Nøtteseparator, det er meg, det!

I dag kjørte jeg Jarle til Dal. Han skal ha guttekveld med dertil passende macho aktiviteter. Jeg skal være alene hjemme! (Smil!) Og RUUULE med fjernkontrollen!!! (SMIL!!!!) Men før jeg kjørte hjem, måtte jeg bare se om den kommende høsten hadde noe å by på. Bjørnebærene er ikke helt modne enda, men jeg spiser dem likevel... Skjønner ikke hvorfor, egentlig... Bjørnebær er best når de er rørt med sukker og varmet opp, eller kokt og avsilt i rødgrøten! Rett fra busken er de i grunnen bare sure og fulle av steiner. Steinene ja.... De setter seg dønn fast i tennene mine og så sliter jeg i det uendelige med å få dem ut! Må kanskje nevne det for tannlegen neste gang? (Ja, sikkert at jeg husker det! Midt på vinteren og alt...) Men, noe annet som er skikkelig godt nå for tiden og som faktisk er gøy å plukke, er nøtter! Og i år er det mange av dem!! Måtte bekymre meg litt for ekornene og nøtteskrikene, men innså at her var nok nøtter til å kunne dele. Se så mange vi fant på bare en liten stund:

Og så gode som de er!!!!

Min lørdagskveld vil altså bli tilbragt som nøtteseparator. Kan jo ikke legge dem til tørk med klærne på! Derfor skal nøttene gå fra dette:

Her med klærne på...

Til slike, altså uten klær og klare for tørking!

Ja, det er jo bare å sette igang...... Gulp....

 Ute i den vanlige hagen er det et bed som har voldt meg mange bekymringer!!! Opprinnelig ble det plantet som et steinbed fordi det var skrått og på fjell. Men, det var for mye jord der og gresset stortrivdes og ble til lange strå med aks og alt! Det jeg hadde plantet sturet som bare det og så lyset bare når jeg hadde lugget gresset opp... Likevel fortsatte gresset som før: Vokste kjempefort og kjempehøyt..... Noe måtte gjøres og det er gjort! Hver gang Bissene og jeg har vært på en liten luftetur etter jobb, har jeg hatt med sekken og funnet flate steiner som jeg har tatt med hjem til bedet! Nå er det ganske fint, syns jeg, og ligner et riktig steinbed!

Neste år, når underet er et faktum for plantene, vil de kunne vokse uten å hemmes av gresset! For første gang på uendelig lenge! Jeg gleder meg!
En annen ting som har voldt meg litt hodebry, er en humleplante jeg fikk for mange år siden. Meningen med den var at den kunne klatre på furutreet i hagen, men det gikk ikke godt... Furua var altfor vid i stammen, så humlen ramlet ned og lå som en kluss på bakken.... År etter år... Og jeg irriterte meg bare mer og mer... Noe måtte gjøres her også, før enten meg eller humlen irriterte oss ihjel! Jeg gjorde dette:

Jeg kastet tau over greinene på furua og viste humlen veien.

Etter å ha ligget på bakken i det uendelige, kan den nå klatre metersvis opp i lyset og det kan du tro den liker!!! På bare to uker har den vokst nesten tre meter rett opp! Bare tenk på hvordan det kan bli til neste år, når den kan klatre fra første dag!!! Kjempegøy! Skal hive over noen flere klatretråder også, slik at vi får en fin humle-vifte under furua. :-)

Ellers vil jeg minne om min bekymring over Aylas nye spisevaner. Jeg nevnte det i går og det var ikke uten grunn. Ayla ville ikke spise middagen sin og utover ettermiddagen ble det klart at ikke alt var som det skulle være... Hun spøy opp alt hun fikk i seg, enten det var mat, godbiter eller vann. Når hundene kaster opp vannet rett etter at de har drukket, er det et tegn på at noe er galt. Jeg meldte Sigurd (Dyrlegen) og spurte om det var greit at jeg fikk henne til å spy ved hjelp av salt, og det var det! Når man gir hunden salt, blir den voldsomt kvalm og brekker seg kraftig. Kanskje var det det som måtte til for å få opp det som blokkerte i magen hennes? (Jeg hadde nemlig sett at hun spiste ett eller annet på morraen, men rakk ikke å ta det fra henne før hun svelget det..) Hun spøy veldig, men det var bare slim og skum... Sent på kvelden kviknet hun til og drakk MASSE vann! Hun virket mye bedre og vi gikk og la oss. I dag morges fant vi synderen:

Lighteren er der bare for at dere skal se hvor stor/liten synderen var.

Den brune greia med floss i enden, er altså den avrevne armen til en bamse..... Den spiste Ayla i går morges og den ble liggende i overgangen mellom magesekken og tynntarmen i nesten 20 timer! Det kunne gått riktig ille, men heldigvis bestemte den seg for å komme seg videre... Innen morgenen i dag, hadde den kommet seg ut i andre enden og Ayla er frisk som en fisk igjen!

Vil med dette benytte anledningen til å advare dere alle: Om hunden gjerne vil spise og drikke, og dere opplever at alt kommer ut igjen med en gang, da er det grunn til bekymring!

Om hunden "bare" har et mageonde eller omgangssyke, vil den også spy, men mest sannsynlig miste matlyst og lekelyst først. Da er den typisk uggen og vil verken spise eller drikke.

Nei, nå er klokken blitt akkurat kvart på grøsser! Jeg er alene hjemme, det begynner å mørkne og hva er vel bedre enn en skikkelig gyserfilm??

Ha en fortreffelig lørdagskveld! Det skal jeg! :-)

Nei huff og huff......

Dette er for dårlig!!!!!! Jeg har ikke oppdatert på aldri den tid og det er jo helt utilgivelig!!!!!
Ferien er langt bak meg og jeg har begynt i ny jobb... Det kan være grunnen. Å begynne i ny jobb er jo alltid spennende, men det er jammen slitsomt også! Og ikke bare er jobben ny, den er også ny. Hvis du skjønner hva jeg mener... Nei, det er ikke så lett. Saken er den at kantinen jeg nå jobber i, er helt ny. Dermed må alle rutiner lages underveis og vi som jobber sammen må på en måte "gå oss til".. Det har vært hektisk og jeg har vært temmelig trøtt etter jobb. Men jeg stortrives og vet at det blir bedre og bedre!
Vi har svevd på skyer helt siden vi kom hjem fra Oslo Double og har nok ikke helt landet enda. Ikke bare gjorde hundene det så bra, men vi kom også i kontakt med mange som interesserte seg for rasen! Det er alltid gøy og vi hadde jo et pent knippe hunder å vise frem også. Hele 7 ØP'er var til stede og det er ganske formidabelt!! I tillegg til våre fire, var Janka fra Arendal der, Jazza fra Sverige og Lucie fra Danmark!
På søndagen var alle unntatt Ayla påmeldt. (Ayla er for ung enda.) Jonas, Lucie og Lexie i Championklassen og Jazza, Janka og Jenny i Åpen klasse. For å gjøre en lang historie kort: Jenny forbauset oss alle og seilte opp og ble BIR!!! Ikke det at jeg ikke trodde hun var fin nok, men vi hadde god konkurranse!! Lucie sjarmerer som regel alle dommere hun møter, men jeg holdt faktisk en knapp på Jazza denne dagen. Jazza er utrolig fin, med en nydelig farge og en flott bygning! Jeg var sikker på at hun kom til å falle i smak hos dommeren, men der tok jeg feil... Han plukket ut Janka og Jenny som de fineste!! Og ikke nok med det! Da Jenny skulle inn sammen med Jonas, vant hun jammenmeg der også! Det er flinkeste Svima, det!!!
Vi hadde det utrolig koselig etter utstillingen også. Vi bodde på samme camp som Nina og Jimmy, så da spares det ikke på kosen! I tillegg fikk vi besøk av valpeinteresserte og av Joplin!! Kjempekoselig!!!!!
Se bildene her: http://picasaweb.google.com/106922832608141271483/OsloDouble2010?feat=directlink

Dette er jo nå to uker siden... (Forferdelig dårlig oppdatering her!!!!) (MÅ skjerpe meg!!!)

Forrige helg var vi i 50-års kalas. Selv om jeg har LANGT igjen til 50, så merkes alderen likevel... Jeg var forsiktig med vinen denne gang, men likevel var jeg en smule gåen på søndagen... Hmmm... Jeg sto opp i 8-tiden, men da klokka ble 12, var jeg så trøtt at jeg nesten suglet! Jarle beordret meg i seg og jeg tenkte at en halvtime kunne vært godt. Jeg våknet halv 4!!!!!! HERREMITI!!!!!!! Jeg hadde sovet hele dagen!!!!! Er det mulig, sier jeg bare..... Og så hadde jeg verdens blondeste opplevelse på den festen! Og attpåtil før jeg hadde smakt på spiritus'en!! Vi ble tatt vel imot med velkomstdrink laget av hjemmeplukket hylleblomst. Veldig god! Jubilanten kom med et stort fat, fullt av drinker, mens hans bedre halvdel kom med et mindre fat. "Her er et lite fat med drinker, som sikkert ingen vil ha." sa hun. Resten av kvelden, eller i allefall veldig lenge, satt jeg og lurte på hva som var galt med fatet, siden ingen ville ha det........ Først noen dager senere skjønte jeg at det ikke var snakk om at ingen ville ha fatet, men drinkene på det!! (De var alkoholfrie.) Aldri har vel noe fat blitt offer for så mye bekymring, noen gang........

Ellers går livet sin vante gang. Bissene er snille, i allefall tre av dem.......... Ayla har fått beskjed om å værsågod vokse opp snart! Hun er så skjønn som bare det, men etter at hun mistet melketennene så tester hun de nye på alle mulige ting... I dag, mens vi var på jobb, har hun kost seg med Ditt Distrikt og den ligger nå i småbiter over hele stua... Verre er det at hun har begynt å svelge alt mulig.... Og hun vil ikke spy ute, i allefall ikke hvis det regner, så sofaen får duge... Vanligvis kommer det greit ut, det hun har spist, men man kan jo aldri vite. Hun er fremdeles like morgenfrisk også. Og pratsom.... Og om vi prøver å si at hun skal tie, så skjønner hun ikke norsk.... Vi har en del jobb foran oss, ja.
Skal si høsten kom fort!!!! Plutselig er kveldene iskalde og vi må lukke havedøra!! Jeg har også vært på årets første tur i fullt regntøy og sydvest! Det var et forferdelig vær og jeg var nærmest døv på grunn av sydvesten.. Jeg tror kanskje det tordnet litt også, men jeg hørte som sagt nesten ingenting, så det kan ha vært rumling i min egen mage istedet... Tenk om jeg hadde blitt truffet av lynet!!! Jeg hadde ikke ant hva som traff meg..... Hehehehe.... En annen gang gikk jeg på tur uten å ha spist noe siden lunsjen på jobb. Da overlevde jeg på bjørnebær, blåbær og hasselnøtter! (Og andre reserver jeg har over hele kroppen...) Kan tro det var godt!! Det beste med høsten er å spise bær rett av busken! Å plukke dem er forferdelig kjedelig, men spise? Ja takk!
Til tirsdag begynner kursene og der skal meg og Ayla! Jeg gleder meg noe veldig! Ayla trenger å bruke hodet på andre ting enn fantestreker og jeg gleder meg til å se hvordan hun fungerer sammen med de andre hundene. Jeg skal selv ha valpekurs på torsdagene, så da kan jeg sammenligne! Håper bare det blir fint vær! Jeg fungerer så dårlig i regntøy.......

Jada, jeg er oppegående!

Jeg er over helgens eventer, bare så det er sagt! :-) Mandag morgen begynte jeg i ny jobb og det var spennende! Skolene er bygget sammen og jeg var kjempespent på å se resultatet. Tydeligvis har flere enn meg hatt ferie..... Ikke noe hadde skjedd på alle de ukene!!! Utenfor er alt like kaotisk og innenfor hadde ikke mye forandret seg heller... Kjøkkenet var akkurat like uferdig som da ferien begynte og ingen av de nye duppedittene hadde kommet.. Vi tuslet rundt og fant noe av det gamle vi hadde lagret, men da det ble klart at det nye utstyret ikke kom til å komme, kunne vi likegodt gå hjem. Godt med en rolig start! Jeg har fått to nye medarbeidere i tillegg til sjefen, og begge to var kjempekoselige! Tror vi kan få det gøy sammen!
Mandag kveld gikk vi tur alle sammen. Vi kjørte til Drivenesheia og hadde en herlig tur. Litt på sti og masse utenom sti. Hundene hadde det herlig og jeg fikk spist en haug med blåbær! Jarle var sikker på at jeg var halt, så seint gikk jeg, men det var bare lassevis med blå fristelser!!! NAM!! Her er noen bilder:

Må ha, bare må ha! Det står jo mitt navn på!

Terrenget

Kan vi løpe nå??

JUHUU HVOR DET GÅR!!!

Skjønne Tita i svevet

Snupse Plupsa uten bremser

og Black Beauty, selvfølgelig.

Mens hundene løp, beundret jeg floraen

"Titt-tei!" Så skjønn... :-)

Mer flora

"AH! Vann!"

Bisser i solnedgang. "Har vi pause?? Kan vi gå igjen snart?!"

Jonas løper som en vind!!

og fant et vannhull! Med "litt" gjørme i......

Alt kler den smukke.

Åsså traff vi ei padde! Stor stas!

Sjekk denne koselige plassen!!!! SUKK! Vil bo.......

Du lurer kanskje på hvorfor det er så få bilder av Ayla? Vanligvis tar man jo ca 1000 bilder av valpen, hver dag, i alle positurer. Jo, kanskje av normale valper... Hver gang Ayla hører pip-pip, når kameraet indikerer at objektet er i fokus, så kommer hun fossende!! Perfekt, lynsnar innkalling hver gang! Bildene blir enten helt ute av fokus eller tatt rett ovenfra fordi hun myldrer rundt beina.... Ikke den beste vinkelen, for å si det slik! Jeg er dødsfornøyd hver gang jeg får tatt bilde av henne, for jeg må være raskere enn min egen skygge!

Halve uka er over og hverdagen begynner å gå seg til. Bissene venner seg til rutinen på morraen igjen og jeg tror i allefall at dagen går rolig for seg. :-) Det man ikke vet, har man ikke vondt av! Ayla har ødelagt en plante og spist en bit sjokolade (som lå PÅ bordet...) men ellers er her fint når vi kommer hjem.

Nå er det ikke lenge til vi reiser til Oslo på utstilling! Lexie skal stilles denne gang, sammen med de andre, og hva gjør hun? Jo, hun mister all pelsen, unntatt et lite skjortebryst og noen fjonete skjørter.......... Jeg begriper ikke hva jeg skal gjøre så dommeren skal tro hun har god pels...... Sukk!

Herremiti så gammel jeg føler meg................

I går reiste vi til Dal igjen. Vi skulle grille med våre veldig gode naboer der ute, Håkon og Trine. Det var også en fin anledning til å se over hagen en siste gang før ferien er over. Vi har nemlig ikke bare stashagen hjemme å holde i orden. På Dal har vi en hage på ikke mindre enn 2 mål å holde orden på! For noen år siden var den mye mindre, men mitt pedante gen slo til og vi ryddet hagen fra grense til grense. Vi endte opp med en SVÆR hage og mamma kjøpte plentraktor pronto! Fra før hadde vi en liten elektrisk Garden Fox og en bensindrevet en. Fox'en ble i lilleste laget for denne store engen og den bensindrevne var det ingen av oss damene som klarte å starte...... Mamma så frustrasjonen vår og kjøpte altså traktoren som nå kalles Rødstrupen. Nederste del av denne store hagen var et villniss som ikke hadde sett dagens lys i min levetid.. (På LENGE, med andre ord!) Vi har ryddet og klipt både i fjor og i år, Jarle og jeg, og nå er hele hagen åpen og klar til bruk!! Ikke uten frustrasjon, må vite! Rødstrupen bestemte seg plutselig for at den heller ville være en ubåt og istedet for å klippe gresset, gravde den seg ned..... Utrolig irriterende!!! Hagen måtte klippes, Jarle var der ikke og jeg fikk ikke startet bensin-monsteret... Det endte med at jeg klippet hele hagen med Fox'en!! Hele dagen gikk med og fire lange skøteledninger måtte til. Den ettermiddagen badet jeg i sjøen, så varm var jeg!!!
Planter ble handlet inn og plantet nederst. Det er nemlig meningen at hagen igjen skal bli gjengrodd, men ikke med rusk og rask! Rhododendron og andre prydbusker er plantet for å gi oss et vell av blomster i mange år fremover!
Denne helgen skulle vi altså ta en siste titt på hagen og klippe plenen en siste gang før vi begynner på jobb igjen. Alle plantene så ut til å ha klart seg og vi gikk igang med plenen. Jarle var der heldigvis, så jeg slapp en ny runde med Fox'en. Denne gang hadde jeg en klippeflate på 50 cm istedet for 35 cm og gikk lystig igang! Jarle holdt på med ryddesagen nederst i hagen. Men, selv med 15 cm mer klippeflate, så gikk det tregt, gitt.. 15 cm er ikke mye.... Suuuuk! Til slutt måtte jeg gi meg, for vi skulle jo grille hos naboene.
Vi fikk laks, svinefilèt, poteter og salat. Og vin. Og øl. Og cognac. Og mer vin.. Og så pratet vi som en foss alle mann, mens vi damene drakk vin og gøtta drakk cognac. Har jeg nevnt at vi drakk vin?? Vel, jeg glemte tydeligvis at jeg drakk den! Da vi skulle hjem var det ikke lange veien, bare rett over gata, men UTROLIG vanskelig å komme seg dit!!! Og da jeg vel lå i senga kunne jeg veddet på at vi var på danskebåten i storm!!! UGH! Hvor mye vin klarte jeg egentlig å drikke??? Er det mulig!! Og på toppen av det hele ble Jonas syk på morgenkvisten!! Ukristelig tidlig begynte han med BUURP-BUUURP og jeg måtte skvette opp og løpe ut med ham! Jo takk, skvette opp og løpe ut liksom..... Jeg var innom ALLE veggene før jeg fikk ham ut og da hadde han spydd på golvet... Vente til alle fire hadde tisset og så inn igjen. En time senere gjentok hele BUUURP-BUUURP seg og igjen dunket jeg meg gjennom ganger og kjøkken for å få ham ut i tide. En skumdott og to gresstrå presterte han å spy opp.... Ikke verd å nærmest drepe seg på, syns jeg... (Tenker da på alle mine ublide møter med veggene..) Inn igjen og prøve å sove. Denne gang var Jonas og Ayla igjen i stua. Ikke gadd jeg bli forstyrret igjen på grunn av en ussel skumdott!! Jenny og Lexie hadde gjemt seg hos Jarle for jeg hørtes litt irritert ut..... En halv time gikk og så begynte Ayla å leke... Og når hun leker, så japper hun.... Og hver gang hun jappet, så stokk jeg .. (Nerver??) Til slutt fant jeg ut at jeg likegodt kunne stå opp! Men da tok Jarle affære og beordret meg til sengs igjen. Så snill han er!!! Jeg sov fryktelig lenge og var mye bedre da jeg omsider sto opp! Ihvertfall var jeg litt bedre... Igjen kom tanken på mengden vin snikende...
Hagen er nå ferdig klipt! Jeg svettet og svettet, men det var sikkert sunt med tanke på mitt forgiftede indre! Armene føles blytunge og tempoet er helt som en olding... Uff, sier jeg bare!! I ettermiddag har jeg følt meg som en mellomting mellom en sandsekk og en komapasient..... Var det verd det?

SÅ ABSOLUTT!!!

Vi har allerede avtalt eggnod til jul! :-D Ha ei fortsatt fin helg og god bedring til meg!

Hverdagen nærmer seg.......

Nå er det ikke lenge til ferien er over for i år..... Jeg har ikke hatt så lang ferie på aldri den tid, likevel syns jeg den har gått for fort... O SUKK!!!
I dag fant vi ut at stashagen måtte få sin første stuss!! Det var et stort øyeblikk og vi så på de lange, nydelige gresstråene med et nesten moderlig (og faderlig) blikk! Gressklipperen måtte dernest tas ordentlig i ettersyn og den var slett ikke i en slik stand at den kunne brukes på fløyelsplenen!!!! Tre av hjulene ville ikke gå rundt og bladet var horribelt sløvt!! Fløyelsplenen ville få ubotelige skader av en slik forfallen klipper!!! Jeg prøvde å få av hjulene, men de satt bom fast... Jarle prøvde litt, men for ikke å ødelegge den fullstendig, ringte jeg likegodt til Arthurs Jernvare for å høre hvordan de skulle demonteres. "Det er bare å skru dem av som en skrue." sa han på butikken. Javel ja.... Jeg fikk ikke rikket dem..... Jarle måtte ta i og han klarte det!!! Bamsemannen min med muskler!!! Hvert hjul ble tatt av, filt, pusset og smørt med vazeline. Deretter var det bladets tur og det fikk en omgang med pussemaskinen. Det ble så skarpt og fint!! Endelig kunne fløyelsplenen få sin aller første stuss:

Se så fint det ble!!!!!!!

Det ble faktisk en halv oppsamler!!!!!

Gresset ser litt nedtråkka og misforstått ut, men jeg er sikker på at når det bare kommer over denne traumatiske opplevelsen, vil det bli en fløyelsmyk matte som får frem tårer i øynene på den mest hardbaldne mann! Jepp, garantert!

Mens vi gikk der og fiksa gressklipperen fant vi ut at om vi vant nok i lotto, så kunne vi gå slik og pusle hver dag.. Jobbe sammen med noe. Jarle kunne bruke muskler og file på alleslags rustne ting jeg skulle bruke. Så kunne vi smøre dem opp og beundre det fine resultatet og så kunne jeg finne en ny ting... Det hadde vært noe, det...

Det at ferien nå snart er over, bringer bare med seg en fin ting: Anita holder seg på land og vi kan gå tur igjen! Denne gang gikk turen til Ally's venner hvor vi hadde en koselig rast mens hundene gjenoppfrisket gammelt vennskap.

Hundene deler sommerens opplevelser

Troja bader

"Ah! Deilig!"

Troja har lært å grave pinscher-huller av Bissene!

Bissene inspiserer

"Hun er så flink!!!"

Ayla leter etter godbiter

"Jeg fant en!"

Hundene hadde det kjempegreit og jeg syns det var deilig å møte Anita igjen! Neste gang skal vi på blåbærtur. Hvorfor? Alle vet jo at jeg hater å plukke bær... Men, sammen med en god venn blir selv bærplukking gøy! Hvis vi finner noen bær, da....

Fant noen bilder av de gangene jeg prøvde å sove middag på Dal. Slik gikk det:

Ayla mener man sover best når man blir tygd på nesa samtidig...

Jenny mener man sover best med minst mulig tilgang på luft...

En av oss ser i allefall ut til å ha det godt.... ;-)

Jarle er ute med Bissene akkurat nå og jeg må ut og bli ferdig med plenen i den andre hagen... Det blir jo bare en lek nå som hjulene triller og bladet er så skarpt!! Takk Jarle! :-D Men, hva skuer mine øyne??? Det regner!!! Må nok vente litt til, gitt... Hihi!

Rett før vi reiste på Dal, gikk Jarles laptop i stykker... Den gikk i golvet med et knas og var "beyond repair". Hva skjedde da vi kom hjem? Jarle kjøpte ny laptop! Til meg!!!! Jeg sitter nå og skriver på en splitter ny, super maskin, mens Jarle har overtatt min forrige!! Er han best, eller?!

Tall Ship Race

Denne eventen bare måtte vi få med oss! Derfor tok vi med alle hundene, fin trening for dem også, og kjørte til byen i går kveld. Hundene brydde seg ikke om alle folkene og spesielt Ayla likte alle de nye luktene, så vi satte kursen mot terminalen for å begynne i en ende. Da vi vel var kommet ned og hadde en SVÆR båt (unnskyld, et skip!) på den ene siden og terminalen på den andre siden, begynte et sjøslag!! Lexie og Jonas er ikke redd for skudd men -hallo- dette var ikke skudd!! Det smalt så vi kjente det i brystet alle mann og hundene ble pissredde! Til og med Lexie ble redd og da er det ille! Den eneste som ikke reagerte i det hele tatt, var Ayla.... Hun gikk der, like rolig, med halen i en sveisen krøll over ryggen og syns det hele var riktig så koselig. (Er hun døv???) Vi kom oss oppover i byen i en fart, i retning parken. Der fikk de voksne gå fritt så de kunne riste av seg denne skremmende opplevelsen. De klenget rundt oss i det uendelige før de omsider så ut til å roe seg igjen. Sjøslaget varte og varte, så vi lurte på om Jarle måtte hente bilen så vi slapp å ta dem forbi terminalen igjen. Heldigvis behøvde vi ikke det. Litt om litt kvittet de seg med stresset og vi kunne gå tilbake. Ødelagt var likevel opplevelsen vi hadde ønsket å få, nemlig å se på alle båtene.. Vi stoppet på idrettsbanen på vei hjem og hundene koste seg med å jage måker. Det var en fin avslutning på dagen.
I dag tok vi hundene med på Flekkerøya for å se seilparaden da skipene forlot Kristiandsand. De fleste bildene finner du på denne linken http://picasaweb.google.com/106922832608141271483/TallShipSRaces?feat=directlink
Jeg har gjort meg skikkelig flid med det albumet, så kos deg med alle bildene! Men, noen bilder må jo inn her også!

Vi venter spent..

Det var folk i lufta

ikke bare i helikopter, ser du.

på Møvig fort var det kjokkfullt!

og en tilskuer i vannet!

Kan vi gå hjem nå??!!

Det kom to bang ute på vannet, mest som et par poff, egentlig, men det var nok til å få Jenny så spent som en fiolinstreng... Tøffe jenta vår... Jonas var litt motløs han også, så vi sendte nok en takk til sjøslaget i går.... Håper virkelig ikke den opplevelsen vil sitte i lenge! Ayla var fremdeles helt uberørt og ville gjerne finne på noe...

FINN PÅ NOE!!!

Hva er det jeg gjør??? Armhevinger?????

Så lenge varte det.......

Plutselig kom redningsskøyta for fulle sirener!

og så kom brannbåten!!! Vi så ikke noe action noen steder...

KAN VI GÅ HJEM NÅ!!!!!

Etter over to timer i vinden vendte vi hjem da siste skipet hadde passert oss. Det var en fantastisk opplevelse! Åhr.... Jeg har jo glemt en masse!!!

På denne båten, Dewa Ruci fra Indonesia, danset de på dekk etter "Fairytale"!! Kjempegøy!!

Folk i masta på Pogoria

og på Christian Radich

Bølgeskvulp.

Noe annet jeg også glemte å fortelle i går, var at vi har laget ny port i hagen på Dal!

Har du sett så fin den ble!!!

Og min søster Inger og vennen hennes (kremt!) Øistein var på vandretur over Hardangervidda og da spiste de blant annet feltrasjon. Slik så det ut..

Å så godt det ser ut..... Eller...??

Nå er jeg visst ferdig for denne gang!