Holdt på å daue... Igjen!

I dag gikk vi en av mine mer alternative turer. Noen ganger melder fantasien seg ut og jeg ANER ikke hvor jeg skal gå på tur! Da ender jeg ofte opp med en "utenom sti"-tur og lar skjebnen bestemme veien og lengden på turen. Her ute hos oss, er skogene milevide og det er laaaangt til neste sivilisasjon. Disse turene blir derfor noen ganger veldig lange! I dag gikk jeg opp til et utsiktspunkt i skogen bak Bråvann. Etter å ha blitt kalt ei pingle av Lene, på grunn av slitet opp til Ruben i går, så måtte jeg jo opp på en topp igjen i dag.. Og ja, kondisen er elendig! SUKK! Men, jeg kan jo ikke la være å gå i bakker av den grunn, da hadde det ikke blitt rare turene på Bissene, stakkars..
Så sto jeg der da, på toppen, og kunne ikke se en skitt. Det var tåke overalt! Grr! Derfra kan jeg gå ned til en sti som enten fører til Allys venner, ei koselig hytte ved et lite vann, eller hjem. Hjem kunne jeg ikke gå, vi hadde jo just begynt turen! Til Allys venner ville jeg ikke... Da fikk jeg øye på et skar. Kanskje kunne vi gå der? Juhu! Vi la ivei og om jeg skal si det selv: Jeg fant en SUPER sted å gå tur!! Skaret var ikke så verst å klatre i og det videt seg snart ut. Grønne lommer åpnet seg og det var skikkelig fint der! Hundene elsker denne formen for tur. Ingen fast sti og mange nye lukter. Jenny og Lexie holdt seg litt fisefine på midten, mens Jonas løp og løp! Han var rene setteren, faktisk, og hoppet og spratt snart på den ene siden, i neste øyeblikk på andre siden av skaret. Så fant jeg den fine plassen! Skaret nådde toppen av fjellet og det åpnet seg litt snaufjell på venstre side. Der kan man, når tåken ikke ligger som et teppe overalt, se over alle blåner, det er jeg sikker på! Under meg stupte fjellet ned, sikkert 100 meter! Det føltes i allefall slik, for jeg kunne ikke se bunnen... Det var så fint der og så stille! Men, ikke hadde jeg med kamera og ikke niste eller noe..... Plutselig fikk jeg en litt uhyggelig følelse! En slik følelse som får hårene i nakken til å reise seg og man føler det som om livet henger i en tynn tråd..... Jeg snudde meg sakte og: Bak meg sto Jenny... klar til å hoppe opp!!! OG JEG STO PÅ KANTEN AV ET STUP!!!!!! Raskt fikk jeg flyttet meg inn på sikker grunn og Jenny fikk sin klem uten at noen av oss led overlast... Så, neste gang skal jeg sitte på kanten og ikke stå! :-D
Skaret videre ned på andre siden, var litt tilgrodd og ikke så åpent, men ned kom vi uten problemer. Nå kom jeg til en sti som jeg går når vi er på "Myr-hoppe"-turen vår, så her var vi kjent! Vi gikk gjennom dalen med lårhøy snø og her er det faktisk snø enda! Ikke til låret, men jeg var glad jeg hadde høye sko på! Må være den kaldeste dalen i mils omkrets! Da vi passerte ei myr la Jonas seg paddeflat i en pytt og rullet seg!!! Han må ha vært kokvarm! Eller så har han lært det av Troja.... Hmmm!
I kveld har Bissene vært SÅ gode og trøtte! Herlig!! Hva skal vi finne på i morra, tro?? Da er vi alene hjemme og jeg skal se den nye "Final Destination"-filmen!!!! Den fjerde i rekken. En og to var dødsbra! (Bokstavelig talt) Den tredje var egentlig veldig dårlig, men med noen interessante dødsfall... Håper denne også gir meg noen grøssige overraskelser! Jeg gleder meg!!!

Så var påska over, gitt..

Fridagene går altfor fort! Utrolig hvor mye en kan glede seg til noen dager med ferie, men så er det bare -VIPS- så banker hverdagen på døra! Skikkelig frustrerende er det!
Vi var på Dal i påska og hadde det herlig! Været var bare natta, men de få minuttene med sol ble utnyttet! Vi skulle, i tillegg til å ta det skikkelig med ro, begynne på veden vi trenger neste år. På onsdag, da vi kom ut, gadd vi ikke.. Da bare fyrte vi og sjekket hagen og fant oss til rette alle mann. Lexie og Jenny fant roen fort, mens Jonas stadig lurte på om vi ikke skulle hjem snart? Tror det tok noen dager før han fant ut at vi faktisk var på hyttetur... Vi hadde med masse tyggeting til dem, må jo kjøpe seg litt fri... ;-) Noen av disse var noe nytt som heter Oksetygg. Veldig dyre! VELDIG dyre! Og veldig stinkete! Skikkelig stinkete!! Og de varer og varer! Bør jo det, til den prisen, men hallo! De tygde og tygde og eimen spredde seg i hele stua..... Så begynte de å bli lei av å tygge og kom til oss for å vise "skatten"... Ugh! De endte opp med å ha hver sin stinkende, klissete skatt som de voktet på resten av kvelden! Klisset byttet eier konstant, men ble de spist? Nei! De ble båret rundt og vist frem helt til vi skulle legge oss..
På torsdag var Jarle skikkelig flink og fikk felt en haug med trær jeg på forhånd hadde blinket ut. Jeg gikk rundt med ei lita øks og en ryddesaks og så bissi ut... Jeg ryddet et lite jorde og kvisthaugen vokste kjempehøy! Da jeg var spy lei av å rydde, ville jeg sette fyr på hele haugen.. Det viste seg å være tilnærmet umulig! Jeg øste på med diesel og fant tørt gress, men brant det? NEI! Jeg fant mer tørt gress, tørre kvister og eltet langt inn i skogen for å finne tyri. Mer diesel og endelig skulle her brennes!!! Først fikk jeg ikke fyr på lighteren.... Så irriterende!!! (Jeg går jo ikke rundt med fyrstikker...) Til slutt brant det liflig i gresset og jeg løp hvinende unna. Ville jo ikke bli brent! Da jeg snudde meg var gresset brent opp og ilden sluknet.............................. Mer gress og ny skogstur for å finne mer tørr furu og kanskje litt einer. Kom tilbake med furu for eineren var alt annet enn tørr... Enda mer diesel. Ny kamp med lighteren.... ("Tenn nå da, din dritt!!" Helt ny og alt...) Gresset og de minste furukvistene brant opp og så dødde det ut. Igjen! Jeg proklamerte for Jarle at jeg ihvertfall ikke har tenkt å brenne en eneste ting mer, før alt er knusktørt og vi har et lass med paller å bøsse under med!!!!!!!!!!
På lørdag gikk vi en fin tur i skogen. Vi fant en runde hvor vi planlegger natursti på treffet vårt til sommeren! Gled eder! Hundene storkoste seg og Jonas hadde los på ett eller annet i ca tre sekunder. Flinke Bissemann!
Så var tiden inne til å reise hjem igjen....
I dag var vi på tur med Anita og Troja. Lexie fikk være hjemme, for hun og Troja er litt for ville sammen.. Ville jo ikke risikere noe. Jonas og Jenny ble like ville da de skjønte hvem vi skulle ha med! Jonas fordi han endelig så sin hjertenskjær igjen og hun hadde jo løpetid sist de møttes! Jenny fordi hun så Anita igjen... Hun sang og jodlet av glede. :-) Vi kjørte til Strømme og skulle sjekke den nye turen til Hundeklubben. Den går til Ruben, en utsiktsplass der ute.... For de som ikke vet det... Vi gikk freidig ivei og en stund senere begynte stigningen mot Ruben. Det gikk opp, pust-pes, opp, pust-pes-pust-pes, og enda videre opp! Vi måtte ha en pause og se på hundene som gravde etter mus... (Vi gikk ikke så fort, nemlig..) Vi så på neste stigning og lurte på om det var verd slitet.... Joda, det var jo bare opp den kneika, så ville vi se målet! Det vi så, over neste kneik, var en ny stigning.... Var det mulig?? Argh! Vi sto og hang litt, hadde en tissepause og fortsatte med sammenbitte tenner! Opp, opp and away! Enda en stigning ventet oss!!!!!! AAAAARGH!!!!! For en drittplass!!!! Men, opp kom vi!! Rett bak oss kom ei lita snuppe i lett jogg, nesten ikke anpusten, engang! Dårlig-dårlig gjort!!! Hun skrev i boka og ga den videre til oss. Vi skrev oss inn og lette øyeblikkelig etter kjentsfolk. Burde jo i allefall finne Lene der, hun sier jo selv at hun er der hver dag.. Fant vi henne??? Nei!! Heinz, Lenes mann, har vært der 17 ganger (17 GANGER), men Lene glimret med sitt fravær..... Hmmm... (Skjønner henne godt, jeg!) Mens vi var der, kom enda et menneske lekende lett gående opp. MED bæremeis og unge!! Jeg bare spør: HVOR ER STOLHEISEN?????? Vi kan jo umulig ha gått samme vei som disse freshe menneskene???!!! Det neste vi ventet å se var noen i rullestol.... Da gikk vi ned igjen! Jeg kan si med en gang: Jeg blir IKKE med opp til Ruben hver lørdag heretter! Jeg går rundt! Likevel: Turen var herlig og Bissene koste seg like mye som Anita og meg!
Ettermiddagen tilbragte vi hos Jorunn og Steve på Erkleiv. Vi hadde den vanlige turen rundt jordene og Bissene har gravd ca 1000 hull... Det vrimler av mus og vånd der og hundene lar seg ikke be to ganger... Heldigvis tar Jorunn og Steve gladelig imot tre svarte og blaute Bisser! Vi hadde kaffi og kanelboller og koste oss hele kvelden! Dette må vi gjenta snart! :-)
I morra venter jobb igjen og vi gleder oss sånn...... Ja det gjør vi! (Griiin...)

Den Sørlandske våren er herlig dere............

Selv om bug'en ikke har gitt helt opp, så gidder jeg ikke ta hensyn til den lengre!!! Jeg drikker Biola når jeg husker det og spiser det jeg har lyst på! Resultatet er jo at Indremisjonen arrangerer allsang som kan høres i meters omkrets... Akk ja...
Snøen smelter virkelig nå og skogsturer er igjen mulige! TAKK OG LOV!!! Med bar mark, kom regnet.... Man kan tydeligvis ikke være udelt lykkelige... Utrolig hvor fort man blir lei av regn! Spesielt når jeg ikke har helt peiling på hvor regntøyet er...
På søndag hadde vi valpekjøper-besøk igjen! Vi møtte dem og kjørte til Møvig og gikk tur. De hadde med Arja, en bedårende Finsk Lapphund og Jonas ble forelsket. Selvfølgelig gjorde han det! Man er ikke Don Juan Jonas for ingenting! Lexie krevde som vanlig alle fire beina i bakken av denne nye hunden, men var ellers snill og overbærende... Jenny var som vanlig redd for at Arja var en Jennyspisende Gnafs, så det ble ikke så mye leking akkurat. Men å "henge" sammen, som Thomas ville sagt, det var helt OK. :-)
I går vågde jeg meg på skogstur igjen! Måtte jo sjekke den lårhøye snøen! Og: Jeg har enten fått lengre bein, eller snøen synker sammen!! JUHUUU! Oppløftet av dette, valgte jeg hele turen i skogen istedetfor å pingle ut med Rossevannsveien! Jeg ble positivt overrasket på to måter: Snøen var ikke så dyp som jeg trodde og NOEN HAR LAGET BRO OVER DET VÅTESTE PARTIET!!! For et sjokk!!! Av positiv karakter! Der det før var myrete og alltid vått, var det nå drenert og en plankebro gjorde det hele til en tørr og fin opplevelse! I vårt nærmiljø! Hadde forstått det i Jegers, men ikke i uveisomme Vågsbygd!! All ære til brobyggeren!!! Tusen takk!!
I dag fant jeg ut at den lille runden også er snøfri! Alt er bare fryd og gammen, gitt!! En ting jeg har savnet i vinter, er balansen .. Mens jeg har kavet meg gjennom dyp, dyp snø, har jeg gjort dette med minimal balanse... Se for dere: Man balanserer på en smal sti og overkroppen heller hele tiden til den ene siden!!! Til slutt går jeg nærmest i vinkel og må ta et støttesteg til siden. Og da detter man selvfølgelig face down i snø som virker meterdyp! Forståelig nok tenker man da på bar mark og grasiøse, glidende bevegelser uten feilsteg! Vel-vel!! Jeg må ha drømt... Jeg er innom enhver løs stein, glatt rot og vinglete myrtuste som finnes i min vei!! Aldri har jeg veivet så mye med armene som nå!! Jeg ser ut som ett eller annet med en diagnose!! Men jeg er i nærområdet, i "min" skog, på bar mark, så jeg bryr meg ikke! Hundene koser seg og det er det viktigste!!
I morra reiser vi til Dal og blir der til søndag! Gleder meg til fred og ro og late dager! Om jeg ikke finner regntøyet, så blir de i allefall late! Hihi!Mat er kjøpt inn til oss og hundene har et herlig lager av tyggegodt! Nå skal vi kose vårs!! GOD PÅSKE!

Endelig skogstur!!!

Jeg har nå våget meg mer enn 100 meter fra nærmeste do og regner det for en stor bragd! Tror endelig, med hjelp av Biolaen, at denne dritten slipper taket! Etter flere dager med magekramper og innesitting, var jeg nå fryktelig sugen på en tur ut! Britt Elin nevner på Facebook at skogen er så deilig nå og at snøen har smeltet i rekordfart. Jasså? Det måtte jo testes!! Rett utenfor hagen, på grusbanen, ligger nemlig snøen enda, om enn ikke så dyp. Kunne det tenkes at skogen bakenfor var bar?? Britt Elin sa så... Ihvertfall er det slik der hun bor...
Jeg tråkket ivei og vi fant bar skog!! Et stykke... Det er nemlig stor forskjell på sol- og skyggesiden! Nemlig! Første delen av turen gikk på solsiden og hundene storkoste seg! Endelig bar mark, masse lukter og muligheten til å løpe skikkelig fort! De langet ut og løp og løp. Noe ganske annet enn de dempede frasparkene i snøen! Den fineste opplevelsen jeg vet om, er nettopp å se hundene i fri utfoldelse i skogen! Noen ganger la de ivei så fort at jeg lurte på om de var etter noe... Hjelp! Hadde de fått jaktinstinkt??? Men neida, sekundet etter dukket de opp igjen og fortsatte på andre siden av stien. Deilig!
Så kom vi til skyggesiden.............................................. Der var snøen ankeldyp til å begynne med. Ikke så ille og heller ikke så tungt, men vått... Dalen ble dypere og likeså snøen... Hundene valset rundt oppe i lia, på bar mark, men de har fire funksjonelle bein, jeg har bare to og dårlig balanse.. Dermed måtte jeg følge dalen. Jeg ble ganske fort våt på beina og har nå planlagt impregnering med en gang skoene tørker! En gang ute i neste uke... På det dypeste rakk snøen meg til midt på låret! Tenk deg å gå i våt snø til midt på låret!!! Herre Jemini så tungt!! Og blaut!! Dalen er ca 200 m lang, men jeg lover, det føltes som to kilometer!! Med min rumlende mage og alt! Endelig ute av dalen og vi fikk et stykke med bar mark igjen. Nå var jeg cirka halvveis på runden min. Vi gikk verken den korte eller den lange runden i dag. Nei, i dag gikk vi en ordentlig tur som vanligvis tar 1 1/2 time. Skal man i skogen, så skal man i skogen! Jeg hadde nå to valg: Gå gjennom skogen hjem eller pingle ut og ta Rossevannsveien... Om jeg hadde gått lenge på skyggesiden til nå, så vet jeg at hele resten av runden gikk i Skyggens dal.... Sukk... Orket jeg det, med magen og viljen og kondisen og sånt..? Nei, jeg pinglet ut og vasset ned til Rossevannsveien! Må jo tenke på Lexie også og alle hennes små! Jeg prøvde å ringe Jarle et par ganger, men han var så opptatt og hadde latt mobilen ligge i bilen.... Hrmf! For å komme fra Rossevannsveien og hjem, må jeg enten gjennom skogen et stykke (i skyggen..) eller gå langs veien. Jeg hadde ikke med bånd til hundene, så jeg kunne ikke gå langs veien. Men jeg var så blaut på beina at jeg ikke hadde lyst på en ny omgang med dyp snø... Men han svarte jo ikke, så valget var på en måte gjort... Vi trasket ivei og det viste seg at det ikke var på langt nær så ille som jeg hadde sett for meg! Snøen var ikke så dyp som jeg hadde trodd og sola hadde tint en hel del! Hundene koste seg og jeg hadde det ikke så verst jeg heller! Da vi var nesten hjemme, ringte Jarle. Glemt var mine våte bein og den dype snøen, for nå var vi jo snart hjemme!
Hundene ligger rett ut og jeg er dødsfornøyd med følelsen av bar skogbunn og viltre hunder! Skogen er deilig nå!
På solsiden! :-)

Våren kommer og Indremisjonen feirer......................................

Nå har det vært noen trege dager her, i allefall for min del! Da jeg våknet mandag morgen, var det noe med magen min.... Indremisjonen hadde allmannamøte, eller noe... Jeg hadde mageknip og følte meg mer enn uggen. Kvalmen kom i bølger, men ble aldri så ille at jeg måtte spy. Å gå på do var en ekkel affære! Jeg gikk på jobb og håpte det skulle gi seg. Det gjorde det ikke, så dagen var lang og tung! Da jeg kom hjem oppdaget jeg Thomas som en kluss i senga. Han hadde det samme!
Jeg snudde mer eller mindre i døra og kjørte til Rossevanssveien med hundene. Der kunne vi gå til Jarle var ferdig på jobb, tenkte jeg. Nå som varmen og våren er rett rundt hjørnet, er Rossevannsveien bar og våt... I tillegg driver de med veiarbeid der.... Vi labbet innover og hundene svinset hit og dit. Etterhvert begynte det å regne og jeg snudde.. Ikke følte jeg meg bra og ikke var jeg kledd for elementene heller! Da vi, etter en god halvtime, kom tilbake til bilen, vet jeg ikke hva hundene lignet! De var fulle av skitt, noe vi har hatt velsignet lite av denne vinteren. Herremiti! Jarle kom rett etterpå og hjem bar det. Hundene var så knallsvarte at de rett og slett måtte i dusjen en tur. Lexie går frivillig, hun vet hun ikke har noe valg.. Så flink! Jeg hadde godt vann, akkurat passe varmt så ikke valpisene skulle få sjokk, og kjaset ivei. Da hun var ferdig, var det Jonas sin tur. Jarle satt på golvet og tørket Lexie og Jonas gjemte hodet bak ham. "Jonas, kom." sa jeg. Han sto dønn stille. Han måtte jo være usynlig?? "Jonas!" sa jeg igjen. "Ser hun meg??? Hvordan er det mulig??? Å NEI!!! Hun prikket meg på låret!!!! Hva skal jeg gjøre????" Han prøvde å gjemme seg enda bedre bak Jarle, men nå fikk det være nok! Resolutt ble han halt fram og inn i dusjen. Han led seg gjennom samme behandling som Lexie og det var tydelig at han mye heller ville vært et annet sted! Da det ble Jennys tur, tuslet hun slukøret inn i dusjen for egen maskin! Hun valgte å se døden i hvitøyet helt av seg selv! Modige Svima!
Som dere ser av bildet er det ikke mye snø igjen i hagen:

I bakgrunnen vil det snart bli grønne busker (mispel), gule blomster på gyvelen og en haug med krokus. Den gulbrune gørra i forgrunnen, er plenen........ Utrolig at den noengang kan bli grønn!

Så råtten er snøen i skogen....... ARGH!!!!

Men, med vår ute så skjer det noe inne også!!! Maurene på badet har våkna og er i full sving:

For anledningen er det gul saft som er donert til hjelp for fotografen (meg), det vil etterhvert byttes ut med Nipon... Noen gang prøvd å ta bilde av sukkermaur???? De står jaffal ikke stille!!!! Derfor bruker man åte!

"Ååå.. Så mett...."

Noe annet som også våkner nå, er edderkoppene. Til Thomas' store frustrasjon! Han hater edderkopper, men vår eminente Jarle har ordna noe greit:

En edderkopp/flue-pistol!!!!

Jeg har enda ikke truffet ei eneste flue, men Thomas har visstnok tatt alle edderkoppene med den! (Han skjønner ikke at edderkopper er lykkedyr.....)

I dag er det onsdag og jeg er like elendig i magen..... Indremisjonen har kommet til årsmøtet, tror jeg...... Jarle har vært en engel og latt meg sitte hjemme og jamre, mens han har tatt hundene hver dag! Biola er innkjøpt i litersvis, så nå satser vi på at vi blir friske i en fei!

Helt til slutt, møt Pjusken:

Ei kråke, meget pjuskete og tufs, som holder til på jobb. Til å begynne med kunne han ikke fly engang, så elendig var han, men nå er det andre boller kan du tro! Han har fått gulost, brød og hundemat hver dag og er nesten ikke til å kjenne igjen! Han flyr og er i full gang med fjærfellingen! Nå kan vi ikke kjenne ham fra de andre kråkene engang! Så koselig!!!

Ellers er det med det vante: Jeg kan ikke se noe på Lexie... Det er for tidlig, men himmel så seint disse ukene går!!! Kanskje kan jeg se noe neste uke.... Suuukk!

Uff... Nå har jeg vært treg igjen! Må være fordi vi på en måte går rundt i en vakum-boble for tiden. Jeg kjaser og prater til Lexies maise (mage) flere ganger om dagen, men vi vet jo i realiteten ikke om der er noen å kjase til inni der.... Lexie er akkurat som vanlig. Forrige gang hun var gravid, ble hun helt vill etter mat på denne tiden. Det ga seg aldri, bortsett fra de siste dagene før fødsel. Etter at valpene var født, fikk hun apetitten tilbake og har den enda.... Ergo kan vi ikke se at hun er glupskere nå enn vanligvis.... Forrige gang fikk hun rosa pupper ganske tidlig, i løpet av den tredje uka skjedde det. Så fikk hun ni ulvunger som hang fast i disse puppene til alle døgnets tider i 7 uker.... Ergo så er puppene hennes ganske store enda og ikke noen indikasjon i det hele tatt...... Alle de tidlige tegnene vi kunne se etter sist, er "brukt opp" på en måte denne gang... Vi må bare smøre oss med tålmodighet og vente på at hun mister livvidden i femte uke.... Selv om jeg bestemt mener hun mistet livvidden forrige gang og aldri har fått den tilbake.... Å SUKK!!!! Dette er ikke lett for en med tålmodighet like lang som en sibirsk sommer!!!!
I denne uka har jeg bare vært på et par turer med hundene. På  mandag kom Jorunn på besøk og etter at vi hadde kjast og kost oss glugg ihjel, var jeg så oppstemt at jeg bestemte meg for å gå den lange runden i skogen! Stien var fast og fin å gå på, halvparten av runden..... Den siste halvdelen var bare råtten og jeg sank i til kneet for hvert skritt jeg tok. Hvert eneste skritt. HVERT ENESTE SKRITT!!!!! Jeg holder på å SPY av den snøen nå, bare så det er sagt!!!! Staheten seiret og jeg kavet meg rundt den lange runden. Noen ganger måtte jeg ÅHR'e ut frustrasjonen og Bissene lurte på om jeg koste meg i det hele tatt... Jeg kan med hånden på hjertet si at det var en dritt-tur jeg ikke vil gjenta!!! Den lange runden blir ikke gått igjen før hvitveisene blomstrer! Dermed basta!
På tirsdag, onsdag, torsdag og fredag gikk Jarle med hundene fordi jeg var så opptatt med andre ting. Blant annet husmoroppgaver som var tragisk utsatte... Nå er ikke leiligheten helsefarlig lengre, bare litt rotete :-) Flinke meg! På onsdag skjedde noe annet gledelig: Jonas mistet interessen for Jenny!!! Plutselig var løpetiden over, tre dager før vi hadde antatt! Roen senket seg sammen med skuldrene og vi hørte nesten englesang i stillhetens sus! Deilig! Ikke trengte vi å slippe dem ut i puljer og ikke trengte vi å skille dem når vi skulle på jobb. Så enkelt og greit!
I går gikk vi alternativ-tur med hundene. Nå i disse råtne-snø-tider har det vært vanskelig å slite ut våre to ungdommer. Turene blir aldri lange nok eller det er ikke nok utfordring for dem å bare gå løse gatelangs. Resultatet er to urolige, kranglete Bisser som driver oss fra forstanden med "søskenkjærligheten" sin! I går bestemte vi oss derfor for å gå i byen med dem! Vi gikk faktisk rundt i nesten to timer og var innom gågata, Tresse og Silokaia. På vei tilbake leste vi kinoplakater. Her var masse folk og en utagerende Schäfer. Den fikk ettertrykkelig beskjed om at man ikke kødder med en ØP.... Hadde den nok ikke trodd da den prøvde å skremme våre tre englebarn! For det var de, under hele byturen! Og dødstrøtte da vi var vel hjemme igjen! Hehe! Genialt!
I dag har jeg sittet som skriver på Sørlandsapellen i Hundeklubben og Jarle og hundene har funnet på noe imens. Endelig fikk jeg sett Lenes nye vindunder, Zarik!!! En liten Saluki-gutt i sjarmalder!! Ble, om muligens, enda mer valpesyk........ Jarle og Bissene kom for å hente meg og Bissene fikk lese stevneavisen før vi kjørte hjem. Troja har fått løpetid og Jonas var igjen en døv nervebunt..Etter nesten 10 timer på Strømme, i nydelig sol og vårtemperatur, føler jeg meg nå helt lodden i topplokket. Jeg skal derfor sløve big time, de siste timene en søndags kveld! Deilig altså!!!

Gutta på tur!

Her følger en stemningsrapport om ansvaret Jonas hadde i "Kongens klær"!
"Jarle gikk og kontrollerte at ingen falt fra, helt bakerst, så jeg måtte ta ansvaret for at alle gikk ordentlig. Det var ikke lett, må du tro!"

"Nei, nei, dette blir helt galt!"

"Følg med, du der! Hepp-hepp!"

"De går jo altfor seint!"

"På rekke nå" Ett-to!"

"Stopp med en gang! Dette er helt elendig!"

"Hør nå her, dette går helt skeis... Sett opp camp!"

"Finner de ut av dette da..?"

"Alt under kontroll!"

"Heldigvis hadde de varslet min ankomst. "

"Jepp! Her er jeg!"

"Dagene var lange og det var mye å passe på! Jarle hadde ALDRI klart det alene, det er helt sikkert! Han var nok veldig glad for å ha meg der, for han tok godt vare på meg. Etter at dagens jobb var gjort, var det godt å slappe av litt."

"Mmmm! Mat!"

"På stedet hvil.."

"Jeg gleder meg til vi skal ut i tjeneste igjen, Jarle!"