Litt sliten, gitt....

Plutselig begynner jeg å merke at de siste ukene har vært slitsomme.... Jeg har ikke hatt tid til overs og eltet fra det ene til det andre hele tiden. Dette er noe som passer meg dårlig! Jeg vil helst sitte og få lyst til å gjøre ting, ikke måtte gjøre det fordi klokka sier det! Det er selvfølgelig derfor jeg er ei sånn elendig husmor: Hvor lenge må man vente på å få lyst til å gjøre rent???? Tror aldri jeg har opplevd det...
Jarle sliter fremdeles med hode og kne... Han har ikke hørt noe fra sykehuset, så nå er det like før sykehuset høre fra oss! Eller fra meg, selvfølgelig, Jarle er jo tålmodig. Men, nå er vi lei av å ha vondt! (Jarle fysisk og jeg fordi jeg har vondt av ham)

Navnefesten til Sara har vært en av tingene som har tatt litt tid.. Kontakten mellom mor til Sara og Thomas, er ikke alltid lystig, så forberedelsene har til tider vært en smule belastende.. Men, selve festen ble vellykket og vi hadde det kjempekoselig!!

 Renate og Sara

 Far og datter

 Stolte besteforeldre

 Oldemor Kirsten, Oldefar Øystein, Oldemor Edith og Oldemor Berit

 Farfar, Bestemor, farmor og Bestefar

 

 Kjekke Thomas og skjønne Sara!!

Litt vittig da vi skulle plassere oss ved bordene: "Hvor skal jeg sitte?? Farmor?? Hvem da??" Men så var det jo meg!!! Tenk, farmor!!! Syns alderen ble tredd ned over hodet på meg der og da.... Var rett før jeg måtte låne Jarles krykke!!!

En annen ting som ble litt vittig i ettertid, er mitt manglende husmorgen i forbindelse med denne navnefesten..... Thomas kunne, for en god uke siden, fortelle at jeg måtte stille med fire kaker. Fire! Jadda! Hvaslags kaker? Jo, ei kransekake, ei suksessterte og to andre kaker som ikke var sjokoladekaker. jaha, ja..... JIIIZEES!!!! Kransekake????? Det har jeg prøvd på en gang i mitt liv og endte opp med noe som lignet på likfingre...... Men, den kunne jeg kjøpe! (Er jo stinn av gryn..... IKKE!!)

Suksessterte... Ja, den kan jeg lage. Den har jeg lagd før og den har blitt fin hver gang! Og så er jo den så grei siden den kan lages lenge før og bare fryses og så er den nesten bedre enn da den var nylaget! Skrekkelig grei kake!

Men hva med de to siste? Som ikke kunne være sjokoladekake.. Ostekake? Nei, sa Thomas, det skulle "de andre" lage! Javel.... Men så kom jeg på noe lurt!!! Jeg kunne lage "Kirstens Spesial"!!! Det er ikke ei kake, mer en dessert, men den er helt ukristelig god!!! Og ingen kjenner til den fra før, så den blir alltid en suksess! YESS!! Tre kaker i boks!!! Den fjerde ville sikkert komme som et tegn ifra oven! Jepp, det ville den!

Så begynte dagene å gå..... Jeg hadde kjøpt mandler! Ganske mange, mente jeg, nok til to kakebunner, i tilfelle jeg for første gang skulle mislykkes med den ene! Jeg skulle veie dem for å være sikker, men ikke akkurat nå. Jeg lurte på om jeg ikke hadde nok melis i skapet. Jo, var ganske sikker på det! Men skulle sjekke, selvfølgelig, i god tid før festen! Hva så med den fjerde kaken?? Noe tegn fra oven?? Nei.... Hmmm... Burde få det tegnet snart, for dagene gikk jo!

Så kom jeg til å tenke på Nompen! Min søster måtte jo også kunne spise noe!! Hun er nemlig allergisk for stort sett alt utenom luftboller og ventesuppe........ Mitt manglende husmorgen kom opp med løsningen: Bliip-bliip-blop-bliip.... "Hallo du, det er bare meg! Kunne du tenke deg å bake ei kake som du kan ha, til Saras navnefest???? Ja? Så bra!!" Fjerde kaka var i boks!!!!! Jøss så bra! jeg er jo genial! Og dagene gikk..... Hadde jeg veid mandlene?? Eller sjekket melisen? Nei, selvfølgelig ikke! Men jeg skulle det! I allefall før butikken stengte på lørdag!

Men, det begynte likevel å haste litt! Måtte finne oppskriften til "Kirstens Spesial". jepp, det måtte jeg! jeg sto litt tafatt og glodde ut i luften..... Hvor kunne den være hen??? Jeg hadde mistet den en gang allerede, så det ville være GØRRFLAUT å måtte ringe til Kirsten og be om å få den enda en gang..... Hvor kunne den være?? Jeg tenkte og tenkte, men kunne ikke huske hvor jeg hadde lagt den oppskriften!! (Jeg har veldig stor tro på tankens makt, skjønner du!) Til slutt, etter å ha lett et par steder, måtte jeg innrømme at oppskriften igjen var borte!!! SHIT!!!! What to do??!!!! Jarle foreslo at kanskje Kirsten kunne lage den? Hun har jo bedre tid enn meg... Igjen Bliip-bliip-blop-bloop-bliip (dere har skjønt at det er mobiltastelyder??) "Heisann, det er bare meg! Du jeg lurte på, kunne du tenke deg å lage den der kjempegode desserten til Saras navnefest? Ja? Supert!!!!" Gode, snille Kirsten!!!!

Nå manglet bare Suksessterta! Jepp, alt under kontroll! hadde verken veid mandlene eller sjekket melisen, men jeg vet jo at det var i orden! Kunne ta det helt med ro på fredagen! Jepp, deilig med fredda'n!

På lørdagen veide jeg mandlene og det var IKKE nok til to kakebunner. Åhr! Burde kjøpe noen flere, men ikke enda. Kastet et blikk inn i skapet og så at der sto melis. Så greit! Da hadde jeg det! Sjekket oppskriften og fant ut at jeg hadde alt som trengtes. Så greit! Da hastet det jo ikke med butikken likevel!

Gikk en tur med Bissene. De måtte slites ut, for vi hadde allerede snakket om en tur til valpene!!!

 Noen skikkelige "årsville" blomster!! Men veldig koselig!

 Lexie i høstskogen

 Jenny er kamuflasjefarget.

 Høststemning

 Fine Linddalstjønn!

 Utsikten fra min hemmelige plass på Skarturen!

  Jenny i høstlyngen

 Vi følger den smale sti!! (HAHA!!!!)

Og vel hjemme igjen finner jeg denne!!! Nå blir det snart markjordbær, gitt!! Det er fremdeles høst???

Jeg gadd ikke bake kaken enda... Jeg ville se valpene igjen og jeg hadde jo goood tid! Lørdagen var enda ung!

Valpene var akkurat så søte som Anita hadde sagt og vi fikk tatt treukersbilder og alt! Janka vimset rundt med diverse bamser i munnen og alt var bare fryd og gammen! Bildene kan du se her eller her!

Men himalaya så fort tiden gikk!!!!! Vi måtte skynde oss hjem før butikken stengte!!!

Det endte med at jeg ble ferdig med kaken ca 23:50 lørdag kveld.... Jadda, litt av ei husmor...... Men den ble vellykket og jeg hadde akkurat nok melis!! JUHUUU!!!

Nå er navnefesten bak oss og siste kurskveld med Ayla er i morra. Aner jeg litt bedre tid i neste uke??? Er det mulig???? Best å beholde fatningen og begge beina på bakken! Tiden vil vise!



Og vi trener og vi trener....

Denne siste uka har vært i treningens tegn!! Så godt som hver dag har vi trent sammen med Kjersti eller Vibecke og i helgen var vi på Klasse 1 kurs!
Forventningene til kurset ble ikke innfridd, men det var ikke instruktørens feil! Nivået var veldig forskjellig og Ayla var faktisk den beste på basisøvelsene... Det eneste hun ikke kunne, var hopp over hinder. Men jeg fikk en del tips på videre trening, så jeg gikk hjem med noe mer bagasje enn jeg hadde kommet med.
Ayla utvikler seg utrolig bra!!! All lineføring foregår nå uten bånd og hun har nesten helt sluttet å legge seg ned på hver holdt. For dem som kjenner LP-termene, kan jeg nå fortelle at hun har begynt å ploge!! For dere som ikke kjenner disse flotte termene (...) betyr det at hun kneger inntil på lineføring og holder en sykt god kontakt med meg! Det gjør at hun nesten sperrer for meg og det er ikke egentlig ønskelig, men jeg har aldri hatt en hund før som ploger og er dødsfornøyd!!! Jeg må bare lære å gå ordentlig selv om jeg skuffer på en ivrig pelsball!

Ukas høydepunkt var jo besøket hos valpene!! De er så skjønne nå og har åpnet øynene. Dag for dag fremover vil de storme inn i sjarmalderen og vise mer av sitt sanne jeg! Gleder meg til neste gang jeg ser dem og neste gang etter der igjen.
Jeg har lagt ut annonse på Canis og fått en henvendelse, faktisk. I går lagde jeg en annonse på Finn.no som blir publisert nå i dag. Håper å få flere interesserte da. Ikke det at jeg bekymrer meg for om valpene blir solgt eller ikke, enda, men realiteten er at det er mange som enda sitter på gjerdet og ikke har bestemt seg helt. Håper at vi om et par-tre uker frem i tid kan få mer klarhet. Lettere blir det også når valpene er store nok til å ta imot besøk av sine potensielle nye familier.

Jeg håper å få til et besøk i nærmeste fremtid, men jeg sitter litt fast i tidsklemma foreløpig, kjenner jeg... I dag skal jeg være med Thomas på besøk til Sara og navnefesten hennes på søndag krever en del forberedelser, så jeg vet ikke helt når jeg får tid til en avstikker til Arendal igjen.... Men jeg skal nok få det til og da blir det mange bilder, kan jeg love dere!!! Valpebånd skal på, slik at det blir lettere å skille dem fra hverandre og dermed enklere å presentere dem på gruppebilder!

Bare litt kort dette her, sånn ukristelig tidlig på morraen!! Jobben kaller..............
Ps. Vet ikke hvorfor, men layout'en på bloggen endret seg helt av seg selv da jeg logget meg på i dag!!! har ikke tid til å fikse det nå, så unnskyld om den er uvanlig...

Dagene går så fort.......

Plutselig er det helg igjen og jeg har hatt ferie og nesten ikke merket noe til den!!!!! Huff, hva skjer??? Muligens jeg er halvveis i dvale, eller noe...

På søndag kjørte Jarle meg til Dal. Tenkte å være der noen dager med Nompen og virkelig få feriefølelse!! Jarle sliter både med kne og hode for tiden, så jeg tenkte han også kunne ha godt av litt ro i heimen.
Det begynte å regne i det øyeblikket jeg satte meg i bilen, så Bissene ble plassert i hagen da vi kom ut. Bag'en ble satt inn, så også maten. Tid for en tur til stranda. Må jo se at alt står bra til med båten og sånt, siden høsten gjerne bringer med seg voldsomme strømmer og flo... Båten hadde det bra og jeg lurte på å prøve fiskelykken. Jenny syns det er en dårlig idè... Hun er sikker på at jeg skal bruke henne til agn og syns det er sikrest å vente oppe på veien..... Eventuell overkjørsel er ikke halvparten så skummel, bilene må bare kjøre rundt henne. Jeg valgte å la fisk være fisk og gikk tilbake til huset. Ved ble båret inn og jeg hogget til og med noen pinner!!! Dette er en stor bragd av meg, skal jeg bare si! Bildene av avhogde fingre er så levende for meg, at hele pinnehogsten er drittskummelt! Men jeg klarte det med alle fingrene i behold og var SÅ stolt!!
Så ble stua og sofaen tapetsert med tepper og håndkler. Ikke bare-bare med fire våte Bisser, så det er lurt å minimere alt sølet...

På mandag kom Nompen og jammenmeg kom ikke Thomas også!!!! Så skjønn han er!!! Vi fikk båten på land og motoren henger nå i låven. Så effektive, altså!!! Jeg ble bitt av ei lita flue, men tenkte ikke så mye på det... Utover kvelden begynte det å klø..... og klø...... og klø!!! Det var da som bare, heller!!!! Og så hovnet halve hånda!!! Ringene kom av i en fart og jeg klødde videre. Det viste seg at ei Tuneflue hadde tatt en bit av meg og det var ikke noe å kimse av!!! Heldigvis så det ut til at de hadde latt de andre være i fred, for dette lille bittet ønsker jeg bare noen få å få oppleve!!! ( I dag, fredag, kunne jeg ta på ringene igjen!!)
Etter all denne jobbinga, tok vi kvelden. Får være måte på hvor mye man skal gjøre når man har ferie!

På tirsdagen ble vi kvitt noe søppel og gikk tur til fyret for å oppleve været. Det blåste fantehatter og avisen kunne melde om 10 meter i Skagerak!!! Herrejemini!!! Var jeg glad for å være på landjorda, tror du!!!!
Vi blåste nesten avsted! Eller, det vil si, Nompen blåste nesten avsted (hun veier ca 20 kg...), jeg sto godt plantet på landjorda til og med når jeg hoppet.... Men hårfestet ble høyere og høyere mens hørselen ble dårligere og dårligere! Godt å komme i le og plutselig ble det liv i leiren! Jonas fikk nesten sjokk da en stor svart hund kom løpende!!!!! Han brisket seg noe voldsomt, men hadde ikke mye å stille opp med mot en stor Newfoundlander! Hihi, litt flau ble han jo da han fant ut at det var ei jente! Vi var på deres eiendom, men koseligere folk skal man lete lenge etter!! Vi ble til og med invitert på besøk til sommeren! Med alle fire gale Bissene!!
Vi prøvde å slå noe gress, men det var så vått at til og med kantklipperen måtte melde pass.... Inn i varmen og finne feriefølelsen igjen!

På onsdag reiste vi hjem igjen og jeg kunne få redigert litt på hjemmesiden og få satt inn de siste bildene av valpene. Nå er det endelig tid for et besøk til dem og det gleder jeg meg villt til!!!
Så ser jeg på FB at det er fellestrening på Strømme.... Jeg var da halvveis i koma og hadde ikke det granne lyst... Men, Ayla trenger dette, så opp med gamla! Det var så koselig på treningen og vi fikk gjort masse, så selvfølgelig var jeg glad vi gikk!! Kom også på at jeg har meldt meg på kurs i helgen, så vi trengte absolutt denne kvelden! Kurset er et Klasse 1 kurs, men jeg tror vi er klare for det og jeg gleder meg veldig!

I går var jeg i byen!! Jepp! Jeg var i byen! Skulle et par ærend i forbindelse med Saras navnefest neste søndag. Utrolig så mye forandringer det er i den byen!! Torget lignet mest et marked i Syden og jeg følte meg nesten litt fremmed.... Hmm... Etter byen var jeg en tur innom mamma og nå nærmet dagens høydepunkt seg: Frisøren!!!!! Det er ca fem uker siden jeg skulle vært der, så det så ut som om jeg gikk med en vrengt mopp på hodet... Etter at jeg farget det, lignet det en tovet kylling.... Kristin (frisøren) er veldig snill!!! Og jeg mener kjempesnill!!! Ikke ler hun av utgangspunktet og ikke kritiserer hun min håpløse hjemmefarging heller! Og det skal godt gjøres!! Å ikke le, mener jeg! Eller gråte.. Kan anbefale henne, altså! Klippekottet på Lund, tlf 38 09 64 09.

I dag ville Kjersti trene og igjen var det opp med gamla! Men, treningene med Kjersti er alltid bra, så også denne gang! Ayla var faktisk så flink at jeg skulle ønsket at det var "the real thing" i dag! Jeg gjorde halve treningen uten bånd, siden Ayla er overbevist om at hun kan Appellmerket utenat... Det betyr at når man er uten bånd, så betyr hver holdt at hun skal smelle ned i dekk! Jeg prøver å forvirre henne slik at hun heller hører på meg, enn å tenke selv... Er ikke helt sikker på om det lykkes... Får kanskje noen tips i helgen. Kjersti prøvde å kjøre oss gjennom litt lineføring, men jeg virret rundt som ei hodeløs høne og ødela mesteparten..... Litt apport prøvde vi også og utfordringen her er å få Ayla til å avlevere apporten i hånda mi, ikke slenge den opp til måkene.... Masse trening der, ja!
Ellers gikk Wilma den beste fri-ved-fot jeg har sett på lenge!!!! Klarer hun det på kursavslutningen, så vinner hun garantert!!!

I morra er det kurs hele dagen og så er det valpenussing i Arendal!!!! Å SUKK, må tiden gå fort!!!

Opp opp og away!!!!

I dag har vi hatt en herlig tur i solskinnet med vår besteste turkamerat:

Anita, alltid like blid!!

Turen gikk til Øyliheia. Jeg har aldri vært der før, men pappa snakket ofte om turene dit med Connie og Philip. Det ble rett og slett en tur i hans fotspor og det var veldig gøy å ha fått plassert alle historiene hans på kartet!

Anita hadde i forkant advart meg om at det var litt stigning på denne turen. Snille snille Anita!! Hun vet at jeg ikke liker lange og endeløse bakker, men sammen med gode venner er det ikke noe problem! Ei heller i dag!

Jeg tok med kameraet og prøvde å forevige øyeblikkene. Jeg fikk ikke tatt bilde av de to Nøtteskrikene som var dødsfornærmet over at vi kom klampende gjennom deres skog, fordi hundene skremte dem bort hver gang jeg fikk fuglene i fokus.... Men, her er litt stemning på vei mot toppen:

 Utsikt over Fiskåvannet

Jenny vet veien. "Vi skal opp her!

Og så gikk det bratt nedover en stund...

og oppover igjen...

Vi nærmer oss toppen og Jenny nyter sola

Fiskåvann blir mindre og mindre etterhvert som vi går oppover

Først så vi en Musvåk som ble eltet av en mindre fugl.

Musvåken forsvant før jeg fikk tatt bilde, men falken ble værende. Vet ikke hvaslags falk.

Nesten på toppen og hundene fant en vannpytt. Jonas måtte rulle seg i den....

Toppen!!!

Vi skriver oss inn i Topp-boka!

Dette er virkelig å kunne se over alle blåner!!!

Utsikten utover byfjorden, med Oksøy fyr som en hvit prikk ytterst.

Hele gjengen på toppen!

Anita var veldig fornøyd:



"JUHUUU!!! Jeg er på toppen!!!

Og feiret med litt poledancing:

Hihi!!

 

Så satt vi der da, i sola og virkelig NØT tilværelsen! plutselig så vi noe rart i havtåken:

Hva er det hvite for noe???? Ei sky??? Et spøkelse????

Det begynner å ta form...

Superspeed!!!

Vi kunne ikke skjønne at det var Superspeed for vi trodde at vi var så langt unna at den ville ha vært som en liten hvit prikk, akkurat som Oksøy. Istedet var vår reaksjon "Så stor den er!!" med ærefryd i stemmen!! Jaja, vi var nok nærmere enn vi trodde...

 

Da vi var ferdige med å beundre størrelsen på danskebåten, kom falken tilbake!

Fremdeles vanskelig å se hvaslags falk, men fin var den!!

 

Stilig vinkel!

 

Og et litt stilig bilde, syns jeg!

 

Bissene koste seg med godbitsøk, avbrutt av Jenny på Øyestikkerjakt:

 

 

Lexie gadd ikke bry seg..

 

Ayla syns det var litt spennende

 

Jonas ville heller kline med Anita...

Kline masse...

 

Åsså ville Jenny kline!

 

Og siden vi likevel satt så stille og kjedet oss, gjorde Ayla som hun pleier: "Leke med pinne?? Ja??"

 

Skjønne Lexie i oktobersola

 

Fine fine Troja!

 

Skjønne Jonas

 

Blide Ayla!

 

Alt i alt varte turen i 4 timer, men det føltes ikke slik! At klokken allerede var tidlig kveld da vi kom tilbake til bilen, hadde jeg aldri trodd!! Dagen ble tilbragt på best mulig vis, synes jeg, i skogen med Bissene og sammen med gode venner! Tusen millioner takk, Anita og Troja!!

 

Ellers denne siste uken, har jeg hengt på telefonen med Anita i Arendal og pratet om valpene. Jeg føler det som om jeg befinner meg på andre siden av jordkloden og må stadig forsikre meg om at alt går fint.. Og det gjør det! De små vokser jevnt og trutt og Janka vokser med oppgaven. Håpet nå er at Anita snart skal få seg en velfortjent natts søvn!

Hun skulle tatt en-ukes bilder i dag, men valpene ville det annerledes... De vrimlet og krelte så hun måtte gi helt opp. Bildene kommer i morgen istedet for Anita gir ikke opp så lett!!

 

Nå har høstferien begynt og jeg ser frem til noen dager på Dal sammen med Nompen (mi søster). Jarle har klippet gresset så vi skal bare gjøre det vi har lyst til! Gleder meg!!! Håper været holder seg!

 

Ha en fortreffelig helg!!

Endelig!!!!!

Så er de her, endelig!!!! Etter en fødsel som bare kan sammenlignes med et maratonløp, har nå 11 valper sett dagens lys!! 11!! Et helt utrolig stort kull og noe vi aldri kunne spådd på forhånd!!
Ayla ble syk på torsdag og gjorde at jeg måtte forandre litt på planene mine for helgen. Jeg skulle ha reist til Anita og Janka etter jobb på fredag, men utover torsdagen ble Ayla bare verre og verre. Hun kastet opp hele tiden og var bare så tufs.. Jeg fryktet for at noe satt fast og begynte å lete etter diverse pipeting de har holdt på med i det siste. Alle ble gjort rede for, unntagen et gummibein.... Kunne hun ha spist hele beinet??? Det virket veldig usannsynlig, men så var det jo Ayla det gjaldt, dette her.... Jeg ble sittende oppe torsdagskvelden og vasket etterhvert som hun kastet opp. Da det bare var skum igjen, fant jeg ut at jeg kunne legge meg. Hva det enn var hun hadde spist, var det tydelig at det ikke kom ut den veien.... Etter et par timers søvn, ble jeg vekket av at hun bjeffet. Synet som møtte meg i stua, var ubetalelig.... I negativ forstand.... Hun hadde sluttet å kaste opp, nå kom det andre veien...... Hele stua var full og mye av det så blodig ut! Jeg vasket og vasket igjen og planla tur til dyrlegen når han åpnet.
For å gjøre en lang historie kort: Ayla hadde spist noe, men det var ikke gummibeinet. (Det er fremdeles borte...) Det var en hard klump på størrelse med ei stor klinkekule og på sin vei gjennom tarmen må den ha laget noen sår, derav blodet. Ayla ble nå bedre og bedre utover dagen og kvelden, så vi kunne senke skuldrene igjen.

Heldigvis bestemte Janka seg samtidig for at hun ikke ville føde på en fredags ettermiddag. Jeg meldte med Anita gjennom hele fredagen og på kvelden var det noe som endret seg! Hun hadde temperaturfall og kunne ikke helt finne roen. Jarle kjørte meg derfor til Arendal litt over klokken 23 den kvelden.
Vi satt med Janka hele kvelden og utover natten, men det ville ikke komme ordentlig i gang. Vi fant ut at vi kunne legge oss. Jeg sov som ei prinsesse på gjesterommet, mens Anita gynget seg gjennom natten med ei urolig Janka i senga...
Lørdag formiddag tilbragte vi sammen med Janka, som vekselvis var rolig og litt stresset. Sammenlignet med Lexie, var Janka så rolig at jeg begynte å lure på om hun skulle drøye helt til søndag!

 "Lurer på om jeg skal ut en tur..?"

"Hmmm... Kjeder meg litt, gitt!"

Men endelig, i halv seks-tiden på kvelden kom første pressve!!!!

 "Litt vondt i magen..."

 "Hva skjer??"

Mamma Anita er på plass for hjelp og støtte!!

Nå begynte maratonløpet!!!
 Kl 18:28 ble Alfa født!!!

(Valpene har alle fått kallenavn i fødselsrekkefølge: Første fikk kallenavn på "A", neste på "B" og så videre. Dette blir ikke navnene på stamtavlen, de er kun gitt for å skille valpene frem til de nye eierne har valgt sitt eget S-navn!)

Alfa er ei brun tispe full av futt!! Hun har "snakket" fra det minutt hun ble født og derfor overdøvet de andre med sin personlighet... Sammenlignet med henne, er de andre for rolige engler å regne....

 Stolt Janka med sin førstefødte!

Alfa, bare noen minutter gammel!

Kl 18:53 ble Mr. Bean født. Han er en liten rød/brun gutt, veldig liten.... Likevel har han vist at han har næringsvett og vil bli passet godt på fremover!

Kl 20:34 ble Cora født. Første black/tan og med fine, klare tegninger!

Kl 20:39 kom Dino. Brun gutt med en bitteliten hvit haletipp!! Den eneste med hvitt på halen! Har stor hvit flekk på brystet.

Kl 21:44 ble Egon født. Eneste black/tan gutt og veldig mørk! En nydelig gutt, altså!!!

Kl 22:59 så Falko dagens lys. Brun med hvit stripe i brystet.

Kl 00:15 ble Gina født. Black/tan med hvit stripe i brystet.

Kl 00: 20 kom Hardy!! Han kom så fort etter Gina at vi ble helt satt ut! Brun med en flott hvit flekk på brystet!

Kl 02:45 ble Ida født. Nok ei black/tan jente med flotte tegninger og to hvite prikker på brystet.

Kl 04:06 kom Juni til verden. Mørk rød/brun jente med hvit snipp på halsen.

På dette tidspunkt var vi sikre på at fødselen var over! Janka var rolig og la seg til og sove og det ville vi også! Etter to våkenetter fra før, var det ikke mye liv igjen i oss på dette tidspunkt. Men, Janka hadde enda en hemmelighet på lager:

Kl 06:11 ble Kompis født! Nydelig brun gutt med hvitt i brystet!

Valpene kommer, en etter en....

Syv fine valper!!! Men det er ikke over enda.....

 Endelig kan Janka slappe av med sine nydelige små!!

A bundle of joy!!

Da jeg sto opp i dag, så jeg på Anita med en gang at noe mer hadde skjedd i løpet av de få timene jeg sov... Joda, det hadde endt på 11 valper!! "Men hun presser fremdeles!!!" sa Anita med et snev av hysteri i stemmen!! Enda flere????? Men nei, heldigvis var det bare ei morkake som kom!! 11 valper er jammenmeg mer enn nok!!

Janka er rolig og ligger med valpene hele tiden. Et par tisseturer har hun hatt ute i hagen og etter at jeg reiste hjem i ettermiddag, har hun spist et stort måltid mat. Kan tenke meg det er godt, nå som det endelig er litt plass til det igjen!!

I dagene fremover skal mor og barn få mest mulig ro, så individuelle bilder blir ikke tatt før om en uke.

Jeg planlegger i første omgang å få meg litt søvn!! Føler meg som en zombie...... Godt det ikke er lenge til ferien!!!