For noen er dette en selvfølgelighet og absolutt ikke noe å rope høyt om, men for meg er dette en bragd!!! Og jeg mener ikke at juletreet er inne og ferdig pyntet, neida, det står utenfor, klart til lille julaften. Da først skal det inn i hus. Den store bragden er at juletreet er kjøpt!
Noen gjør ikke noen stor deal utav dette innkjøpet, jeg har til og med hørt at noen lar mannen ta ansvaret alene............................. Ikke noe galt om menn, egentlig, men de mangler et gen når det gjelder juletrær! Jeg tror det kommer av at de lar juletreselgeren være selger, hvis du skjønner hva jeg mener... Og så har de en veldig liten terskel når det gjelder hva som er pent. (Det er en god egenskap, vanligvis!! Jeg har jo sett meg selv på morraen, men Jarle påstår han liker meg til og med da!!)
Nei, jeg må selv være med når treet skal kjøpes og visse standarder må være til stede:
1. Jeg vil ha ordentlig gran! (Det betyr lykke å få barnåler i fotsålen i juli!)
2. Det må ikke være for stort! (Menn kjøper gjerne et bedehustre, for størrelsen betyr noe! Faktisk!)
3. Det må ha passe bredde! (Lite og bredt. Omtrent som meg!)
4. Det skal ha mange, knødde "fingrer" på grenene! (Må jo ha noe å henge all pynten på!)
Og så må det ha nåler på stammen og være veldig tett! Som regel kan jeg ta et raskt blikk på toppene av trærne og finne ut ganske raskt at her finnes ikke ett tre som ligner "mitt" i det hele tatt! Videre til neste selger. Og sånn holder vi på.. Hvert år. Selgeren mener alltid at han har et tre NØYAKTIG som jeg vil ha det, men han er jo en mann.............. En selger i fjor tilbød seg til og med å legge seg ned under et tre og synge englesang for meg!!! (Jeg hører nemlig englesang når jeg finner det rette treet..) Hvert år er jeg like oppgitt og like redd for å måtte ende opp med edelgran eller noe sånt, for fine graner blir vanskeligere og vanskeligere å finne.
I år regnet jeg jo med at vi ville slite like mye... Vi reiste til Sørlandsparken i går, for å få unna litt julehandel. Det tar ikke lange tiden på et slikt senter, så får jeg tunnelsyn og må ha en pause. Ut i kulda bærer det og siden vi likevel var ute og juletrærne sto der, så kunne jeg jo ta en titt. Jeg gikk langs raden med trær og plutselig så jeg det!!!!! Et lite tre, akkurat som jeg vil ha det!!!!!! Englesang blandet med forbauselse! Kunne det være mulig???? Jeg kikket og kikket. Toppen var fin, med mange små grener i motsetning til en lang, tynn stilk som gjerne er vindskjev... Det hadde mange fingre og nåler på stammen! Og det var rett og fint og lubbent helt rundt! Full av undring hentet jeg Jarle. Han, den flinke mann, vet akkurat hvor diplomatisk han må være i en slik stund! Han så bare ett problem med treet og det var at det var lite. Men, han kunne leve med det, for det er jo bare å sette foten på noe og så er problemet løst! Treet ble pakket inn og lagt i bilen. I bilen, ikke på taket! Praktisk med et lite tre, gitt!
Juletrehandelen tok ca to minutter og en selger!!!!!!!! Det har aldri skjedd før og jeg er enda fortumlet!!!
Vi ble ferdige med en hel del av julehandelen i går og kvelden tilbragte jeg med å pakke inn alle gavene. Det er en av de beste stundene før jul, for meg! Jeg elsker å pakke inn gaver! Alt det fine julepapiret, båndene og til-fra lappene. Og jeg kjenner en barnslig fryd når haugen med pakker vokser og jeg gleder meg så til de skal pakkes opp igjen!
Dere lurer kanskje på hvorfor det ikke er noe nytt om Lexie? Hun er jo 6 uker på vei og jeg burde være over meg av begeistring! Saken er at vi tar Lexie til dyrlegen i morra. Jeg klarer ikke å kvitte meg med følelsen av at hun enda en gang er tom, så nå må jeg ha svar! Vi har ikke bestilt time, men skal innom og få veid henne og snakke med dyrlegen. Har han tid, så kanskje han kan gi oss svar, hvis ikke bestiller vi en time. Derfor går jeg nå rundt i et vakum og avventer dyrlegens dom.........
