Og jeg venter og venter......

Det er så tyst her for tiden og det beklager jeg!! Jeg har tenkt på å blogge litt mange ganger, men så har det vært så travelt og så skulle jeg "gjøre det i morra" og det ble til dagen etter og dagen etter der igjen.... Og så dødde dataen!! AAAAARRRGH!!!!!!!! En liten stemme i hodet hadde sagt "er det ikke på tide å legge over bilder og slikt på en ekstern harddisk snart?" opptil flere ganger, men jeg valgte å tenke "i morgen" hver gang. OG SÅ DØDDE DATAEN!!!!!! Den er levert videre til kloke data-hoder, men jeg har ikke hørt noe...... Er det godt eller dårlig nytt?? Får jeg den igjen? Hva med bildene og dokumentene??? Og alle mailadressene???? Jeg er bare LITT frustrert..... (Og det var ironi!)
Like før den dødde, hadde jeg kopiert mange bilder av Sassi og Anita på agility-kurs og  de skulle selvfølgelig ha prydet et innlegg her.... Har prata med Anita og hun skrøt uhemmet av flinke Sassi på kurset! Så gøy!! Sassi er jo så full av liv, så jeg er sikker på at hun kommer til å like den sporten. Om jeg får bildene igjen, så kommer de inn her i et senere innlegg!

Traff også Sally på tirsdag! Hun har begynt på kurs i Kristiansand Hundeklubb og det er jo bare kjempestas!!! Hun er så søt og veldig lik sin tante Jenny! Samme ørene i allefall. Hun er mørkere i pelsen, omtrent som moren Janka. Kjempeflinke var de også, Sally og Anine! Tror kanskje Anita Lo (instruktøren) kommer til å streve litt med å finne utfordringer til dem. Sally var vennlig mot både hunder og folk og jeg gleder meg villt til å se henne igjen!! Heldigvis kom de fint over kneiken de hadde da de lurte på å omplassere henne! Nå trives de og synes hun er både flink og snill. Deilig!!

I høst har jeg agilitykurs, for første gang på mange år. Følte jeg trengte en pause fra lydighetskursene og siden klubben ikke kunne tilby ag-kurs, så tenkte jeg at "da gjør jeg det selv!" Har ikke angret ett sekund på det! Har en hel flokk med entusiastiske deltagere og veldig flinke hunder!! Tiden går altfor fort og det er et godt tegn! Da trives man og er bissi!
Anita Lo og Kjersti har vært gjestepublikum og minikiosk-ansvarlige hver gang og det har også vært superkoselig!!! Godt med noen som kan ha et lite overblikk og komme med innspill!
Som hjelpeinstruktør valgte jeg Eli som eier Santo. Hun ønsker erfaring i hundetrening og vil etterhvert gå kurs selv, så jeg fant ut at hun ville bli en fin hjelper. Og det er hun! Pluss at jeg får sjansen til å treffe Santo jevnlig! Han er også så snill og vennlig som man bare kan drømme om, så gang på gang får vi beviser på at Janka og Caro var en fin kombinasjon!

Sånn, nå vet dere hvorfor jeg er så taus for tiden..... Heldigvis kan jeg låne Jarles pc litt hver dag, så jeg får mettet abstinensene, men det er jo ikke det samme..... Jeg savner pc'en min!
Forhåpentligvis blir det flere bilder i neste innlegg!

Ferien 2012

Nå sitter jeg her, med mesteparten av ferien bak meg og prøver å få et overblikk... Masse inntrykk og MYE som skulle vært skrevet, men med lite internett tilgang gjennom sommeren, må det bli et lite resymè nå på tampen istedet.
Etter at vi kom hjem fra Sverige, var vi noen dager hjemme og så begynte vi flyttingen til Dal. Meningen var at vi skulle vært der tre uker, men på grunn av en elendig liten forkjølelse, ble avreisen litt forsinket.. Jarle kjørte frem og tilbake med alt vi skulle ha med ut, og det var ikke lite! Herremiti, så mye man trenger i 14 dager!!! Vi hadde bestemt at både Rasmus og Hamlet skulle være med, så i tillegg til 100 hundetepper og -senger, vårt tøy, dyner og puter, måtte vi finne plass til et mega fuglebur, med Hamlet inni, også... Ikke rart det måtte gjøres i vendinger.... Men, til slutt var alt ute og vi med!
Rasmus fant yndlingsplassen sin med en gang:

Solflekken på fjellet bak huset

Hamlet ble plassert i stua:

Tenk, utsikt i TO vinduer!!!

Vi gikk i gang med gjerdet i hagen og gresset. Vi hadde et nydelig vær og jeg koste meg glugg ihjel!!! Tenk å oppleve deilig sørlandsk sommervær og kunne være ute og nyte det hele dagen!! Og attpåtil på verdens fineste plass!! Jeg trengte badly noe sol......... Da jeg gikk der, med min trofaste Garden Fox, ble jeg var noen SYKT store klegger som svirret rundt meg! Hesteklegg eller brems, eller hva de nå heter!! Hva trodde de egentlig om meg?? At jeg er en Belgisk Blå???!!!

Slik ser en Belgisk Blå ut og jeg skjønner jo at kleggen tok feil i farta.....

Omsider ble vi ferdige med gjerdet og hagen var klippet og ryddet. Vi har en skikkelig fin hage, gitt! (Må være lov med litt selvskryt, syns jeg. Det er ikke få liter med svette vi har lagt ned her!)

Og ekstra deilig var det å tenke på at Bissene er trygt innegjerdet og ikke kan komme i trøbbel på veien! Jotakk..... Det gikk ikke så fryktelig lang tid før Jonas, Jenny og Lexie (!!) labbet fornøyde ivei, i bekken!!! WHAT??! Joda, de labbet i bekken, rett under gjerdet.... Men det var ikke lenge før det var tettet!!

En dag skulle Bissene få lunge til middag. KREKSELIG!!!!!! mente Villbissen og skulle jaffal ikke spise det!!! De fikk det frosset og et par Bisser spiste opp, mens Ayla sultestreiket... Da de var ferdige, lå det to lunger igjen i sola og fluene kom fra fjern og nær... Vi har naboer på begge sider som ikke rydder i hagen sin, så jeg kastet lungene over gjerdet og ut i ruskene. Vips- så lå den ene lunga i hagen igjen.... Hmm... Jeg kastet den ut igjen og senere var den i hagen igjen. Jeg skulte mistenksomt på Bissene og fant synderen! Jenny så på meg med stooore dådyøyne ala Puss in boots:

Jenny er dødsflink til slikt! Men jeg avslørte det uskyldige blikket og kastet lunga (som nå var helt grynete av flueegg...) over gjerdet igjen! Man over beast!!!

Selvfølgelig hjalp det ikke og lunga havnet atter en gang tilbake i hagen........ Jenny har funnet ca 30 steder hvor hun kommer under gjerdet, men jeg har en plan og vet jeg vil seire til slutt!! Enten skjønte hun hva jeg mente med den lunga, eller så krabbet den selv i sikkerhet, jeg så i allefall ikke mer til den og Jenny har fått streng beskjed om at å gå under gjerdet er ULOVLIG!!!! Javel, tenker hun, og labber under en av de andre stedene....... Hrmf!

Det årlige ØP-treffet nærmet seg og førstemann som kom, var Anita!



Veldignet være Anita!!!! Hun kommer flere dager i forveien og hjelper med alle forberedelsene!! Godt humør i bøttevis og en energi man bare må beundre!!! Og så mye greit hun har med seg!!! Og kirsebærsyltetøy som smaker helt himmelsk!!!

Dagen for treffet kom og vi ble flere og flere! Jeg kommer ikke til å sette inn så mange bilder her, men har du lyst til å se noen, klikk her.

14 ØP'ere og to Tyske Pinschere fant veien til Dal denne helgen og det er jo bare fantastisk!!!

Anita med Janka, Sambo og Sassi, Bjarne, Kari Margrethe og Grethe med Jasper, Daniella og Henrik med Sofie, Hans Kristian (stående) og Kjersti med Walther, meg med Ayla, Jonas, Jenny og Lexie, Eli (stående) og Kenneth med Santo, Nina og Miriam med Joplin, Christer og Anki med Suzi og Nelson!

En fantastisk fin gjeng!!! Eli sa det ganske så sant: "Så deilig med ei helg man slipper å pakke ned fint tøy, høyhælte sko og sminke!!" Hun og Kenneth var sporty nok til å sove på låven, Anki og Christer sov i bilen sin mens Miriam og Nina hadde med telt og sov i hagen! Resten av gjengen fikk plass inne i huset og ingen klagde på fasilitetene ellers! Jaspers familie slet med omgangssyke og Miriam hadde fått et halsonde, men jeg tror at de, på tross av dette, hadde ei fin helg. Det hadde vi, i allefall!

En spesiell takk til Eli som sto for diverse drikkeleker i partyteltet på kvelden. Jeg lo og lo!!

Tusen takk til Jarle også, som hadde lagd en kjempegøy natursti!

Utrolig hvor fort tiden går i godt selskap.... Igjen opplevde jeg at enkelte ting ikke kunne gjennomføres fordi tiden løp ifra oss!! Blant annet var det ikke alle som fikk delta på Hundesprinten på søndagen...

Banen var 50 m lang og hundene løp noe helt sinnsykt fort!!! Men, hunden som løp fortest var ikke engang en ØP...... Dixzie løp 50 meter på utrolige 3,6 sekunder!!!!!!!!! Vanvittig fort!!!! Men helt feil rase...... Hun ble nesegrust beundret for farten, men kunne ikke utropes som vinner likevel...

Best av ØP'ene ble derimot Ayla og Santo! Begge løp på 4,7 sekunder og det var slett ikke verst!

Hvordan ØP-treffet blir til neste år, er jeg ikke helt sikker på... På grunn av allergi i familien min, må det gjøres endringer med botilbudet og jeg har ikke helt funnet ut av det enda. Jeg håper uansett at vi kan treffes igjen neste år, for jeg sier som før: ØP-eiere er noen himla greie folk, altså!!

Etter treffet var det tid for Dalslekene. I år ble de litt amputert på grunn av meg og min søsters temperament.... Vi kunne ikke valgt et verre tidspunkt å fly i tottene på hverandre på og det endte med at jeg avlyste Dalslekene for min side av familien og Inger reiste hjem igjen.... I ettertid kan man riste på hodet og rive seg i håret, men der og da var det ikke mulig å komme til enighet.

Dalslekene ble gjennomført likevel, med Thomas og Heidi, Jarles bror og familie og naboen Håkon og familien. Håkon vant.... Hmmm! Det må hevnes neste år!! Men han var jo veldig flink, så vi unner ham seieren. (Liksom!)

Nå var det på tide å reise hjem igjen og det er like pyton hvert år!! Å reise hjem fra Dal betyr på en måte at man innfinner seg med at sommeren går mot slutten..... Jeg er absolutt IKKE klar for høsten enda!!! Det verste med å bli eldre er at tiden går så mye fortere og da blir sommeren kortere og kortere.... Rett og slett deprimerende!

Noe annet som også har gnagd litt denne sommeren, er en klump på Ayla. Jeg oppdaget den for lenge siden, men det var først nå i sommer at den begynte å bli stor.. To dyrleger kjente på den og sa med alvorlig mine "Den må bort!" Man tenker selvfølgelig det verste og jeg har tenkt og tenkt på dette inngrepet. Håpet kom og gikk. I det ene øyeblikket var det utenkelig at noe kunne feile Snupseplupsa, i det neste tenkte jeg med gru på at resultatet kunne være nedstemmende...

I dag var Ayla under kniven og det endte på beste måte!!! Klumpen viser seg å være en innekapslet torn og helt ufarlig!!! Lettelsen vår var enorm og et tonn av bekymringer falt av skuldrene!

Jeg trodde Ayla fikk løpetid da vi var i Sverige, men den kom og gikk igjen i løpet av bare noen dager... Hmm, hva var dette for noe?? Da treffet var vel over, begynte hun igjen og denne gangen ble det ei normal løpetid. Det betydde at da jeg kom hjem med ei groggy Ayla med hangover, ble hun møtt av en særdeles elskovssyk Bissebeiler... Jarle gjorde det eneste rette: Han tok med Jonas og jentene og reiste til Dal igjen. Der vil han være i et par dager så Ayla får litt tid for seg selv i fred og ro.

Hun syns det var godt. En stund.... Så ble hun plutselig sitt gamle selv igjen og jeg har virkelig slitt for å få henne til å forstå at hun bør ta det med ro!!! Hun er i sannhet en Villbisse...

Noe annet som er helt ukjent for henne, er å være alenehund! Vi har ikke vært flinke i så måte, så Ayla er vant til å reagere utifra de andres reaksjon. Jorunn kom på besøk i ettermiddag og da hun ringte på, kom det ikke en lyd fra Ayla! VELDIG unormalt!!! Jeg gikk og åpnet, Jorunn kom inn og fremdeles ikke en lyd fra Ayla. Hun kom ikke ut i ganga engang! Men så var det som om hun husket at hun visst burde vokte litt og hun buldret villt der hun lå i sofaen. Da Jorunn kom inn var ikke Ayla sikker på hvordan hun skulle forholde seg, så jeg kan ikke si at det ble et hjertelig gjensyn. Vanligvis jodler Jenny i vilden sky når Jorunn kommer og Lexie logrer og hilser overstrømmende. Da må jo Ayla også gjøre det, men i dag, uten Bissenes sedvanlige hilsen, kunne ikke Ayla helt huske hvem Jorunn er... Snålt. Men hun var fremdeles litt omtåket, så kan hende det hadde noe av skylden.

Resten av kvelden har Ayla stort sett ligget og glodd på meg.... Ja, glodd! Akkurat som om hun lurer på hvorfor hun har en tape på huden og om det er min feil. Og hva har jeg gjort med Bissene?! De er jo borte!!! Glo-glo-glo.....

Nå har hun tatt kvelden og det skal jeg også! Dagen i dag har vært slitsom psykisk, men heldigvis ligger den bak oss og det endte godt!

Så får man nyte de siste dagene i ferien og håpe at de går seeeeeint! :-D





Miniferie med griseflaks og en litt kjedelig avslutning...

På tirsdag kjørte vi ombord i Superspeed og sa farvel til den typiske Sørlandske sommeren som vi alle er blitt så "glad" i.... Været var grått og det var kaldt! Så også på Superspeed og, som vanlig, hadde jeg glemt jakka i bilen... Turen over til Danmark var dermed i kaldeste laget for meg, men havet var flatt som ei pannekake, så jeg skal ikke klage. :-)
Det første jeg merket da vi trødde ut av bilen på Bissenes rasteplass, var temperaturen! Hva hadde skjedd?? Det var da vitterligere varmere??? Jeg beholdt jakka på, bare for å være sikker, men her var definitivt mer sommer, her ja!
Og bedre skulle det bli!! Vi kjørte til Værløse, en liten by i nærheten av København, hvor vi skulle bo på Ryethøjgård.

 Forsiden

 Litt av hagen og terrassen

 Fløyen vi bodde i

 Rommet

Her koste jeg meg med kaffi og ei god bok!

Det var en slags Bed&Breakfast, der vi delte bad og kjøkken med de andre som bodde her. Det gikk veldig greit, bortsett fra at det hadde en tendens til å være opptatt på badet om morraen... Men, alt ordner seg jo, så det gikk så greit atte! Kjøkkenet hadde alle fasiliteter og jeg fikk kokt meg kaffi om morraen! Juhuu! Dagen var reddet!

Tirsdag kveld var vi på restaurant med Nina og Jimmy. Københavns høydepunkt, disse to, og en absolutt nødvendighet! (Til jul ønsker jeg meg Nina som nabo!!) Vi kan prate om Bissene i det uendelige og følge med på hverandres planer i fremtiden. Jimmy og Jarle bablet ivei om ting de interesserer seg for, merkelig nok ikke mye om Bissene....

Dagen etter, onsdagen, bød på det beste sommerværet EVER!!! Jeg kokte kaffi og satte meg ut med boka, klokka 7 om morraen!! Og det var varmt!!! Heaven!!

Jeg hadde spurt eieren av stedet om vi kunne lufte Bissene noe sted på området og hun sa at vi kunne slippe dem på jordet. Hun advarte om rådyr og fasaner, men Bissene er jo så flinke, så det ville ikke være noe problem, mente jeg. Fasanene hørte vi nesten hele tiden, men så ikke noe til rådyrene.

 Jordet

 Lexie hører fasanen

 "Hvor stor er egentlig en fasan??"

 På vei tilbake til huset

Etterhvert som vi ble kjent med huset, fasilitetene og området rundt, og Bissene ble vant til lydene og husets egne hunder (en vorsther, to dachs og en boerboel) så kjente vi at dette var et sted hvor vi virkelig fikk senket skuldrene! Men, med en villBisse i hus, begynte vi å sjekke egnen for en litt lengre tur.

Vi fant Hareskoven:

 Dette skiltet møtte oss

 Dette må da være himmel på jord!!!

 Og skogen var kjempestor!!

Området merket for hunder var stort, med stier på kryss og tvers! Bissene kunne lange ut så mye de ønsket og møter med folk og hunder gikk strålende!

 Jonas og Lexie poserer

 Til og med Villbissen står stille! (I noen sekunder..)

 Og Jenny!

 Tid for litt action!

Ikke noen tvil om entusiasmen her!

Kvelden ble tilbragt hos Nina og Jimmy hvor vi fikk servet grillmat og deilig tilbehør! Lucie venter små, det er jeg helt sikker på! Nina mener selv at hun bare er tykk, men jeg tror det finnes 8 småtroll der inne!! Tiden vil vise, om ca 4 uker.

Kvelden gikk altfor fort og dagen etter var det på tide å si farvel til Ryethøjgård og vende nesen mot Sverige.

Det var ikke sol lenger, men temperaturen var fin. Og gjett hva jeg så:

Raps!! :-)

Campingen lå på Getterøen og var veldig fin! Eget sengetøy gjorde at utvalgte Bisser ENDELIG kunne ligge godt igjen!!

 Jenny sovnet øyeblikkelig!

Jonas trakk et lettelsens sukk!

Ved campingen var det ei egen strand hvor hunder var velkomne og det passet bare perfekt!! Vi slappet av, luftet Bissene på stranda og hadde det helt fortreffelig! Jarle hadde besøk til og fra hele natten, mens jeg sov som en stein i overkøya...

Utstillingsområdet var stort og vi hadde god plass rundt oss. Teltet ble satt opp ikke så langt fra ringen og vi møtte Anki, Christer, Ewa og Klabbe. Sigge (Bravo-kullet) syns det var SÅ gøy å møte oss og han sjarmerte oss rett i senk! Han har tydeligvis ikke hørt at ØP'en egentlig er tilbakeholden overfor fremmede... Suzi (også Bravo-kullet) var litt mer sjenert, men ikke så mye at jeg ikke fikk en suss! Nelson (importert fra Nederland og bor hos Suzi) kom rett bort og ville både susses og klappes. En riktig storsjarmør!

 Majabissenes Bravo Sigge og Nelson van het Peerdespul

 Nelson

 Majabissenes Bravo Suzi

 Ayla hilser på dommeren

 Og er litt uvillig til å stå stille... (Hmm, må trene på det!)

 Han mente hun var litt stor...

 Løpe kan hun i allefall!

 Fine jenta!!

Ayla ble BIR og Nelson BIM!!

Ayla fikk dermed sin tredje tittel: Svensk Champion!!! Ikke verst av ei Snupseplupse som har mistet all pelsen, fått løpetid og virket litt for stor... Ringsekretæren hadde full kontroll og annonserte og gratulerte med tittelen i samme øyeblikk som dommeren valgte vinneren! Veldig bra!! I det hele tatt var utstillingen veldig godt organisert, så her frister det å komme igjen!

 Suzi og Ayla hilser

Kunne nok tenkt seg å herje litt...

 Majabissenes Bravo Sigge

 Veldig sjarmerende og flott!!

 Kjempefint hode og uttrykk!

Anki og Christer ble med tilbake til campingplassen, men nå ble vi skikkelig motarbeidet av været! Det bøtta ned med regn så vi måtte knege oss inn i hytta alle mann... Vi prata og koste oss like fullt og delte planer angående Bissene i fremtiden. Nelson hadde gjort et utmerket inntrykk på meg, så det spørs om ikke jeg kommer til å hinte litt til Anita den dagen Sassi skal på mannejakt... ;-)

Da Anki og Christer reiste hjem igjen, dro Jarle for å hente teltet og resten av sakene vi hadde lagt igjen på grunn av været.

Jeg fikk tid til å kjenne på en forkjølelse som raste verre og verre med meg...... Da Jarle kom tilbake gikk vi på stranda med Bissene. Det var oppholds men likevel helt folketomt der nede, så de løp som gale. Jeg sutret litt, som jeg alltid gjør når jeg ikke er i form, og det endte med at vi gikk tilbake og begynte å pakke. Vi skulle egentlig være en natt til, men tanken på å komme hjem lokket fært!

Vi reiste avsted og var hjemme kl 3:00 på natta.... Vi stupte i seng!!

Nå sitter jeg her og er litt tufs, men har vært verre! Kanskje går det bra, kanskje ikke, men jeg har jo ferie!! Her skal vaskes tøy og ryddes, men så venter Dal! Og kanskje kommer endelig sommeren? Hvem vet? Jeg pleier aldri å være forkjølet når det regner..... Det er jo lov å håpe! :-)

Husmorferie!

Denne helgen har jeg vært på husmorferie!! Jarle lurte på om ikke jeg kunne ta et par dager på Dal slik at han kunne tuste med bua hjemme. Vi maser visst litt på samvittigheten hans, så han får ikke arbeidsro.... Jeg var jo ikke vond å be, så meg og hele Bisseballetten ble kjørt til Dal på fredag.
Det var ikke meldt fint vær, men hva gjør vel det? Det er lenge siden det var fint vær om sommeren, så om man skal ha værforbehold, vil man ikke få gjort noe som helst!
Mens Jarle jobbet hjemme, begynte jeg på gjerdet i hagen. Vi har hatt gjerde noen steder, men det er utrolig hvor fort Bissene fant ut hvor det sluttet og det var fritt frem og ut i villmarken. Eller på veien... Eller inn på sølete labber... Nei, her måtte noe gjøres! Staur ble kjøpt og to ruller med netting. Vi visste at det ikke ville rekke helt rundt, men med det vi hadde fra før så ville vi vel komme godt på vei? Joda! Nå er hele høyre side av hagen Bissesikker og det ble veldig fint!! Vi mangler enda ca to ruller med netting og noen staur på venstresiden, men det er på plass i løpet av kort tid!
Jeg holdt på en halv dag med dette gjerdet og ble til slutt ganske så ømhåndet.. (Er det et ord??) I mine øyne er hansker for pingler! Eller, greit av og til, men som regel liker jeg å føle det jeg holer på med. Prøvd å føle på utallige meter med netting?? En stund går det helt greit, men så begynner man å føle masse og man må jobbe videre på pur vilje.. Så går smerten over og man blir helt lam i hendene.... Igjen er det viljen som bestemmer, men da jeg gikk tom for både netting og staur, ja da gadd jeg ikke mer! Toppen av nettingen skal stives opp med en ståltråd. Mine ømme, såre hender likte ikke det, men igjen seiret viljen. Da kvelden nærmet seg og knotten mobiliserte alle horder mot meg, ga til og med viljen opp.
Knott har det vært mer enn nok av denne helgen!! Og alltid ligger remediene mot mygg, knott, flott og klegg (prøv å si det fort, mange ganger! Haha!!) inne.... Og da er veien fra hagen og inn veldig lang. Ute igjen og så kunne jeg ikke finne knipetanga.... Jo, inne selvfølgelig! Inn igjen og ut igjen. Tissetrengt?? Aaaargh!!! Endelig kunne jeg begynne, men så hørte jeg "KAN VI LEKE NÅ DA??!!" Bissene hadde bedt pent veldig lenge, men jeg skulle jo jobbe... Ok, leke først og så jobbe! Forferdelig så tørst man blir av å leke! Inn igjen...
På søndagen skulle jeg egentlig fortsette med ståltråden, men nå hadde jeg ikke bare vondt i hendene! Viljen var helt kollapset, så jeg fant på noe annet heller. Var jo ingen som maste på meg likevel. :-)
Jeg fikk klippet noe gress. Den lille Garden Fox'en er ikke betalt med penger!! For en vidunderlig liten sak!! Jeg er klar over at jeg mishandler den noe veldig, den er jo ment på flat plen, men den klager aldri! Ganske ofte må vi bytte ei plate under, men det er ikke rart med tanke på alt det rare den tygger seg gjennom! (Nå har jeg kjøpt alle platene butikken hadde, så nå klarer vi oss gjennom sommeren!) Etter å ha klippet rundt huset, tok jeg fatt på veien opp langs bekken. Det ble reneste autostradaen!! Kjempefornøyd!!
Så tok vi en tur opp til veden. Platene som lå oppå hadde små skruehull, så hist og pist var veden våt... SÅ irriterende!!! Dermed byttet jeg plater, så nå blir den så tørr og fin igjen!
Nå som jeg var ferdig med nesten alle "must do"-tingene, ble det tid til andre ting. Blant annet så drakk jeg ei hel flaske rødvin! Jepp! Satt alene med et diiigert glass og følte meg veldig trendy! Flaska holdt to kvelder altså, jeg er ikke så trendy.... Men godt var det!! Bortsett fra at jeg var døds tissetrengt før klokka 7 om morraen!!!! På grunn av alt vannet man må drikke med vin.... Sukk.

Her kommer en liten fotoserie fra hagen:

 Plogen som Inger har pusset opp

 Den gamle pumpa som forsynte dyrene med vann

 Møblement som venter på å bli pusset opp

 Kjerra, som skal få et nytt strøk med beis i år

 Nederste del av hagen, med "parken" aller nederst

 Mammas rabarbra. Nå litt større enn en reddik!

 Hagehortensia som faktisk ser ut til å trives!!

 Duftskjærsmin med et vell av blomster

 Tipi-prosjektet mitt.... Foreløpig bare delvis vellykket...

 Humle, som med tiden skal overgro tipi'en... Time will show.....

 En fullstendig mislykket sommerfuglbusk....

En av de fem rhododendron'ene som faktisk ser ut til å trives!!

Så er det fuglene da... Man kommer ikke utenom dem når man er på Dal! Jeg henger rundt og lusker og prøver å bli klokere, men vet ikke om jeg noengang kommer til å skjønne noe...

Begge fuglekassene i hagen er tomme nå, siden ungene har forlatt hjemmets lune rede, så og si. Vendehalsungene er i ferd med å ta til vingene, de også:

 "I dag vil jeg ut og fly!"

 "Jepp, like før nå!"

 "NÅ HOPPER JEG!!"

"IKKE! Tror jeg venter litt heller..."

Jeg så ikke at de hoppet ut, men foreldrene ventet lenger og lenger mellom matingen, så jeg tror de fleste har flyttet ut nå. Håper de venter på minstemann før de forsvinner i de dype skoger.

I går fikk jeg plutselig se en Tårnfalk!!! Det er ikke hver dag!

 Ikke så lett å se på bildet at det er en Tårnfalk, men det er det!

Plutselig stupte den og det går fort!!

Så er det disse Tårnseilerne da.... De er på besøk i kassene, men jeg vet ikke om det er alvor eller om de bare overnatter der... Størst aktivitet er det i allefall morgen og kveld. Jeg rekker aldri å få sett dem om morgenen, for de er jo oppe med sola..... Det er liksom ikke jeg.... I løpet av dagen flyr de forbi kassene og triller ivei. Jeg løper som en gal for å stå klar med kameraet, men i løpet av et lite sekund er de langt avsted igjen... Frustrerende!!

Tårnseileren tilbringer mesteparten av tiden på vingene. Det påstås at de både sover og parrer seg i lufta og lander bare når de skal ruge. Jeg tror de av og til overnatter også, om de finner en grei plass. Jeg tror kassene våre i år er en grei plass å overnatte, for de veksler mellom de ulike rommene og det er som regel aldri to i samme rom...

I går kveld ofret jeg meg til knotten og sto ute mens sola sank lenger og lenger ned i vest. Jeg SKULLE få tatt et bilde idet de fløy inn!! Og jeg fikk det!! Nesten:

Lyset var i ferd med å forsvinne, så bildet ble kjempedårlig! Men den fløy inn!!

Slik ser du dem vanligvis: I lufta.....

Uansett om det blir unger eller ikke i Tårnseilerkassene, så gjør det ikke noe! Jeg var redd vi ville miste dem da vi skiftet tak på låven, men det har ikke skjedd. Fra å være ett par her på sommeren, er det nå fire par som gjester oss morgen og kveld og fire av disse, minst, sover i kassene om natta! Det må vel kalles en suksess!

I morgen er vi på veien igjen. En tur til Nina og Jimmy i København først, så en tur til Sverige på utstilling. Der skal vi tilbringe tid med både Suzi og Sigge og deres familier. Og best av alt: Værmeldinga er jo fin!!!!! Herremiti, skal vi tørre å håpe???? Jeg gleder meg!!!