VÅÅÅÅÅÅÅR!!!!

I dag opplevde jeg noe som jeg aldri har opplevd før!!! Tenk, etter 44 år! Men det forteller jeg om senere! :-)

I går var vi på Strømme igjen, men denne gang for å forberede søndagens Sørlandsappell. Kjersti, Anita og meg, sammen med 7 glade hunder.

Anita slet med alt utstyret helt alene!!!! Fordi hun ikke ville at jeg skulle bruke den gipsa armen...

Vi har fått nye grøfter og rør på Strømme, omsider! Vannet som har laget krøll for oss i åresvis, kan nå, forhåpentligvis, dreneres bort på en ryddig måte! Det har blitt kjempefint!! Hundene fant noe de likte ekstra godt:

 ET EGET BISSEBAD!!!!!

 Noen (Troja og Jonas..) måtte velte seg i herligheten, mens de andre (unntatt Josefine!) vassa.. Masse!

Heldigvis var fargen litt mer grå nå. Ikke oransje som sist Jonas testet det....

Etter å ha fått opp utstyret, rigget ringene og satt ut benker, bord og stoler, hadde vi en lang pause med ost og kjeks!! MMMMMM! Kjempegodt!!!

Klar for innrykk av glade folk!

Hoppet ble selvfølgelig tatt frem, man må jo trene litt!!! AYLA HOPPET PÅ FØRSTE FORSØK!!!! O-halleluja!!!! Og dermed trente jeg ikke mer....

Anita benyttet sjansen til å trene apport over hinder med Troja:

Veldig fine bilder, syns jeg! Og en skjønn frøken i farta!

Nå er det bare å hardtrene frem til søndagen, hvilket jeg ikke rekker i det hele tatt, så det så..... Jadda-jadda...... Men gøy blir det jo uansett!

Så var det dagen i dag!

Noen i min nærmeste familie mener at Facebook er noe tull.... Skal ikke nevne navn! Men jeg finner mye interessant der og setter pris på min utvidede venneflokk, så det så!!

På FB fikk jeg for noen dager siden vite at paddene er på frierferd og ble, naturlig nok, dødsmisunnelig!! Jeg har saumfart alle skogens vann og pytter, men de små sorte rumpetrollene har glimret med sitt fravær..... Stor bekymrelse fra min side!!!! Derfor måtte jeg ringe Agder Naturmuseum i fjor og spurte med frykt i røsten: "Er det en aldri så liten krise på gang med våre vortete amfibier??!!!" Den snille damen i andre enden kunne avkrefte det, men syntes samtidig at det var rart jeg ikke fant spor etter dem i nærmiljøet..... Jeg måtte bare innse at jeg i fjor må ha gått glipp av den store event'en og hva gjør man da? Man venter tålmodig et helt år på neste sjans..... Å SUKK!!!!! Veldig lenge å vente et helt år!! Men, takket være min FB-venninne, visste jeg at det nå var på tide å traske vannlangs igjen!!

JEG FANT DEM!!!!!!!

O lykke!!!!

Først trodde jeg at jeg hørte ei and i det fjerne... Hmm..... Saumfare himmelen med blikket - ingen and... Saumfare bredden på vannet - ingen and..... Lytte-lytte-lytte..... Hvor kom  egentlig lyden fra?? Den kom rett ved siden av og jeg innså med stor fryd at jeg nå har hørt mitt livs første paddekvekk!!!!!

I vannet så jeg bortimot 15 paddegutter som håpte at dette var dagen der gutter ble menn og alle hjerter gleder seg! Bildene ble så som så, men jeg er dødsfornøyd uansett:

 En som lusker på meg...

 Det var ingen damer å se så langt, men alle guttene ventet i spenning.

Men så:

Litt vanskelig å se, men her er første dama allerede kapret av en frier med sterke armer!!

For meg har dette vært en STOR dag!!!! Nå vet jeg med sikkerhet at her finnes padder og jeg håper de vokser seg store og sterke hver eneste en av de små som vil komme snart!

Dessverre så jeg ingen padder i salamanderpytten min, men etter å ha rådført meg med nevnte museum, så har jeg fått klarsignal til å relokalisere noen av rumpetrollene som ble til i dag. Spennende!!!!

Det var ikke bare paddene som gjorde dagen min i dag: Vårtegnene har formelig stått i kø:

Jeg så vårens første Sitronsommerfugl!!!

(Bildet er lånt fra Wikipedia..... Jeg var jo langt fra rask nok.....)

Jeg klippet 15 snegler i bed'et mitt..... Et av de mindre koselige vårtegnene......

Et annet sikkert vårtegn som inntraff i dag, TO ganger, var at Jenny gjør det Jenny gjør best: To fluer måtte bøte med livet i stua vår!!

Jenny er den beste fluefangeren EVER og er min heltinne nr 1!!! Er det en ting jeg ikke liker med våren, så er det fluene...... Er det en ting jeg ikke liker med sommeren, så er det fluene..... Er det en ting jeg ikke liker ved høsten, så er det... eh.... det er forresten MANGE ting jeg ikke liker med høsten og fluene er en av dem! Da er det godt å ha Jenny!!!!

Nå skal jeg kose meg resten av kvelden og tenke på paddeballet som akkurat nå finner sted på en hemmelig plass i skogen min! Ha det fint!











Fremdeles ikke guttetur..... Bare litt.

Jeg er et uhyrlig menneske!!!!!!! Da jeg skrev i går, nevnte jeg ikke Jarle med et ord!!! (Jeg skrev "vi" noen ganger, men det var jo på langt nær nok!) Hodet mitt var fullt av Hallgren og jeg glemte (GLEMTE!!) å nevne at Jarle er på farten igjen......
Jarle er igjen på Dombås, kledd i grønt og altså ikke på guttetur! Bare litt.... Forskjellen fra sist, da han var på ikke-guttetur og nå, på litt-guttetur, er kursets innhold. Nå er det virkelig for guttaboys som liker etterretning, så selv om han er i grønt og med stort sett bare gutter (tror jeg...) så er det jo i embeds medfør og derfor altså bare litt-guttetur. (Jadda!)
Hans verste opplevelse til nå, har vært frykten for fisk til middag i dag..... Blir spennende å høre om han er klarsynt og om frykten var berettiget! Kunne jo være rød fisk!!! O GRU!!! Gift i skjell!!! Men han smurte dobbel matpakke, så han overlever nok! Brave mannen! :-)

Igjen har jeg hatt en dag i hundenes ånd! Utrolig hvor mye man får gjort når man ikke er på jobb! Jeg kjørte hjemmefra ganske tidlig (halv tolv... Men det er tidlig for et B-menneske!!) og endte på Strømme. Jeg har, av en eller annen insane grunn, meldt meg på Sørlandsappellen til søndag.... Søndag!!! Fire dager til!!! Og jeg har ikke trent i det hele tatt siden lenge før jul!! Ja, bortsett fra litt i går da.. Aylas største problem i Klasse 1, er hoppet. I hennes verden så hopper man ikke over ting man kan løpe rundt, så det så! Hun har ingen problemer med å hoppe, men hvorfor hoppe når man kan løpe?? Jeg har prøvd flere ganger og med flere forskjellige hopp, men hun er like konsekvent: Hun løper rundt! Nå har vi ikke trent siden før jul, så jeg hadde ikke de største forhåpningene til dagens trening...
Hoppet kom frem og jeg tok av en planke for sikkerhets skyld. AYLA HOPPET HVER GANG!!!!! Både da jeg gikk sammen med henne, da jeg sendte henne før meg og da jeg kalte henne til meg over hoppet!!! Herremiti!!! Hva hadde skjedd??? Jeg la på planken igjen og se der, ja, der var gamle Ayla tilbake! Nå hoppet hun ikke uansett hvordan jeg gjorde det..... Hmm.... Utrolig hvor mye 10 cm kan ha å si... (Bredden på planken) Jeg begynte å gå sammen med henne. Ja, altså jeg hoppet ikke, vi vet jo hvor jordbunden jeg er og jeg hadde ikke lyst til å skremme henne med å velte hele hinderet..... Jeg gikk på siden og Ayla hoppet! Og hun hoppet!!! Hun hoppet hver gang!! Så vred jeg hinderet 90 grader og da hoppet hun ikke..... Tilbake til begynnelsen igjen... Jeg gikk ved siden av og hun hoppet. Til slutt kunne hun hoppe til meg enten hoppet sto syd eller vestvendt! Hopptreningen ble derved avsluttet! Vi trente litt rute og litt lineføring også. Lineføringen er helt "på trynet", men det er en dag i morra og i overimorra og i overioverimorra...... Vi må bare trene som gale!

De andre Bissene ble sluppet løse og alle hjerter gledet seg da Aylas ball fikk selskap av tre til! Full rulle til jeg kjente at det å kaste ball ikke var forenlig med bruddet i armen, så da var vi plutselig så slitne at ballene måtte hvile i sekken igjen! Jeg ryddet bort hoppet og slet fært med de sinnsykt tunge dørene til containeren...... Og mens jeg sto og devlet med den, kom det selvfølgelig noen!!! Ayla varslet og forsvant, jeg ropte inn Bissene, men bare tre av dem kom.. Jenny og Lexie kom til meg mens Jonas mente å komme.... helt til han så en annen hund!! Da slapp han bremsene og jeg forventet lurveleven!! Men det skjedde ikke!! Døra ble lukket og jeg kunne endelig være mitt ansvar bevisst og rope inn alle hundene... Ayla kom løpende og Jonas kom side om side med en annen hannhund!!!!!! Han hadde litt bust, men snuste interessert på denne andre hunden og det kom ikke en lyd!! Da jeg ropte ham bort, kom  han smilende og jeg ble jo så stolt!!!!! Masse pølse til Duttebassen!!!! Den andre hunden var en to år gammel Schäfer/kelpie blanding. Ingen av Bissene likte ham, han var jo så høybeint, elegant og rask!!! Man kan ikke like slikt!!! Annet enn å pipe i skrekkblandet fryd, mente Ayla... Vi fikk pratet litt, eieren og jeg, mens hundene minglet på beste vis. Deilig!!
Da vi var på vei ned fra banene, fant Jonas ut at den ene pytten med gjørme, var fantastisk fin å velte seg i..... Han ble helt oransje!!!!! Å sukk!!! Åsså jeg som hadde planer om å besøke mamma.... Med den fine sola vi har hatt i dag, så kunne de jo ikke sitte i bilen! Åhr... Men så fikk jeg en idè: Jeg kunne jo ta dem til Jegers og bade dem der!! Som sagt, så gjort!
Jeg pleier å sky Jegers som pesten på grunn av den strenge båndtvangen der, men nå har jo Bissene lært å gå i bånd, så ingenting kunne stoppe meg!!! Bissene gikk som et stjernekobbel ned til vannet og vi valgte en godt synlig plass et stykke fra lysløypa. Regnet med at folk ville se at vi var der og legge en eventuell rast en annen sted. Bissene ble sluppet og ballene funnet frem igjen. Alle Bissene svømte!!! Til og med Jenny svømte, selv om det ikke var helt identisk med den eneste plassen hun vanligvis svømmer!! Tøff Svime, det! Ayla slapp bunnen et par ganger og tok to svømmetak med stivt blikk..... Lurer på om hun noengang kommer til å våge å ta "det store steget".....
Nå hadde jeg fire rene, men søkkvåte Bisser..... Ikke helt forenlig med mammas tepper og møbler. Derfor tok vi ei runde i lysløypa før vi kjørte til henne. Bissene gikk superfint og vi traff folk, hunder og barnevogner. Veldig flinke Bisser!!! Og bare Lexie så lei seg ut... Hun gikk i bånd med Ayla og det forklarer jo alt... Ayla måtte jo vimse litt og Lexie tok på seg all skyld! Men, øvelse gjør mester, så snart er Bissekobbelet finslepet og perfekt!!!

Hos mamma ble bingen satt opp ute på terrassen, så Bissene fikk tørke der. De kom inn etterhvert og det hadde vært en umåtelig stor belastning og være stengt ute på en øde terrasse i et belastet strøk!!! (Lund er veldig skremmende i en Bissefantasi...) Stor ståhei!! Og verre skulle det bli.... Jeg skulle nemlig til Thomas. Mamma foreslo at Bissene kunne være hos henne mens jeg var der og det var jo en brilliant idè!! Mye bedre for dem der enn i bilen! Og slik ble det. Mens jeg var hos Thomas og ble sjarmert i senk av skjønne Sara, lå Bissene klemt inntil gangdøra hos mamma og led de verste kvaler..... Jaja, de vet ikke sitt eget beste.. Jenny var inne hos mamma og fortalte at hun fremdeles pustet, med jevne mellomrom, mens de andre lå i ganga og tenkte på at de var forlatt og helt alene i verden... Stor var gleden da Mammasin endelig kom tilbake og livet var verd å leve igjen!!!! Men de hadde i allefall vært enkle å passe den tiden de var der! :-)

Nå er vi hjemme igjen og har tatt kvelden. I morra blir en ny dag med hundeting! Anita og Kjersti ville ha oss med til Strømme for å forberede til søndag og det sier vi ikke nei til!!! Ha en fin kveld dere også!

Familien Nutcase.......

Denne helgen ble tilbragt på seminar med den verdenskjente hundepsykologen Anders Hallgren. Han holdt seminar om hundens motivasjon og drivkraft.
Seminaret ble holdt på skolen min og jeg var ansvarlig for kaffi og te. Vi kjørte derfor ganske tidlig hjemmefra og i bunnen av bakken traff vi familien Bambi!!

 Mamma venter på at barna skal krysse Langenesveien

 Storesøster er vel over

 Lillebror "skulle bare" og er eneste som ikke er vel over...

 Best å følge flokken!

 Vel over!

 Hele familien er samlet igjen

Mamma stikker opp et bratt skar og barna følger lydig etter.

Veldig moro å se disse fine dyrene!! Grunnen til at jeg tror det var en familie, er at rådyret som førte an, var litt større enn de to andre. På det siste bildet kan man tydelig se at Lillebror holder på å få sitt første gevir, mens storesøster mangler dem. Godt å se at de er så fine etter en lang vinter. Lykke til videre!!

Jeg kan ikke gå i detalj på hva seminaret til Hallgren gikk ut på, men jeg lærte masse!! Blant annet at mye av hundenes unoter kan skyldes fysiske ting, ikke bare mangel på oppmerksomhet. Det trøster en samvittighetsfull hundeeier!! I en ideell verden kan ikke hundeeiere jobbe eller være trøtte eller ha andre familiemedlemmer som skal følges opp. Har man det, så får hunden altfor mye hviletid og livet ødsles bort og hunden blir deprimert..... Hallgren poengterte farene ved for mye hviletid, men han ga også tips om hvordan det kan minimeres.

Man kjenner seg jo igjen i veldig mye av det han forteller, men man blir også klar over hvor galt det kan være..... Blant annet så snakket han  en del om hviletid når vi er hjemme. Ofte tenker vi at "bare vi er hjemme, så opplever hunden noe!" Men, de fleste hunder ligger passive og ser på oss i denne tiden. Den holder et halvt øye med oss, men vet at selv om vi går på do eller på kjøkkenet, så skjer det ikke noe av den grunn. Da lurer jeg på hvordan han kan forklare Bissene i den situasjonen: Går jeg på kjøkkenet, så spretter Bissene opp og kommer løpende for det kan jo hende de får mat!!!! JIPPI-JIPPI-JIPPI!!!!! Og så vrimler de rundt beina på oss og håper i det minste at vi mister en smule på golvet.... Går jeg på do, spretter de opp og samler seg utenfor døra, for det kan jo hende jeg tar på turtøy!!! Så sitter jeg der da, på do, og hører på Aylas tunge pusting i sprekken under døra...

Går jeg ut i hagen for å henge opp tøy, men ikke har på turtøy, så er Bissene like elleville, for det kan jo hende vi skal gå en alternativ tur, uten tøy!!!

Bissene er SYKT forventningsfulle, uansett hvor liten sjans det er for at det de håper skal skje, faktisk skjer.... Og som det samvittighetsfulle hundemennesket jeg er, lurer jeg da på om Bissene er  stresset....

En annen ting jeg lærte og som jeg satte umåtelig stor pris på, var hvordan man skal takle en traume. Om hunden opplever en skikkelig sjokkartet opplevelse, går det an å hjelpe den å komme over det!! Ved hjelp av beroligende midler. Ikke muskelavslappende, men rett og slett en nervetablett! Man kan ofte se hunden drømme etter at den har vært på tur. Som oftest henger drømmene sammen med noe den har opplevd på turen. Dette er hundens måte å bearbeide opplevelsene på, den kvitter seg med overskuddsinntrykk. Etter en traume trenger hunden hjelp til å kvitte seg med opplevelsen og det får den via beroligende midler.

Vi opplevde et slikt traume etter en nyttårsaften for noen år siden. Vi skulle på tur og da vi gikk ut på isen på Bråvann, sendte noen ungdommer opp raketter rett over hodene våre! Jenny og Jonas ble livredde!!!! Lexie stokk, men det var tydelig at hun ikke ble traumatisert. Det ble Jenny og Jonas! Jonas er fremdeles LIVREDD fyrverkeri og opplever den samme traumen hver gang han utsettes for dette. Jenny er hakket verre... Hun reagerer på alt som kan minne om fyrverkeri, altså skudd, smell, sprengninger og blinkende lys.. Hvis jeg hadde visst at jeg kunne ha gitt dem beroligende midler den ettermiddagen, så hadde mye vært ugjort! Jeg tror han forklarte hvordan man kan kurere posttraumatisk stress, men akkurat nå husker jeg det ikke....

 Anders Hallgren

Dette viste seg å være kjempeviktig!!

En av de tingene Hallgren gikk grundig gjennom, var de kjemiske reaksjonene som skjer i hjernen og hvordan enkelte stoffer gir mer av ett stoff og mindre av andre. Tyrosin høyner stress, mens tryptofan roer hunden. Enkelt forklart. :-)

Da vi på kvelden var på restaurant med Hallgren, utnyttet jeg dette og spurte om vår egen lille Villbisse Ayla. Ayla er nå to år gammel og burde være mye roligere enn hun faktisk er..... Jeg vet at ØP'en er treg når det gjelder å bli voksen, men Ayla er så langt ikke i nærheten på enkelte områder. Hva kan en verdenskjent hundepsykolog finne ut, mon tro?

Ayla bjeffer noe helt sinnsykt i enkelte situasjoner. Hun er alltid i den mest ekstreme enden av skalaen: Enten superlykkelig eller veldig krypende. Mot fremmede hunder kan hun virke overdrevent stram i holdningen, for i neste øyeblikk å utvise ekstrem underkastelse. Det er ingen middelting, liksom.

Hallgren mener at Aylas væremåte kan ha medisinske årsaker og på en bisarr måte, var dette en god nyhet, syns jeg!! Vi har nå fått noen tips vi skal prøve på Ayla og jeg er så spent på reaksjonen!!

I dag åpnet vi badesesongen!!! Selvfølgelig gjelder ikke det meg, jeg har jo gips!!! Men Bissene mente det var på tide nå. Da vi kom til der stien deler seg og den ene går til badeplassen, viste Jonas tydelig at vi burde gå dit! Javel, vi gjorde det. Bissene fant hver sin kvist og ventet forventningsfulle. Jeg måtte finne ordentlige pinner først, det gikk jo ikke an å kaste de små kvistene... De blåste på land igjen! Alle Bissene badet, unntatt Ayla.. Hun tør fremdeles ikke å slippe bunnen, men vi har en plan om at det skjer i løpet av sommeren. (Knegg-knegg!)

Etter å ha badet og vasset gikk vi til bingen for å trene litt. Jeg har jo meldt oss på Sørlandsappellen, så jeg må jo friske opp kunnskapene fra i fjor. Ayla var superivrig og derfor ble det jo en hel del tull... Noen ganger går hun kjempebra, men plutselig faller hun ut og begynner å slurve. Jaja, vi har ikke trent på lenge, så hun trenger litt tid på å falle på plass igjen. Vi avsluttet med biteskinnet og det var gøy!!!

Etterpå gikk jeg litt med Lexie. Hun er kjemperusten og var litt tvilende til hele greia, men hun  gjorde mye bra og fikk masse skryt! Også hun  fikk leke med biteskinnet og la hele sin sjel i det.

Jonas skjønte ingenting da det var hans tur, men han jobbet for noen godbiter uten å helt skjønne hva han gjorde bra.. Biteskinnet derimot, var kjempegøy!!! Så var det Jennys tur og hun oppfører seg som vanlig som om jeg skal kaste himmelen i hodet på henne..... Hun  gikk ved siden av, men sidelengs, i tilfelle jeg hadde tenkt å ramle oppå henne med hele min tyngde.... Hun gjorde enkle øvelser som sitt og dekk og fikk mange godbiter og skryt. Så gøy atte! Jeg tilbød biteskinnet til henne også og hun kastet seg inn i leken!! Hadde kanskje ikke trodd det om Svima, men hun  er jo litt tøff når det kommer til stykket likevel.

Helt til slutt var det godbitsøk i skogen og jeg sto og pustet ut. Det tar på å skulle leke drakamp med fire hunder!!!!

Det er et nydelig vær i dag:

JIPPI - VÅREN ER KOMMET!!!!!!!

Vi har ingen planer resten av dagen, men det blir vel en tur senere. Vi skal nyte det faktum at hundene har fått mosjon i tillegg til mental trening i dag! Eller, jeg skal i allefall nyte det! Bissene er sikkert klare igjen allerede....

Majabissenes Bravo Santo!!!

I dag møtte vi Santo!!! En vidunderlig sjarmør, altså! Han eltet rundt og fikk til og med onkel Jonas til å leke!! Ikke verst, syns vi, for Jonas er jo for det meste opptatt av å være macho når det kommer til valper.. Santo bedåret dem alle, en etter en, så både Jenny og Ayla var med på leken.
Santo var en veldig fin unggutt og den første av Bravo-valpene som er helt ferdig med tannfellingen. Ihvertfall som vi vet om.
Siden jeg klarte å brekke armen på torsdag, så er selve skrivingen her vanskelig... Jeg lar derfor bildene tale for seg selv:

 Jonas og Ayla hilser interessert

 "Hmm... Er det familie, tro??"

 Sjekker onkel Jonas

 Ayla vil gjerne leke

 Full fart på Santo

 Ayla ble med

 En virkelig fin gutt!!

 "Skal vi bytte pinne??"

 "Hei, tante Jenny... Er du ikke lei av pinnen din??"

 "Pliiiis!"

 "Du vil MYE heller leke med meg!"

 Lexie var litt mer bestemt...

Santo fant sin egen pinne, så da kunne de bare ha det så godt!

Det var veldig gøy å treffe Santo i dag og det blir ikke lenge til neste gang!!

Ferie!!!!

Det er ikke lenge til vinterferien er historie, men enda kan vi nyte noen dager!!! Vi har vært på Dal. Deilige dager med utrolig fint vær!!! Man skulle tro man var langt uti april, så varmt har det vært. Men, man er såvidt i begynnelsen av mars, så vi har mye uvær i vente før våren virkelig kommer..... Dessverre.... Jeg fikk ryddet i bedene, klippet klematisene og rosene, sjekket hagen og beskjært skråningen ved siden av huset. Snøklokkene blomstret overalt og etter et par dager tittet et par krokus opp. Likevel tok jeg meg flere ganger i å lure på hvor hvitveisene og påskeliljene var... Det er da man må huske å se på kalenderen!! Blomstene vet hva som venter, så de holder hodet kaldt enn så lenge!
Vi jobbet med veden de første dagene. Masse masse ved har stått og tørket siden i fjor vår. Vi har hentet hjem en del, men så skjedde noe kjedelig! "Taket" på veden blåste av i en av vinterens mange stormer, så veden var blitt søkk våt....... Suuukk!!! Vi måtte derfor flytte all veden innomhus, så den ikke ble mer ødelagt. Det har altså vært hovedjobben vår.
De første dagene på Dal er merkelige! Landluften slår oss helt ut og vi blir så trøtte!!! Fredagskvelden var den verste i så måte, vi lurte på å legge oss 19:45!!! Vi gjorde jo ikke det, men naboen kunne se at lysene slukket før halv ti.... Dagen etter holdt vi til klokka var nesten 22:00. WOW! Ny rekord!!! Det hjelper jo ikke at Bissene syns dagen skulle starte i 5-tiden på morraen, så tredje natten tilbragte de i stua... Nå var vi så utsovet at kveldene begynte å normalisere seg. :-)
Til tross for mye jobb, tok vi oss tid til å kose oss også! Jeg prøvde fiskelykken og fikk en fin torsk!!! Kjempegøy!! Jeg klarte å miste en sluk og knekke fiskestanga før jeg fikk fast fisk, men da var alt det glemt!!! (Ikke at jeg knakk fiskestanga, for det var IKKE gøy...) Fisken ble filetert og Bissene fikk ryggraden på deling. Lexie spiste alt, Ayla syns det var kjempeekkelt, Jonas var veldig i tvil og Jenny spiste både sitt eget og alt annet hun kunne finne....
Jarle lekte alkymist og har nå noe veldig fint han skal bruke i diverse konkurranser i fremtiden!
Jeg fant frem en stol og satte meg i haven den ene fine dagen. Det var ubeskrivelig deilig å kjenne sola varme og jeg holdt på å sovne.. Tror jeg fikk litt farge i fjeset, gitt!!! Men, det har sin pris å nyte sola i slutten av februar...... Dagen etter begynte jeg å hoste......... Hosta hele dagen, hele natta og hoster enda.... ARGH!!!!! Vet ikke hvor ille det blir enda, men føler meg som en tyggis: Tygd, spyttet ut og overkjørt....
På torsdag kom Inger (Nompen) og vi gikk på besøk til Hanne. Hun jobber en dag i uka på skolen og er bare så skjønn!!! Da vi fant ut at hun bodde ca to km fra Dal, har vi snakket om å møtes, men aldri fått det til.... Denne gang ble det endelig noe og vi hadde det kjempekoselig!!! Blir ikke lenge til neste gang!!
Senere den kvelden kom Thomas og det var så koselig!!! Jeg sov godt om natta (HALLELUJA) men var like elendig i kroppen... Da er det godt med sterke menn!!! Jarle felte trær og Thomas dro kvist og matet bålet. Inger var også aktiv, til tross for at hun slet med sin egen forkjølelse. Jeg satt stort sett som en kluss i stolen og gjorde veldig lite.....
Til tross for nydelig vær, mye utetid og høy kosefaktor, tok jeg veldig lite bilder...... Men noen ble det:

 Bålkos må til!!! Med pølser og slikt! :-)

 Thomas og Inger styrer med kvistebålet.

 Stolen roper på meg......

 Jarle rydder og fremskaffer mer kvist til bålet...

 Lille reven vår... Man blir trøtt etter en lang dag ute!

En svane hilser på i stranda.

Hvor godt vi enn har det på Dal, så ønsker jeg å komme hjem et par dager før jobben begynner igjen. Derfor er vi nå hjemme igjen... Det er i grunnen litt skjønt også! Det er ikke bare-bare å være på tur når man ikke er helt i form....

Heldigvis er det bare en måned til påska!!!! :-D

Før ferien begynte vi et lite eksperiment her i heimen... Jeg har lenge vært interessert i råfôring når det gjelder Bissene. For lenge siden byttet vi tørrfôr til dem av samme grunn. Vi fôrer nå med et fôr som ikke inneholder korn, siden dette ikke er en naturlig del av hundens kosthold. Flere og flere hunder lider av allergi og hudproblemer og en del forskere spør seg om dette kan ha noe å gjøre med gluten intoleranse. Selv om ingen av Bissene verken har allergi eller hudproblemer, fant vi ut at det skadet ikke å legge forholdene til rette for aldri å plages av slikt i fremtiden. Naturlig nok ble interessen for råfôring vekket i samme øyeblikk, men vi har ikke turd å ta steget fullt ut enda. Med fire Bisser må vi skaffe til veie 1,6 kg kjøtt/innmat hver dag og det er ganske mye.... Liten frys har vi også... Men! Man kan kombinere!! Juhuu!! Derfor har vi nå masse interessant i frysen, sett med Bisseøyne. Til nå har de fått ribbe, grillbein og oksekjøtt. Veldig populært!!!

 Lexie koser seg med ribbe

 Ayla står nesten på hodet....

 Viktig å sitte godt når man spiser...

 Jonas er konsentrert...

Tyggeting i helgen var IKKE noe smått, nei....

De har ikke fått rått så veldig lenge, men det er helt tydelig at de liker det!! Ikke har de reagert med verken hard eller løs mage heller, så dette vil vi fortsette med. :-) Neste mål er å finne billige høns eller kyllinger! Det blir nok snadder, kan jeg tenke meg!

Kos dere i helgen!