Godt nytt år!

Plutselig var juletiden over og vi er noen skritt inne i et nytt år... Så fort det har gått!!!! Da jeg var yngre hørte jeg med skepsis på foreldre og søsken(de er jo så gamle i forhold til meg.... :-D ) snakke om at "Tiden bare flyr" og at alt gikk så fort. Jeg syns mange ganger at tiden sto stille! Jeg hadde allverdens tid til å nyte julestemningen og få handlet julepresanger. Dagene til julaften gikk GØRRSEINT!! Nå derimot...... Plutselig kan jeg regne meg selv i samme kategori........... Hvor ble tiden av??? Det er selvfølgelig annerledes nå som man er voksen (...) og må gjøre alt selv. Man pynter både ute og inne og det tar tid, gitt!! Spesielt når man har 7 kasser med pynt som skal frem... Julekakene lager ikke seg selv lengre og så må man jo jobbe så mye! Full jobb føles mye lengre i timer nå enn den gjorde da jeg var ung. Før hadde jeg masse tid til alt mulig, selv etter en lang dag på jobb. Nå krasjer natta i hodet på meg før jeg får sukk for meg!
Jeg må bare innrømme at jeg har gått i den ultimate voksen-fella: Tiden går altfor fort og selve julaften blir som et antiklimaks... Poff-så er den over! Når til og med de timene går fort, ja da må man nesten kunne kalle seg gammel! Huff!!Og hvert år tenker jeg "I år skal jeg kose meg i førjulstiden og ha alt på stell!" Jotakk! Da må jeg først ansette min egen julehushjelp!

 Førjulskoldtbord med Trine og Vilhelm

 

 TV-benken er pyntet

 

 Julestemning overalt!

 

 Enormt koselig med en haug av snø!!!!

 

 Bua med julelys både ute og inne

 

 Stuevinduet. Bissene måtte få skuffet stier i hagen.

 

 Julaften! Bordet er dekket

 

 Jeg klarte å lage en perfekt karamellpudding!!!!! kjempestolt!!!!!

 

 "Hvem er Nissen?????? Er han fra Kina????"

 

 Ayla syns det skjer for lite.....

 

 rasmus koser seg i julepyntet seng

 

 Juletreet.. (Som absolutt er MYE finere live!)

 

 Mamma ble helt overveldet!

 

Jarle ser også temmelig fornøyd ut!

 

Vi hadde en veldig rolig og koselig julekveld. Litt spesielt i år var at det var første julen uten Thomas....... Han reiste med Heidi til Skien og vi savnet dem begge to! Men, vi koste oss ikke mindre av den grunn! Mamma kom og vi to hadde torsk til middag!!!! Det går årevis mellom hver gang jeg har torsk til jul, så dette var mer enn godt!!

Etter middag var det tid for gaver og det er alltid like gøy!! En ting man ikke blir for gammel til!!! :-D

Jeg fikk masse fint og tror både Jarle og mamma var like fornøyde!

 

Nyttår skulle feires på Dal. Vi foretrekker å rømme byen på grunn av fyrverkeriet. Jonas og Jenny liker det IKKE etter en traumatisk opplevelse for lenge siden. Jeg har ikke noe imot å gå glipp av den delen av feiringen og så frem til noen rolige dager der ute.

En ting jeg gledet meg veldig til, var å kunne gå tur på veien! Snøen, som er så fin og hvit og ren og alt, har gjort turmulighetene hjemme veldig begrenset! Det er MYE snø og venskelig å komme seg frem! Ikke før har jeg gått en fin sti med trugene (tusen takk Jarle!!!) så fryser det og det blir umulig å gå igjen.... All sykdommen i forkant av snøen, gjorde at man møtte den med minst mulig energi...... Noen av turene var så tunge at jeg mest av alt hadde lyst til å gi opp! Bissene var flinke, men til slutt viste de alle tegn på at de var lei av disse pingleturene.... Derfor så jeg veldig frem til åpne veier og lite trafikk!!

Men først måtte vi bane vei inn til huset!

 

 Masse tung snø skulle flyttes på....

 

 Jippi! Trappa så dagens lys!!!

 

 Bilen har fått plass også!

 

 Bak her en sted ligger haven.....

 

Den så ut som ei krigssone!!!! Tung snø og masse vind har lagt det meste flatt!! Huff og huff!

 

 Ayla koser seg!

 

 "Noen som vil leke??"

 

 "HALLO??? LEKE??!"

 

 Men nei... De voksne vil bare lete etter mus....

 

 Frister ikke akkurat til bading nå.....

 

Venter på sommeren....

 

Thomas, Heidi og Sara feiret det nye året sammen med oss på Dal. Jeg lurte selvfølgelig på hvordan det ville gå med Sara og Villbissene, men jeg trengte ikke bekymre meg!! Sara oppfører seg supert sammen med Bissene, så her var alt bare fryd og gammen! Lexie og sara hadde best kontakt og var stadig oppi hverandre. Jonas var litt avventende, men ikke verre enn at han fryktet "baby-lus"... Jenny var som vanlig blek, men fattet og Ayla unngikk minimennesket så godt hun kunne.

Sara var bare søt og blid så det gikk så greit som bare det!

Thomas hadde kjøpt litt fyrverkeri til Sara og det gikk også greit. Den snille snille sønn hadde tatt hensyn til Bissene og kjøpt forskjellige ting uten for mye bråk. TV'en sto høyt på inne og Bissene gikk glipp av alt sammen! :-)

 

 Sara venter på kvelden

 

 Sitter bare her og så plutselig skjer det noe!

 

 Tenk at Bisser også har øyne......

 

 Jonas foretrakk Heidi!

 

 Kvelden kom med fin måne

 

 Veldig stemningsfullt!

 

 Skjønningene Heidi, Thomas og Sara 

 

 Klar for action!

 

 Heidi og sara venter mens Thomas tenner på

 

 og ler seg ihjel når han løper i sikkerhet

 

 Heidi poserer mens jeg prøver å ta et blinkskudd...

 

Dette er jeg veldig fornøyd med!! :-)

 

Nå er vi hjemme igjen og hverdagen er i gang igjen. Vi går en spennende tid i møte! Ayla har nesten ikke pels igjen, hvilket betyr at løpetiden nærmer seg... Denne gangen blir det kjempespennende!!! Vi skal jo ikke reise til beileren denne gang og da åpnes det for masse grubling.... Jonas og Ayla bor jo sammen, tenk om de ser på hverandre som søsken??? Vi har jo slitt med å holde dem fra hverandre hver gang Ayla har hatt løpetid, men hva hvis de ikke gidder nå som de skal få lov??? Hva om Jonas ikke får det til??? Hva om Ayla er frigid???

Og la oss si de får det til, hvor mange ganger skal vi tillate amorøs omgang? Vi må jo legge ned noen regler. Betyr mange parringer at de får mange valper? Vi har jo ikke lyst til å slå den norske rekorden fra i fjor......

Og vil Ayla i det hele tatt bli gravid???

 

Ja, mye å lure på og mange som venter i spenning. Men vi kan jo ikke gjøre annet enn å la naturen gå sin gang og håpe det beste! Tiden vil vise om vi klarer å overholde reglene vi setter eller om Bissene klusser det til så vi ender opp med ikke å bestemme noe....





I denne travle juletid...

Denne høsten har vært full av nedturer for min del.... Først, i september, takket laptop'en min for seg.. Den dødde rett og slett! Jeg hadde ikke råd til å kjøpe ny og var heller ikke sikker på om jeg hadde råd til å fikse den... Da er det greit å kjenne noen som kjenner noen som kan fikse! laptop'en ble levert og jeg innstilte meg på et par ukers venting. Det ble et par måneder... Jeg innså ganske snart hvor avhengig man er av teknologien, iallefall er jeg det. Jeg følt meg helt bundet fordi jeg ikke hadde tilgang til bildene mine eller alle adressene på mailen. Jeg fikk ikke skrevet september-utgaven av Khk-avisen og jeg kunne ikke sende info til medlemmene fordi jeg ikke hadde adressene. Joda, jeg fikk låne Jarles maskin når jeg ville, men det ble jo ikke det samme.
Endelig fikk jeg laptop'en tilbake og jeg kunne begynne å ta igjen det tapte. I ca en uke... Da kjedde det samme en gang til!!! Nå sitter jeg her, enda en gang på lånt maskin, og føler meg like bundet. Jeg håper på ny laptop til jul, men det er så lenge til..... Sukk....

I oktober ble jeg forkjølet. Ifølge nedtegnelser fra i fjor, den første av flere før jul. Jeg var elendig og måtte være hjemme en uke fra jobb. Det i seg selv er en nedslående følelse, for jeg vet hvor sårbare vi er når en av oss er hjemme.. Jeg kom meg, men ikke helt.Hanglet ivei og var bare halvfrisk. Alt var et ork og jeg var dødstrøtt etter jobb. Det gjør jo at planer på fritiden blir en plikt mer enn en avkobling og jeg var sykt opptatt av å få nok søvn så jeg kunne komme meg gjennom enda ei uke.

Samtidig gikk Jarle og ventet på penger fra NAV. Jeg kunne skrive side opp og side ned om min oppfatning av NAV, men jeg gidder ikke. Jeg nøyer meg med å si at jeg ikke skjønner deres agenda med å få folk til å føle seg trykket ned og latterliggjort! Hvorfor jobber folk? Jo, fordi det ikke er gratis å leve! Man jobber så man kan betale for det daglige opphold. NAV skjønner ikke at regningene ikke stopper når man må slutte å jobbe, ei heller skjønner de ikke at butikken fremdeles vil ha betalt for det daglige brød. NAV mener at ingen grunn er god nok til å slutte å jobbe, så derfor "straffer" de oss med å bruke ulidelig lang tid på papirarbeid. Uten å ha forståelse for hva det betyr for den enkelte i mellomtiden.
Har man det tungt i utgangspunktet, hjelper det ikke når man har pengeproblemer i tillegg.
På grunn av dette, valgte vi å ikke reise til Herning på utstilling i år. Det var dobbelutstilling, både Dansk Vinner og Nordisk Vinner. Ekstra bittert ble det da jeg så på programmet og forsto at det ikke var en eneste ØP påmeldt.... Mange av dere vil sikkert ikke forstå denne bitterheten, men vi har jobbet for rasen vår i mange år nå og å kunne ha vært der ville ha vært en enorm fordel... Men vi satt hjemme og var halvtufse, både i sinn  og skinn...

Avreisen til Langedrag nærmet seg og jeg prøvde av hele mitt hjerte å føle den gleden jeg innerst inne visste jeg hadde. Avreisen var fredag og på torsdagen våknet jeg med sår hals... Veien ned i kjelleren var ikke lang og samme dag dødde dataen min igjen...
Jarle var også forkjølet, men han  pleier å ha et par dager i elendighet og så er han frisk igjen. Jeg hadde ikke allverdens med medfølelse for ham.....
Da jeg kom hjem fra Langedrag, var jeg ikke frisk, men heller ikke så syk at jeg ikke kunne gå på jobb. Jarle var heller ikke frisk, men vi hanglet oss gjennom uken som best vi kunne og forberedelsene til Dogs4All ble gjort av ren plikt. Ingen av oss gledet oss til en lang helg i en hall...
Vi reiste og det gikk veldig fint! Hundene gjorde det godt på utstillingen, i allefall de voksne. Dommeren hadde ingen forståelse for rasens tilbakeholdenhet og dømte mer og mer urettferdig, syns jeg. ØP'ere i Juniorklassen har ikke allverdens erfaring! Sånn er det med den saken! Av 9 hunder, ble 5 premiert og Walther fikk sin første tittel: Norsk Juniorvinner -12, men ikke Cert.. Jonas ble BIR, Jenny ble BIM og Ayla ble 2. beste tispe med reserve Cacib. Vi hadde meldt på til Oppdretterklassen, men siden dommeren holdt tilbake premieringen på Suzi (til tross for strålende kritikk) så ble vi ikke kvalifisert. Veldig kjipt!
På turen hjem fra Dogs4All følte jeg meg verre og verre..... Jeg prøvde å gå på jobb på mandagen, men ble (heldigvis) sendt hjem. Jeg hadde nesten ikke stemme og hostet hele tiden. På tirsdagen var jeg helt stum. Onsdagen likeså og vi tok en tur til legevakta. Jeg fikk vite at jeg hadde et virus på stemmebåndet og fikk hostesaft. Ingen blodprøve ble tatt, han kikket kun ned i halsen. Jeg ble sykemeldt ut uken.
Jarle var like syk som meg, men han hadde i det minste stemmen i behold. Vi prøvde å hjelpe hverandre så godt vi kunne gjennom uken og jeg lengtet etter bedring. Helgen kom uten at jeg følte meg det granne bedre og var fremdeles stum. Vi gikk på julebordet til Hundeklubben, men slo alle rekorder ved å være hjemme igjen før kl 22:00...

Dette var første helgen i desember og det betyr at hjemmet skal trensformeres til Julehuset. Dogs4All har i flere år "ødelagt" adventshelgen for meg, siden vi aldri var hjemme den helgen og kom på etterskudd med pyntingen. Ingen big deal, tenker du kanskje, men det er det for meg! I år lå alt til rette for at helgen skulle bli perfekt! Dogs4All lå bak oss og vi var hjemme! Men ikke friske...
Det var et ork, men for i det hele tatt å føle noe glede i all elendigheten, pyntet vi det beste vi kunne. Jeg ble ikke frisk og kunne derfor ikke gå på jobb på mandag. Ny tur til legen, denne gang fastlegen. Han kikket i halsen og lyttet på lungene og fant ut at jeg har bronkitt.... Ingen blodprøve her heller. Jeg fikk en kur og sykemelding ut uka.
Huset er omsider ferdig pyntet og jeg har mer energi, men jeg er langtfra frisk. Og fremdeles stum!

Det er lenge siden jeg har vært så deprimert på grunn av egen tilstand og jeg spurte meg selv gang på gang om hva jeg hadde gjort som fortjente dette...
Jeg mener selv at jeg prøver å være hensynsfull og vise respekt for verden rundt meg, men jeg tror jeg tar feil.. Eller så styres verden og samfunnet av helt andre krefter enn jeg har trodd til nå. Kanskje lever jeg etter feil bok? Kanskje skal jeg gjøre det motsatte av hva jeg gjør nå? Kanskje skal jeg gi blaffen og bare tenke på meg selv heretter, handle uten å tenke på om noen blir såret eller lider på grunn av mine valg. (Det første måtte da bli å kjøpe pelskåpe og gå på restaurant og spise gåselever.)
Jeg har også kommet frem til at det er på tide at jeg selv forandrer meg og tar grep for å hjelpe mitt skrøpelige legeme til en bedre tilstand. Et par ting skal ordnes hos legen, hvis han har tid da... Noen ting skal jeg prøve å ordne selv. Hvis og når jeg blir frisk..... Er stum på 11. dagen nå. Er det normalt??

Nok om sykdom og depresjon!! Noen lyspunkt er her jo:

Rasmus elsker nå sin nye seng! Han var skeptisk til å begynne med, men fant ut at det var greit med seng på pidestal! Litt skeptisk igjen da den ble julepyntet, men det gikk fort over. Og på grunn av den bitende kulda ute, har gamlekatten lært å gå på kattedo!!!! Jepp, i en alder av 17,5 år har han lært noe nytt! Forhåpentligvis er det nå slutt på å finne gufne "gaver" andre steder i huset. :-)

Hamlet elsker julekula som henger over buret hans og flørter daglig med den! Til å begynne med hørtes det ut som om noen gnagde på noe og vi var livredde for at veggene var fulle av mus!! Stor var lettelsen da det viste seg å være Hamlet som kysset julekula!

Og så har vi fått snø!!!!!!!

Godt å komme inn i varmen igjen! :-)

 

Har du forresten prøvd å lufte hunder når du mangler en så viktig ting som stemmen??? Nå skal jeg innrømme at jeg ikke har gått verdens lengste turer, det er jeg ikke i form til, men jeg har prøvd å hjelpe Jarle så godt jeg har kunnet. Vi har holdt oss til egen skog og mesteparten av turen har jeg hostet meg gjennom. Litt kontroll må jeg likevel prøve å ha.. Uten stemme.... Men, Bissene er ikke dumme! Hvis jeg klapper i hendene eller tramper hardt i bakken, så kommer de som regel. Flinke, flinke Bisser!!! Men noen ganger må det sterkere skyts til og jeg fant hjelpen hos Hennig Olsen! På Kaptein Sabeltann-isen er det nemlig ei fløyte og den har jeg brukt! Hver gang jeg fløyter og Bissene kommer til meg, har de fått godis. Ayla kommer som en vind!! Lexie og Jenny kommer, om enn ikke så fort, mens Jonas er skeptisk.... Er det virkelig verd det, tenker han. Men han kommer til slutt og får masse godis!! Nå er denne formen for innkalling veldig effektiv og jeg er mer enn fornøyd!

 

Helt til slutt vil jeg ønske alle en riktig god jul med et julekort inspirert av det fine været:

 



Langedrag -endelig...

Omsider føler jeg meg i stand til å dele opplevelsen fra Langedrag. Det har vært to slitsomme uker, men nå ser jeg lyset i enden av tunnelen. Håper jeg...
Torsdag for to uker siden, våknet jeg med sår hals... Det er ikke uventet, avreisen til mitt livs helg på Langedrag var jo dagen etter. Jeg har funnet ut at jeg er allergisk for en del ting: Forventninger, antioksydanter og vitaminer som styrker immunforsvaret.... Men mer om det senere!

Oppholdet på Langedrag fikk jeg i julepresang av Jarle i fjor. Trenger vel ikke si at jeg har sett frem til det. Jeg skulle på fotokurs på Langedrag! Ingen julegave kommer noengang til å toppe denne!!!!
Inger ble med "for å fylle opp rommet" mens Jarle var hjemme med Bissene.
Fotokurset var for nybegynnere, men det viste seg at jeg var den eneste nybegynneren av 15 deltagere.... Jeg var, som nevnt, ikke frisk og dette la definitivt en demper på meg. Jeg maktet ikke å være så frempå som jeg skulle ha vært og lærte ikke så mye som jeg skulle ønsket på kurset.
Men opplevelsene med dyrene kunne selv ikke en kraftig forkjølelse ødelegge!!! Og jeg fikk tatt noen bilder jeg er veldig fornøyd med! Litt rart er hvilke dyr som gjorde sterkest inntrykk. Alle vet at ulven er et av mine favorittdyr og at det finnes ulv på Langedrag. Likevel var det to andre arter som bergtok meg i langt større grad enn ulvene! Mine to absolutt beste opplevelser fikk jeg hos gaupene og elgene! Gaupene fordi de var så nysgjerrige og fotogene, elgene fordi de var så utrolig kosete! Elg ser man jo rett som det er, men å være så tett opptil og attpåtil få lov til å kose og kysse på dem, det vil være brent inn i minnet for alltid!

På lørdagen skulle jeg få stifte bekjennskap med gaupene, fjellreven, reinsdyr og ulv. Været var overskyet med snø i lufta. Perfekte forhold for fotografering!!

Alle gaupene hadde samme farge som bjørkestammen og man kunne virkelig se hvor godt de smeltet inn i omgivelsene. Mammaen til ungen var den eneste som var sommerslig rød i fargen og skilte seg ut fra de andre. Ungen var helt vanvittig søt og veldig fotogen, så jeg måtte virkelig legge bånd på meg for ikke å bare ta bilder av den!
Gaupene var helt inntil oss og ble bare stoppet de gangene de ville ta fysisk kontakt. Her et bilde av Lilly:

Ikke så veldig fin vinkel, men hun sitter rett foran meg og hadde jeg satt meg ned, ville hun kommet for nærme linsa. Veldig spesielt øyeblikk!!

Så var vi hos fjellreven:

To av disse bor på Langedrag og de var utrolig søte! Litt sky og en mellomting mellom katt og hund, egentlig.
Ved siden av bodde reinsdyrene:

Så kom turen til ulvene. Vi skulle få møte de sosialiserte ulvene først. Det var tre av dem. Den eldste er Ask, kjent fra tv-serien, de to andre er et yngre brødrepar.
Det var en stor opplevelse å se ulvene! Store, flotte og i full vinterpels var de formidable!! Men, litt skuffende var det at vi måtte ta bilde av dem gjennom gjerdet.... Jeg hadde ikke forventet nærkontakt (eller jo, kanskje..) men jeg hadde trodd vi kunne gå inn til dem..

På søndagen valgte jeg å ikke følge kursopplegget, jeg var rett og slett ikke i form til det.... Inger og jeg gikk istedet rundt blant husdyrene på Langedrag og tok en privat tur til elgene.
Alle husdyrene går løse rundt bygningene og mingler med hverandre. Alle kunne klappes og alle var vennlige! Bare det er jo en spesiell opplevelse!

På vår private tur til elgene, så vi ikke en eneste elg først... Vi gikk langs gjerdet og plutselig så vi en!!! Vi tok bilder som bare det, av en mørk flekk langt inne blant trærne.... Det viste seg at vi ikke behøvde det. Da hun så oss, kom hun bort med en gang!

 Første nærkontakt med Skogens dronning!

 

 Kalven var litt sjenert. :-)

 

Inger fikk kjærest!! Smask!

 

Senere på dagen ble vi med på elgfôring og her fikk vi nærkontakt med hele familien!

 

 

 

Det å ha klappet en elg, virkelig rufset den i pelsen, kjent på den gode og store mulen, snust den på kinnet og kunne si at elgen har verdens mykeste tunge, det var turens høydepunkt!! Utrolig nok! Virkelig flotte dyr!!!

Sammen medelgene bodde to rådyr:

 

 

Inger ble jo kjærest med bukken og de susset og susset gjennom gjerdet... Måtte nesten tvinge henne med hjem igjen........ :-)

 

Tusen tusen takk Jarle, som ga meg denne opplevelsen!!!!!!