Bomull på sjelen.....

Ja, det er bare en ting som kan gi oss denne følelsen nå: Ayla nærmer seg slutten på løpetiden!!! Vi har hatt noen strevsomme dager.... Jonas har vært som en spent streng siden fredag ettermiddag! Han har holdt øye med Ayla hvert minutt og har sovet veldig lite.... På søndag, da vi var på Dal med Thomas og Heidi, var det ikke snakk om at han kunne gå løs! Ayla og Jonas var som to magneter, kraftige sådan, og Jonas hadde SYKT lange forbein, på en måte.... Hjemme pep og stresset han, dag og natt.. Alle hundene blir påvirket av dette, Jonas var døv for våre ønsker om å legge seg ned, de andre lå hele tiden, for å prøve å gjøre oss til lags.... Det er virkelig en knivsegg dette her! Hvordan snakke til en døv hund på en måte som han vil forstå, uten at det skal høres urettferdig strengt ut, og hvordan få de andre til å forstå at det ikke gjelder dem?? Men vi begynner jo etterhvert å bli ganske flinke til dette her!

 Her sitter Ayla i fanget til Jarle. Hvor er Jonas, tro?? Joda, rett i nærheten!! I tilfelle fua hennes skulle finne på å ramle ned........

"Det er helt tilfeldig at jeg ligger her!! Jeg sover nesten...."

Jonas har fått lov til å sove hos oss de siste nettene, siden det ser ut til at han ikke klarer å slippe Ayla med blikket ellers... Natt til mandag, satt han ved døra i ganga og pep hele natten!! Hvis han satt helt inntil glasset, kunne han nemlig skimte sin hjertenskjær på den andre siden!!!

Men inne hos oss sov han som en stein! Ute av syne, ute av sinn, kanskje? (Kan det være SÅ enkelt??)

Vi har også måttet dele oss på tur de siste dagene. Jarle har tatt Jonas, mens jeg har tatt jentene. Jonas syns det har vært en elendig dårlig idè, men sånn måtte det bli. Han lengtet hele veien i bilen, både ut på tur og tilbake igjen, men gutter er gutter: Han koste seg så lenge turen varte, men så var det på 'an igjen....

I dag er Ayla, etter våre beregninger, på dag 17 og endelig ser vi en ende på det!! I dag snappet hun etter Jonas da han prøvde å fri oppe i sofaen. Hun ville absolutt ikke ha noe av det!! Han prøvde noen ganger, men ga så opp. Og han har latt henne være mer eller mindre i fred i hele dag!! Hun er nok ikke helt kald enda, så vi kan liksom ikke ta blikket fra dem, men ettersom dagen har gått, så er det en betydelig endring i heimens fred!! Faktisk så markant at jeg tok sjansen på å ta dem med på tur alle fire. Jonas og Ayla hadde hvert sitt lys på og jeg slappet av så lenge jeg så to lys med anstendig avstand! Jonas brydde seg overhodet ikke om Ayla i kveld! Han løp og løp og koste seg storveies!! De gangene jeg ikke så noen lys, og fryktet det verste, ropte jeg og Jonas kom alltid først!! PUH!! Vi hadde derfor en fin-fin tur med et laaaavt stressnivå hos mammasin!! 

Så er spørsmålet: Hvor klok ble jeg av denne investeringen????????

Jadda.... Ho bessmor har vært hos optiker!! I dag er første dagen i en tilvenning som visstnok skal ta ca 14 dager.... Brillene skal være på noen timer hver dag, litt lenger ettersom dagene går og så skal jeg kontakte optikeren igjen hvis jeg ikke er fornøyd.

Jeg tok dem på da jeg hentet dem og gikk storøyd ut mot bilen mens jeg beundret alle de rette strekene overalt!! Før lyste alle bokstaver, nemlig, mens nå var de så rette og fine atte!! WOW! Så kom jeg ut............... Brillene er progressive.................................. Herrejemini!!!! Jeg følte jeg var ca en halv meter oppe i lufta!!!!! Hele virkelighetsperspektivet mitt ble jo forskrudd!!!!! Fortauskanten så så høy ut at jeg lurte på om jeg måtte klatre ned..... Jeg gjorde ikke det, mente jo å huske at den ikke var så høy da jeg gikk inn 5 minutter tidligere... Jeg tok rett og slett en "leap of faith" og trødde utfor Den Store Kanten!!! Som slett ikke var stor.... Kjøringen gikk greit, jeg kunne lese ALLE veiskilt!! Så skulle jeg innom Meny og kjøpe middag.... Like krøkkete å gå, med sveving og det hele!!! Følte meg nesten litt synshemmet!!!! Dette kan da ikke være meningen???!!!

Må nok en god del tilvenning til, ja!

Ser du at de er røde på stengene?? Veldig fine! Åsså er det jo Armani og greier!!! Jodda, flott skal det være.....

Men om jeg ser så veldig klok ut....... Vel.....





Båltur

I dag ble vi invitert på båltur på Dal av Thomas og Heidi!! Vi var knallheldige med været: Vindstille og overskyet men ikke noe regn! Helt herlig! Vi gikk opp på Kjørklevvollen (Kjørrkle-vållen på folkemunne..) og her var det ikke så kaldt. Dal ligger, som navnet sier, mellom høye fjell og bekken gjør at det er veldig rått og kaldt når gradestokken ligger såvidt over 0 grader, men på Kjørklevvollen er det fint kan du tro!
Thomas fikk bålpanne til jul og hadde lyst til å prøve denne, mens Jarle fikk bålstativ. Thomas hadde forberedt det reneste goumetmåltidet, bestående av biffkjøtt, båtpoteter, løk, vårløk, sopp og hvitløk!!! Kan tro vi koste vårs!!! Pølsene vi hadde med, ble en god dessert. Mens vi ventet på at bålet ble varmt, drakk vi kakao. Jeg bygde og tente bål og det brant så lystig, atte!!! (Veldig stolt av mitt bidrag!)
Jonas er en skjelvende hormonbunt og Ayla er ei lystig lita jente, så de to måtte finne seg i å stå bundet i hvert sitt tre.... Pipingen var i stereo.....lenge...... Bålet knitret og smalt, så Jenny var sikker på at vi hadde gjemt kinaputter i det.... Lexie var smulehunden som forsynte seg av alt som havnet på bakken.
Her er bildene:

 Vi venter på at bålet blir varmt

 Lexie venter på mat.....

"Ååååå hjelp...."

 Jarle diskuterer alternativ bruk av bålstativet.............

 "Skal jeg liksom stå her???!!!"

 "Dere er så dumme..."

 Thomas lager mat

 Mange som gleder seg her!

 Sett noe så fristende!!!

 SUUUUKK!!!

 MMMMM!!! Kjempegodt!

 "Kan jeg få mer?"

 Å grille pølser på stativet var jo bare en drøm!

Tusen takk Heidi og Thomas, for en super dag!!!!!

Minitreff!

I dag har vi vært hos Anita og truffet Walther igjen!!!!! Skjønneste gutten som elsket å ligge på ryggen å ha "rabies"! (Susse som en gal mens alle bensene virvlet og sparket) Hva gjorde han da han traff oss igjen, tror du?? HAN HEV SEG RUNDT OG LEKTE RABIES!!!!! Åååååååå, så skjønn han er!!!!
Vi fikk en super velkomst av alle småbissene, alle ville kose og susse! Det varmer et bestemorshjerte! :-)
Vi gikk tur på jordet og jeg tok en haug med bilder, på feil innstilling.................. GODT at jeg skal på fotokurs!! Noen av bildene er helt elendige, mens andre er ikke så verst...

 Walther prøver å finne ut av Sassi...

 Sambo kommer for å sjekke Walther..

 Og så snuser vi litt....

 Sambo måler krefter med en veldig høflig Walther!

 Åsså snuser vi litt igjen.

 Sambo vil ha en manneprat med onkel Jonas, men han er bare interessert i Ayla.. som er i bilen for øyeblikket....

 "Æhr, så kjedelig han er!!"

 Mye gøyere med Walther!

 Jenny blir omringet....

 "Are you looking at me??!"

 "Best jeg stikker!" tenker Jenny....

Full fart etter tanta!

 "Hva nå??" lurer Walther og Sassi på..

 "Jeg tar en tur til bilen!" (Der Ayla er...)

 Sambo funderer litt..

 Gøy med bestefar!!

 Skjønne Walther!!!!

 Lexie leter etter noe.

 Lexie i farta!

 Walther og Sassi i farta!

"WOW, så fort jeg løp!!"

 Bedårende Jenny!

 Plutselig løp Hans Kristian (Walthers pappa) avsted!!!

 Bissene satte etter!

 Flere og flere kom til....

Men han ble ikke spist....

Han har nemlig noe godt i lomma og er dermed alles venn!!!

Flere timer tilbragte vi i fortreffelig selskap og vi koste oss veldig!!! Walther er en skikkelig godgutt og veldig sosial, så mor og far har all grunn til å være stolte av ham!! Sassi og Sambo var som vanlig kjempeskjønne, Sambo litt tankefull mens Sassi er som en solgangsbris: Helt uten mål og mening men vidunderlig sjarmerende!!!

Her hjemme har vi løpetid og det går jo sin gang.... Ayla er på dag 13 nå og Jonas er fullstendig klar over hvor hun til enhver tid befinner seg.... Hun på sin side, er rastløs og mener hun "mangler noe".. Hun skal ut i hagen, inn igjen, ut igjen, inn igjen.... Og Jonas følger etter... Når hun er ute, sitter han inne og piper, så kommer hun inn og han løper ut og piper igjen, for nå vil han jo være inne!!! Vi kan ikke ta øynene fra dem og må skille dem bare vi skal en tur på do... Fremdeles spiser og sover han godt på natta, men i løpet av uka kan dette endre seg. Heldigvis er det bare en uke igjen av løpetiden, så det går nok bra.

I morra skal vi til Dal med Thomas og Heidi. Det skal bli gørrkoselig!! Vi holder pølser og pølsebrød mens Thomas skal kokkelere med sitt nye bålkokekar!!! Vi gleder oss!!

Tusen takk til Hans Kristian og Kjersti som kom med sin nydelige Walther og tusen takk til skjønne Anita som tar oss imot med åpne armer hver gang!!!!! Til slutt et stemningsbilde av himmelen da det dessverre var tid for å reise hjem igjen:

Velkommen til 2012!!

Så var enda en dato bak oss, hvis jeg kan si det slik... Nyttårsaften ble tilbragt hos Jorunn og Steve på bygda. En trygg og god plass, langt fra rakettene. Vi har vært der mange nyttårsaftener og det er skikkelig koselig, så hvorfor forandre en god tradisjon?
Grunnen til at vi "rømmer" på nyttårsaften er fordi vi ønsker at Bissene skal få en rolig feiring. Denne kvelden kan være en prøvelse for mange hunder og jeg har hatt alle typer, fra de som ikke bryr seg i det hele tatt, til de som er livredde og går i skikkelig shut down. Roy, min første hund, tilhørte den sistnevnte typen. Han var skuddredd fra den dagen vi fikk ham og nyttårsaften var en skikkelig prøvelse for ham. Nå er det jo slik at rakettene ikke bare forekommer på selve dagen... Nei, folk begynner gjerne noen dager før og de fleste har alltid noe igjen til dagene etter også. For oss med redde hunder, blir feiringen av det nye året en stor belastning og et år fikk vi ikke Roy ut av hus før 3 dager etter selve dagen.. Vi prøvde alt som var å prøve på den tiden, men ingenting hjalp. Derfor begynte vi å "rømme". Roy fikk oppleve rolige feiringer på Dal, enten med foreldrene mine eller med meg og vennene mine.
Ingen av de senere hundene har vært så redde som Roy, men så har jeg også gjort mitt for at ikke det skulle bli slik for noen av dem.
Lexie er ikke redd, verken skudd eller raketter, men det var like før at alle våre gode forsetter ble ødelagt for et par år siden.. Jenny og Jonas var ett år gamle, godt og vel, og ingen av dem var redde for skudd. Vi har fortsatt tradisjonen med å "rømme" på nyttårsaften, så de hadde heller ingen dårlige opplevelser med fyrverkeri. Den vinteren lå isen på Bråvann og var en fin plass å lufte hundene. Vi var sammen med Lilo og Vibecke og skulle møte Anita og Troja på den andre siden. Det var flere dager siden nyttårsaften, så raketter var vel det siste vi tenkte på der vi gikk.. Akkurat da vi hadde gått ut på vannet, begynte noen unger/ungdommer å skyte raketter rett over oss!!!! Vi tobeinte fikk nesten sjokk, så uventet var det!! Og hva så med hundene?? Lexie og Lilo tok det med fatning, mens Jenny og Jonas ble livredde!! Det en ØP ikke forstår, skremmer den, og for dem var dette spetakkelet og lysglimtene rett over hodet på oss, helt ubegripelig.
Etter den episoden ble Jenny skuddredd og Jonas er fremdeles livredd for raketter....
Så vi fortsetter å "rømme" og tar i tillegg forhåndsregler flere dager etterpå også.

 Koldtbord hos Jorunn og Steve

 Jarle og Steve....... Snakker de om fisking..???

 Deilig sveitsisk konfekt!!

 Mæ å' Jorunn!! HÆPPI NJU JEER!!!

 Åsså var det disse forsettene da.......

Som vanlig hadde vi det supert hos Jorunn og Steve. Vi spiste altfor mye mat og enda var det mer vi ikke orket å smake på, akkurat som det skal være! Og vi lo masse!! En perfekt inngang på det nye året!

Nå har det seg slik at Jorunn og Steve har fått nye naboer der ute på bygda... Og hva skjedde?? Joda, et vell av raketter klokka 00:00!!! Lexie og Mindy var litt betenkte, Jonas var livredd, Jenny var sikker på at himmelen kom i hodet på henne og Ayla skulle "banke dem alle!!" Disse naboene har ødelagt bygda!!! Grrr!!! Men, sammen finner vi på noe annet til neste år og vi gleder oss allerede!!

Total sløving foran tv'en på 1. nyttårsdag!

I morra begynner hverdagen igjen... Har ikke helt bestemt meg for om jeg skal ha noen nyttårsforsetter i år... Jeg klarer som regel ikke å holde på dem likevel... Jarle mener jeg har sagt at jeg skal bli snillere med ham... Sssss- det vet vi jo alle at jeg ikke klarer å holde uansett!! Hihi!!