Miniferie med griseflaks og en litt kjedelig avslutning...

På tirsdag kjørte vi ombord i Superspeed og sa farvel til den typiske Sørlandske sommeren som vi alle er blitt så "glad" i.... Været var grått og det var kaldt! Så også på Superspeed og, som vanlig, hadde jeg glemt jakka i bilen... Turen over til Danmark var dermed i kaldeste laget for meg, men havet var flatt som ei pannekake, så jeg skal ikke klage. :-)
Det første jeg merket da vi trødde ut av bilen på Bissenes rasteplass, var temperaturen! Hva hadde skjedd?? Det var da vitterligere varmere??? Jeg beholdt jakka på, bare for å være sikker, men her var definitivt mer sommer, her ja!
Og bedre skulle det bli!! Vi kjørte til Værløse, en liten by i nærheten av København, hvor vi skulle bo på Ryethøjgård.

 Forsiden

 Litt av hagen og terrassen

 Fløyen vi bodde i

 Rommet

Her koste jeg meg med kaffi og ei god bok!

Det var en slags Bed&Breakfast, der vi delte bad og kjøkken med de andre som bodde her. Det gikk veldig greit, bortsett fra at det hadde en tendens til å være opptatt på badet om morraen... Men, alt ordner seg jo, så det gikk så greit atte! Kjøkkenet hadde alle fasiliteter og jeg fikk kokt meg kaffi om morraen! Juhuu! Dagen var reddet!

Tirsdag kveld var vi på restaurant med Nina og Jimmy. Københavns høydepunkt, disse to, og en absolutt nødvendighet! (Til jul ønsker jeg meg Nina som nabo!!) Vi kan prate om Bissene i det uendelige og følge med på hverandres planer i fremtiden. Jimmy og Jarle bablet ivei om ting de interesserer seg for, merkelig nok ikke mye om Bissene....

Dagen etter, onsdagen, bød på det beste sommerværet EVER!!! Jeg kokte kaffi og satte meg ut med boka, klokka 7 om morraen!! Og det var varmt!!! Heaven!!

Jeg hadde spurt eieren av stedet om vi kunne lufte Bissene noe sted på området og hun sa at vi kunne slippe dem på jordet. Hun advarte om rådyr og fasaner, men Bissene er jo så flinke, så det ville ikke være noe problem, mente jeg. Fasanene hørte vi nesten hele tiden, men så ikke noe til rådyrene.

 Jordet

 Lexie hører fasanen

 "Hvor stor er egentlig en fasan??"

 På vei tilbake til huset

Etterhvert som vi ble kjent med huset, fasilitetene og området rundt, og Bissene ble vant til lydene og husets egne hunder (en vorsther, to dachs og en boerboel) så kjente vi at dette var et sted hvor vi virkelig fikk senket skuldrene! Men, med en villBisse i hus, begynte vi å sjekke egnen for en litt lengre tur.

Vi fant Hareskoven:

 Dette skiltet møtte oss

 Dette må da være himmel på jord!!!

 Og skogen var kjempestor!!

Området merket for hunder var stort, med stier på kryss og tvers! Bissene kunne lange ut så mye de ønsket og møter med folk og hunder gikk strålende!

 Jonas og Lexie poserer

 Til og med Villbissen står stille! (I noen sekunder..)

 Og Jenny!

 Tid for litt action!

Ikke noen tvil om entusiasmen her!

Kvelden ble tilbragt hos Nina og Jimmy hvor vi fikk servet grillmat og deilig tilbehør! Lucie venter små, det er jeg helt sikker på! Nina mener selv at hun bare er tykk, men jeg tror det finnes 8 småtroll der inne!! Tiden vil vise, om ca 4 uker.

Kvelden gikk altfor fort og dagen etter var det på tide å si farvel til Ryethøjgård og vende nesen mot Sverige.

Det var ikke sol lenger, men temperaturen var fin. Og gjett hva jeg så:

Raps!! :-)

Campingen lå på Getterøen og var veldig fin! Eget sengetøy gjorde at utvalgte Bisser ENDELIG kunne ligge godt igjen!!

 Jenny sovnet øyeblikkelig!

Jonas trakk et lettelsens sukk!

Ved campingen var det ei egen strand hvor hunder var velkomne og det passet bare perfekt!! Vi slappet av, luftet Bissene på stranda og hadde det helt fortreffelig! Jarle hadde besøk til og fra hele natten, mens jeg sov som en stein i overkøya...

Utstillingsområdet var stort og vi hadde god plass rundt oss. Teltet ble satt opp ikke så langt fra ringen og vi møtte Anki, Christer, Ewa og Klabbe. Sigge (Bravo-kullet) syns det var SÅ gøy å møte oss og han sjarmerte oss rett i senk! Han har tydeligvis ikke hørt at ØP'en egentlig er tilbakeholden overfor fremmede... Suzi (også Bravo-kullet) var litt mer sjenert, men ikke så mye at jeg ikke fikk en suss! Nelson (importert fra Nederland og bor hos Suzi) kom rett bort og ville både susses og klappes. En riktig storsjarmør!

 Majabissenes Bravo Sigge og Nelson van het Peerdespul

 Nelson

 Majabissenes Bravo Suzi

 Ayla hilser på dommeren

 Og er litt uvillig til å stå stille... (Hmm, må trene på det!)

 Han mente hun var litt stor...

 Løpe kan hun i allefall!

 Fine jenta!!

Ayla ble BIR og Nelson BIM!!

Ayla fikk dermed sin tredje tittel: Svensk Champion!!! Ikke verst av ei Snupseplupse som har mistet all pelsen, fått løpetid og virket litt for stor... Ringsekretæren hadde full kontroll og annonserte og gratulerte med tittelen i samme øyeblikk som dommeren valgte vinneren! Veldig bra!! I det hele tatt var utstillingen veldig godt organisert, så her frister det å komme igjen!

 Suzi og Ayla hilser

Kunne nok tenkt seg å herje litt...

 Majabissenes Bravo Sigge

 Veldig sjarmerende og flott!!

 Kjempefint hode og uttrykk!

Anki og Christer ble med tilbake til campingplassen, men nå ble vi skikkelig motarbeidet av været! Det bøtta ned med regn så vi måtte knege oss inn i hytta alle mann... Vi prata og koste oss like fullt og delte planer angående Bissene i fremtiden. Nelson hadde gjort et utmerket inntrykk på meg, så det spørs om ikke jeg kommer til å hinte litt til Anita den dagen Sassi skal på mannejakt... ;-)

Da Anki og Christer reiste hjem igjen, dro Jarle for å hente teltet og resten av sakene vi hadde lagt igjen på grunn av været.

Jeg fikk tid til å kjenne på en forkjølelse som raste verre og verre med meg...... Da Jarle kom tilbake gikk vi på stranda med Bissene. Det var oppholds men likevel helt folketomt der nede, så de løp som gale. Jeg sutret litt, som jeg alltid gjør når jeg ikke er i form, og det endte med at vi gikk tilbake og begynte å pakke. Vi skulle egentlig være en natt til, men tanken på å komme hjem lokket fært!

Vi reiste avsted og var hjemme kl 3:00 på natta.... Vi stupte i seng!!

Nå sitter jeg her og er litt tufs, men har vært verre! Kanskje går det bra, kanskje ikke, men jeg har jo ferie!! Her skal vaskes tøy og ryddes, men så venter Dal! Og kanskje kommer endelig sommeren? Hvem vet? Jeg pleier aldri å være forkjølet når det regner..... Det er jo lov å håpe! :-)

Husmorferie!

Denne helgen har jeg vært på husmorferie!! Jarle lurte på om ikke jeg kunne ta et par dager på Dal slik at han kunne tuste med bua hjemme. Vi maser visst litt på samvittigheten hans, så han får ikke arbeidsro.... Jeg var jo ikke vond å be, så meg og hele Bisseballetten ble kjørt til Dal på fredag.
Det var ikke meldt fint vær, men hva gjør vel det? Det er lenge siden det var fint vær om sommeren, så om man skal ha værforbehold, vil man ikke få gjort noe som helst!
Mens Jarle jobbet hjemme, begynte jeg på gjerdet i hagen. Vi har hatt gjerde noen steder, men det er utrolig hvor fort Bissene fant ut hvor det sluttet og det var fritt frem og ut i villmarken. Eller på veien... Eller inn på sølete labber... Nei, her måtte noe gjøres! Staur ble kjøpt og to ruller med netting. Vi visste at det ikke ville rekke helt rundt, men med det vi hadde fra før så ville vi vel komme godt på vei? Joda! Nå er hele høyre side av hagen Bissesikker og det ble veldig fint!! Vi mangler enda ca to ruller med netting og noen staur på venstresiden, men det er på plass i løpet av kort tid!
Jeg holdt på en halv dag med dette gjerdet og ble til slutt ganske så ømhåndet.. (Er det et ord??) I mine øyne er hansker for pingler! Eller, greit av og til, men som regel liker jeg å føle det jeg holer på med. Prøvd å føle på utallige meter med netting?? En stund går det helt greit, men så begynner man å føle masse og man må jobbe videre på pur vilje.. Så går smerten over og man blir helt lam i hendene.... Igjen er det viljen som bestemmer, men da jeg gikk tom for både netting og staur, ja da gadd jeg ikke mer! Toppen av nettingen skal stives opp med en ståltråd. Mine ømme, såre hender likte ikke det, men igjen seiret viljen. Da kvelden nærmet seg og knotten mobiliserte alle horder mot meg, ga til og med viljen opp.
Knott har det vært mer enn nok av denne helgen!! Og alltid ligger remediene mot mygg, knott, flott og klegg (prøv å si det fort, mange ganger! Haha!!) inne.... Og da er veien fra hagen og inn veldig lang. Ute igjen og så kunne jeg ikke finne knipetanga.... Jo, inne selvfølgelig! Inn igjen og ut igjen. Tissetrengt?? Aaaargh!!! Endelig kunne jeg begynne, men så hørte jeg "KAN VI LEKE NÅ DA??!!" Bissene hadde bedt pent veldig lenge, men jeg skulle jo jobbe... Ok, leke først og så jobbe! Forferdelig så tørst man blir av å leke! Inn igjen...
På søndagen skulle jeg egentlig fortsette med ståltråden, men nå hadde jeg ikke bare vondt i hendene! Viljen var helt kollapset, så jeg fant på noe annet heller. Var jo ingen som maste på meg likevel. :-)
Jeg fikk klippet noe gress. Den lille Garden Fox'en er ikke betalt med penger!! For en vidunderlig liten sak!! Jeg er klar over at jeg mishandler den noe veldig, den er jo ment på flat plen, men den klager aldri! Ganske ofte må vi bytte ei plate under, men det er ikke rart med tanke på alt det rare den tygger seg gjennom! (Nå har jeg kjøpt alle platene butikken hadde, så nå klarer vi oss gjennom sommeren!) Etter å ha klippet rundt huset, tok jeg fatt på veien opp langs bekken. Det ble reneste autostradaen!! Kjempefornøyd!!
Så tok vi en tur opp til veden. Platene som lå oppå hadde små skruehull, så hist og pist var veden våt... SÅ irriterende!!! Dermed byttet jeg plater, så nå blir den så tørr og fin igjen!
Nå som jeg var ferdig med nesten alle "must do"-tingene, ble det tid til andre ting. Blant annet så drakk jeg ei hel flaske rødvin! Jepp! Satt alene med et diiigert glass og følte meg veldig trendy! Flaska holdt to kvelder altså, jeg er ikke så trendy.... Men godt var det!! Bortsett fra at jeg var døds tissetrengt før klokka 7 om morraen!!!! På grunn av alt vannet man må drikke med vin.... Sukk.

Her kommer en liten fotoserie fra hagen:

 Plogen som Inger har pusset opp

 Den gamle pumpa som forsynte dyrene med vann

 Møblement som venter på å bli pusset opp

 Kjerra, som skal få et nytt strøk med beis i år

 Nederste del av hagen, med "parken" aller nederst

 Mammas rabarbra. Nå litt større enn en reddik!

 Hagehortensia som faktisk ser ut til å trives!!

 Duftskjærsmin med et vell av blomster

 Tipi-prosjektet mitt.... Foreløpig bare delvis vellykket...

 Humle, som med tiden skal overgro tipi'en... Time will show.....

 En fullstendig mislykket sommerfuglbusk....

En av de fem rhododendron'ene som faktisk ser ut til å trives!!

Så er det fuglene da... Man kommer ikke utenom dem når man er på Dal! Jeg henger rundt og lusker og prøver å bli klokere, men vet ikke om jeg noengang kommer til å skjønne noe...

Begge fuglekassene i hagen er tomme nå, siden ungene har forlatt hjemmets lune rede, så og si. Vendehalsungene er i ferd med å ta til vingene, de også:

 "I dag vil jeg ut og fly!"

 "Jepp, like før nå!"

 "NÅ HOPPER JEG!!"

"IKKE! Tror jeg venter litt heller..."

Jeg så ikke at de hoppet ut, men foreldrene ventet lenger og lenger mellom matingen, så jeg tror de fleste har flyttet ut nå. Håper de venter på minstemann før de forsvinner i de dype skoger.

I går fikk jeg plutselig se en Tårnfalk!!! Det er ikke hver dag!

 Ikke så lett å se på bildet at det er en Tårnfalk, men det er det!

Plutselig stupte den og det går fort!!

Så er det disse Tårnseilerne da.... De er på besøk i kassene, men jeg vet ikke om det er alvor eller om de bare overnatter der... Størst aktivitet er det i allefall morgen og kveld. Jeg rekker aldri å få sett dem om morgenen, for de er jo oppe med sola..... Det er liksom ikke jeg.... I løpet av dagen flyr de forbi kassene og triller ivei. Jeg løper som en gal for å stå klar med kameraet, men i løpet av et lite sekund er de langt avsted igjen... Frustrerende!!

Tårnseileren tilbringer mesteparten av tiden på vingene. Det påstås at de både sover og parrer seg i lufta og lander bare når de skal ruge. Jeg tror de av og til overnatter også, om de finner en grei plass. Jeg tror kassene våre i år er en grei plass å overnatte, for de veksler mellom de ulike rommene og det er som regel aldri to i samme rom...

I går kveld ofret jeg meg til knotten og sto ute mens sola sank lenger og lenger ned i vest. Jeg SKULLE få tatt et bilde idet de fløy inn!! Og jeg fikk det!! Nesten:

Lyset var i ferd med å forsvinne, så bildet ble kjempedårlig! Men den fløy inn!!

Slik ser du dem vanligvis: I lufta.....

Uansett om det blir unger eller ikke i Tårnseilerkassene, så gjør det ikke noe! Jeg var redd vi ville miste dem da vi skiftet tak på låven, men det har ikke skjedd. Fra å være ett par her på sommeren, er det nå fire par som gjester oss morgen og kveld og fire av disse, minst, sover i kassene om natta! Det må vel kalles en suksess!

I morgen er vi på veien igjen. En tur til Nina og Jimmy i København først, så en tur til Sverige på utstilling. Der skal vi tilbringe tid med både Suzi og Sigge og deres familier. Og best av alt: Værmeldinga er jo fin!!!!! Herremiti, skal vi tørre å håpe???? Jeg gleder meg!!!







FERIE!!!!

Endelig er ferien begynt og det var ikke ett minutt for tidlig!!!! Fikk en super første dag i går, med sol og smeigevind. Ble rett og slett litt rød på knærne etter å ha kost meg på Kjerstis terrasse i to-tre timer! Da jeg kom hjem var Jarle ute med hundene, så jeg prøvde å bli litt rød på baksiden også, men det var visst ikke så lett... Jaja, får håpe sjansen byr seg senere. Det er jo ferie!!!
I dag er det en typisk sørlandsk sommerdag med regn og regn og atter regn...... BARE DET AT DET ER IKKE TYPISK FOR SØRLANDET!!!!!!!!! Hva er det som skjer??? Hvor er smeigedagene og muligheten til å steike flua på veggen????? Eller terrassen. Dag og natt temperatur er i beste fall like og himmelen er overgenerøs med dette regnet. ÅHR!! AAAAAAARGH!!!!! Skulle tro bøndene dyrket vannliljer og frostroser, sånn som værguden holder på!!
Ja, jeg er værsyk! Jeg vil ikke engang prøve å benekte det. Jeg er ikke vant til slikt vær!! I hele min oppvekst kunne jeg gå i shorts og T-skjorte, bade, sove uten dyne, spise is og få verdens største skille på ryggen HVER SOMMER!!!!! Nå for tiden blir det lite med is, for å si det slik... Når det skjer, så inntas den under et pledd i stua.... Og måtte vi noengang fyre i juni??? NEI!

Men nok om været!!

Vi har fartet frem og tilbake på Dal i det siste og for meg er hagen og fuglekassene det mest interessante. Jeg har jo plantet masse der nede, i den fremtidige parken vår, men resultatene er heller nedslående..... Omtrent alt som kan gå galt, har gått galt. Jorda er tydeligvis ikke sur nok for rhododendron'ene, så de er sykelig lyse på bladene og har ingen blomster.... Jeg har prøvd å avhjelpe med litt gjødsel og sur jord, så jeg har ikke helt mistet håpet.
Første året jeg plantet, var rådyrene på besøk og spiste stort sett alt... Busker ble spist helt til bunns og de fleste blomstene så vi aldri igjen. Ett hagtorn-tre klarte seg! Jeg har også lagd en supermerkelig tipi som skal overgros av arkitektens trøst. Bare det at denne arkitekten ikke får mye trøst!! De derre plantene blir bare mindre og mindre, så i år har jeg prøvd å plante humle istedet...
I et forsøk på å få fart i veksten, kjøpte jeg hønsegjødsel fordi det er en fantastisk jordforbedrer. Resultatet ble at de fleste plantene ble svidd og visnet i rekordfart! Mistet sommerfuglbusken, anemonen og de små, skjønne lupin-spirene....
Men, jeg gir ikke opp!! Noe har klart seg og jeg har enda et håp om at parken en gang skal ligge der, i hele sin blomsterprakt. Mamma hadde en gang i tiden en flott rabarbra stående i hagen. Vet ikke helt hva som skjedde, men den var den første som fikk "la-oss-krympe-og-nesten-forsvinne"-syndromet. Til slutt var det ikke mulig å få øye på den, bladene var ikke større enn en kløver, så jeg gravde den opp (med ei teskje) og flyttet den. Nå står den solrikt sammen med en bjørnebærplante og ligner ikke lenger en kløver! Den ser ut som en reddik-plante... Men det er jo en stor forbedring!!
Det siste jeg har plantet i år, er forskjellige syriner og flere lupiner. De ser ut til å trives, så jeg krysser fingrene!! Litt varme nå hadde ikke gjort noe....................

Mye gøyere er Prosjekt fuglekasser!! Her må jeg si meg veldig fornøyd med resultatet!! To kasser henger i hagen og her har vi Blåmeis og Svarthvit fluesnapper. Blåmeisene er allerede ferdige med første kull og snappernes unger flytter ut i løpet av de nærmeste dagene.

 Pappa kommer med mat

 Ungene møter ham nærmest i døra...

"Hva er det egentlig du ser på??!"

På låven ble flere kasser hengt opp:

Den sorte kassa til venstre, er til flaggermusene. Vi har ikke sjekket om noen har flyttet inn enda, men regner med at det har skjedd. Bedre plass å bo skal man lete lenge etter!

Den store trekant-kassa i mønet, er til Tårnseileren. Siden taket ble byttet, kan de ikke hekke under de sorte platene, derfor måtte vi tilby et alternativ. Vi har lykkes!! Forsåvidt..... Det tok en stund, men til slutt sjekket de kassen og den falt i smak! Men, de er ikke lette å forstå, disse tårnseilerne... En av dem flyr inn i et hull, mens en annen velger et annet hull. Så sitter de der, i hver sin leilighet og pludrer ivei... Går de seg vill i bo-kollektivet eller er det to hanner som håper en hunn finner veien bare de pludrer høyt nok? Og for å forvirre meg ytterligere, kommer gjerne en tredje seiler og klemmer seg inn under takplaten og pludrer derfra. Selv om den blir kokt på en varm sommerdag under den sorte plata, så bryr det den ikke det minste! Kan det bety at været fortsetter som nå?? Da er det ikke mye fare for å bli kokt, i allefall..... Blæ! Men altså, Tårnseilerne besøker bo-kollektivet daglig, men sjelden i samme hull og aldri sammen.... Jeg klør meg i hodet, men nekter å bli frustrert!

Den lille kassa til høyre for flaggermusenes hvilested, er også til Tårnseilerne, men den vil de ikke så mye som se på! Tydeligvis helt feil og ikke tiltalende i det hele tatt! Sukk..

Min største stolthet i år, er den store kassa til venstre for vinduet! Det er egentlig ei stærkasse, men jeg håpte vi kanskje kunne få Vendehals i den OG DET FIKK VI!!!!

En utrolig interessant fugl, syns jeg! Den minste av spettene, men ingen typisk spett likevel. Den hakker ikke i treverk og hakker heller ikke ut egne reirhull. Grunnen til at den regnes som en av spettene, er fordi den har to tær som peker forover og to som peker bakover, akkurat som alle andre spetter. Den spiser maur og maurlarver og har derfor klissete tunge. Navnet Vendehals kommer av at den, når den føler seg truet, kan snu hodet 180 grader, viser stripen i nakken og hveser. Får den til å ligne en sint orm og får alle til å flykte istedet for å spise den. En genial liten fugl!! Kassa er full av unger og foreldrene er travelt opptatt med matingen.

Jeg skal definitivt lage og henge opp flere kasser i løpet av sommeren, så får vi masse spennende å følge med på neste vår!

I morra er det St. Hans og vi hadde planlagt holmetur med bål og greier.... Det blir muligens avlyst.... Ikke den samme sjarmen å sitte i en våt campingstol, iført regntøy og spise halvkalde pølser i vått pølsebrød mens man blir kvelt av osende røyk fra et vasstrukkent pallebål....... Da er det bedre i partyteltet i hagen!!

Ha uansett en fin kveld i morra og nyt helgen! Uansett vær! ;-)