Fra helsvart til solskinn på 24 timer!

De fleste jeg kjenner er syke i ca tre dager når de får en vanlig forkjølelse. Og det går så lang tid mellom hver gang, at de gjerne sier "Jeg kan ikke huske sist jeg var forkjølet!" Jeg, derimot, er syk i minst ti dager og jeg husker akkurat hvor lang tid det har gått siden sist!! Denne høsten/vinteren har ikke vært noe unntak... Forskjellen er at jeg har hanglet i lange tider med noe jeg ikke kan klassifisere som en forkjølelse. Når man har tett nese og et generelt ubehag i kroppen, er det ikke en forkjølelse i mi bok! Nei, forkjølelse er når man hoster så ille at hjernen prøver å finne en vei ut av ørene og man må lukke øynene så de ikke detter ut! Hadde jeg ikke vært polstret, kunne man nå ha sett en vidunderlig six-pack på magen min, takket være hosten!
Ok, nok om beskrivelsen av mine siste ti dager! Jeg har vært hjemme fra jobb i flere dager og vandret mellom gjesterommet og stolen i stua, dag som natt. På mandag mente jeg at jeg omsider kunne gå på jobb igjen. Jeg hostet, ja, men følte meg litt bedre. Det gikk nesten greit og jeg holdt hele dagen.
Natt til tirsdag våknet jeg med en brennende følelse i magen..... Etter flere turer på do var jeg endelig tom og sovnet igjen. Jeg krekte meg på jobb, men det var jammenmeg ikke mye hjelp i meg og jeg måtte gå hjem igjen.

Så satt jeg hjemme igjen... Jeg orket ikke røre en finger og følte meg helt elendig. Jeg syns faktisk ganske synd på meg selv, hva har jeg gjort som fortjener dette, liksom? Turer med Bissene virket som et fjernt minne og Jarle måtte klare alt selv, med sitt dårlige kne. Dette var i går.
I dag våknet jeg etter ei litt urolig natt. Jeg følte meg ikke så aller verst, selv om magen ikke var helt på parti enda. Jeg tror at omgangssyken bruker lenger tid på å gå over jo eldre man blir.... Utover formiddagen prøvde jeg å spise noen Marie-kjeks. Å herremiti, så gode de var!!!! Beste Marie-kjeksene EVER!!! Jeg ventet spent på reaksjonen fra de nedre regioner, men ingenting skjedde!!!!!
Med maten kom energien sakte men sikkert tilbake og det var som om depresjonens slør forlot meg! Jeg gikk ei lita runde med hundene og kjente livet vende tilbake!!! Jeg åpnet endelig den første kassa med julepynt og orket å gjøre noe med innholdet!! Og hadde jeg først begynt, så kunne jeg likegodt fortsette. Det er jul i heimen!!! Endelig!!! Jeg er på langt nær ferdig, men det er godt påbegynt!

Forskjellen på i går og i dag, er som to forskjellige verdener! Takk og lov for at man blir frisk til slutt!! Nå skal her ryddes og pyntes i alle kroker, det er i allefall sikkert!

Førjulstid hos familien Vrak....

Den siste tiden har ikke vært lett for oss, bare så det er sagt. Vi har begge merket kroppens forfall, men nå ser vi (kanskje) lyset i tunnelen!!
Det hele startet i september da Jarle ble så elendig i kneet. Noe var galt med minisken og han ventet på utredning og så operasjon. Det tok jo sin tid... I mellomtiden stresset jeg.... Jeg stresset over bagateller og klarte ikke å finne roen. Og så fikk Janka valper. En hel drøss med valper!!!! Og jeg fikk enda mer å stresse over... Anita klarte alle disse valpene uten problemer, mens jeg gnagde meg selv med tanker om at jeg burde ha hjulpet mer, burde ha vært der mer og så videre... Turer til Arendal ble det ved hver ledige anledning, men jeg syns aldri jeg var der nok.
Når jeg stresser slik over alt mulig, blir jeg forkjølet. Kroppens immunforsvar er helt uteblivende og jeg tar imot enhver liten basill eller virus med åpne armer! Enormt irriterende!!! Jeg hanglet i ukesvis med en forkjølelse som ikke helt utviklet seg til noenting, annet enn at jeg følte jeg gikk på halv maskin. Men heldigvis så hostet jeg ikke!! Ikke om natta i allefall.

Valpene vokste og samme helgen som de var leveringsklare, var alle valpene solgt!! Nå burde man tro at jeg kunne senke skuldrene og legge av meg et fjell av stress, men slik var det ikke. Alle valpene var ikke levert enda og den store helgen på Lillestrøm lå fremdeles foran oss. Nå skal det tilføyes at akkurat på dette tidspunktet var jeg frisk. I allefall så godt som og jeg passet på å ikke fryse og å få nok søvn. (Det med å få nok søvn tror jeg er veldig viktig for mitt elendige immunforsvar, så det er vel derfor jeg er så irriterende lite flink til å få lagt meg tidlig nok om kvelden!! B-menneske de lux!)
Vi reiste avsted til Lillestrøm bare et par-tre timer seinere enn planlagt og ikke hadde vi glemt noe heller!! Trodde jeg... Da vi kom til Lillestrøm, ventet Sofies nye eiere på oss, så vi kjørte rett til stasjonen. Vi sto selvfølgelig på hver vår side av denne, så vi ventet noen minutter mens de fant oss. Det var her jeg kom på hva jeg hadde glemt: Boblejakka mi! Den fleecejakka jeg hadde på, kunne på ingen måte holde ute den kalde vinden! GRRRR- at man aldri kan huske det viktigste!!!
Sofie ble levert litt fort og jeg satte meg inn i bilen til Anita La mens Anita Lo skulle være med Jarle og rigge stand'en på messa.
Nå var det Felix sin tur til å bli hentet og vi satte kursen mot Gardermoen. Valpene hadde vært kjempeflinke på hele kjøreturen til Lillestrøm, men nå måtte de få komme ut litt. Vi parkerte i utkanten av parkeringsplassen og satte opp en binge til dem. Igjen savnet jeg boblejakka intenst!! Også Felix ble litt hastig levert og vi stablet oss inn i bilen igjen. Nå bar turen rett til hytta for vi rakk ikke å hjelpe noe med stand'en før messa stengte.
Anita, Janka og valpene (Sassi, Sambo og Sigge) hadde egen hytte ved siden av vår. Vi bestilte pizza, rigget oss i orden og gikk og la oss. Utrolig trøtte!! Bissene kunne regjere i stua og på soverommet vårt. Det betydde at Jarle hadde tre av dem i sengen (jeg lå i overkøya) mens Ayla labbet tikkende frem og tilbake mellom rommene....... Ingen genial løsning, nei....
På lørdagen kom vi oss tidlig avsted og jeg fikk tatt stand'en i øyesyn. Så flott den var!!!!!!! I år hadde vi kjøpt dobbel stand og det betydde at Bissene hadde den ene delen, mens vi hadde god plass i den andre!

Utrolig deilig med så god plass!!
Denne dagen var det Sigges tur til å bli levert og jeg hadde avtalt å ringe Ewa og mannen da vi var klare til å møte dem. Jotakk! En fin plan hvis jeg hadde mobilen!!! Den lå igjen på hytta!! Er det mulig, sier jeg bare!!!! Men hotellet lå rett ved messa, så vi bestemte oss for å troppe opp der og ta dem med til messa en tur. Messeområdet er sinnsykt stort, så selv om hotellet lå rett ved siden av, var det en lang spasertur! På hotellet hadde de ingen Ewa Johansson....... Hva var det mannen hette nå igjen?? Men nei, de hadde ingen ved det navn heller.... Vi ringte Jarle for å få nummeret til Anki, men hun svarte ikke... Nei, hun jobber jo om natta og lå sikkert å sov. Vi gikk tilbake til bilen og fant Ewas adresse. Ved hjelp av 1880 fikk vi nummeret til Ewas mann og ringte. Joda, de bodde på hotellet og satt og ventet på rommet. Greit! Vi tok med Sigge og startet turen tilbake til hotellet. Vi fikk ikke ha Sigge med inn på messen, så vi måtte gå den lange turen rundt... Og den var lang!!!! Med ei elendig fleecejakke som ikke holdt ute vinden!!!! Vi gikk og vi gikk, lenger enn langt.... Og da vi sto utenfor rommet der ingen åpnet, viste det seg å være feil hotell!!! Det endte med at vi ventet utenfor til Ewa og mannen fant oss... Dermed ble også Sigge litt hastig overlevert og vi gikk den lange veien tilbake til stand'en.

Da jeg kom inn og så bort mot stand'en trodde jeg at noe var galt!! Det var svart av folk der og jeg var sikker på at det hadde skjedd en ulykke!! Inne blant alle menneskene skimtet jeg Jarle, litt svett og forkavet, og skyndtet meg bort. Det viste seg at alle menneskene var der for å snakke med oss!!!!
Vi har aldri hatt så mange besøkende før!!! Grunnen til at det ikke ble tatt så mange bilder, var nettopp derfor: Folk sto i veien hele tiden!!! Vi delte ut alt vi hadde med av info-materiell og pratet med hundrevis i løpet av helgen. Hundene oppførte seg eksemplarisk og lot seg både klappe og ta bilde av. Vi rakk ikke å spise, drikke kaffi eller sitte ned hele helgen!!

Bissene i senga på lammeskinnene var et yndet motiv for alle med kamera!

Selve utstillingen på søndagen var også vellykket fra ende til annen! Alle Bissene oppførte seg så flott og de likte dommeren! Til og med Ayla virket litt rutinert i ringen, selv om vi ikke har fått øvd i det hele tatt!! Spesielt godt likte jeg ett punkt på kritikken hennes: "Quality coat"!! Hun dømmes dermed ikke som langhåret og har derfor større sjans på topplasseringer! Hun måtte se seg slått av Jenny med dådyrblikket i dag, men det er forståelig siden hun er så ung.
Med Jonas opplevde jeg å få den korteste kritikken ever!! "Beautiful male in excellente condition. A true champion." Snakk om å si alt med få ord!! Likevel ble han slått av dådyrblikket, men han lot seg ikke affisere! Jenny var litt ulykkelig utenfor ringen men tok seg, som vanlig, opp da det var hennes tur. Hun hilste blygt på dommeren, løp som en dronning og kastet mørke, dype blikk på ham mens kritikken ble skrevet... Man er ikke mann om man ikke faller for det!!! Og vi er så fornøyde atte!!

Innimellom all pratingen med folk løp vi rundt og handlet, luftet Bissene og prøvde å få drukket litt... Utrolig hvor mye penger man klarer å bruke selv om man nesten ikke har tid til å handle..... Vi tok også nye bilder av Ayla siden jeg syns hun ser litt knoklete ut på bildene fra i fjor... Jeg syns egentlig ikke hun er mindre knoklete nå, men det kan jo hende bildene sier noe annet. (Ingen av oss har pc med fungerende CD-leser, så vi har ikke fått sett dem enda!!)
Søndagen var en nydelig dag med sol og lite vind. Veldig forskjellig fra i fjor, da det var snøstorm! Denne dagen var jeg for godt kledd og svettet som bare det...

Vi brøt opp forholdsvis tidlig på søndagen for å kunne komme oss hjem i sjebelig tid. Likevel ble klokka nesten ti før vi var hjemme. Og innen vi kunne få lagt oss, var den nesten tolv...
Og jeg våknet med sår hals mandag morgen....... Denne gangen ballet det på seg noe helt utrolig og på tirsdag kveld var jeg helt elendig!! Og ikke så lite deprimert.......
Denne uka har forsvunnet i en døs, enten i stolen min i stua eller i senga. Det er visstnok blitt desember, men her er sønnlig lite som vitner om det akkurat nå.. Jeg har kommet så langt i forkjølelsen at jeg hoster bare jeg tenker på puta og senga, så nettene tilbringes skiftesvis hostende i senga eller hengende over bordet i stua. Og energinivået er på sparebluss...
Nå må jeg vel ha fått mitt snart??? Jeg er så lei at det grenser til det deprimerende og har bare ett ønske nå: Litt overskudd! Bare litt, så jeg kan få pyntet til jul..... Det hadde vært fint.

Sjarmørene er nå 7 uker gamle!

Tiden har gått fort, gitt!! Nå er det under en uke til de første valpene reiser og jeg kjenner at jeg ikke er helt ferdig med nussingen enda!!!!! Det har blitt mange turer til Arendal i det siste, men skulle likevel ønsket det hadde blitt mange fler!
Da Janka hadde sitt kjærlighetsmøte med Caro, var fem valper allerede plassert og vi tenkte som så at vi lå godt an. Ettersom tiden gikk, falt noen fra og vi lå ikke så godt an likevel... Men, vi bekymret oss ikke. Janka kom nok ikke til å få så mange valper, så vi så lyst på det! Jotakk!!! "Ikke mange valper". lissom!! Fødselen tok en hel natt og Janka satte likegodt Norgesrekord helt på egen hånd!!! Og enda et par falt av valpelisten!!
Men, heldigvis kom noen nye til og mest overrasket ble vi nok da Anki i Sverige meldte sin interesse!!! Hun kjøpte valp av det forrige kullet vårt og også da kom det som en overraskelse. Da vi stilte Lexie i Sverige i 2008, satt Anki ringside med oss hele dagen. Vi pratet litt, men jeg var mest opptatt av mine egne nerver og da vi var ferdige i ringen, reiste vi hjem igjen. Da Anki sa ifra at hun gjerne ville ha en av Lexies valper, kom det som et sjokk på meg!! Herremiti!!! Hadde jeg vært hyggelig mot henne i Sverige??? Hadde hun fått alle svarene hun lurte på??? Tok jeg meg av henne i det hele tatt??? Jeg hadde helt svart samvittighet!! Men, Anki er ei koselig dame og tok all min bekymring med knusende ro. Hun fikk sin Jazza og vi har hatt god kontakt siden.
Nå viste det seg at Jazza er av den bestemte sorten og har nok ikke vært den beste ambassadøren for rasen, dessverre.... Hun utviklet i tillegg en allergi som gjorde at hun ikke kan brukes i avl.. Anki var fortvilet og jeg skjønte henne bare så altfor godt! Virkelig dumt at ØP'en kom til å "dø ut" i Sverige, men jeg kunne jo godt forstå at Anki ikke gadd å bruke mer tid på rasen. Hun har Tysk Pinscher i tillegg til Jazza og ville sikkert heller satse videre på disse. Så synd, så synd! Så kommer det mail fra Anki om at hun ønsker en av Jankas valper!!!! ØP'en kommer ikke til å dø ut i Sverige likevel!!! Gode gode Anki!!! Må du alltid fortsette å overraske meg!! :-)

Suzy skal bo hos Anki og Christer!

Suzy ble valgt fordi hun er både stødig og veldig kontaktsøkende. Fra hun var en neve stor, har hun logret som en gal når hun har fått kontakt og er bare så søt! Hun er selvstendig og veldig rolig i omgangen med de andre valpene. Siden hun blir en del av en flokk hos Anki, er dette egenskaper som var viktige for valget og vi er fremdeles sikre på at dette er rette hunden for dem!

Anita som eier Janka, skulle også beholde en av valpene. Ei tispe. Da fødselen vel var i gang og nummer to ble født, var dette en puslete og skrekkelig tynn liten gutt. Han veide bare en brøkdel av storesøsteren og vi kunne telle alle ribbenene hans!! Uff, for et sønnlig syn! Men han hadde spirit!! Anita holdt et godt øye med ham og passet på at han fikk full pupp ved hvert måltid. (Ikke så lett når valpekassa til slutt lignet ei maurtue!!!) Det som skjer når man har en sånn ynkelig liten kvist av en valp og ser at han vokser og legger på seg og blir skjønnere for hver dag som går, er at man ikke kan gi ham fra seg....... Sønnen til Anita, som bor på hybel vegg-i-vegg, ble innlemmet i planene og må værsågod hjelpe mammaen sin med fremtidig løpetidsprøvelser og alene-sosialisering, for det måtte jo bli slik at to valper nå blir hos ho mor!

Her er Sambo!

En gang var han liten og tynn, men se på ham nå!! Han har tatt igjen de andre i størrelse og er en riktig bamsemums!!! Man kan jo ikke klare å selge en som er så skjønn, mener Anita!

Anita ventet heller ikke så lenge før hun valgte hvilken jente som skulle bli igjen hos henne. Sassi var den førstefødte og utpekte seg med en gang! Hun var veldig pratesyk de første ukene og passet på at Anita aldri glemte at hun var der...

Sassi viser sine lange, fine bein!

Fra Ålesund kom en familie og skulle velge en av valpene. Da de kom, visste vi ikke hvem valget ville falle på. Det var ikke helt avklart om de skulle ha jente eller gutt, men de var temmelig sikre på at det ble en av de brune/røde! Ettersom tiden gikk, falt far i huset for Samson, mens mor helte til Salsa eller Silas... Etter en godlynt diskusjon seg imellom, valgte de til slutt Silas! Far fikk dermed sin hannhund, som han ønsket, og mor fikk sin brune, som hun ønsket! Silas skal til daglig hete Felix og de gjorde et veldig godt valg, syntes vi!

Felix (Silas), like god som bildet viser!

Fra Sverige har vi i lengre tid hatt kontakt med et kjempekoselig ektepar som tidligere hadde vært hos Anki for å treffe Jazza. Selv om Jazza er bestemt og alt det der, ble de ikke skremt og meldte sin interesse for dette kullet!! De ville ha en hannhund som ikke var så stor og tøff. De bestemte seg for Sigge, som på den tiden var veldig veldig søt! Det er han enda, men han er også en liten ramp!! Han tar ikke "Nei" for et svar og har et beundringsverdig pågangsmot! Jeg tror ikke det er negativt, men av og til lurer jeg på om han har glemt at han er "liten og søt".... Eller kanskje vi må begynne å snakke svensk til ham, siden han for det meste ikke later til å skjønne norsk..... Men, det er nok bare en fase han må gjennom. Han er ikke den største i kullet og føler nok at han må hevde seg for i det hele tatt å bli lagt merke til. Blir godt for ham å bli herre i eget hus!

Sigge i et helt uskyldig øyeblikk!

og Sigge som får beskjed om at "NÅ er det nok!!"

Det tok ikke lange tiden før jeg selv hadde funnet meg en favoritt i kullet.... Allerede da Samson ble født, sukket jeg og sa at "Han blir fin!!!" Samson vokste og vokste og lignet bare mer og mer på vår egen Duttebass Jonas!! Faktisk er han omtrent prikk lik, både utvendig og innvendig!! Han fikk ekstra oppmerksomhet hver gang jeg var hos valpene og han er bare så skjønn!!! Så en kveld fikk jeg en telefon... Det var en som var interessert i Samson!!! Ja, det måtte jo skje, men jeg var likevel ikke forberedt... Ikke godt nok i allefall... Jeg spurte og grov litt, men det var ingenting som skulle tilsi at denne unge mannen ikke skulle få kjøpe Samson, så samtalen ble avsluttet med avtale om salg... Dette var første gangen jeg solgte en valp uten å ha møtt kjøperen først, eller i det minste mailet i lange tider i forkant av kullet. Jeg gikk mange runder med meg selv og følelsene mine og kunne ikke helt skjønne hvorfor dette salget var så vanskelig. Jeg hadde og har, en god følelse overfor han som skal kjøpe Samson, så det er ikke der det ligger. Det er nok rett og slett fordi det er Samson.. Ettersom ukene har gått, gleder jeg meg nå til å vise Samson frem og jeg gleder meg veldig til å treffe ham som blir den heldige eier!

Skjønne Samson'en min!

Et ungt par fra Oslo tok turen for å se på Sofie. Sofie er kullets fotodiva!! Hun ser BEDÅRENDE ut på alle bildene som blir tatt av henne og er kremtoppen over alle! Hun er samtidig ei bestemt lita dame som ikke lar seg pille på nesen!!! De vinglet litt mellom Salsa og Sofie, men endte med Sofie.

Vidunderlig søte Sofie!

Nå var syv valper plassert, men jeg syns det gikk litt tregt med resten..... Helt siden valpene var to uker gamle, har vi hatt annonse på Finn.no. Kunne ikke skjønne at ikke flere reagerte på den! Så fant jeg svaret: I annonsen, som jeg sikkert har lest om og om igjen sikkert 1000 ganger, sto det at valpene var leveringsklare 19. oktober!!!!! WHAT???!!! De er leveringsklare 19. november, ikke oktober!!!! Herremiti!!! De som har vært inne og sett annonsen, har jo trodd at valpene var nærmere tre måneder gamle!!!! Feilen ble rettet i ei skittfart og jeg toet mine hender over en slik teit feil!!

En veldig koselig mann ringte fra Langesund og er interessert i Snorre! Det skjønner jeg godt, for han er bare så skjønn!! Snorre er veldig snill og velsig kontaktsøkende på en litt spesiell måte: Han skal gjerne ligge på ryggen og være "rabies"! Hen har et flørtefjes av dimensjoner og hiver seg rundt, klar for nuss og vrimling med alle benene!! Absolutt en av valpene man legger merke til! om man liker nuss med tenner og påfølgende sår på nesa, da. Og det gjør jo jeg! Jeg håper på full klaff når Snorre møter sin potensielle nye familie, for det fortjener han virkelig!

Den skal være hard den som motstår dette blikket!

En annen valp som har forandret seg til det absolutt bedre, er Selma! Hun har alltid vært ei stor og kraftig jente og har ligget langt foran de andre valpene når det gjelder omgang og lek. Selma var alltid midt i tumultene og gjerne på toppen! Det skel ikke stikkes under en stol at vi var litt bekymret for henne.... Anita understrekte hele tiden at hun er veldig fin mot folk, men hun var en skikkelig villbisse med søskenene sine! Men, etterhvert tok de andre valpene henne igjen og hun er ikke lenger en oppvigler. Hun bruker tyngden og selvsikkerheten klokt og er en utrolig kontaktsøkende og fin valp! Hun blir en drøm å trene, tror jeg, for hun ligner så på vår egen Ayla.

I går kom telefonen hun har ventet på!! Et par i Bergen ønsker å dele livet med Selma og de virker som de absolutt riktige for henne! Jeg gleder meg til å treffe dem!

Selma venter spent på å møte familien sin!

Nå er det bare to valper som ikke har funnet sin egen familie!!

Santos er nærmest prikk lik sin onkel Jasper og kommer til å bli en staselig og fin gutt!! Han er snill som dagen er lang og en ordentlig kosegris! Han kommer alltid glad og lykkelig når man kaller på ham og han er i det hele tatt en problemfri valp! heldige er de som får ham!

Skjønne Santos med verdens fineste rynker!!!

Salsa er siste valp uten egen familie. Hun er kullets poster-pup, akkurat som Jenny var det i forrige kull. Det er helt ubegripelig at ikke Salsa er valgt enda, for hun er virkelig like søt innvendig som hun er det utvendig! Men, hun venter på "den rette" og jeg vet at de finnes der ute! Jarle har falt hardt og seriøst for Salsa, men vi kan ikke ha fem hunder her!!! Bare så det er sagt en gang for alle!!!! Men, plutselig kommer nok telefonen eller mailen som både Santos og Salsa venter på, og så ordner det seg!

Skjønne, snille Salsa!

Nå er det bare noen dager til de første valpene reiser og, som ved forrige kull, blir det en bittersøt opplevelse.. Det er trist å se dem avsted, men samtidig godt å vite at de får et godt hjem hos snille mennesker! Det fortjener de alle sammen.



















6 ukers gamle sjarmører!!!

Denne gangen har det IGJEN gått altfor lang tid mellom oppdateringene....................... O sukk!! Men, jeg har altså slitt med litt forkjølelse og energinivå på bunn... Forkjølelsen har ligget der, i nesa og hodet, men vil liksom ikke helt verken slå til eller trekke seg tilbake. Veldig slitsomt!!
Jarle ble omsider operert i går, så nå håper vi at han spretter rundt som en ungfole snart! Men ikke i dag, må nok vente litt til.

Valpene vokser og utvikler seg!! Alle er tillitsfulle og kommer løpende om det er sjans for litt suss og kos! Alle Bissene var med i dag og det var full rulle på stuegolvet. Vi hadde også besøk av Daniella og Henrik fra Oslo. De valgte til slutt Sofie, så nå blir hun storbydame! Det vil sikkert passe henne på en prikk! Her er en hel haug bilder som ble tatt av sjarmørene i dag:

 Suzy sjekker jakka mi. Suzy skal til Kennel Frozzies og bo sammen med Jazza!!

 Samson har et godt grep på veska mi. Han skal flytte til Brekke ved Sognefjorden.

Her er Santos. Han har ingen egen familie enda..... Han blir bare mer og mer kosete!

 Henrik med hele fanget fullt!

 Selma la inn sjarmoffensiven i dag. Hun venter også på sin egen familie. Veldig lik Ayla!!

 Snorre sitter og ser søt ut!

 Han venter også på sin egen familie.... Kan noen motstå noe så søtt???

 Vel... Engang Pinscher, alltid Pinscher....

 Hardy, eller er det kanskje Silas han heter nå??? Han skal bo i Ålesund

 "Jer er så søt, altså!!!" Sofie bedårer alle!

 Sofie fant sin egen familie i dag og skal bo i Oslo!!

 "Hva er det???" Santos oppdager sin egen hale...

 og mistet den igjen....

 Salsa mener det er helt greit å sitte på storebroren Sigge...

 Sigge er ikke helt enig! Sigge skal flytte til Sverige.

 Santos har funnet en skatt!!

 Kullets bamsemums!

 Sambo blir boende hos mamma og Anita!

Jonas hilser på Sofie

 Santos og Snorre herjer i senga!!

 Selma begynner å bli trøtt... Det tar på å sjarmere, altså!

 Salsa her ikke funnet sin egen familie enda...

 Kullets Poster-pup, uten tvil!! Kjempesøt både utenpå og inni!!

"Jeg har IKKE tenkt å komme inn til de galningene!!!"

 "Jeg vil ha Cola!!!" Santos mener han absolutt er stor nok til det!

 Sassi og Santos vil bli gode skotyggere når de blir voksne...

 Samson har funnet en skatt.

 Han er rett og slett Duttebassen jr!!!

 Sofie er ekstra fornøyd i dag.

 Her er Sofie sammen med sin nye familie, Henrik og Daniella!!

 Plutselig senket roen seg! Man blir voldsomt trøtt av å være så søt!

 Salsa sover tungt.

 Samson er ikke helt ferdig med jakka mi.

Suzy har funnet sin egen private seng.

Jeg reiste hjem og var så fornøyd etter å ha mottatt tusenvis av susser!! De er bare så søte nå og enda søtere blir de fremover!

Om lys i tunnelen og meditering.......

Forrige uke skulle være en såkalt "amputert" uke. Det var lærerseminar på fredagen og det betyr fridag for oss i kantina!!! Vi liker-liker-liker!!!!! (Shake-boogie-woogie!)
Men ikke for meg......................... Flere lærere bestilte lunsj og hvem kan lage det? Jo Marit! (Takk til min greie-greie sjef!....) Men det var ikke så ille: Kaffi og lasagne til 36 personer. Lasagnen var ferdig og skulle bare varmes og jeg er en kløpper til å koke kaffi. Jeg så lyst på det!
Så kom torsdagen. Jeg våknet med tett nese og bomull i hodet.... Å NEEEI!!!! Ikke en forkjølelse på gang!!??!! Joda, det ballet på seg utover dagen.... Vanligvis starter jeg tidsuret på mobilen min ca et kvarter før stengetid, slik at jeg ikke skal glemme det. (Har faktisk skjedd en gang!!) Denne dagen startet jeg tidsuret 6 timer og 15 minutter før stengetid og så lengselsfullt på nedtellingen mens jeg subbet meg gjennom dagen.... "Det er blitt noen endringer angående menyen i morra." kom plutselig sjefen og sa. Jaha, og det betydde??? Jo, fremdeles kaffi og lasagne, men: En kaffi servering til, med fruktfat. "Og så har jeg fått bestilling på 57 halve rundstykker til lunsjtid" sa sjefen i en bisetning...
Tror det var første gangen jeg trakk pusten og sa "Ooooooommmmm-jeg liker utfordringer-ooooooommmmm!" inni meg.... Et kjapt blikk på tidsuret og en ny ooooooommmmm!!
Men alle de andre mente at dette var en piece of cake, så det skulle vel gå bra.... Jadda!

Natta var helt forferdelig!!!! Jeg var spons tett i nesa og fikk ikke puste!!!! Jeg vred og vendte på meg, innhalerte nesedråper til den store gullmedalje, men de ville ikke virke!!! Åhr!! Så typisk, altså!!!!
Kom meg på jobb på fredag og det gikk uventet bra!!! Bare avbrutt av ca 100 "Oooooommmm-jeg trives nå-ooooommmmmm!" og "Oooooommmm-jeg er ikke stressa!-oooooommmm!" så kom jeg meg gjennom dagen, fikk laget alle fruktfatene og rundstykkene og varmet lasagnen og kokt all kaffien og fikk levert alt til avtalt tid!!! Jeg var faktisk litt stolt av meg selv og sendte en varm tanke til meditasjonens makt!

En ny natt med lite søvn på grunn av tett nese......... Nesesprayen var nesten tom og den virket fremdeles ikke!!! Igjen vred jeg meg som en ål i senga og ble helt svett!! Vekkerklokka var på, men ikke søren om jeg skulle stå opp før den ringte!!! Men hvorfor ringte den ikke da!!??? Hvor lenge måtte jeg bli liggende her og ikke få puste, lissom??!!! Klokka viste kvart på ni....................... MEN I HERREJEMINI!!!!!!!!!! Jeg hadde jo for"sovet" meg!!!!!!!!! Med klubbmesterskap på Strømme var planen å være der ute halv ti!!!!! Jeg skvatt opp og kokte kaffi i en fei!! Nesesprayen sto på bordet i stua og jeg tok en real sniff! AH! Deilig!!! Endelig luft igjen!!! ................................ Hvorfor sto nesesprayen i stua??? Jeg gikk inn på soverommet. Der sto en nesten tom saltvannsspray!!!!!!! Saltvann!!!!!!! Det var dette jeg hadde ligget å innhalert de siste to nettene!!! Ikke rart jeg ikke fikk puste!!! For noe humbug, altså!!!
Elte-elte på grunn av dårlig tid, men vi kom oss til Strømme før klokka 10 i allefall!!

Ayla oppførte seg litt rart denne dagen, men det var selvfølgelig min feil. Jeg har ikke vært i lydighetsringen siden Connie var ca tre år gammel. I 1998... Altså i forrige århundre...... Jeg var rett og slett litt nervøs!! Ayla må ha merket det (kan det ha vært på grunn av mitt ustanselige babbel til henne???) og var roligere enn jeg noengang har sett henne! Lurte faktisk på om hun kunne være syk. Hadde hun kanskje spist noe igjen, som lå og nærmest ga henne tarmslyng??? Eller, kunne hun ha blitt voksen??? Sånn over natta?? Hun oppførte seg veldig voksent, nemlig! Gikk rundt og snuste rolig, bjeffet ikke, var i det hele tatt veldig fattet. Ayla voksen?? Nei, til og med jeg skjønte at det ikke stemte!! Nei, jeg var nok skyld i det selv!!
Men Ayla sviktet ikke på konkurransen og hun fikk Appellmerket!!!!

Se så fin hun er, med skrytemerke og alt!!!!

Filmen av konkurransen kan du se her!

Det står om konkurransen og resultatene på hjemmesiden, linket på Ayla her, så jeg skriver ikke mer om det nå.

Etter at vi var ferdige på Strømme, reiste vi rake veien til valpene!! Anita Lo ble med, for nå var det på tide at hun fikk møte de små vidunderene!!! Sjarmalderen er langt fremskreden og vi snuste i oss valpelukta mens de susset oss på nesa! Det er jo ingen hemmelighet at Egon er min favoritt.....

 Han er bare så skjønn!!!!!



Her er Egon 4 uker

og her er Jonas på samme alder!

Det er som å oppleve Duttebassen om igjen!!! De er heldige de som får ham!

Ellers er jo alle valpene helt vidunderlige og det er moro å se hvor like de er Alpha-kullet. Nå begynner personlighetene å komme frem og det blir en spennende tid fremover!

Til helgen kommer det to familier for å velge valp, så nå begynner det å falle på plass alt sammen. Slik som det er nå, så er 6 valper solgt og det er jo ikke verst!

 Hardy er en skikkelig skjønn gutt!!! Han er som en Poster-pup, altså!!

 Ida er foreløpig kullets villbisse.... Her gnager hun på hundesengen....

 Har du sett et sånt bedårende fjes??!! Hardy igjen, selvfølgelig.

Dino flytter til Sverige og skal hete Sigge. Et klokt valg, han er bare så god!

 Ida bølles på av Egon (SUKK!!), mens Juni holder oppsyn.

Igjen gikk tiden altfor fort og snart måtte vi på hjemvei igjen....

På søndag skulle jeg få besøk av ei som ville møte Bissene. Spennende! ganske sent lørdag kveld fikk jeg melding der hun lurte på om kl 10 passet. Jada, skrev jeg, bare kom!

Natt til søndag sov alle Bissene i senga, siden Jarle var på tur..... Jeg fikk puste, takket være en ordentlig nesespray, men sove...? Ayla lå litt i sengen, så hoppet hun ned... Jenny skiftet stilling.... Jonas la seg på dyna mi.... Lexie lå nesten på fjeset mitt... Ayla kom opp i sengen igjen... Jenny skiftet stilling... Jonas flyttet seg litt så jeg fikk dyna for meg selv... Ayla la seg på beinet mitt.... Lexie mister pels og jeg pustet noen hår inn i nesa... Ayla hoppet ned igjen.... Jenny strakk seg og stakk konglebeina rett i ryggen min..... Og slik gikk nå natta.... Klokka halv ni sto jeg opp. God tid til kaffi og våkning! Enden på visa ble at jeg løp rundt som en gal og prøvde å gjøre leiligheten presentabel for besøk!!! At det skal ta så lang tid å våkne!!! OOOOOOMMMMM!!!!!!

Besøket kom og Jonas sjarmerte henne rett i senk! Hun skulle rett hjem og prate med mannen! Blir spennende!

Resten av søndagen var deilig! Avbrutt av korte turer med Bissene i skogen, så satt jeg og følte roen hele dagen. Herlig, etter ukesvis med stress!

På kvelden kjørte jeg til Jorunn og Mindy. Bissene fikk herje på jordet og vi tobeinte fikk prata og oppdatert oss. det ble veldig mørkt før vi vendte nesen hjemover igjen.

Denne uka har jeg ingen avtaler etter jobb!!! Jarle er hjemme igjen og det ser ut som om migrenemarerittet har gitt seg!!!!! Endelig ser vi lyset i tunnelen!!!!! Han er full av futt og livsmot, bare litt hemmet av krykka og minisken.... Men, i dag tar han Bissene med så jeg kan sitte her og fortelle dere hvor godt jeg har det!!!!

Og i dag er det bare to måneder til jul!!!!!!!!!!!