torsdag 21. februar 2013

Endelig!!

Føler jeg har svevet rundt i limbo den siste tiden.... Når man driver med oppdrett, så føles det som en eneste lang ventetid..... Vi visste den gang vi hentet hjem Ayla, at hun og Jonas skulle få valper dersom alt lå til rette for det en gang i fremtiden. Ayla er i sannhet Villbissen vår og kan vel kalles utrolig barnslig i forhold til de andre. Men til tross for villskapen, lekenheten og lyden hennes så er hun frisk og full av fordeler avlsmessig sett. Hun og Jonas passer godt sammen og er både like og veldig ulike. Det Jonas mangler utseendemessig, har Ayla i fullt monn og det Ayla mangler mentalt, det har Jonas. Med mentalt så mener jeg barnsligheten hennes. Alt skal helst skje i 110 km/t når det gjelder Ayla... Hun lever livet sitt i fort film, på en måte. Jonas har en stor indre ro som forhåpentligvis skal oppveie litt. :-)
Helt siden i sommer har vi ventet på løpetiden. Den var ventet enten i slutten av januar eller i slutten av februar. Etter at Lexie og Jenny ble sterilisert og Ayla skulle få løpetid "alene", har hun endret syklus fra 6 til 7 måneder. Derfor var jeg ikke helt sikker på når vi kunne vente løpetiden.
Nå er den i gang og vi venter bare på at hun skal la seg sjarmere av Duttebassen. Han har holdt et godt øye med henne de siste to ukene, så det er tydelig at han har visst at noe er på gang. Foreløpig tar han livet med ro, Ayla bretter leppa bare han ser på henne...
Nå går vi inn i en ny type ventetid, men jeg skal prøve å oppdatere her på bloggen etterhvert som tiden skrider frem.

I dag var vi ute og koste oss i sola. Nye bilder av Bisser i snø.......

 "Hmm.... Mat??"

Jenny ruller seg...
 
 Ayla flørter litt..
 
"Du får ikke tak i meg!"
 
"Å jasså?!"
 
"Æ holdt på å dævve!!"
 
Vi tok en liten tur på isen, men den kom med dype dunkelyder, så vi piltet raskt på land igjen...
 
Jenny fant en ny plass å rulle seg...
 
"Hallo!? Jeg kjeder meg litt altså!!" What else is new.....
 
 Vi fant noen bare flekker også!

 
 
Vinteren til nå har vært helt fantastisk!! Akkurat passe med snø og is på vannene. Man kan ikke ha det bedre!!!!
Til slutt vil jeg dele et soloppgangsbilde jeg tok for en liten stund siden.
 

 
 
Ha ei fortsatt fin uke!
 


lørdag 2. februar 2013

Stemninger på Dal

Forrige helg reiste vi til Dal rett etter jobb og vi fikk ei fantastisk helg der ute!!! Vinteren var på sitt beste og snøen lavet ned! Huset var ISKALDT, så fredags kvelden gikk stort sett med til å løpe i skytteltrafikk mellom stolen og ovnen for å lempe inn mer ved og fortelle Bissene at "Nei, vi skal ikke hjem enda!"
På lørdagen var vi først ute og akte på fua oppe ved sommerfloren! Det var KJEMPEGØY!!!! Jeg hadde regnbuksa på og den viste seg å være akkurat passe glatt. Jenny, Jonas og Lexie syns denne aktiviteten var bare passe gøy, så de forlot meg for musejakt istedet. Ayla derimot, syns det var like gøy som meg! Vi rant flere ganger og jeg fikk et saftig blåmerke etter et ublidt møte med en stubbe, men bortsett fra det var det en udelt morsom opplevelse! Hele affæren er festet til film, så etterhvert legger jeg inn en link. Husk bare å skru av lyden.... Her er linken: http://www.youtube.com/watch?v=JgPwjG_cBIo
På ettermiddagen gikk vi tur til Tånes.
 Tett snødrev og motvind... Vi måtte myse hele veien!!

 Utsikt over Svineholmen fra Flottorps hytte.
 
 Melkeviga er islagt..
 
 Store istapper!
 
 Jenny fant en pinne...
 
 og var så stolt av den!
 
 På vei til noe hun er mester i:
 
 "Aaah!! Godlukt!!!"
 
 Hun finner alltid noe å rulle seg i.....
 
 Lexie forsvinner nesten i snøværet..
 
 Man blir sliten av å kave i snøen...
 
Da skal det bli godt å komme seg inn igjen!
 
Vi hadde tenkt å reise hjem sent søndag ettermiddag, men det måtte vi revurdere. Det var blitt mildt og det sluddet tett... Vi reiste i siste liten!!! Det var så vidt vi kom opp Vemyrkleiva og E39 var ikke brøytet. Det gikk i 60 hele veien hjem og vi traff en av trailerne som hadde skapt kaos i Trybakken.
 
I dag var det et ganske annet vær og vi reiste ut på dagstur. Vi hadde planlagt å brenne kvist, rydde en hel del på Kjørklevvollen og grille pølser på glørne som en perfekt avslutning!
Mens Jarle drev med motorsaga, lekte vi andre med ball og pinne. Da blir det, som vanlig, noen aktionbilder.....
 
 Jonas vil ikke ha pinne, han vil ha Lexies ball!
 
 Og til slutt fikk han tak i den!
 
 Veldig fornøyd Duttebass!
 
 Lexie skjønner fort hva som har skjedd...
 
 Han skal ikke dø i synden!
 
"Jeg slipper ham ikke ut av syne!!"
 
 Kast pinnen da!!!
 
 Ayla er i himmelen!!! Dette er det gøyeste hun vet!
 
 Lykkelig Villbisse!
 
 Jenny har, som vanlig, ei lita flis..... Viktig å ikke få whiplash!
 
"Er det tid for mat??"
 
Plutselig kom det noen rare lyder fra motorsaga og den kunne ikke brukes mer.... Hrmf! Da blir man jo helt tiltaksløs!! Alle de planene vi hadde om rydding i stor skala og alt! Vi sagde noen kvister og hadde noen småtrær lagt i bakken, så bålet ble tent.
 

Mens vi lot oss hypnotisere av de spede første flammene, spiste Bissene middag.
 
Det viste seg at jeg ikke var en god fyrbøter i dag..... Flammene ble aldri annet enn spede og jeg ble litt motløs, ja.... Vi sparte pølsene til en senere anledning (de hadde sikkert ikke blitt varme engang...) og pakket sammen. Men vi kunne ikke reise hjem uten en tur til stranda!
 
 En frossen kvist i bekken
 
 En utrolig fargerik liten sopp på ei grein
 
 Isskulptur bak låven
 
 Kunst i veikanten
 
 Mønsteris i Sørstranda
 
 Kjempestilig!
 
 Stranda så alt annet enn varm ut!! Isflak fløt!!
 
Luftbobler fanget under isen
 
Temperaturen steg faktisk et par grader, men det føltes som om det ble kaldere likevel, så vi reiste hjemover.. Da opplevde vi helgens desiderte høydepunkt!!!!!!
 
 På isen i Trysfjorden satt en Havørn!!!!!
 

Dette er ikke et dagligdags syn og vi føler oss helt beæret!!!
 
Dette er andre gangen på kort tid hvor vi ser Havørn der ute om vinteren. Spennende!!! Vi så et par for noen år siden også, men man blir absolutt ikke vant til et slikt syn! En super avslutning på en kjempefin tur til Dal!





søndag 13. januar 2013

Ikke så verst å være barn likevel!

Vi var invitert på førjulsmiddag og bitte-bitte-julaften hos Thomas og Heidi lørdagen før jul. Jeg tok en del bilder, men kunne ikke finne dem.... O ARGH!!! Vår første jul med Sara og så kunne jeg ikke finne bildene!!!! Hadde jeg slettet dem??? Jeg gikk noen runder med meg selv og min udugelighet..... I dag fant jeg dem! I kameraet..... Jadda.....
Her er noen minner fra dagen hos Thomas:

 Bordet er dekket
 
 PERFEKT ribbe med sprø svor!!!!!
 
 Flott juletre!
 
 Pepperkakehus
 
 Sara i fin ny kjole!
 
 Spennende med presanger!!
 
 Akebrett!! "Dette skal vel brukes ute...??"
 
 Enda mer spennende!!
 
Til slutt satt Sara i akebrettet og pakket opp resten. :-)
 
Middagen var kjempegod og vi fikk masse dessert. Tusen takk for en kjempefin dag, Thomas og Heidi!!
 
I dag trosset jeg alle elementene og planla en lang tur på skaren!! Det måtte da være mulig å finne en grei plass å gå?? Jeg visste at begynnelsen av turen ville bli kavete, men jeg hadde god tid og en stor porsjon med pågangsmot! Jeg lurte litt på om det gikk an å ta snarveien over isen, men ville vente å kjenne på motet når vi kom inn til vannet.
Bissene vet ikke lengre hvordan turen vil bli... Av og til kommer vi ikke lengre enn inn til undergangen, andre ganger går  (eller går og går, fru Blom....) vi bare en liten runde i skogen. Derfor gjelder det å se positivt på det, uansett, mener Bissene.
 
 Dette er den MEGET fryktede Snøfreserbreen foran undergangen!! Jeg står foreløpig på trygg grunn, men foran meg hever den seg opp og strekker seg helt inn til åpningen, der Jonas skimtes. Det er mange meter i livsfare, syns jeg!!! "Tør du gå over i dag??" lurer Lexie på.

 Ayla sjekker om jeg kommer meg greit gjennom...
 
 "Har du ball med??? Skal vi leke i bingen??" Optimisten! :-)
 
 Men vi gikk til Herjemyra og lekte med pinner istedet! YES!!!!
 
 Når vi er så slitne at vi ikke orker å løpe mer (les: Mammasin orker ikke kaste mer..), så må alle bevis spises opp!! Viktig!
 
Jonas spiser også opp beviset....
 
Fra Herjemyra gikk jeg videre inn til Linddalstjønn og her gjorde jeg det utenkelige: Jeg gikk på isen!!!! Bare et par meter forbi et kinkig felt på stien og ca en halv meter fra land, men dog!! Følte meg veldig oppløftet da jeg var vel på land igjen!!!
Turen var planlagt å gå gjennom Lårhøydalen, via Beverdemningen og tilbake langs Linddalsheia. Sier dere ingenting for bortsett fra Linddalsheia finnes ingen av navnene på kartet, men det var altså der vi gikk!! Lårhøydalen fikk navnet fordi jeg en gang for noen år siden kavde meg gjennom lårhøy snø der. Denne gangen gikk jeg oppå snøen og det var enormt oppløftende!!! Bissene begynte endelig å tro på at turen skulle bli bra denne gang!
Skaren var super hele veien forbi Beverdemningen (som ikke fins lenger fordi grunneieren gravde den i stykker.... Grr...). Den var ikke glatt og jeg kunne holde et fint tempo. Derfra går turen i en sving oppover langs begynnelsen av Linddalsheia og så bærer det nedover igjen. Bratt nedover! Man får vondt i knærne når man går ned denne bakken og får lyst til å skyte seg når man går den opp... Jeg sto nå på toppen og skulle ned en SINNSYK bratt bakke MED skare!! Skaren hadde til nå ikke vært glatt, men når man skal gå ned noe som virker like bratt som en husvegg, ja da hjelper det liksom ikke med tyngdekraften i tillegg.... Jeg prøvde å gå i kanten, men det var helt umulig! Jeg hadde bare ett valg.... Ned kommer man jo alltid.... Jeg kikket ned.... Oh... Det var langt og bratt, ja.... Jeg kravlet ut til midten av veien og grep fatt i en liten kvist... Og så satte jeg meg på fua og lot det stå til!! Følelsen da jeg slapp kvisten, var den samme jeg hadde da jeg lå på toppen av Magasuget og skulle slippe stanga: Redsel for mitt liv!!
OOOOOOOOOIIIIIIIII som det gikk!!!!!! Bissene ble helt ville og alle beit seg fast i meg!! Jeg raste ut i kanten og stoppet. Bissene var på meg alle fire og snakket i munnen på hverandre om hvor galen jeg var! Videre nedover i ei voldsom fart, akkompagnert av min hoisting og Bissenes bjeffing. Fort gikk det sikkert ikke, selv om jeg syns vi brøt lydmuren på et punkt, men fua ble mørbanket og iskald før jeg nådde bunnen. Jeg hadde ikke brukket noe og jeg overlevde!!! Jeg var helt høy!! Barnslig høy!! Dette var skikkelig gøy!!
Overstemtheten varte resten av kvelden og jammen tror jeg ikke at jeg må ha en tur til mens kulda varer! Jepp, det skal jeg!! Så gøy!!