Det er da forferdelig så dårlig jeg er til å oppdatere her..... Jeg aner et nyttårsforsett her...
Mye har skjedd siden sist, men jeg begynner med det siste! Jeg har jo vært på jakt etter Hundeklubbens neste fellestur og funnet ut at jeg vanligvis går turer som ikke er egnet for folk... Jeg begriper ikke hvordan jeg den ene dagen kan komme hjem og lovprise ei ny runde som neste dag virker helt halsbrekkende, men slik er det nå engang... Mang en runde er blitt vraket den senere tid og jeg begynte alvorlig å lure på om turen heller burde legges en annen plass likevel. Jeg tok med meg Vibecke og Lilo her en dag og da hun utbrøt "Er det langt igjen for nå er jeg så LEI av dette krattet!" så fant jeg ut at det var lite håp om en runde her... Men, jeg har hatt ei rute i hodet hele tiden og denne måtte testes! Jeg har gått den en vei (lovprising og hallelujastemning) og en annen gang motsatt vei (helt ufyselig, trang og livsfarlig....) men nå skulle den testes av en person til! Hvem spør man da? Ingen andre enn hun som ikke har "nei" i sitt vokabular: Anita!! Dessuten har Troja løpetid, så det kunne jo hende at hun ville smitte Jenny og Lexie... :-)
Vi møttes på parkeringsplassen klokka 17:00 og gikk friskt ivei. Det første som skjedde, var at vi savnet svømmevesten.. Det var helt sinnsykt mye vann i skauen, og da helst på stien!! Det regnet i bøtter og spann, så det kan være det var ekstra ille i dag, det håper vi i allefall! Frem til Allys venner gikk det bra, vi måtte ikke svømme! Så var det denne myra, da... Veldig veldig veldig blaut! Må ha støvler! Opp skaret, som er MYE bedre å gå opp enn å gå ned! Dalen var igjen bred og vakker, til og med uten at vi spiste gjæra blåbær! Den tiltenkte pauseplassen var stor og fin og med en god nok utsikt! Så langt, så vel! For å komme ned til myr-hoppe-stien, trenger vi en omgang med ryddesaks, men absolutt en farbar vei!
Så måtte vi over en liten, vår myr og en til litt lengre nede, men ikke så ille som den ved Allys venner. Herfra går stien videre mot Rossevann og vi går gjennom en del av en fredet skog. Utrolig fin plass!! Så går turen over heia og vi ender ved Allys venner igjen og går samme sti tilbake til bilen. Turen tok ca 2 timer med normal gange. Hundene får løpe masse og vi tobeinte behøver ikke slite oss ut. Kan det bli bedre?? Nå planlegger vi tur med ryddesaks og sag. Kanskje blir det en ordning på myrene også! Veldig optimistisk!! Takk til Anita som ville være testperson og for at hun går på pulverkur med minuskalorier og dermed er så kraftløs at jeg kan innbille meg at jeg er i like god form som henne!!!
I helgen reiste Anita La og jeg til Orre med Janka. Hun skulle stilles alene og vi skulle reise frem og tilbake på dagen... Selvfølgelig fikk vi fremmøtetid kl 9:00, så rekefesten hos Anita Lo lørdagen ble temmelig kristelig, gitt. Vi gikk hjem, med dyneblikk, kl 22:15!! Det må være ny rekord!
Dagen etter kom Anita La i god tid, uforskammet morgenfrisk, og vi kjørte avsted. Turen gikk fort og vi var på plassen i god tid selv om vi var tre kvarter for sent ute.. Vi begynner å kjenne utstillingsrutinene nå og visste at vi ikke skulle i ringen før etter halv 11, nemlig. :-) Dommer var Helge Werner Hagen og vi sto ringside og så på hvordan han dømte. Rasen før oss var St. Bernhard og de skal jo være gosslige og skjønne. Den ene tispa var ikke det og Hagen skulle prøve å innynde seg med en hundekjeks. Han brakk den i to og tilbød en halvdel. Nei, tispa ville ikke gå med på det. Han slapp den ned i gresset og da tok hun kjeksen. Så prøvde han å gi henne den andre halvparten, men fremdeles ville hun ikke spise av hånden hans. Da fant han vel ut at det ikke nyttet uansett og så spiste han kjeksen selv... Folkene rundt oss gispet i forskrekkelse og handleren til hunden ble ganske målløs. Jeg skjønner ham godt, jeg. De lukter jo så godt av vanilje!!
Så var det Jankas tur og her var intet nytt under solen! Janka skulle absolutt ikke hilse, men var veldig flink til å vise karperygg... ARGH! Men, Hagen tok det med knusende ro og ga henne noen godbiter. Heldigvis spiste hun dem, disse var nemlig tørket kylling og sikkert ikke så gode for ham som vaniljekjeksen var... Takket være Hagen og hans oppfatning av ØP'ens standard, så fikk Janka sitt velfortjente tredje cert og vi kunne reise hjem med en vinner!!! Her er linken til bildene: http://picasaweb.google.com/106922832608141271483/JankaBlirNorskUtstillingschampion?feat=directlink
Ja, så har jeg begynt på kurs med Ayla. Vi går alltid på minst ett kurs med hundene våre, uansett hvor flinke vi er fra før og sikkert kunne trent dem godt nok hjemme. Men, alle hunder trenger en kurssituasjon både for sosialiseringens skyld og for vår egen skyld! Man er mye mer skjerpet så lenge hjemmeleksa sjekkes av en instruktør på ukentlig basis, enn om man skulle prøve å holde en tidsplan alene hjemme.
Ayla troppet opp første kurskveld og oppførte seg som en blanding av løve og pitbull!! Gjett om her var ei som ikke skjønte hva de andre hundene skulle her og gjøre! Vår lille rasist... Busten gjorde henne helt kvadratisk og hun snakket i ett sett... Jotakk, virkelig en veloppdragen hund... Litt ut i kurskvelden roet hun seg og var faktisk veldig flink! Men så var det denne tålmodigheten hennes da.... Eller mangelen på den.... Hun kjeder seg med en gang og hva gjør hun da? Jo, hun japper! Og hopper og danser... Og prøver å tøyse med naboen..... Halvparten av tiden satt jeg på bakken med Ayla hengende i armen..
Men, det er håp i hengende snøre!! I går, vår tredje kurskveld, var hun som forandret!! Hun skulle bare skremme noen få andre hunder og hun jappet nesten ikke i det hele tatt!! Hun var så flink! Selvfølgelig, og helt objektivt, den absolutt flinkeste av dem alle!! Hvis vi bare får dreisen på å trene hjemme, så skal vi nok gjøre det bra til slutt!
Hun er mye roligere med de andre hundene og hun hilser på alle folk som tar kontakt! Et riktig prakteksemplar!
Til helgen reiser vi til Danmark med alle hundene unntatt Ayla. Hun skal på feriekoloni hos Anita og Troja. Der vil hun bli kvitt sine siste nykker, det har Anita sagt, og du kan tro vi gleder oss! Haha!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar