Bursdagsbarn i heimen!!!!!

I dag fyller Lexie 6 år!!!!! Skjønne, vidunderlige, perfekte TiteSenta har bursdag!!! Hun har fått en million nusser, masse kos og en ekstra tyggeting, selv om det ikke er helg engang... Jeg har ikke stelt til kalas, for det er bare noen dager til Alpha-kullet også fyller år og da får vi besøk av Anita og Janka! DA skal vi ha storkalas med Bissekake og allverdens snadder!
Etter jobb i dag, gikk vi først inn til vannet. Der kastet jeg pinner og Lexie og Jonas badet med største fornøyelse! Jenny ville IKKE svømme, for plaskedammen hennes har visst blitt for dyp i løpet av vinteren.... Ayla skulle jaffal IKKE svømme og det fortalte hun høylydt! Hele tiden.... Etter en stund var jeg nesten døv og fant ut at Lexie og Jonas sikkert var fornøyde, så vi gikk videre. Vi endte opp på Herjemyra og Bissene fikk utløp for pinnegalskapen. Lexie elsker dette, så det var jo en selvfølge at hun skulle få lov i dag! Jeg strevde litt med å finne en perfekt pinne til henne.. Hun vil gjerne ha et lite tre, nemlig. Men, jeg klarer ikke å kaste et helt tre og hun har allerede mistet ei tann med en slik forferdelig svær pinne. Dermed må vi finne noe midt i mellom: Stor nok til at Lexie godtar den og liten nok til at jeg kan klare å kaste den. Jeg fant Pinnen etter å ha tråkket Herjemyra på kryss og tvers, og blitt blaut på beina....
Til tross for at dyrlegen stadig bemerker at "Hun er litt god i holda..." så fikk alle Bissene en tyggeting etter middag! Herlig, syns de, og veldig uventet! Tenk at det var lørdag morgen på en onsdag ettermiddag!!! Magisk med bursdager, altså!!
I kveld gikk vi tur ved Terjevann. Jarle ville se bevernes herjinger i skogen der og Bissene fikk en kjempefin tur! Vi fant en fin plass ved Mjåvann hvor vi vil tilbake når det er blitt skikkelig varmt! På vei tilbake fant Ayla noe snadder............................... NEI FOR DET VAR IKKE MYE SNADDER, TENK!!!!! Det var, for å si det veldig pent, menneskelige etterlatenskaper!!! Dritt, altså!!! Og dette spiste hun!!!!!! ÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆÆ!!!!! Ingen nusser på ett år!! Minst!! (Lissom..) Hun fikk beskjed om at slikt IKKE passer seg og løp lykkelig videre. Bak gikk vi i motvind..... Æææsj....
Vel hjemme igjen flatet Bissene ut og var veldig fornøyde. Helt til Ayla spydde... På teppet..... I stua... Jepp... Takk igjen til personen som ikke klarte å holde seg og pakket det inn i litt gress!!! Har du hørt om store steiner??? Det finnes plenty av dem her i Norges land!!! Tenk på det neste gang du setter deg rett ved stien!!!
Teppet er vasket og roen senker seg. Lexie ligger rett ut i sofaen og er i grunnen ganske fornøyd med dagen. :-)

 Vårt første møte med Lexie i 2005!

 Se på denne søtnosen!!!!

 Ikke så lenge før vi kan hente henne hjem!

Vår kjempesnille, perfekte Dronning!!!!

Tusen takk Nina, for at vi får lov til å dele livet vårt med Lexie!!!!

Mange hilsener til Lucie, Frida og Lui på dagen deres og til mamma Georgia!

Aylas 3. kurskveld

I går var jeg på tredje kurskvelden med Ayla. Vi gikk gjennom tannvisning, lineføring, sitt/dekk/sitt opp og fikk innføring i stå-under-marsj. Ayla var kjempeflink på lineføring og ikke fullt så flink på holdt med sitt.... Hun kunne ikke huske at hun skulle sitte og da hun endelig skjønte det, så heiv hun fua rett ut og fikk en nydelig 90 graders sitt.... Hmm... Justere-justere... Jeg ga tydeligere tegn (vred i grunnen hele kroppen...) og sa SSSITT! Og Ayla fattet poenget!! Etterhvert satt hun riktig fint! Men så skulle vi jo ha med en dekk også..... Her fant jeg fort ut at jeg startet med et handicap!! Bissene har jo aldri bånd på seg, så jeg hadde lært inn dekk i front først, ved hjelp av høyre hånd. Etterhvert kunne Ayla dekke på siden også, hvis hun fikk hjelp av høyre hånd. På kurset nå, holder jeg båndet i høyre hånd for å kunne ha godbit i venstre og hjelpe Ayla til å gjøre alt riktig. Dermed måtte jeg hjelpe henne ned i dekk med venstre hånd, istedet for høyre... Hva skjedde? Første gangen dunket jeg henne i bakhodet og hun skjønte ingenting... Andre gang prøvde jeg høyre hånd til tross for båndet, men hun skjønte ikke noe av det heller for godbiten var jo i venstre hånd som sto rett til værs.... Tredje gang slapp jeg båndet, byttet godbiten over i høyre hånd og kommanderte dekk.. Ayla la seg nesten... Etter uendelig mange sekunder... Men i all verdens tid så vanskelig dette skulle være da!!!!! Jeg vurderte å ta av henne båndet, for å minimere forvirringen min... Nei, vi måtte da kunne få til dette riktig!! Jeg fikk henne i utgangsstilling og konsentrerte meg skikkelig! Med venstre hånd viste jeg tegnet for dekk og slapp godbiten ned på bakken. PERFEKT DEKK!!!! Etter et par repetisjoner gikk det strålende og jeg var dødsfornøyd!!! Vi tok en pause og skulle prøve igjen etterpå. da gikk det rett i dass igjen..... Udugelige fører!!! Dette må vi helt tydelig trene på!! I allefall må jeg trene! Sikkert uten hund den første uka....... :-I
Så var det stå-momentet. Dette kan Ayla, for jeg bruker det de få gangene Bissene skal slippes løse. Jeg sier "vent" og tar ikke av båndet før de står stille med alle fire labbene i bakken. På utstillingstreningen har vi også praktisert "vent"-kommandoen, så Ayla kunne stoppe og var vant til at jeg gikk og stilte meg foran henne. Nå skulle vi imponere Britt Elin!! Og det gjorde vi, trodde jeg... "Du skryter jo ikke av henne!!!" sa Britt Elin strengt! HVA??? SKRYTER IKKE JEG???? Heldigvis kunne hjelpeinstruktøren støtte meg og si at jeg hadde skrytt! Så det, så!!! Men vi viste det gjerne om igjen og Britt Elin var så fornøyd med oss! Men, også dette er noe vi må trene veldig på! Ayla kan stopp, greit nok, men i hennes verden er et minutt en evighet, så hun gidder ikke stoppe så lenge.... Britt Elin lever i en villfarelse om at Ayla kan både sitt og bli, dekk og bli, og stå og bli, men jeg vet bedre....... Avstand og tid er to ting vi må trene mye på, er jeg redd. Jepp, det blir to travle uker før neste kurskveld! Men vi gleder oss masse!!!!

Og plutselig ble man gammel over natten! :-)

Dette har vært ei hektisk uke, bare så det er sagt!
Kjersti, en av mine eminente medarbeidere, er syk og vi har brukt noen dager på å finne ut hvordan vi skal klare oss uten henne... Dermed har dagene vært hektiske og kveldene altfor korte!!

I tillegg til dette var det denne helgen hundeklubbens tur til å arrangere agilitystevne på lørdag og søndag i anledning NKK's utstilling. Det betyr mye administrering i forkant, tidlige morgener og lange dager ute i været. Ayla skulle også stilles på lørdagen, bare for å maksimere gjøremålene....

Men, det er ikke derfor jeg ble gammel over natten! I går fikk jeg nemlig en beskjed jeg har ventet lenge på: Thomas var blitt pappa!!! Den lille jenta var ventet 26. april, men valgte altså å vente helt til 7. mai kl 21:10 før hun ville møte verden! Hun veide 3600 gram og var 50 cm lang. Helt perfekt var hun!!! Vi toget opp på sykehuset i dag, Thomas, Jarle og jeg og fikk endelig møtt det lille nurket:

 En stolt pappa!

Man får jo helt klump i halsen!

 

Og her våknet farmor-genet, gitt!!

Og vi så og så og så og så....... :-)

Dette ble jo helgens høydepunkt, men det skjedde jo andre ting også. :-)

Ayla skulle på sin tredje utstilling på tre uker og jeg gledet meg. Hun oppførte seg verdensvant blant alle menneskene og hundene. Ganske utrolig egentlig, når man tenker på den VillBissen hun egentlig er.. Da det ble vår tur, gikk vi inn til dommeren og han hilste litt på Ayla før han sjekket henne. Hun sto helt stille og han så til og med på jekslene hennes! Hun godtok også at han kjente på kroppen og hun var bare kjempeflink!!! Hun løp også ganske bra og jeg tenkte at det ikke kunne være mye å trekke på her, alderen hennes tatt i betraktning. Men det var nettopp det han gjorde! Han trakk på alle de tingene man vet ikke kommer ordentlig på plass før hunden er minst to år! Da han i tillegg ikke likte pelsen hennes, kunne han ikke annet enn å gi henne blått. Det gjorde meg ingenting! Jeg var bare så kjempefornøyd over hvor bra Ayla taklet utstillingen og møtet med enda en ny dommer, så jeg var i himmelen uansett!

Ayla løper fint

og hun står så fint, atte!!

Resten av helgen har vi tilbragt på stevneplassen med masse liv og leven rundt oss. Bissene har vært i teltet vårt, med en stor innhegning utenfor og passet på Jarle. Han hadde med registreringene å gjøre, så Bissene passet på at han fikk arbeidsro. De ba nærgående høylytt om å fjerne seg, så når jeg tenker meg om, så var det vel ikke rare arbeidsroen han fikk.... Hihi.

Nå er vi glad for at alt gikk så fint i helgen og at stevnet er i boks og ble vellykket! Nå sitter vi her, mette og godt plassert i hver vår stol, med Bissene liggende strødd rundt oss, og gjør som gamle mennesker gjør:

Vi gleder oss til vi kan legge oss og sove!!! :-D 

Aylas 2. kurskveld

Så har vi vært på kurs igjen! Denne gangen var det mer action og Ayla skjønte at hun faktisk måtte konsentrere seg en smule. Vi gikk gjennom sitt og bli, lineføring og vendinger. Vi hadde også dekk og dekk/bli liggende.
Jeg gikk lengre fra på sitt og bli i dag og merket at jeg faktisk forventet at hun skulle reise seg... Men det gjorde hun ikke!! Kjempeflink! Hun hadde nok reist seg om jeg hadde gått lenger fra henne, men såpass må jeg kunne vite, at jeg kan beregne riktig avstand! Dette er noe vi må øve på til neste gang.
Vendingene var instruktøren, Britt Elin, skikkelig streng på! Her skulle man ikke valse i en semi-ring, nei! Vendingene skulle være i 90 grader, verken mer eller mindre! Dermed ble det jo masse å tenke på: Holde kontakt med hunden samtidig som man ikke dinglet for langt bort fra kjeglene som markerte banen, skryte, ikke bable, gi godbit med fornuftige mellomrom og for guds skyld: 90 graders vinkler!!!! Mot slutten av firkanten, var det så vidt jeg beveget meg fremover, så sakte gikk det!! Hmm.. Ikke akkurat imponerende... Jeg fikk tid til å tenke på dette før det var vår tur igjen. Denne gangen gikk det MYE bedre og Ayla fulgte skikkelig med! Jeg hadde et godt tempo (tror jeg selv), bablet bare halvparten så mye og Ayla holdt veldig god kontakt! Er litt usikker på vinklene, men Britt Elin sa ikke noe, så... :-)
Lineføringen ble gjort på en skikkelig gøy måte!!! Vi skulle gå i ring (i utgangspunktet dødskjedelig for både hund og fører), men Britt Elin skulle instruere oss samtidig. Hun beordret vanlig marsj, sakte marsj, springmarsj, holdt og helomvending i ei salig røre! Ayla trodde vi skulle ut og gå og vimset ivei... Jeg fikk henne på plass akkurat tidsnok til at vi skulle gjøre helomvending og før hun hadde samlet seg, så skulle hun sitte! Deretter løp vi litt, listet litt (sakte marsj) snudde igjen og stoppet. På slutten fulgte hun virkelig med og lurte på hva som skulle skje nå!! Kjempebra og jeg håper vi skal gjøre det hver gang heretter!!
På slutten hadde vi litt dekk og bli liggende. Igjen kjenner jeg at jeg ikke stoler helt på at hun blir liggende, hun har jo så mye futt i fua... Atter noe vi må trene på til neste gang!
Jeg gleder meg allerede og Ayla skuffer ikke! Hun er kjempeflink og ivrig helt til slutten. Dette kan bli gøy!!

Aylas utstillingsdebut!

Så var sesongen i gang igjen og denne gangen var det Aylas tur! Jeg har allerede fortalt hvordan Ayla har vært på treningene, så jeg skal ikke fortelle det om igjen. Til tross for at jeg ikke ante hvordan dette ville gå, så var jeg ikke nervøs da vi kjørte hjemmefra. Vi kjørte tidlig lørdag morgen for å spare en ekstra overnatting. (En ting er å reise med èn hund, det er noe ganske annet å reise med en hel flokk!)
Etter en time av halvannen på veien, var det som om jeg datt ned i et sort hull!!! Himmel og hav så nervøs jeg ble!!! Hjertebank, sug i magen, svette hender...... Det varte en stund og så gikk det over. Pytt, dette var jo ikke noe å være nervøs for! Hvor mange ganger har jeg ikke vært i ringen, kanskje?! Barnemat! En stund... Så var det som å falle igjen!!! Blææææææææ-så nervøs!!!! Tok litt lenger tid å komme seg denne gang og nærmere kom vi Orre og utstillingen.... Før vi svingte inn på utstillingsområdet hadde jeg samme følelse som når man blir halt opp den første, lange bakken i en berg-og-dal bane...... Jeg var ikke mye høy i hatten..
Vi fant ringen og overraskelsen var stor da det viste seg at vi hadde en kvinnelig dommer!!! Jeg var sikker på at Dagmar Klein var et mannenavn, men der tok jeg grundig feil, gitt! Dagmar var ei fargerik dame fra Romania, med langt sort hår og denne dagen stoore solbriller! Hun virket veldig blid og koselig, så nervene falt til ro!

Vi gjør oss klare! Jeg fant ut at jeg skulle bruke armbånd denne gangen, istedet for den nålen som alltid detter av. Mitt bekymrede uttrykk går ut på at jeg er redd for blodforstoppelse med påfølgende koldbrann i armen...... Kanskje bedre å miste ei lita nål, i forhold til en hel arm?? Sinnsykt stramt strikk, altså!! (Eller har det muligens noe med mine overarmer å gjøre???)

 "Hva skal skje nå??"

 "Har du en godbit, eller??"

"Mmmm!" Tygge-tygge

Dommeren var akkurat så koselig som hun ga inntrykk av og Ayla var ikke skeptisk i det hele tatt! Jeg tror hun ga dommeren både en og to nusser i løpet av tiden vi var i ringen! Hun løp ganske fint og viste at hun kunne stå også! Dette ga full uttelling og Ayla fikk sitt aller første Cert!!

 SMASK til dommeren!

"Vi er bestevenner!

"ØØY!!! Hva med oss?? Vi kjeder oss!"

På vei til hotellet stoppet vi ved stranden så Bissene kunne få luftet vettet. (Eller var det oss??) Ayla syns bølgene var kjempespennende!!! Jarle tok mange flotte bilder av henne:

Ayla hadde det skikkelig gøy og vi hadde det gøy med å se på henne! Grunnen til at vi slapp henne løs, var at hun trodde hun kunne jage bølgene i bånd også....... Når Ayla slipper bremsene og løper avsted mens jeg ser en helt annen vei, ja da er det bare en ting som kan skje..... Jeg lå LANGFLAT med kneet godt begravd i sanda!! Hullet etter kneet var så dypt at de voksne Bissene øyeblikkelig ante jordens indre og gravde som gale.. Jeg kom meg omsider opp igjen og Ayla ble sluppet løs! Nytter jo ikke med et slikt villdyr i bånd...

Vi kom oss til hotellet og skulle bare slappe av litt før vi skulle planlegge en litt lengre tur. Kanskje ringe til Jasper og spørre om han kunne på tur?? Men først litt sløving etter flere timer i sola! Jenny kravlet inn inder senga og så så vi ikke mer til henne.... Hmm.. Ikke likt henne! Vi fikk henne frem og oppdaget at hun var litt tufs. Hun ville ikke hoppe og nusse som hun pleier, men bare ligge i ro. Og så skalv hun... Ikke bra! Vi så det an litt, men hun ble ikke bedre. Alle planer for kvelden ble lagt på hylla og Bissene fikk en rusletur i bånd istedet. Jenny fortsatte å skjelve utover kvelden og lå under dyna mi hele natten. Om morgenen så hun enda litt mer plaget ut og hun ville ikke hoppe i det hele tatt. Jeg målte temperaturen hennes og ganske riktig: Hun hadde feber! Ikke så mye, men nok. Hun fikk to kortisonpiller og lå i sofaen hos Jarle etterpå. Hun skalv fremdeles og fikk låne fleecejakka mi:

Søte Svima!!! Hun var ikke helt sikker på om hun likte å få tøy på, til tross for at hun var kald. Hun kunne jo bli kvalt eller tynget ned eller noe!! Men, hun fikk varmen i seg til slutt.

Da vi skulle avsted til utstillingen ville/kunne hun ikke engang hoppe inn i bilen.. Stakkars lille Svima!

Denne dagen hadde vi en østerriksk dommer og jeg gledet meg veldig til å vise frem Ayla! Også denne dommeren så koselig ut og mine nerver var som blåst bort! Hun var litt mer rett på enn dommeren dagen før og Ayla likte ikke det noe særlig. Hun skulle jaffal ikke vise tennene!! Dommeren tok det med et smil og brukte god tid.

Til tross for mer vimsing i dag, fikk Ayla igjen full pott!! Dommeren likte henne veldig godt og kalte vimsingen hennes for "godt driv" da vi løp. Så deilig!!! Og uansett hva som skjedde, så var det ikke tegn til ilterhet hos Ayla! Hun er jammenmeg en snill liten villbisse!!!!

Dommeren kom bort og hilste på de andre Bissene også og sa at hun likte det hun så! Alle var rolige og lot seg villig klappe på, så hadde hun sagt noe annet, så.... Hun likte spesielt godt Jenny, men hvem gjør ikke det?? Jenny bedårer jo ALLE med dådyblikket sitt!

Vi kjørte hjem og hadde en liten stopp på Dal. Der kunne Bissene løpe løse og avfutte seg litt etter flere lufteturer i bånd. Da vi slapp ut Jenny, var det som en helt ny hund hoppet ut!! Hun løp og lekte, bjeffet og hoppet akkurat som før!!! Bare noen timer tidligere var hun en skygge av seg selv. Utrolig hvor fort kortisonen virker!!! Det var godt å ha Svima tilbake igjen!!

Neste gang i ringen for Ayla, blir førstkommende lørdag. Innen den tid skal vi på nybegynnerkurs på tirsdag og forhåpentligvis ringtrening på torsdag. Dommeren til lørdag er en mann (ganske sikker på det!) fra Nederland. Vi har gode erfaringer med nederlandske dommere, men det skader jo ikke å øve litt på forhånd! Uansett hvordan det går, så har Ayla hatt en pangstart på utstillingskarrieren og vi kan jo ikke forvente å gjøre det like bra hver gang.. Men spennende blir det!!!

Utstillingstrening.

Nå har det seg slik at vi har meldt Ayla på ikke mindre enn TRE utstillinger i løpet av de neste ti dagene... Etter mange måneders utstillingstørke, er sesongen i gang igjen og det er Aylas tur til å bedåre diverse dommere!
Vel, bedåre og bedåre, fru Blom........ Jeg ble veldig glad da jeg så at klubben skulle starte utstillingstreningen igjen!! Ayla har hele tiden vært proppfull av selvtillit og med en veldig positiv innstilling til fremmede. Det har i grunnen aldri falt meg inn at hun kunne reagere på for eksempel en dommer! Men, Ayla har en annen egenskap som er totalt forskjellig fra de andre Bissene våre: Det hun ikke forstår, vil hun ikke være med på! Hun setter seg helt på bakbeina og gjør det hun kan for å komme seg vekk fra situasjonen. Vi merket det med en gang vi fikk, når vi skulle klippe neglene, fjerne flått eller sjekke tennene. Hun oppførte seg som en villhest og hos dyrlegen måtte hun bedøves før vi fikk tatt blodprøve av henne. Jeg var litt oppgitt, men ikke så mye. Jeg visste at dette ville bli bedre etterhvert og jeg har fått rett. Hun er som en engel i de beskrevne situasjonene nå, bortsett fra hos dyrlegen, men også her er hun MYE bedre!
Det som skjedde på første utstillingstreningen, var at hun fikk et snev av "dyrlegefobi" da Cathrine skulle agere dommer. Hun rygget bakover, hoppet og danset som en gal, for å komme vekk fra den skumle dama!! Opplevelsen var så skremmende at da Cathrine ville gi henne en godbit senere, så ville hun ikke ha den!! Tenk, en ØP som sier neitakk til en godbit!! Herrejemini, hvordan skulle dette gå???
Men, ØP'en har en unik evne til å fordøye, bearbeide og tenke over situasjonen, som jeg ikke har opplevd hos andre raser! I løpet av de fire siste ukene, har vi vært på tre utstillingstreninger og hva opplevde jeg i dag? Ayla husket at hun ikke skulle sitte og hun løp som en dronning in spe! I ta-på-situasjonen var hun rolig og i et analyserende modus! Hun virkelig prøvde å forstå hva som var ventet av henne!! Hun godtok mye mer av Steinar, som var "dommer" i dag og slappet mer og mer av! Etter pausen ville jeg at Cathrine skulle prøve igjen, siden Ayla var så redd henne første gangen vi var der. Cathrine gikk sakte frem og hilste på Ayla første gang. På neste runde strøk hun Ayla på ryggen og Ayla sto helt i ro. Tredje gang kikket hun på tennene og fremdeles forholdt Ayla seg rolig! UTROLIG forbedring i løpet av veldig kort tid!! Forrige gang vi var på treningen, var Ayla rolig, men hun viste også at hun ikke fattet pointet med dette her, så Cathrine lot være å ta hele undersøkelsen.
Jeg er mektig imponert over Aylas forbedring!! Dette beviser at ØP'en har en egen evne til å lære på egenhånd! Vi har ikke trent utstilling mellom disse treningene, så fremgangen er ene og alene Aylas fortjeneste!

Men vil hun skjønne likhetene når vi reiser til Stavanger på lørdag?? Ikke godt å si, men hun er full av overraskelser! Med en forståelsesfull dommer så tror jeg at dette kan gå riktig bra!

1. kurskveld for Ayla!

I dag begynte Nybegynnerkurset som meg og Ayla skal gå på! Ayla imponerte meg på valpekurset i høst og jeg fikk lyst til å prøve på lydighet igjen! En bragd i seg selv, for jeg var inderlig lei av terping og repetisjoner da jeg holdt på med lydighet sist. Nå er det gått mange år og treningen har endret seg, men viktigst: Jeg har endret meg! Selv om lydighetstrening kan være terping og repetisjoner, så behøver det jo ikke være kjedelig for det?? Det blir jo hva man gjør det til og jeg er innstilt på å prøve så godt jeg kan denne gang!
Ayla er utrolig våken og innstilt på å jobbe for meg, så jeg bare MÅ prøve å få noe godt utav dette!

Vi møtte opp med en halv kilo svenske kjøttboller i sekken... En ball og en liten bamse var også med, men Ayla er ikke så interessert i det... Hun vil heller henge i ermet mitt enn å bite på "lovlige" ting.. Det er i grunnen helt greit, syns jeg. Jeg har jo en sær form for hundehumor og liker at en av Bissene liker å bite meg i armen. :-)
Ayla var så rolig i møtet med Strømme, mange folk og drøssevis med andre hunder at jeg lurer på om hun er dopet eller noe....?? Ikke bjeffet hun, ikke trakk hun i båndet!!! Hun la seg pent ved siden av da vi satt og ventet på at kurset skulle begynne og da vi gikk opp på banen så gikk hun så fint, atte!! Hva har skjedd??? Sist, i høst, var det som å komme på kurs med et villdyr!! Det kan umulig vare!!

Som vanlig var det en del innledende informasjon og stillesitting, men Ayla var flink her også! Hun kjedet seg bare litt og brummet med furtemunn. Vi prøvde på utgangsstilling, sitt, bli og lineføring og Ayla var kjempeflink på alt sammen!! Etter pausen kjedet hun seg litt mer og boffet litt. Da hun ikke fikk gehør for det, ble hun obs noen maur! Maur er kjempegøye, syns Ayla! Hun måtte grave litt på den og prøve å rulle seg... Veldig gøy, syns hun. Innimellom skulle vi vise at vi kunne gå lineføring og det kunne hun! Vi skulle gå rundt noen kjegler og Ayla klarte dette veldig fint, verre med meg, jeg ble helt svimmel, gitt... så måtte hun passe veldig på maurene så ikke Nikki (nabohunden) skulle bli interessert. Jeg tror ikke Nikki hadde giddet å bry seg, hadde hun skjønt hva det var Ayla voktet så iltert...

Til neste gang skal vi øve på momentene vi gikk gjennom i dag og prøve å bli enda bedre! Jeg kjaser og skryter altfor mye nå og må få Ayla til å forstå hva det er hun gjør som er så fabellaktig bra... Men at hun er flink, det er det ingen tvil om!!