennom. Han er ikke den største i kullet og føler nok at han må hevde seg for i det hele tatt å bli lagt merke til. Blir godt for ham å bli herre i eget hus!
Sigge i et helt uskyldig øyeblikk!
og Sigge som får beskjed om at "NÅ er det nok!!"
Det tok ikke lange tiden før jeg selv hadde funnet meg en favoritt i kullet.... Allerede da Samson ble født, sukket jeg og sa at "Han blir fin!!!" Samson vokste og vokste og lignet bare mer og mer på vår egen Duttebass Jonas!! Faktisk er han omtrent prikk lik, både utvendig og innvendig!! Han fikk ekstra oppmerksomhet hver gang jeg var hos valpene og han er bare så skjønn!!! Så en kveld fikk jeg en telefon... Det var en som var interessert i Samson!!! Ja, det måtte jo skje, men jeg var likevel ikke forberedt... Ikke godt nok i allefall... Jeg spurte og grov litt, men det var ingenting som skulle tilsi at denne unge mannen ikke skulle få kjøpe Samson, så samtalen ble avsluttet med avtale om salg... Dette var første gangen jeg solgte en valp uten å ha møtt kjøperen først, eller i det minste mailet i lange tider i forkant av kullet. Jeg gikk mange runder med meg selv og følelsene mine og kunne ikke helt skjønne hvorfor dette salget var så vanskelig. Jeg hadde og har, en god følelse overfor han som skal kjøpe Samson, så det er ikke der det ligger. Det er nok rett og slett fordi det er Samson.. Ettersom ukene har gått, gleder jeg meg nå til å vise Samson frem og jeg gleder meg veldig til å treffe ham som blir den heldige eier!
Skjønne Samson'en min!
Et ungt par fra Oslo tok turen for å se på Sofie. Sofie er kullets fotodiva!! Hun ser BEDÅRENDE ut på alle bildene som blir tatt av henne og er kremtoppen over alle! Hun er samtidig ei bestemt lita dame som ikke lar seg pille på nesen!!! De vinglet litt mellom Salsa og Sofie, men endte med Sofie.
Vidunderlig søte Sofie!
Nå var syv valper plassert, men jeg syns det gikk litt tregt med resten..... Helt siden valpene var to uker gamle, har vi hatt annonse på Finn.no. Kunne ikke skjønne at ikke flere reagerte på den! Så fant jeg svaret: I annonsen, som jeg sikkert har lest om og om igjen sikkert 1000 ganger, sto det at valpene var leveringsklare 19. oktober!!!!! WHAT???!!! De er leveringsklare 19. november, ikke oktober!!!! Herremiti!!! De som har vært inne og sett annonsen, har jo trodd at valpene var nærmere tre måneder gamle!!!! Feilen ble rettet i ei skittfart og jeg toet mine hender over en slik teit feil!!
En veldig koselig mann ringte fra Langesund og er interessert i Snorre! Det skjønner jeg godt, for han er bare så skjønn!! Snorre er veldig snill og velsig kontaktsøkende på en litt spesiell måte: Han skal gjerne ligge på ryggen og være "rabies"! Hen har et flørtefjes av dimensjoner og hiver seg rundt, klar for nuss og vrimling med alle benene!! Absolutt en av valpene man legger merke til! om man liker nuss med tenner og påfølgende sår på nesa, da. Og det gjør jo jeg! Jeg håper på full klaff når Snorre møter sin potensielle nye familie, for det fortjener han virkelig!
Den skal være hard den som motstår dette blikket!
En annen valp som har forandret seg til det absolutt bedre, er Selma! Hun har alltid vært ei stor og kraftig jente og har ligget langt foran de andre valpene når det gjelder omgang og lek. Selma var alltid midt i tumultene og gjerne på toppen! Det skel ikke stikkes under en stol at vi var litt bekymret for henne.... Anita understrekte hele tiden at hun er veldig fin mot folk, men hun var en skikkelig villbisse med søskenene sine! Men, etterhvert tok de andre valpene henne igjen og hun er ikke lenger en oppvigler. Hun bruker tyngden og selvsikkerheten klokt og er en utrolig kontaktsøkende og fin valp! Hun blir en drøm å trene, tror jeg, for hun ligner så på vår egen Ayla.
I går kom telefonen hun har ventet på!! Et par i Bergen ønsker å dele livet med Selma og de virker som de absolutt riktige for henne! Jeg gleder meg til å treffe dem!
Selma venter spent på å møte familien sin!
Nå er det bare to valper som ikke har funnet sin egen familie!!
Santos er nærmest prikk lik sin onkel Jasper og kommer til å bli en staselig og fin gutt!! Han er snill som dagen er lang og en ordentlig kosegris! Han kommer alltid glad og lykkelig når man kaller på ham og han er i det hele tatt en problemfri valp! heldige er de som får ham!
Skjønne Santos med verdens fineste rynker!!!
Salsa er siste valp uten egen familie. Hun er kullets poster-pup, akkurat som Jenny var det i forrige kull. Det er helt ubegripelig at ikke Salsa er valgt enda, for hun er virkelig like søt innvendig som hun er det utvendig! Men, hun venter på "den rette" og jeg vet at de finnes der ute! Jarle har falt hardt og seriøst for Salsa, men vi kan ikke ha fem hunder her!!! Bare så det er sagt en gang for alle!!!! Men, plutselig kommer nok telefonen eller mailen som både Santos og Salsa venter på, og så ordner det seg!
Skjønne, snille Salsa!
Nå er det bare noen dager til de første valpene reiser og, som ved forrige kull, blir det en bittersøt opplevelse.. Det er trist å se dem avsted, men samtidig godt å vite at de får et godt hjem hos snille mennesker! Det fortjener de alle sammen.
