Fridagene går altfor fort! Utrolig hvor mye en kan glede seg til noen dager med ferie, men så er det bare -VIPS- så banker hverdagen på døra! Skikkelig frustrerende er det!
Vi var på Dal i påska og hadde det herlig! Været var bare natta, men de få minuttene med sol ble utnyttet! Vi skulle, i tillegg til å ta det skikkelig med ro, begynne på veden vi trenger neste år. På onsdag, da vi kom ut, gadd vi ikke.. Da bare fyrte vi og sjekket hagen og fant oss til rette alle mann. Lexie og Jenny fant roen fort, mens Jonas stadig lurte på om vi ikke skulle hjem snart? Tror det tok noen dager før han fant ut at vi faktisk var på hyttetur... Vi hadde med masse tyggeting til dem, må jo kjøpe seg litt fri... ;-) Noen av disse var noe nytt som heter Oksetygg. Veldig dyre! VELDIG dyre! Og veldig stinkete! Skikkelig stinkete!! Og de varer og varer! Bør jo det, til den prisen, men hallo! De tygde og tygde og eimen spredde seg i hele stua..... Så begynte de å bli lei av å tygge og kom til oss for å vise "skatten"... Ugh! De endte opp med å ha hver sin stinkende, klissete skatt som de voktet på resten av kvelden! Klisset byttet eier konstant, men ble de spist? Nei! De ble båret rundt og vist frem helt til vi skulle legge oss..
På torsdag var Jarle skikkelig flink og fikk felt en haug med trær jeg på forhånd hadde blinket ut. Jeg gikk rundt med ei lita øks og en ryddesaks og så bissi ut... Jeg ryddet et lite jorde og kvisthaugen vokste kjempehøy! Da jeg var spy lei av å rydde, ville jeg sette fyr på hele haugen.. Det viste seg å være tilnærmet umulig! Jeg øste på med diesel og fant tørt gress, men brant det? NEI! Jeg fant mer tørt gress, tørre kvister og eltet langt inn i skogen for å finne tyri. Mer diesel og endelig skulle her brennes!!! Først fikk jeg ikke fyr på lighteren.... Så irriterende!!! (Jeg går jo ikke rundt med fyrstikker...) Til slutt brant det liflig i gresset og jeg løp hvinende unna. Ville jo ikke bli brent! Da jeg snudde meg var gresset brent opp og ilden sluknet.............................. Mer gress og ny skogstur for å finne mer tørr furu og kanskje litt einer. Kom tilbake med furu for eineren var alt annet enn tørr... Enda mer diesel. Ny kamp med lighteren.... ("Tenn nå da, din dritt!!" Helt ny og alt...) Gresset og de minste furukvistene brant opp og så dødde det ut. Igjen! Jeg proklamerte for Jarle at jeg ihvertfall ikke har tenkt å brenne en eneste ting mer, før alt er knusktørt og vi har et lass med paller å bøsse under med!!!!!!!!!!
På lørdag gikk vi en fin tur i skogen. Vi fant en runde hvor vi planlegger natursti på treffet vårt til sommeren! Gled eder! Hundene storkoste seg og Jonas hadde los på ett eller annet i ca tre sekunder. Flinke Bissemann!
Så var tiden inne til å reise hjem igjen....
I dag var vi på tur med Anita og Troja. Lexie fikk være hjemme, for hun og Troja er litt for ville sammen.. Ville jo ikke risikere noe. Jonas og Jenny ble like ville da de skjønte hvem vi skulle ha med! Jonas fordi han endelig så sin hjertenskjær igjen og hun hadde jo løpetid sist de møttes! Jenny fordi hun så Anita igjen... Hun sang og jodlet av glede. :-) Vi kjørte til Strømme og skulle sjekke den nye turen til Hundeklubben. Den går til Ruben, en utsiktsplass der ute.... For de som ikke vet det... Vi gikk freidig ivei og en stund senere begynte stigningen mot Ruben. Det gikk opp, pust-pes, opp, pust-pes-pust-pes, og enda videre opp! Vi måtte ha en pause og se på hundene som gravde etter mus... (Vi gikk ikke så fort, nemlig..) Vi så på neste stigning og lurte på om det var verd slitet.... Joda, det var jo bare opp den kneika, så ville vi se målet! Det vi så, over neste kneik, var en ny stigning.... Var det mulig?? Argh! Vi sto og hang litt, hadde en tissepause og fortsatte med sammenbitte tenner! Opp, opp and away! Enda en stigning ventet oss!!!!!! AAAAARGH!!!!! For en drittplass!!!! Men, opp kom vi!! Rett bak oss kom ei lita snuppe i lett jogg, nesten ikke anpusten, engang! Dårlig-dårlig gjort!!! Hun skrev i boka og ga den videre til oss. Vi skrev oss inn og lette øyeblikkelig etter kjentsfolk. Burde jo i allefall finne Lene der, hun sier jo selv at hun er der hver dag.. Fant vi henne??? Nei!! Heinz, Lenes mann, har vært der 17 ganger (17 GANGER), men Lene glimret med sitt fravær..... Hmmm... (Skjønner henne godt, jeg!) Mens vi var der, kom enda et menneske lekende lett gående opp. MED bæremeis og unge!! Jeg bare spør: HVOR ER STOLHEISEN?????? Vi kan jo umulig ha gått samme vei som disse freshe menneskene???!!! Det neste vi ventet å se var noen i rullestol.... Da gikk vi ned igjen! Jeg kan si med en gang: Jeg blir IKKE med opp til Ruben hver lørdag heretter! Jeg går rundt! Likevel: Turen var herlig og Bissene koste seg like mye som Anita og meg!
Ettermiddagen tilbragte vi hos Jorunn og Steve på Erkleiv. Vi hadde den vanlige turen rundt jordene og Bissene har gravd ca 1000 hull... Det vrimler av mus og vånd der og hundene lar seg ikke be to ganger... Heldigvis tar Jorunn og Steve gladelig imot tre svarte og blaute Bisser! Vi hadde kaffi og kanelboller og koste oss hele kvelden! Dette må vi gjenta snart! :-)
I morra venter jobb igjen og vi gleder oss sånn...... Ja det gjør vi! (Griiin...)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar