Holdt på å daue... Igjen!

I dag gikk vi en av mine mer alternative turer. Noen ganger melder fantasien seg ut og jeg ANER ikke hvor jeg skal gå på tur! Da ender jeg ofte opp med en "utenom sti"-tur og lar skjebnen bestemme veien og lengden på turen. Her ute hos oss, er skogene milevide og det er laaaangt til neste sivilisasjon. Disse turene blir derfor noen ganger veldig lange! I dag gikk jeg opp til et utsiktspunkt i skogen bak Bråvann. Etter å ha blitt kalt ei pingle av Lene, på grunn av slitet opp til Ruben i går, så måtte jeg jo opp på en topp igjen i dag.. Og ja, kondisen er elendig! SUKK! Men, jeg kan jo ikke la være å gå i bakker av den grunn, da hadde det ikke blitt rare turene på Bissene, stakkars..
Så sto jeg der da, på toppen, og kunne ikke se en skitt. Det var tåke overalt! Grr! Derfra kan jeg gå ned til en sti som enten fører til Allys venner, ei koselig hytte ved et lite vann, eller hjem. Hjem kunne jeg ikke gå, vi hadde jo just begynt turen! Til Allys venner ville jeg ikke... Da fikk jeg øye på et skar. Kanskje kunne vi gå der? Juhu! Vi la ivei og om jeg skal si det selv: Jeg fant en SUPER sted å gå tur!! Skaret var ikke så verst å klatre i og det videt seg snart ut. Grønne lommer åpnet seg og det var skikkelig fint der! Hundene elsker denne formen for tur. Ingen fast sti og mange nye lukter. Jenny og Lexie holdt seg litt fisefine på midten, mens Jonas løp og løp! Han var rene setteren, faktisk, og hoppet og spratt snart på den ene siden, i neste øyeblikk på andre siden av skaret. Så fant jeg den fine plassen! Skaret nådde toppen av fjellet og det åpnet seg litt snaufjell på venstre side. Der kan man, når tåken ikke ligger som et teppe overalt, se over alle blåner, det er jeg sikker på! Under meg stupte fjellet ned, sikkert 100 meter! Det føltes i allefall slik, for jeg kunne ikke se bunnen... Det var så fint der og så stille! Men, ikke hadde jeg med kamera og ikke niste eller noe..... Plutselig fikk jeg en litt uhyggelig følelse! En slik følelse som får hårene i nakken til å reise seg og man føler det som om livet henger i en tynn tråd..... Jeg snudde meg sakte og: Bak meg sto Jenny... klar til å hoppe opp!!! OG JEG STO PÅ KANTEN AV ET STUP!!!!!! Raskt fikk jeg flyttet meg inn på sikker grunn og Jenny fikk sin klem uten at noen av oss led overlast... Så, neste gang skal jeg sitte på kanten og ikke stå! :-D
Skaret videre ned på andre siden, var litt tilgrodd og ikke så åpent, men ned kom vi uten problemer. Nå kom jeg til en sti som jeg går når vi er på "Myr-hoppe"-turen vår, så her var vi kjent! Vi gikk gjennom dalen med lårhøy snø og her er det faktisk snø enda! Ikke til låret, men jeg var glad jeg hadde høye sko på! Må være den kaldeste dalen i mils omkrets! Da vi passerte ei myr la Jonas seg paddeflat i en pytt og rullet seg!!! Han må ha vært kokvarm! Eller så har han lært det av Troja.... Hmmm!
I kveld har Bissene vært SÅ gode og trøtte! Herlig!! Hva skal vi finne på i morra, tro?? Da er vi alene hjemme og jeg skal se den nye "Final Destination"-filmen!!!! Den fjerde i rekken. En og to var dødsbra! (Bokstavelig talt) Den tredje var egentlig veldig dårlig, men med noen interessante dødsfall... Håper denne også gir meg noen grøssige overraskelser! Jeg gleder meg!!!