Jada, jeg er oppegående!

Jeg er over helgens eventer, bare så det er sagt! :-) Mandag morgen begynte jeg i ny jobb og det var spennende! Skolene er bygget sammen og jeg var kjempespent på å se resultatet. Tydeligvis har flere enn meg hatt ferie..... Ikke noe hadde skjedd på alle de ukene!!! Utenfor er alt like kaotisk og innenfor hadde ikke mye forandret seg heller... Kjøkkenet var akkurat like uferdig som da ferien begynte og ingen av de nye duppedittene hadde kommet.. Vi tuslet rundt og fant noe av det gamle vi hadde lagret, men da det ble klart at det nye utstyret ikke kom til å komme, kunne vi likegodt gå hjem. Godt med en rolig start! Jeg har fått to nye medarbeidere i tillegg til sjefen, og begge to var kjempekoselige! Tror vi kan få det gøy sammen!
Mandag kveld gikk vi tur alle sammen. Vi kjørte til Drivenesheia og hadde en herlig tur. Litt på sti og masse utenom sti. Hundene hadde det herlig og jeg fikk spist en haug med blåbær! Jarle var sikker på at jeg var halt, så seint gikk jeg, men det var bare lassevis med blå fristelser!!! NAM!! Her er noen bilder:

Må ha, bare må ha! Det står jo mitt navn på!

Terrenget

Kan vi løpe nå??

JUHUU HVOR DET GÅR!!!

Skjønne Tita i svevet

Snupse Plupsa uten bremser

og Black Beauty, selvfølgelig.

Mens hundene løp, beundret jeg floraen

"Titt-tei!" Så skjønn... :-)

Mer flora

"AH! Vann!"

Bisser i solnedgang. "Har vi pause?? Kan vi gå igjen snart?!"

Jonas løper som en vind!!

og fant et vannhull! Med "litt" gjørme i......

Alt kler den smukke.

Åsså traff vi ei padde! Stor stas!

Sjekk denne koselige plassen!!!! SUKK! Vil bo.......

Du lurer kanskje på hvorfor det er så få bilder av Ayla? Vanligvis tar man jo ca 1000 bilder av valpen, hver dag, i alle positurer. Jo, kanskje av normale valper... Hver gang Ayla hører pip-pip, når kameraet indikerer at objektet er i fokus, så kommer hun fossende!! Perfekt, lynsnar innkalling hver gang! Bildene blir enten helt ute av fokus eller tatt rett ovenfra fordi hun myldrer rundt beina.... Ikke den beste vinkelen, for å si det slik! Jeg er dødsfornøyd hver gang jeg får tatt bilde av henne, for jeg må være raskere enn min egen skygge!

Halve uka er over og hverdagen begynner å gå seg til. Bissene venner seg til rutinen på morraen igjen og jeg tror i allefall at dagen går rolig for seg. :-) Det man ikke vet, har man ikke vondt av! Ayla har ødelagt en plante og spist en bit sjokolade (som lå PÅ bordet...) men ellers er her fint når vi kommer hjem.

Nå er det ikke lenge til vi reiser til Oslo på utstilling! Lexie skal stilles denne gang, sammen med de andre, og hva gjør hun? Jo, hun mister all pelsen, unntatt et lite skjortebryst og noen fjonete skjørter.......... Jeg begriper ikke hva jeg skal gjøre så dommeren skal tro hun har god pels...... Sukk!

Herremiti så gammel jeg føler meg................

I går reiste vi til Dal igjen. Vi skulle grille med våre veldig gode naboer der ute, Håkon og Trine. Det var også en fin anledning til å se over hagen en siste gang før ferien er over. Vi har nemlig ikke bare stashagen hjemme å holde i orden. På Dal har vi en hage på ikke mindre enn 2 mål å holde orden på! For noen år siden var den mye mindre, men mitt pedante gen slo til og vi ryddet hagen fra grense til grense. Vi endte opp med en SVÆR hage og mamma kjøpte plentraktor pronto! Fra før hadde vi en liten elektrisk Garden Fox og en bensindrevet en. Fox'en ble i lilleste laget for denne store engen og den bensindrevne var det ingen av oss damene som klarte å starte...... Mamma så frustrasjonen vår og kjøpte altså traktoren som nå kalles Rødstrupen. Nederste del av denne store hagen var et villniss som ikke hadde sett dagens lys i min levetid.. (På LENGE, med andre ord!) Vi har ryddet og klipt både i fjor og i år, Jarle og jeg, og nå er hele hagen åpen og klar til bruk!! Ikke uten frustrasjon, må vite! Rødstrupen bestemte seg plutselig for at den heller ville være en ubåt og istedet for å klippe gresset, gravde den seg ned..... Utrolig irriterende!!! Hagen måtte klippes, Jarle var der ikke og jeg fikk ikke startet bensin-monsteret... Det endte med at jeg klippet hele hagen med Fox'en!! Hele dagen gikk med og fire lange skøteledninger måtte til. Den ettermiddagen badet jeg i sjøen, så varm var jeg!!!
Planter ble handlet inn og plantet nederst. Det er nemlig meningen at hagen igjen skal bli gjengrodd, men ikke med rusk og rask! Rhododendron og andre prydbusker er plantet for å gi oss et vell av blomster i mange år fremover!
Denne helgen skulle vi altså ta en siste titt på hagen og klippe plenen en siste gang før vi begynner på jobb igjen. Alle plantene så ut til å ha klart seg og vi gikk igang med plenen. Jarle var der heldigvis, så jeg slapp en ny runde med Fox'en. Denne gang hadde jeg en klippeflate på 50 cm istedet for 35 cm og gikk lystig igang! Jarle holdt på med ryddesagen nederst i hagen. Men, selv med 15 cm mer klippeflate, så gikk det tregt, gitt.. 15 cm er ikke mye.... Suuuuk! Til slutt måtte jeg gi meg, for vi skulle jo grille hos naboene.
Vi fikk laks, svinefilèt, poteter og salat. Og vin. Og øl. Og cognac. Og mer vin.. Og så pratet vi som en foss alle mann, mens vi damene drakk vin og gøtta drakk cognac. Har jeg nevnt at vi drakk vin?? Vel, jeg glemte tydeligvis at jeg drakk den! Da vi skulle hjem var det ikke lange veien, bare rett over gata, men UTROLIG vanskelig å komme seg dit!!! Og da jeg vel lå i senga kunne jeg veddet på at vi var på danskebåten i storm!!! UGH! Hvor mye vin klarte jeg egentlig å drikke??? Er det mulig!! Og på toppen av det hele ble Jonas syk på morgenkvisten!! Ukristelig tidlig begynte han med BUURP-BUUURP og jeg måtte skvette opp og løpe ut med ham! Jo takk, skvette opp og løpe ut liksom..... Jeg var innom ALLE veggene før jeg fikk ham ut og da hadde han spydd på golvet... Vente til alle fire hadde tisset og så inn igjen. En time senere gjentok hele BUUURP-BUUURP seg og igjen dunket jeg meg gjennom ganger og kjøkken for å få ham ut i tide. En skumdott og to gresstrå presterte han å spy opp.... Ikke verd å nærmest drepe seg på, syns jeg... (Tenker da på alle mine ublide møter med veggene..) Inn igjen og prøve å sove. Denne gang var Jonas og Ayla igjen i stua. Ikke gadd jeg bli forstyrret igjen på grunn av en ussel skumdott!! Jenny og Lexie hadde gjemt seg hos Jarle for jeg hørtes litt irritert ut..... En halv time gikk og så begynte Ayla å leke... Og når hun leker, så japper hun.... Og hver gang hun jappet, så stokk jeg .. (Nerver??) Til slutt fant jeg ut at jeg likegodt kunne stå opp! Men da tok Jarle affære og beordret meg til sengs igjen. Så snill han er!!! Jeg sov fryktelig lenge og var mye bedre da jeg omsider sto opp! Ihvertfall var jeg litt bedre... Igjen kom tanken på mengden vin snikende...
Hagen er nå ferdig klipt! Jeg svettet og svettet, men det var sikkert sunt med tanke på mitt forgiftede indre! Armene føles blytunge og tempoet er helt som en olding... Uff, sier jeg bare!! I ettermiddag har jeg følt meg som en mellomting mellom en sandsekk og en komapasient..... Var det verd det?

SÅ ABSOLUTT!!!

Vi har allerede avtalt eggnod til jul! :-D Ha ei fortsatt fin helg og god bedring til meg!

Hverdagen nærmer seg.......

Nå er det ikke lenge til ferien er over for i år..... Jeg har ikke hatt så lang ferie på aldri den tid, likevel syns jeg den har gått for fort... O SUKK!!!
I dag fant vi ut at stashagen måtte få sin første stuss!! Det var et stort øyeblikk og vi så på de lange, nydelige gresstråene med et nesten moderlig (og faderlig) blikk! Gressklipperen måtte dernest tas ordentlig i ettersyn og den var slett ikke i en slik stand at den kunne brukes på fløyelsplenen!!!! Tre av hjulene ville ikke gå rundt og bladet var horribelt sløvt!! Fløyelsplenen ville få ubotelige skader av en slik forfallen klipper!!! Jeg prøvde å få av hjulene, men de satt bom fast... Jarle prøvde litt, men for ikke å ødelegge den fullstendig, ringte jeg likegodt til Arthurs Jernvare for å høre hvordan de skulle demonteres. "Det er bare å skru dem av som en skrue." sa han på butikken. Javel ja.... Jeg fikk ikke rikket dem..... Jarle måtte ta i og han klarte det!!! Bamsemannen min med muskler!!! Hvert hjul ble tatt av, filt, pusset og smørt med vazeline. Deretter var det bladets tur og det fikk en omgang med pussemaskinen. Det ble så skarpt og fint!! Endelig kunne fløyelsplenen få sin aller første stuss:

Se så fint det ble!!!!!!!

Det ble faktisk en halv oppsamler!!!!!

Gresset ser litt nedtråkka og misforstått ut, men jeg er sikker på at når det bare kommer over denne traumatiske opplevelsen, vil det bli en fløyelsmyk matte som får frem tårer i øynene på den mest hardbaldne mann! Jepp, garantert!

Mens vi gikk der og fiksa gressklipperen fant vi ut at om vi vant nok i lotto, så kunne vi gå slik og pusle hver dag.. Jobbe sammen med noe. Jarle kunne bruke muskler og file på alleslags rustne ting jeg skulle bruke. Så kunne vi smøre dem opp og beundre det fine resultatet og så kunne jeg finne en ny ting... Det hadde vært noe, det...

Det at ferien nå snart er over, bringer bare med seg en fin ting: Anita holder seg på land og vi kan gå tur igjen! Denne gang gikk turen til Ally's venner hvor vi hadde en koselig rast mens hundene gjenoppfrisket gammelt vennskap.

Hundene deler sommerens opplevelser

Troja bader

"Ah! Deilig!"

Troja har lært å grave pinscher-huller av Bissene!

Bissene inspiserer

"Hun er så flink!!!"

Ayla leter etter godbiter

"Jeg fant en!"

Hundene hadde det kjempegreit og jeg syns det var deilig å møte Anita igjen! Neste gang skal vi på blåbærtur. Hvorfor? Alle vet jo at jeg hater å plukke bær... Men, sammen med en god venn blir selv bærplukking gøy! Hvis vi finner noen bær, da....

Fant noen bilder av de gangene jeg prøvde å sove middag på Dal. Slik gikk det:

Ayla mener man sover best når man blir tygd på nesa samtidig...

Jenny mener man sover best med minst mulig tilgang på luft...

En av oss ser i allefall ut til å ha det godt.... ;-)

Jarle er ute med Bissene akkurat nå og jeg må ut og bli ferdig med plenen i den andre hagen... Det blir jo bare en lek nå som hjulene triller og bladet er så skarpt!! Takk Jarle! :-D Men, hva skuer mine øyne??? Det regner!!! Må nok vente litt til, gitt... Hihi!

Rett før vi reiste på Dal, gikk Jarles laptop i stykker... Den gikk i golvet med et knas og var "beyond repair". Hva skjedde da vi kom hjem? Jarle kjøpte ny laptop! Til meg!!!! Jeg sitter nå og skriver på en splitter ny, super maskin, mens Jarle har overtatt min forrige!! Er han best, eller?!

Tall Ship Race

Denne eventen bare måtte vi få med oss! Derfor tok vi med alle hundene, fin trening for dem også, og kjørte til byen i går kveld. Hundene brydde seg ikke om alle folkene og spesielt Ayla likte alle de nye luktene, så vi satte kursen mot terminalen for å begynne i en ende. Da vi vel var kommet ned og hadde en SVÆR båt (unnskyld, et skip!) på den ene siden og terminalen på den andre siden, begynte et sjøslag!! Lexie og Jonas er ikke redd for skudd men -hallo- dette var ikke skudd!! Det smalt så vi kjente det i brystet alle mann og hundene ble pissredde! Til og med Lexie ble redd og da er det ille! Den eneste som ikke reagerte i det hele tatt, var Ayla.... Hun gikk der, like rolig, med halen i en sveisen krøll over ryggen og syns det hele var riktig så koselig. (Er hun døv???) Vi kom oss oppover i byen i en fart, i retning parken. Der fikk de voksne gå fritt så de kunne riste av seg denne skremmende opplevelsen. De klenget rundt oss i det uendelige før de omsider så ut til å roe seg igjen. Sjøslaget varte og varte, så vi lurte på om Jarle måtte hente bilen så vi slapp å ta dem forbi terminalen igjen. Heldigvis behøvde vi ikke det. Litt om litt kvittet de seg med stresset og vi kunne gå tilbake. Ødelagt var likevel opplevelsen vi hadde ønsket å få, nemlig å se på alle båtene.. Vi stoppet på idrettsbanen på vei hjem og hundene koste seg med å jage måker. Det var en fin avslutning på dagen.
I dag tok vi hundene med på Flekkerøya for å se seilparaden da skipene forlot Kristiandsand. De fleste bildene finner du på denne linken http://picasaweb.google.com/106922832608141271483/TallShipSRaces?feat=directlink
Jeg har gjort meg skikkelig flid med det albumet, så kos deg med alle bildene! Men, noen bilder må jo inn her også!

Vi venter spent..

Det var folk i lufta

ikke bare i helikopter, ser du.

på Møvig fort var det kjokkfullt!

og en tilskuer i vannet!

Kan vi gå hjem nå??!!

Det kom to bang ute på vannet, mest som et par poff, egentlig, men det var nok til å få Jenny så spent som en fiolinstreng... Tøffe jenta vår... Jonas var litt motløs han også, så vi sendte nok en takk til sjøslaget i går.... Håper virkelig ikke den opplevelsen vil sitte i lenge! Ayla var fremdeles helt uberørt og ville gjerne finne på noe...

FINN PÅ NOE!!!

Hva er det jeg gjør??? Armhevinger?????

Så lenge varte det.......

Plutselig kom redningsskøyta for fulle sirener!

og så kom brannbåten!!! Vi så ikke noe action noen steder...

KAN VI GÅ HJEM NÅ!!!!!

Etter over to timer i vinden vendte vi hjem da siste skipet hadde passert oss. Det var en fantastisk opplevelse! Åhr.... Jeg har jo glemt en masse!!!

På denne båten, Dewa Ruci fra Indonesia, danset de på dekk etter "Fairytale"!! Kjempegøy!!

Folk i masta på Pogoria

og på Christian Radich

Bølgeskvulp.

Noe annet jeg også glemte å fortelle i går, var at vi har laget ny port i hagen på Dal!

Har du sett så fin den ble!!!

Og min søster Inger og vennen hennes (kremt!) Øistein var på vandretur over Hardangervidda og da spiste de blant annet feltrasjon. Slik så det ut..

Å så godt det ser ut..... Eller...??

Nå er jeg visst ferdig for denne gang!

Tid for oppdateringer!

14 dager på Dal ligger bak oss og MASSE har skjedd! Jeg skal ikke gå i nitide detaljer på alt, så her følger et lett resymè:
Først fikk vi besøk av Solveig og Kim, Aylas oppdrettere. De hadde ikke sett Ayla siden Jarle og Anita hentet henne og vi var alle kjempespente på dette møtet! Ayla kjente dem med en gang! Hun var ellevill av glede og det tror jeg var gjensidig! Vi hadde en flott dag sammen før de reiste videre og jeg håper de kunne se hvor glade vi er i Ayla og hvor godt hun fungerer i flokken vår.
Så fulgte noen dager med intens jobbing i haven... Vi har jo satt som mål å rydde hele hagen på Dal og det er ikke det letteste! I de årene som har gått siden de gamle dyrket korn og poteter der, har osp og vier tatt over... Halve hagen var derfor et villniss som måtte temmes med handemakt! Vi er så godt som ferdige nå og riktig fornøyde med resultatet! :-) Har selvfølgelig ingen bilder............. (Grrr)
Så kom tiden for det årlige treffet! Dette hadde vi gledet oss til lenge!! Dessverre var det en del som ikke kunne komme i år, men vi endte opp med en koselig gjeng likevel, takket være Anita og Janka fra Arendal og Bente og Frode fra Oslo. 60% av alle ØP'ene i Norge var her og det er jo slett ikke verst! Anita kom på onsdagen og hadde med halve Obs..... Når posene hennes skal tømmes, er det som rene julaften hos Frelsesarmèen! Hun har med ALT man kan tenke seg og litt til! Da Bente og Frode kom på torsdagen, var det likedan! Kjøleskapet var STAPPFULLT av godsaker, spisskammerset likeså, så nå måtte det etes altså! Men først og fremst koste vi oss! Vi fikk endelig hilse på Zico!

Lexies nevø fra Danmark, sønn av Frida og Monty.

Han var jo bare bedårende!!!!! Han er 1 1/2 måned yngre enn Ayla og de ble venner med en gang!

Et sammensurium av lykkelige valper...

De voksne hundene godtok denne lille gentlemannen med en gang, men Jonas måtte ta en ekstra titt innimellom:

"Hmmm... Hvem og hva er du??"

"Åja, bare en valp!"

Hundene koste seg sammen og vi hadde late dager med masse prat og kos! Været var ikke det aller beste, så det ble ikke til at vi badet.. Vi gikk istedet turer i skogen og hadde ØP-natursti. 20 til dels vanskelige spørsmål skulle kåre ØP-mesteren. Bente og Frode gikk av med seieren, med Anita på en knepen andreplass! Siden det bare var to lag påmeldt, så var alle garantert premie! Kjempegreit!

Etter ØP-quiz'en skulle vi kose oss med alskens usunne ting i partyteltet, så chips og dip, godteri og drikkerier ble satt frem. Nå skulle vi kose vårs! Hundene går på omgang under bordet og vil ha litt kos de også. Jeg strøk Jonas bak ørene og ned på halsen og plutselig forsvinner fingeren min inn i et svært sår!!! HVA I ALL VERDEN!!!!! Joda, prinsen gikk rundt med en svær flenge i halsen!!! Hvordan er det mulig?? Ingen hadde lagt merke til at noe hadde skjedd, Jonas hadde ikke hylt eller på annen måte gitt beskjed om at han ble såret og nå gikk han rundt som om det var helt naturlig å ha et gapende sår på halsen! Jeg ringte rundt til dyrleger i Mandal, men ingen hadde tid til å se på ham... På ABC hjemme kunne de heller ikke ta ham inn, for dyrlegen på vakt (Frivold) hadde akkurat reist avsted på noe akutt... Herremiti!!! Prinsen hadde et svært sår på halsen og så hadde ingen mulighet til å se på ham???!!! Sørlandets dyreklinikk kunne! Velsignet være dem! Jarle var i byen for å få tak i is til baren på kvelden, så Anita og jeg kjørte avsted. Jonas fikk sovesprøyte og jeg fikk beskjed om at jeg kunne gå og komme tilbake og hente ham etter en time. "Han har ikke sovna!" Som om jeg skulle gå noen steder før han var i drømmeland??! Vi ventet og ventet og han måtte til slutt få litt mer sovemiddel... Omsider kunne dyrlegen gå i gang og jeg gikk ut. 40 minutter senere kom vi tilbake for å hente ham og da hadde han akkurat fått oppvåkningssprøyten. Han fikk ikke full dose for han hadde godt av å sove seg gjennom dagen, fikk vi vite. Han sjanglet ut til bilen og vi kunne kjøre tilbake til Dal igjen, helt visne av sult... Vi hadde jo ikke rukket å smake på noe av digget i teltet før vi dro, så nå var blodsukkeret på amøbenivå!!! Heldigvis hadde Anita ei pakke med tyggis og det holdt oss oppegående til vi nådde Harkmark og verdens beste moreller. Tre pakker med duggfriske, lekre moreller ble kjøpt og halvparten var borte da vi var fremme på Dal... Jonas ble lagt inn i huset så han kunne sove resten av dagen, men tror du han ville det??? Neida! Han var i hagen sammen med de andre og det eneste som plaget ham, var en litt sjanglete gange...

Litt senere på kvelden oppførte Jenny seg litt rart.. Hva var det nå da? Så hun ikke litt rar ut også?? Joda, Jenny hadde hatt et ublidt møte med en veps...

Sjekk den bongoleppa!

Heldigvis var mormor der og trøstet!

Bortsett fra et litt plaget uttrykk, ble det ikke noe mer ut av det enn bongoleppa og den var borte dagen etter. Resten av treffet gikk uten ubehagelige overraskelser. :-)

Søndagen kom og Bente og Frode skulle videre.. Vi savnet dem i det øyeblikket de kjørte avsted.. Vi gikk en tur, Anita og jeg, så Bissene skulle få maset ut litt energi. Da vi kom tilbake hadde Jonas fått bongoøye!!! I all verdens tid!!! Han så ut som en blodhund i det ene øyet... Noe må ha gitt ham et skikkelig slag der ute i skogen og øyedråper ble handlet inn pronto! Han var som vanlig ikke plaget av slike bagateller og øyet er helt fint igjen nå. :-)

(GRRR! Jeg får ikke høyrestilt teksten og blir drittirritert!!!!!)

Ferien nærmer seg slutten og vi er hjemme igjen. Ayla må vennes til en mer dagligdags rutine, blant annet med alene-hjemme-trening igjen... Det faller nok litt opp etter ukesvis med oppvartning nærmest hele døgnet.... Uff ja, livet er hardt!

Så var det stashagen da! Gresset har vokst og det begynner å ligne den plettfrie plenen vi planla!!!

Se bare her!!

Må snart klippe den, gitt!!! :-D