Skru-skru, så får du et skap.......

Det føles som om at jeg, i dagene etter at Jarle kom hjem igjen, har hatt et skrujern i hendene i alle våkne timer..... Vi fikk nemlig hjem de to skapene vi manglet dagen etter at Jarle kom hjem. Er veldig glad for at han var der med musklene sine, for selv om de bare var halvparten så store som det andre skapet, så var de sørenmeg tunge nok!! Men inn kom de og jeg måtte jo begynne monteringen nesten med en gang... Det gikk forholdsvis greit, jeg visste jo hvordan jeg måtte gjøre det etter å ha montert det store skapet. Denne gangen var det tross alt lettere siden de var smalere. Jarle hjalp litt, men for det meste koste jeg meg med det alene.
Det var SYKT mye jobb, altså!!! Ikke bare med all skruingen, men disse skapene gikk jo helt til taket!! Noengang prøvd å jobbe med noe i takhøyde, på en spisestuestol?? Greit nok for de normalhøye, vil jeg tro, men for meg som ser ut som om jeg har donert bort mesteparten av ryggraden og har bein som så vidt er lange nok til å rekke ned til bakken i utgangspunktet, SÅ VAR DET SINNSYKT VANSKELIG!!!!!
Jeg regner meg selv som en ganske normal person sånn rent treningsmessig... Jeg jogger ikke, løfter ikke vekter, svømmer ikke i svømmehall, driver ikke med yoga eller zumba, men jeg er på beina hele arbeidsdagen og går hyppige turer med hundene i ulendt terreng. Jeg har derfor legger som en fotballspiller! Grusomt sterk der!! Men hvor lenge klarer jeg å jobbe med hendene over hodet???? Jaffal ikke lenge nok!!!! Åhr, så tungt!!! Men endelig skulle innmaten på plass og jeg så lysere på det! Skuffene tok en hel formiddag, men så gikk det greit med resten!
På mandag skulle jeg begynne på skyvedørene................... Merkelige pakker de lå i.... En lang, smal og to medium store, flate og gørrtunge.... Det viste seg at skyvedørene kom i en million biter som skulle ende opp som to dører og bruksanvisningen var på 32 sider!!!!!!!!!!! 32 SIDER!!!!!!! En hel bok!! Og jeg skjønte ingenting, selv om den lange smale pakka lå åpnet foran meg, så her kunne man ikke skumlese, nei!
Det første som skulle gjøres, var å feste noen dingser på toppen av skapet. Her skulle skinnen klikkes på plass etterpå, så disse var viktige! Javel, opp på stolen og strekke seg så lang man er.... (Hvilket IKKE er langt nok!!) JEG FIKK DEM IKKE INN MELLOM SKAPET OG TAKET!!!!!!!!!!!!!!! Å HERREMITI!!!! "JARLE!!!!" Jarle kom, så, prøvde og konkluderte: "Skapene må nok demonteres og så må vi feste dingsene før vi monterer topplatene igjen"  ............................................................................................................................................ Demontere skapene??????????????? DEMONTERE???????????????? I løpet av noen sekunder så jeg de siste dagene passere i revy og innså raskt at hvis skapene måtte demonteres, så var det best å legge meg i koma mens det skjedde!!! Jeg fikk rett og slett lyst til å LØPE til Eg (hvor byens sinnsykehus er..) og ikke komme hjem igjen før skapene sto som nå igjen, med dingsene på plass! Jarle må ha sett min panikk/galskap og prøvde istedet noe annet: Han brukte ei list til å bende med og med fare for å ødelegge taket, fikk han dingsene på plass!!!! Velsigne Jarle!!!!!!
Boken (bruksanvisningen) ble lest grundig og i kronologisk rekkefølge og dørene ble til etterhvert. Til slutt kunne de løftes på plass og alt som gjensto var litt listverk! Skapet var omsider ferdig og jeg sto igjen med ei list i den ene hånda og boka i den andre...... Jeg kunne ikke for alt i verden skjønne hvor denne lista skulle, så det endte med at jeg studde den inn i et hjørne bak døra og har tenkt å glemme den helt!

Nå er hverdagen normal igjen og vi har møtt Sally!!! Siden hun bor her i Kristiansand, så ville jeg ikke ende stamtavlen til henne, men heller møte henne. Vi kjørte ut til Flekkerøy i går og ble mottattt av en skjønn og ellevill unghund!! Hun kom rett i fanget vårt og var SÅÅÅ raus med sussene!! Ingen skepsis her i gården! Vi tok en tur og jeg prøvde å ta noen bilder:

 En langbeint skjønnhet!

 "Hva snuste de på her??"

 "Hmm.. Her lukter det familie..."

 "WIII!!! De ser på meg!!!"

 Hun legger inn stor sjarmoffensiv mot bestemor Lexie!

Veldig lik sin søster Sassi... Aldri på samme plass lenge...

Bissene var så som så interesserte i henne... De er jo kjedelige, voksne hunder må forstå! Men Sally løp rundt og frydet seg over alle hundene hun var på tur med! Nytt treff ble avtalt når snøen har veket plassen for en begynnende vår og vi kan være ute uten å fryse så fælt! Da skal vi invitere Sassi, Sambo, Walther og Santo også! Det blir gøy!

Det var litt sent på ettermiddagen, så det var ikke så lett å få tatt noen bilder, men to svaner kom svømmende og jeg syns bildene ble litt stilige:

 "Hva er det for noe???" Ayla stusset fælt....

 "Bare kom litt nærmere..." tenkte Lexie........

 Stilig bilde, syns jeg.

Og med disse stemningsbildene, en kjølig kveld i februar, vil jeg ønske dere ei fin helg videre!!

I dag er det mildvær og det skal visst bli slik en stund, selv om vi alle vet at det ikke vil vare. Vi venter enda på Fastelavensria og etter den kommer Bokfinksnøen. Først etter disse kan vi tro på at våren kommer, men i dag så jeg likevel det første vårtegnet!!!!!! På snøen lå det strødd med frø fra furuene i skogen her!!! Det må bety at det var nok varme i sola til at konglene åpnet seg og hvis ikke det er et vårtegn, så vet ikke jeg!! Smile-smile-smile!!