Hverdagen nærmer seg.......

Nå er det ikke lenge til ferien er over for i år..... Jeg har ikke hatt så lang ferie på aldri den tid, likevel syns jeg den har gått for fort... O SUKK!!!
I dag fant vi ut at stashagen måtte få sin første stuss!! Det var et stort øyeblikk og vi så på de lange, nydelige gresstråene med et nesten moderlig (og faderlig) blikk! Gressklipperen måtte dernest tas ordentlig i ettersyn og den var slett ikke i en slik stand at den kunne brukes på fløyelsplenen!!!! Tre av hjulene ville ikke gå rundt og bladet var horribelt sløvt!! Fløyelsplenen ville få ubotelige skader av en slik forfallen klipper!!! Jeg prøvde å få av hjulene, men de satt bom fast... Jarle prøvde litt, men for ikke å ødelegge den fullstendig, ringte jeg likegodt til Arthurs Jernvare for å høre hvordan de skulle demonteres. "Det er bare å skru dem av som en skrue." sa han på butikken. Javel ja.... Jeg fikk ikke rikket dem..... Jarle måtte ta i og han klarte det!!! Bamsemannen min med muskler!!! Hvert hjul ble tatt av, filt, pusset og smørt med vazeline. Deretter var det bladets tur og det fikk en omgang med pussemaskinen. Det ble så skarpt og fint!! Endelig kunne fløyelsplenen få sin aller første stuss:

Se så fint det ble!!!!!!!

Det ble faktisk en halv oppsamler!!!!!

Gresset ser litt nedtråkka og misforstått ut, men jeg er sikker på at når det bare kommer over denne traumatiske opplevelsen, vil det bli en fløyelsmyk matte som får frem tårer i øynene på den mest hardbaldne mann! Jepp, garantert!

Mens vi gikk der og fiksa gressklipperen fant vi ut at om vi vant nok i lotto, så kunne vi gå slik og pusle hver dag.. Jobbe sammen med noe. Jarle kunne bruke muskler og file på alleslags rustne ting jeg skulle bruke. Så kunne vi smøre dem opp og beundre det fine resultatet og så kunne jeg finne en ny ting... Det hadde vært noe, det...

Det at ferien nå snart er over, bringer bare med seg en fin ting: Anita holder seg på land og vi kan gå tur igjen! Denne gang gikk turen til Ally's venner hvor vi hadde en koselig rast mens hundene gjenoppfrisket gammelt vennskap.

Hundene deler sommerens opplevelser

Troja bader

"Ah! Deilig!"

Troja har lært å grave pinscher-huller av Bissene!

Bissene inspiserer

"Hun er så flink!!!"

Ayla leter etter godbiter

"Jeg fant en!"

Hundene hadde det kjempegreit og jeg syns det var deilig å møte Anita igjen! Neste gang skal vi på blåbærtur. Hvorfor? Alle vet jo at jeg hater å plukke bær... Men, sammen med en god venn blir selv bærplukking gøy! Hvis vi finner noen bær, da....

Fant noen bilder av de gangene jeg prøvde å sove middag på Dal. Slik gikk det:

Ayla mener man sover best når man blir tygd på nesa samtidig...

Jenny mener man sover best med minst mulig tilgang på luft...

En av oss ser i allefall ut til å ha det godt.... ;-)

Jarle er ute med Bissene akkurat nå og jeg må ut og bli ferdig med plenen i den andre hagen... Det blir jo bare en lek nå som hjulene triller og bladet er så skarpt!! Takk Jarle! :-D Men, hva skuer mine øyne??? Det regner!!! Må nok vente litt til, gitt... Hihi!

Rett før vi reiste på Dal, gikk Jarles laptop i stykker... Den gikk i golvet med et knas og var "beyond repair". Hva skjedde da vi kom hjem? Jarle kjøpte ny laptop! Til meg!!!! Jeg sitter nå og skriver på en splitter ny, super maskin, mens Jarle har overtatt min forrige!! Er han best, eller?!

Tall Ship Race

Denne eventen bare måtte vi få med oss! Derfor tok vi med alle hundene, fin trening for dem også, og kjørte til byen i går kveld. Hundene brydde seg ikke om alle folkene og spesielt Ayla likte alle de nye luktene, så vi satte kursen mot terminalen for å begynne i en ende. Da vi vel var kommet ned og hadde en SVÆR båt (unnskyld, et skip!) på den ene siden og terminalen på den andre siden, begynte et sjøslag!! Lexie og Jonas er ikke redd for skudd men -hallo- dette var ikke skudd!! Det smalt så vi kjente det i brystet alle mann og hundene ble pissredde! Til og med Lexie ble redd og da er det ille! Den eneste som ikke reagerte i det hele tatt, var Ayla.... Hun gikk der, like rolig, med halen i en sveisen krøll over ryggen og syns det hele var riktig så koselig. (Er hun døv???) Vi kom oss oppover i byen i en fart, i retning parken. Der fikk de voksne gå fritt så de kunne riste av seg denne skremmende opplevelsen. De klenget rundt oss i det uendelige før de omsider så ut til å roe seg igjen. Sjøslaget varte og varte, så vi lurte på om Jarle måtte hente bilen så vi slapp å ta dem forbi terminalen igjen. Heldigvis behøvde vi ikke det. Litt om litt kvittet de seg med stresset og vi kunne gå tilbake. Ødelagt var likevel opplevelsen vi hadde ønsket å få, nemlig å se på alle båtene.. Vi stoppet på idrettsbanen på vei hjem og hundene koste seg med å jage måker. Det var en fin avslutning på dagen.
I dag tok vi hundene med på Flekkerøya for å se seilparaden da skipene forlot Kristiandsand. De fleste bildene finner du på denne linken http://picasaweb.google.com/106922832608141271483/TallShipSRaces?feat=directlink
Jeg har gjort meg skikkelig flid med det albumet, så kos deg med alle bildene! Men, noen bilder må jo inn her også!

Vi venter spent..

Det var folk i lufta

ikke bare i helikopter, ser du.

på Møvig fort var det kjokkfullt!

og en tilskuer i vannet!

Kan vi gå hjem nå??!!

Det kom to bang ute på vannet, mest som et par poff, egentlig, men det var nok til å få Jenny så spent som en fiolinstreng... Tøffe jenta vår... Jonas var litt motløs han også, så vi sendte nok en takk til sjøslaget i går.... Håper virkelig ikke den opplevelsen vil sitte i lenge! Ayla var fremdeles helt uberørt og ville gjerne finne på noe...

FINN PÅ NOE!!!

Hva er det jeg gjør??? Armhevinger?????

Så lenge varte det.......

Plutselig kom redningsskøyta for fulle sirener!

og så kom brannbåten!!! Vi så ikke noe action noen steder...

KAN VI GÅ HJEM NÅ!!!!!

Etter over to timer i vinden vendte vi hjem da siste skipet hadde passert oss. Det var en fantastisk opplevelse! Åhr.... Jeg har jo glemt en masse!!!

På denne båten, Dewa Ruci fra Indonesia, danset de på dekk etter "Fairytale"!! Kjempegøy!!

Folk i masta på Pogoria

og på Christian Radich

Bølgeskvulp.

Noe annet jeg også glemte å fortelle i går, var at vi har laget ny port i hagen på Dal!

Har du sett så fin den ble!!!

Og min søster Inger og vennen hennes (kremt!) Øistein var på vandretur over Hardangervidda og da spiste de blant annet feltrasjon. Slik så det ut..

Å så godt det ser ut..... Eller...??

Nå er jeg visst ferdig for denne gang!

Tid for oppdateringer!

14 dager på Dal ligger bak oss og MASSE har skjedd! Jeg skal ikke gå i nitide detaljer på alt, så her følger et lett resymè:
Først fikk vi besøk av Solveig og Kim, Aylas oppdrettere. De hadde ikke sett Ayla siden Jarle og Anita hentet henne og vi var alle kjempespente på dette møtet! Ayla kjente dem med en gang! Hun var ellevill av glede og det tror jeg var gjensidig! Vi hadde en flott dag sammen før de reiste videre og jeg håper de kunne se hvor glade vi er i Ayla og hvor godt hun fungerer i flokken vår.
Så fulgte noen dager med intens jobbing i haven... Vi har jo satt som mål å rydde hele hagen på Dal og det er ikke det letteste! I de årene som har gått siden de gamle dyrket korn og poteter der, har osp og vier tatt over... Halve hagen var derfor et villniss som måtte temmes med handemakt! Vi er så godt som ferdige nå og riktig fornøyde med resultatet! :-) Har selvfølgelig ingen bilder............. (Grrr)
Så kom tiden for det årlige treffet! Dette hadde vi gledet oss til lenge!! Dessverre var det en del som ikke kunne komme i år, men vi endte opp med en koselig gjeng likevel, takket være Anita og Janka fra Arendal og Bente og Frode fra Oslo. 60% av alle ØP'ene i Norge var her og det er jo slett ikke verst! Anita kom på onsdagen og hadde med halve Obs..... Når posene hennes skal tømmes, er det som rene julaften hos Frelsesarmèen! Hun har med ALT man kan tenke seg og litt til! Da Bente og Frode kom på torsdagen, var det likedan! Kjøleskapet var STAPPFULLT av godsaker, spisskammerset likeså, så nå måtte det etes altså! Men først og fremst koste vi oss! Vi fikk endelig hilse på Zico!

Lexies nevø fra Danmark, sønn av Frida og Monty.

Han var jo bare bedårende!!!!! Han er 1 1/2 måned yngre enn Ayla og de ble venner med en gang!

Et sammensurium av lykkelige valper...

De voksne hundene godtok denne lille gentlemannen med en gang, men Jonas måtte ta en ekstra titt innimellom:

"Hmmm... Hvem og hva er du??"

"Åja, bare en valp!"

Hundene koste seg sammen og vi hadde late dager med masse prat og kos! Været var ikke det aller beste, så det ble ikke til at vi badet.. Vi gikk istedet turer i skogen og hadde ØP-natursti. 20 til dels vanskelige spørsmål skulle kåre ØP-mesteren. Bente og Frode gikk av med seieren, med Anita på en knepen andreplass! Siden det bare var to lag påmeldt, så var alle garantert premie! Kjempegreit!

Etter ØP-quiz'en skulle vi kose oss med alskens usunne ting i partyteltet, så chips og dip, godteri og drikkerier ble satt frem. Nå skulle vi kose vårs! Hundene går på omgang under bordet og vil ha litt kos de også. Jeg strøk Jonas bak ørene og ned på halsen og plutselig forsvinner fingeren min inn i et svært sår!!! HVA I ALL VERDEN!!!!! Joda, prinsen gikk rundt med en svær flenge i halsen!!! Hvordan er det mulig?? Ingen hadde lagt merke til at noe hadde skjedd, Jonas hadde ikke hylt eller på annen måte gitt beskjed om at han ble såret og nå gikk han rundt som om det var helt naturlig å ha et gapende sår på halsen! Jeg ringte rundt til dyrleger i Mandal, men ingen hadde tid til å se på ham... På ABC hjemme kunne de heller ikke ta ham inn, for dyrlegen på vakt (Frivold) hadde akkurat reist avsted på noe akutt... Herremiti!!! Prinsen hadde et svært sår på halsen og så hadde ingen mulighet til å se på ham???!!! Sørlandets dyreklinikk kunne! Velsignet være dem! Jarle var i byen for å få tak i is til baren på kvelden, så Anita og jeg kjørte avsted. Jonas fikk sovesprøyte og jeg fikk beskjed om at jeg kunne gå og komme tilbake og hente ham etter en time. "Han har ikke sovna!" Som om jeg skulle gå noen steder før han var i drømmeland??! Vi ventet og ventet og han måtte til slutt få litt mer sovemiddel... Omsider kunne dyrlegen gå i gang og jeg gikk ut. 40 minutter senere kom vi tilbake for å hente ham og da hadde han akkurat fått oppvåkningssprøyten. Han fikk ikke full dose for han hadde godt av å sove seg gjennom dagen, fikk vi vite. Han sjanglet ut til bilen og vi kunne kjøre tilbake til Dal igjen, helt visne av sult... Vi hadde jo ikke rukket å smake på noe av digget i teltet før vi dro, så nå var blodsukkeret på amøbenivå!!! Heldigvis hadde Anita ei pakke med tyggis og det holdt oss oppegående til vi nådde Harkmark og verdens beste moreller. Tre pakker med duggfriske, lekre moreller ble kjøpt og halvparten var borte da vi var fremme på Dal... Jonas ble lagt inn i huset så han kunne sove resten av dagen, men tror du han ville det??? Neida! Han var i hagen sammen med de andre og det eneste som plaget ham, var en litt sjanglete gange...

Litt senere på kvelden oppførte Jenny seg litt rart.. Hva var det nå da? Så hun ikke litt rar ut også?? Joda, Jenny hadde hatt et ublidt møte med en veps...

Sjekk den bongoleppa!

Heldigvis var mormor der og trøstet!

Bortsett fra et litt plaget uttrykk, ble det ikke noe mer ut av det enn bongoleppa og den var borte dagen etter. Resten av treffet gikk uten ubehagelige overraskelser. :-)

Søndagen kom og Bente og Frode skulle videre.. Vi savnet dem i det øyeblikket de kjørte avsted.. Vi gikk en tur, Anita og jeg, så Bissene skulle få maset ut litt energi. Da vi kom tilbake hadde Jonas fått bongoøye!!! I all verdens tid!!! Han så ut som en blodhund i det ene øyet... Noe må ha gitt ham et skikkelig slag der ute i skogen og øyedråper ble handlet inn pronto! Han var som vanlig ikke plaget av slike bagateller og øyet er helt fint igjen nå. :-)

(GRRR! Jeg får ikke høyrestilt teksten og blir drittirritert!!!!!)

Ferien nærmer seg slutten og vi er hjemme igjen. Ayla må vennes til en mer dagligdags rutine, blant annet med alene-hjemme-trening igjen... Det faller nok litt opp etter ukesvis med oppvartning nærmest hele døgnet.... Uff ja, livet er hardt!

Så var det stashagen da! Gresset har vokst og det begynner å ligne den plettfrie plenen vi planla!!!

Se bare her!!

Må snart klippe den, gitt!!! :-D

Vi sjauer videre!

Vi nådde delmålet vårt i forgårs! Resten av jorden kom på plass og plenen ble sådd!!! Vi tråkket og rakte, sådde og gjødsla og rakte igjen!

Veldig konsentrert!

I går reiste vi så til diverse plantesentra og handlet for masse-masse penger!!!

Stashagen er ferdig sådd og plantet!!!!!

Seks små Rhododendron som vil glede oss med et vell av knallrøde blomster til neste år!

Og denne spesielle kreasjonen som skal overgros med dverg klematis!

Nå er det jo bare og vente på at alt skal vokse og trives. Vi er stadig ute for å se om gresset gror, men enn så lenge så gjør det ikke det! Vi vanner litt titt og ofte, det må jo ikke tørke!! Og så kommer det været i natt! Frøene ser jo helt herja ut! Huff... Men i morgen begynner de nok å gro!!! Kanskje..... De andre plantene strutter og ser i allefall ut til å trives. :-)

I dag har jeg ligget tvekroket over "steinbedet" i hagen.... Ikke mye stein der, gitt! Bare masse jord som gjør at gresset overgror alt som jeg plantet for noen år siden! Grrr! Nå har gresset blitt lugget opp med roten, i allefall så mye jeg klarte å få med, og det går nå an å se hva min opprinnelige tanke med bedet var.... Jaja, nå har jeg jo stashaven å glede meg over!

Nå vil Bissene på tur og da er det bare å adlyde! :-)

Vi sjauer og sjauer....

Etter at Jarle begynte på ferien, har hundene nesten kommet i andre rekke!!!! Men bare nesten, altså! Vi holder nemlig på med stashagen! Vi har ikke hatt det før, nemlig. Hundene skulle egentlig regjere på den enden av huset, men, merkelig nok, har ingen av residensens hunder giddet det... De ville være med oss og dermed basta! Hundegården har derfor forfalt ganske grundig og allverdens med rusk og rask (MYE søppel!) hadde en tendens til å bli stuet bort der... Et kjempestort minus med dette, var at det var rett i inngangspartiet vårt.... Litt av et førsteinntrykk gjestene og naboene fikk av oss... Da Lexie fikk valper og Jenny og Jonas sluttet seg til flokken, stengte vi av denne såkalte hundegården. De gangene hundene var der, sto de stort sett og fortalte naboen at han var skummel.... Dette gadd vi ikke, så nå er hundene der de i første omgang ville være: På terrassen hos oss! Og siden Alpha-kullet likevel hadde ødelagt plenen i vår "hundefrie" hage, så kunne likegodt hele begrepet "hundegård" også flyttes bak hit.
Dermed våknet planene med den gamle hundegården! Uten hunder der, kunne vi jo rett og slett få oss en stashage!! Med fine blomsterbed, kantstein og fløyelsplen! Himmalaya, så fint!! Som tenkt, så gjort! Godt påbegynt er halvt fullendt og det begynner å ta form!!

Arbeidet har så vidt begynt..........

Topplaget fjernes for å begrense ugresset...

Etter ca 22 lass i trillebåren, begynner det å nærme seg!!

Det ene bedet er på plass, her skal det plantes Rhododendron. Hjørnebedet mangler enda jord..

Hjørnebedet er også ferdig og første jordlag er på plass!!

Dette er, i skrivende stund, så langt vi er kommet. I dag er planen å få på plass resten av jorden og plante i bedene, samt så gresset. Der hvor hellene skimtes i venstre hjørne, skal det på plass nye belegningsstein helt inn til husveggen. Vi får altså en hellelagt flerbruksplass så vi slipper å belaste den fløyelsmyke, ugressfrie plenen!! Jeg tror det kommer til å bli kjempefint!! Det er jo fint allerede! :-D

Og om dere trodde vi er ferdige med å mate skjærene, så kan jeg herved berette at de er her! Hver dag, opptil flere ganger!

Pappaskjæra, tror jeg. Han virker litt større enn Mammaskjæra...

Mammaskjæra...

Utrolig så pjuskete de er etter en travel vår og sommer! Tydelig at en praktfull fjærdrakt ikke betyr noe nå som ungene har fløyet... Skulle i allefall ikke tro de hadde levd fett på knalldyr kattemat hele året! :-)

Bare helt kort!

Har lagt bildene fra festen med KHK-styret på Dal her: http://picasaweb.google.com/106922832608141271483/KHKStyretPaDal?feat=directlink
Enjoy! Sikkert gøyest for dem som kjenner dem.. :-) Jeg har jaffal fnist en hel haug!

Ferie!!!

Jeg er så heldig at jeg nyter andre uka av ferien min! Sukk, så skjønt!!! Men, hva gjør jeg ?? Jo, vasker og vasker... Og rydder.... Det er av egen fri vilje, altså! Endelig har jeg tid til å "ta ting til bunns"!! Deilig for en skap-pedant som meg!
Da vi kom hjem fra Dal på søndag, lå en MEGET lite velkommen påminnelse og ventet: Time hos tannlegen!! Jeg HATER og FRYKTER tannlegen!!!!! Åhr... Åsså midt i ferien og alt.... Og ikke før 12:45 på ETTERMIDDAGEN!!!! Alt var galt med den innkallingen!! Midt i ferien og sent på dagen og til tannlegen!!! Timen var på tirsdag og jeg hadde ikke tenkt å utsette den, selv om den var midt i ferien og langt utpå dagen. Hvem vet hva en tannlege kan finne på om man ikke lyder ordre??!! Ugh! Best å møte opp! Jeg hadde, som sagt, mesteparten av tirsdagen til å grue meg på, så jeg gjorde det eneste fornuftige: Jeg skrubbet badet! Bort med ekkelt belegg i doen, kalk på veggene og skitt i fugene. Omtrent som den jobben som sikkert ventet hos tannlegen, minus sprøyter og smerter og ising og..... AAAAARRRGH!!!! Det er ikke det at tennene mine er så dårlige, jeg har ikke hatt problemer på mange år og jeg tar vare på dem, men jeg er absolutt ivrigst i ukene mellom påminnelsen og selve timen. I denne tiden er tannbørsten min beste venn og jeg flosser intenst! Denne gang hadde jeg halvannet døgn på meg!!! Hva kan man få til på halvannet døgn???? Ikke noe i det hele tatt, så jeg spiste likegodt en fruktkaramell... Og angret etterpå...
Men badet ble fint, kan du tro!! Og jeg satte meg i bilen såpass at jeg ville rekke timen. Jeg kunne jo ikke vite at en røgling (en fra Rogaland i RJ-bil) med hele familien skulle kjøre så sent at man kunne se gresset gro.. Ergo var jeg litt forsinket likevel. "Jeg kan godt komme tilbake en annen dag!" sa jeg da jeg kom inn på venteværelset, "I 2015!" Men neida, jeg kunne gå rett inn.... Grrrr.... Tannlegen heter Tor Erling og vi er i familie. Skal vi se.... Hans far er pappas fetter, så det gjør Tor Erling til min tremenning. Men det er ikke derfor jeg går til ham! Nei, det er fordi at da jeg var liten var vi ofte på besøk hos foreldrene hans, så hvis han er ond med meg, så kan jeg sladre til moren hans! (Litt av en trussel, men den er den eneste jeg har...) Denne gang tok han bilde også, så her skulle ingenting oversees.... Uff, åsså jeg som bare hadde hatt halvannet døgn på å skrubbe bort gamle synder!!! "Har du hatt vondt?" spurte han medfølende da han så bildene.. Med gråten i halsen måtte jeg jo innrømme at jeg nesten knuste ei tann da jeg spiste sprøstekt svor.. Men det gjorde ikke vondt lenger!!!! "M-hm. Noe mer?" Like alvorlig... Jeg måtte fortelle om isingen i ei fylling også.... Men den iste ikke mer nå! Jeg knadde og vred på servietten jeg hadde fått av den snille assistenten og hørte boret og sprøyta rope navnet mitt... Så sier han at alt ser fint ut!!! Fyllingene er gamle, men de vil holde en stund til og det er ingen synlige hull! HALLELUJA!!!!!!! Men han må jo speile og pirke, selvfølgelig. Javel da, jeg skal takle alt uten motor! "Du har litt belegg og litt tannstein." Så han litt anklagende ut?? Jeg kan vel ikke noe for at det blir sånn når man drikker kaffi!!! For jeg gjør jo ikke noe annet galt!
Jeg kunne, etter uendelig masse pussing, gå ut 700,- fattigere men MED NULL HULL!!! Og best av alt: Neste time er IKKE midt i ferien og IKKE sent på dagen: 2. januar kl 07:30!!! Juhuu!
I dag har jeg skrubbet kjøleskapet og kjøkkenet. Denne gang bare på grunn av mitt pedante gen, det hadde ikke noe med ekle ting å gjøre! Det ble skinnende nydelig og alt i kjøleskapet står på stell!!! En fryd for øyet!!
Etter det var vi på tur! Vi gikk skarturen og Ayla fant ut at hun liker blåbær likevel!!

Blå fristelser!

Nam-nam!

En fin gul kjuke på et eiketre.

Utsikten da vi kom opp på toppen. Storevann.

På vei hjem møtte vi denne:

Ei padde!! Han likte ikke oss og huffet og puffet for å få oss til å gå..

Jenny, som vanlivis er så søt, har en fulere side......:

Ah, en pinne!

Haaaark.. Sitter den fast??!!

Ææææsj.....

Etter en så fin tur var jeg sikker på at jeg skulle få timesvis med fred og ro.. Fikk jeg det?? Nei! Turboproppen var full av liv og eglet på seg den ene etter den andre.. Først Jenny og de lekte med liv og lyst og LYD i sofaen, rett ved siden av meg... Så var det Lexies tur, men hun hadde funnet en ball og ville bare passe på den... Knurre-knurre-knurre fra Lexie, både på ut- og innpust, mens Ayla bjeffet på "jappe"-vis i eningen!!! Jonas tok på seg oppgaven med å passe på Rasmus. Rasmus gikk nemlig ut og inn og kunne ikke huske at han hadde fått mat tidligere.. Hver gang han var på vei ut, så Jonas det som sin oppgave å få ham ut i en fart! Spinne-spinne på golvet... Og så bestemte Hamlet seg for å fly....

Oooooooommmmmmm-ooooommmmmmmm, puste med magen.... Inn i nesa, ut i trutmunn.....

"HYYYYYYYYYYYSSSSSSSJ!!!!!!"

Det virket! Nå er her fred og ro! Og jeg skal legge meg..... Hmmm... God natt!