Opp opp og away!!!!

I dag har vi hatt en herlig tur i solskinnet med vår besteste turkamerat:

Anita, alltid like blid!!

Turen gikk til Øyliheia. Jeg har aldri vært der før, men pappa snakket ofte om turene dit med Connie og Philip. Det ble rett og slett en tur i hans fotspor og det var veldig gøy å ha fått plassert alle historiene hans på kartet!

Anita hadde i forkant advart meg om at det var litt stigning på denne turen. Snille snille Anita!! Hun vet at jeg ikke liker lange og endeløse bakker, men sammen med gode venner er det ikke noe problem! Ei heller i dag!

Jeg tok med kameraet og prøvde å forevige øyeblikkene. Jeg fikk ikke tatt bilde av de to Nøtteskrikene som var dødsfornærmet over at vi kom klampende gjennom deres skog, fordi hundene skremte dem bort hver gang jeg fikk fuglene i fokus.... Men, her er litt stemning på vei mot toppen:

 Utsikt over Fiskåvannet

Jenny vet veien. "Vi skal opp her!

Og så gikk det bratt nedover en stund...

og oppover igjen...

Vi nærmer oss toppen og Jenny nyter sola

Fiskåvann blir mindre og mindre etterhvert som vi går oppover

Først så vi en Musvåk som ble eltet av en mindre fugl.

Musvåken forsvant før jeg fikk tatt bilde, men falken ble værende. Vet ikke hvaslags falk.

Nesten på toppen og hundene fant en vannpytt. Jonas måtte rulle seg i den....

Toppen!!!

Vi skriver oss inn i Topp-boka!

Dette er virkelig å kunne se over alle blåner!!!

Utsikten utover byfjorden, med Oksøy fyr som en hvit prikk ytterst.

Hele gjengen på toppen!

Anita var veldig fornøyd:



"JUHUUU!!! Jeg er på toppen!!!

Og feiret med litt poledancing:

Hihi!!

 

Så satt vi der da, i sola og virkelig NØT tilværelsen! plutselig så vi noe rart i havtåken:

Hva er det hvite for noe???? Ei sky??? Et spøkelse????

Det begynner å ta form...

Superspeed!!!

Vi kunne ikke skjønne at det var Superspeed for vi trodde at vi var så langt unna at den ville ha vært som en liten hvit prikk, akkurat som Oksøy. Istedet var vår reaksjon "Så stor den er!!" med ærefryd i stemmen!! Jaja, vi var nok nærmere enn vi trodde...

 

Da vi var ferdige med å beundre størrelsen på danskebåten, kom falken tilbake!

Fremdeles vanskelig å se hvaslags falk, men fin var den!!

 

Stilig vinkel!

 

Og et litt stilig bilde, syns jeg!

 

Bissene koste seg med godbitsøk, avbrutt av Jenny på Øyestikkerjakt:

 

 

Lexie gadd ikke bry seg..

 

Ayla syns det var litt spennende

 

Jonas ville heller kline med Anita...

Kline masse...

 

Åsså ville Jenny kline!

 

Og siden vi likevel satt så stille og kjedet oss, gjorde Ayla som hun pleier: "Leke med pinne?? Ja??"

 

Skjønne Lexie i oktobersola

 

Fine fine Troja!

 

Skjønne Jonas

 

Blide Ayla!

 

Alt i alt varte turen i 4 timer, men det føltes ikke slik! At klokken allerede var tidlig kveld da vi kom tilbake til bilen, hadde jeg aldri trodd!! Dagen ble tilbragt på best mulig vis, synes jeg, i skogen med Bissene og sammen med gode venner! Tusen millioner takk, Anita og Troja!!

 

Ellers denne siste uken, har jeg hengt på telefonen med Anita i Arendal og pratet om valpene. Jeg føler det som om jeg befinner meg på andre siden av jordkloden og må stadig forsikre meg om at alt går fint.. Og det gjør det! De små vokser jevnt og trutt og Janka vokser med oppgaven. Håpet nå er at Anita snart skal få seg en velfortjent natts søvn!

Hun skulle tatt en-ukes bilder i dag, men valpene ville det annerledes... De vrimlet og krelte så hun måtte gi helt opp. Bildene kommer i morgen istedet for Anita gir ikke opp så lett!!

 

Nå har høstferien begynt og jeg ser frem til noen dager på Dal sammen med Nompen (mi søster). Jarle har klippet gresset så vi skal bare gjøre det vi har lyst til! Gleder meg!!! Håper været holder seg!

 

Ha en fortreffelig helg!!

Endelig!!!!!

Så er de her, endelig!!!! Etter en fødsel som bare kan sammenlignes med et maratonløp, har nå 11 valper sett dagens lys!! 11!! Et helt utrolig stort kull og noe vi aldri kunne spådd på forhånd!!
Ayla ble syk på torsdag og gjorde at jeg måtte forandre litt på planene mine for helgen. Jeg skulle ha reist til Anita og Janka etter jobb på fredag, men utover torsdagen ble Ayla bare verre og verre. Hun kastet opp hele tiden og var bare så tufs.. Jeg fryktet for at noe satt fast og begynte å lete etter diverse pipeting de har holdt på med i det siste. Alle ble gjort rede for, unntagen et gummibein.... Kunne hun ha spist hele beinet??? Det virket veldig usannsynlig, men så var det jo Ayla det gjaldt, dette her.... Jeg ble sittende oppe torsdagskvelden og vasket etterhvert som hun kastet opp. Da det bare var skum igjen, fant jeg ut at jeg kunne legge meg. Hva det enn var hun hadde spist, var det tydelig at det ikke kom ut den veien.... Etter et par timers søvn, ble jeg vekket av at hun bjeffet. Synet som møtte meg i stua, var ubetalelig.... I negativ forstand.... Hun hadde sluttet å kaste opp, nå kom det andre veien...... Hele stua var full og mye av det så blodig ut! Jeg vasket og vasket igjen og planla tur til dyrlegen når han åpnet.
For å gjøre en lang historie kort: Ayla hadde spist noe, men det var ikke gummibeinet. (Det er fremdeles borte...) Det var en hard klump på størrelse med ei stor klinkekule og på sin vei gjennom tarmen må den ha laget noen sår, derav blodet. Ayla ble nå bedre og bedre utover dagen og kvelden, så vi kunne senke skuldrene igjen.

Heldigvis bestemte Janka seg samtidig for at hun ikke ville føde på en fredags ettermiddag. Jeg meldte med Anita gjennom hele fredagen og på kvelden var det noe som endret seg! Hun hadde temperaturfall og kunne ikke helt finne roen. Jarle kjørte meg derfor til Arendal litt over klokken 23 den kvelden.
Vi satt med Janka hele kvelden og utover natten, men det ville ikke komme ordentlig i gang. Vi fant ut at vi kunne legge oss. Jeg sov som ei prinsesse på gjesterommet, mens Anita gynget seg gjennom natten med ei urolig Janka i senga...
Lørdag formiddag tilbragte vi sammen med Janka, som vekselvis var rolig og litt stresset. Sammenlignet med Lexie, var Janka så rolig at jeg begynte å lure på om hun skulle drøye helt til søndag!

 "Lurer på om jeg skal ut en tur..?"

"Hmmm... Kjeder meg litt, gitt!"

Men endelig, i halv seks-tiden på kvelden kom første pressve!!!!

 "Litt vondt i magen..."

 "Hva skjer??"

Mamma Anita er på plass for hjelp og støtte!!

Nå begynte maratonløpet!!!
 Kl 18:28 ble Alfa født!!!

(Valpene har alle fått kallenavn i fødselsrekkefølge: Første fikk kallenavn på "A", neste på "B" og så videre. Dette blir ikke navnene på stamtavlen, de er kun gitt for å skille valpene frem til de nye eierne har valgt sitt eget S-navn!)

Alfa er ei brun tispe full av futt!! Hun har "snakket" fra det minutt hun ble født og derfor overdøvet de andre med sin personlighet... Sammenlignet med henne, er de andre for rolige engler å regne....

 Stolt Janka med sin førstefødte!

Alfa, bare noen minutter gammel!

Kl 18:53 ble Mr. Bean født. Han er en liten rød/brun gutt, veldig liten.... Likevel har han vist at han har næringsvett og vil bli passet godt på fremover!

Kl 20:34 ble Cora født. Første black/tan og med fine, klare tegninger!

Kl 20:39 kom Dino. Brun gutt med en bitteliten hvit haletipp!! Den eneste med hvitt på halen! Har stor hvit flekk på brystet.

Kl 21:44 ble Egon født. Eneste black/tan gutt og veldig mørk! En nydelig gutt, altså!!!

Kl 22:59 så Falko dagens lys. Brun med hvit stripe i brystet.

Kl 00:15 ble Gina født. Black/tan med hvit stripe i brystet.

Kl 00: 20 kom Hardy!! Han kom så fort etter Gina at vi ble helt satt ut! Brun med en flott hvit flekk på brystet!

Kl 02:45 ble Ida født. Nok ei black/tan jente med flotte tegninger og to hvite prikker på brystet.

Kl 04:06 kom Juni til verden. Mørk rød/brun jente med hvit snipp på halsen.

På dette tidspunkt var vi sikre på at fødselen var over! Janka var rolig og la seg til og sove og det ville vi også! Etter to våkenetter fra før, var det ikke mye liv igjen i oss på dette tidspunkt. Men, Janka hadde enda en hemmelighet på lager:

Kl 06:11 ble Kompis født! Nydelig brun gutt med hvitt i brystet!

Valpene kommer, en etter en....

Syv fine valper!!! Men det er ikke over enda.....

 Endelig kan Janka slappe av med sine nydelige små!!

A bundle of joy!!

Da jeg sto opp i dag, så jeg på Anita med en gang at noe mer hadde skjedd i løpet av de få timene jeg sov... Joda, det hadde endt på 11 valper!! "Men hun presser fremdeles!!!" sa Anita med et snev av hysteri i stemmen!! Enda flere????? Men nei, heldigvis var det bare ei morkake som kom!! 11 valper er jammenmeg mer enn nok!!

Janka er rolig og ligger med valpene hele tiden. Et par tisseturer har hun hatt ute i hagen og etter at jeg reiste hjem i ettermiddag, har hun spist et stort måltid mat. Kan tenke meg det er godt, nå som det endelig er litt plass til det igjen!!

I dagene fremover skal mor og barn få mest mulig ro, så individuelle bilder blir ikke tatt før om en uke.

Jeg planlegger i første omgang å få meg litt søvn!! Føler meg som en zombie...... Godt det ikke er lenge til ferien!!!

Så er dagen her... snart!

Nå er nervene på høykant og ammetåka LANGT fremskreden!!! Janka begynner å vise klare tegn på at tiden snart er inne og vi sviver som to tupper, både Anita og meg! janka tilbringer mer og mer tid på å "rydde" diverse steder, i senga til Anita, i valpesenga og i diverse andre senger hun har. Hun stresser ikke ordentlig enda, så det er enda en stund til noe skjer, men det er tydelig at det nærmer seg!
Planen nå er at jeg tar bussen til Anita etter jobb i morgen. Vi er ganske sikre på at valpene kommer i løpet av helgen, selv om termin først er på tirsdag. Janka er smellfet, verken mer eller mindre, og jeg kan ikke i min villeste fantasi tro at hun går tiden ut! Dagen i dag var nok en milepæl i svangerskapet: Valpene er over siste kritiske fase og kan overleve om de blir født nå!! SÅ langt er ikke Janka kommet enda, men det nærmer seg!

Naturlig nok så er det Janka som opptar det meste av hjernekapasiteten for tiden, så alt annet prioriteres litt mindre... Men, hverdagen må jo gå som normalt selv om jeg i ånden sitter i Arendal døgnet rundt og holder Janka i labben.....
Kurset med Ayla er nå halvveis og jeg er kjempefornøyd!!! Håpet om å ta Appellmerket er sterkt og klarer vi det ikke, er det min feil! Ayla gjør alt riktig og krydrer med litt tøys innimellom.
Vi har vært en liten gjeng som møtes og trener mellom kurskveldene og det har vært kjempegøy!!! Håper vi fortsetter etter at kurset er slutt også. Planlegger faktisk et Klasse 1 kurs med Ayla i oktober. Dette er et helgekurs og jeg gleder meg veldig!!

Nei, nå må overnattingsbag'en pakkes!!! Må huske notisbok (som om ikke Anita har en liggende klar, liksom!) og kamera!! Viktigst er kameraet!
Herremiti, som jeg gleder meg!!!!!

Vi sees etter at Lexie og jeg er blitt Bestemødre til verdens søteste Bravo-valper!!!!!

Dagene går!

Nå er det ikke lenge til underet skjer og jeg skal innrømme at jeg tenker masse på det nå!! Jeg har ikke vært hos Janka denne uken, men planlegger et besøk snarlig! Tenk, det kan være bare en uke til noe endelig skjer!!!! Så spennende!!!

Bortsett fra langt fremskreden ammetåke, så konsentrerer jeg meg mye om Ayla. Kurset går kjempefint og tipsene jeg får av Irene ser ut til å ha ønsket effekt ganger hundre!!! Etter at jeg begynte å leke konstruktivt med Ayla, er lineføringen blitt helt fenomenal! Ayla ligger langt fremme med hundre prosent fokus! Det har jeg aldri fått til tidligere og det er en utrolig følelse. Hun er fremdeles litt "lett i rompa" på noen av øvelsene, men jeg vet jo at hun kan det, så da tar vi tilbakeslagene med ro.
På onsdag tok jeg en tur på Strømme for å se om noen andre var der for å trene. Jeg traff konkurransegruppa i KHK, men ingen andre. Litt keitete ble det å trene blant bilene til AG-folkene, så det ble ikke så rare økten. Ayla klarte imidlertid å konsentrere seg, så jeg var veldig fornøyd!

Etter treningen tok jeg en spontantur til Jorunn. Bissene trengte å få luftet seg og jordet til Jorunn er helt fenomenalt! Denne gangen var det helt tydelig at jordet var som manna fra himmelen! De løp og løp og gravde etter mus og var SÅ fornøyde!! Ayla og Mindy fant tonen og raste rundt mens de andre gravde. Ayla har virkelig godt av å leke med noen andre enn Bissene og det var tydelig at de koste seg. Etterpå ventet kaffi sammen med Steve og kvelden gikk altfor fort!! Dette må gjentas!!

I går ble jeg med Thomas opp til Sara. Hun er en blidfis av dimensjoner og bare helt dødssøt!!!! Og trill rund! Hun har ledd for første gang og holder på å få tenner. Ikke fått noen enda, men gnager ivei på alt hun får tak i. Et praktbarn, rett og slett!!
Etterpå hentet Jarle meg og vet du hva han gjorde??? Han kjørte meg til Elkjøp og så fikk jeg ny mobil!!!! JUHUUU!!!!! Jeg valgte selvfølgelig ikke en moderne smart phone, men en "gammel" slide!! Så fin altså!!!!! Nå har jeg mistet over halve kontaktlista mi, men skal nok finne dem igjen!
Tusen takk Jarle, for en prima bursdagspresang!!!!!!!
Denne helgen skal Jarle leke djevel med noen HV-ungdommer..... Han har laget den rene helveteshelgen for dem, mens han selv bare skal sitte og se på..... Og skremme dem underveis... (Hmm! Jarle har et ondt gen!!) Han kan jo ikke gjøre så mye fysisk, annet enn å halte ivei med ei krykke..... Sykemeldt og alt. Stakkars!
Men, med Jarle ute i grønt, ruler jeg over fjernkontrollen!!! (Og volumknappen!!) Nei, dette blir ei fin helg, gitt!
Heldigvis kommer han hjem med ujevne mellomrom så jeg kan se at han har det fint! Han må jo ikke overbelaste det vonde kneet, selv om det sikkert frister å smyghalte seg innover i skogen på jakt etter uoppmerksomme HV-ungdommer....

I dag fikk jeg melding fra Kjersti. Hun og Wilma var klare for en treningsøkt og jeg ble så glad!!! Alltid bedre å trene sammen med noen!! Jeg sendte melding til Anita og Vibecke også. Anita kunne ikke, men Vibecke kom. Vi var en liten gjeng og vi møttes i bingen her inne. Heldigvis var den tom, så vi slapp å jage bort mindreårige fotballfantaster.....
Ayla var veldig samarbeidsvillig!!! Rett og slett kjempeflink og jeg er helt overveldet! Vi hadde et par tannvisninger også og hun satt helt i ro!
For å forberede oss til Appellmerkekonkurransen, ble vi enige om at vi skulle kjøre gjennom hele programmet på slutten av treningen. Gjør vi det omatt og omatt att, så vil jo konkurransen bli rene plankekjøringen! Jepp, no nerver, bare fokus! Jadda!! Det er jo lov å håpe.....
Jeg var "dommer" for Kjersti og Vibecke mens Ayla sto bundet et stykke unna... Det var nok ikke det lureste jeg har gjort i år.................. Hun jappet i ett!!!! Tenk å stå slik!!!!! Bundet!!! Mange meter fra der det skjedde noe!!! Horribelt!!! JAPP-JAPP-JAPP!!! Og sa jeg SSSSShh! så skjønte hun ikke det språket. Men, jeg klarte å overhøre henne og hun lærte kanskje noe av å vente litt. Hmm, kanskje!
Til slutt var det vår tur og Ayla var ekstatisk!!! At hun absolutt ikke var fokusert nok til å konsentrere seg, burde jeg ha skjønt... Hun virret noe helt sinnsykt på lineføringen og jeg måtte nesten bli litt streng! Hvorfor i all verden lekte jeg ikke litt med henne først??!! Hun trengte en liten avfutting, men neida, jeg tok henne rett inn i "konkurranseringen"... Fy meg!
Etter den virrete lineføringen, gjennomførte hun noen flotte momenter!!! Både dekk fra holdt, innkalling og stå under marsj ble kjempefine! Jeg føler meg virkelig priviligert som har en så flink VillBisse!
Etter treningen gikk vi tur med Kjersti, Wilma og Josefine. Wilma og Ayla lekte faktisk og det gikk helt fint. Så godt!!
Neste treningsøkt er til søndag og jeg gleder meg allerede!! Takk til Kjersti og Vibecke for en super ettermiddag!

Nå ligger Bissene strødd og kveldens ro senker seg. Den beste tiden er akkurat nå: Fornøyde Bisser i drømmeland, mett i magen og med fredagskvelden foran meg!! (Eller, egentlig er den godt igang, men jeg skal ikke legge meg enda, så det så!)

Ha en finfin helg!!

Ikke lenge til nå....

På fredag var jeg på besøk hos Janka igjen. Nå er det snart bare 14 dager igjen til vi endelig kan få hilst på valpene og det synes på Janka, ja!!! Hun er som ei tønne nå, rett og slett smellfet!!! Det verste er at jeg syns Janka ser større ut enn Lexie gjorde på samme tidspunkt..... Bare se:

Her er de begge 6 uker på vei!

Og Lexie hadde 10 valper i magen..... Riktignok er Lexie større enn Janka i utgangspunktet, men likevel..... Dette blir ulidelig spennende!!!!

Jeg håper på nye bilder av Janka senere i kveld, men i skrivende stund må vi nøye oss med ukegamle bilder. Janka er frisk og fin og med god matlyst. Hun er leken og forholdsvis aktiv på tur, om enn ikke interessert i de lengste turene lenger. Hun er definitivt roligere til sinns og blir nok en prima mamma!

I går reiste vi til Dal i håp om å få klargjort hagen til vinteren. Gresset vaiet høyt i vinden og Jarle var glad for gressklippertraktoren! Mens han freste rundt og lagde mønster på gressmatta, gikk jeg rundt nederst og sjekket alt vi har plantet der. Alt levde og vokser fint!! Noen måtte lukes frem blant alt gresset, mens andre ting ser ut til å drive gresset tilbake. Blir spennende til neste år! Da er plantene igang med sin andre eller tredje sommer på Dal og vil for alvor begynne å gro!

Bissene var travelt opptatt med å grave under ei rot. Halene gikk som hjulvisper og jeg ble nysgjerrig og måtte se. Joda, de må ha funnet et helt bol! Musene flyktet til alle kanter, jeg så bare gresset bevege seg, mens Bissene fremdeles var opptatt med rota. Ayla ble nesten løpt ned av den ene musa og fikk et aldri så lite sjokk!! Jordklumpene pleide da å komme flygende, ikke løpende..??!! Hun ble nesten litt ivrig!! Men var selvfølgelig altfor treg.... Nå gikk det opp for Jenny at byttene slapp unna og med et tigersprang fanget hun den ene musa, ei stor markmus. Den var død lenge før den skjønte at den var fanget... Hun la den ned et øyeblikk, og VIPS så forsvant den i Jonas' mage...

Etter hagearbeidet tok vi en tur på stranda. Da vi kom ut på brygga, ble det hurlumhei, kan du tro!! Antageligvis var det en mink der, som fortere enn lynet forsvant i steinene, for Bissene ble helt elleville!!! Jenny blir helt gal i slike tilfeller og loser ivei med høy (og jeg mener HØY) pistring og piping! Alle Bissene forsvant ned under brygga og videre inn under sjøbua. Tilbake under brygga og pipingen fortsetter. Vi lurte et øyeblikk på om Jenny hadde panikk fordi hun ikke fant veien ut igjen, men det var feil. Hun kom ut og opp og forsvant like fort ned igjen. Minken var long gone, men intensiteten på Bissene, og da spesielt Jenny, hold seg lenge! Vi tok runden til de andre sjøbuene, men det var tydelig at lukten var ferskest ved vår brygge. Jenny var helt eksaltert og kunne til og med bli ved brygga selv om Jarle brukte fiskestanga like ved! Wow! Hun har funnet livets kall!

I dag har jeg vært kjempeflink med Ayla!!!! TO ganger har vi trent og jeg er dødsfornøyd!! Først gikk vi en tur i skogen og lekte med pinner. Da vi kom til bingen, bandt jeg de andre og tok Ayla med inn. Jeg hadde bare godbiter, det får da være måte på hva de andre skal se på, men ikke røre...

Ayla var kjempeflink!!!!! Jeg var imponert over alle momentene, men spesielt lineføringen (uten line) gikk kjempefint!!! Da vi kom hjem, la hun seg rett ned og sovnet. (Gliiis!!)

Så fikk jeg melding fra Anita: Lyst til å møtes for å trene?? JAAAA!!!!! Vi kunne mer enn gjerne møtes!!! Og det gjorde vi. Ayla var litt mer ukonsentrert og veldig misunnelig hver gang Anita skrøt av Troja, men likevel var det mye mer bra enn det var dårlig! Jeg lekte masse med henne, både med biteskinn og ball, og jeg tror hun faktisk ble litt trøtt! Anita kjørte oss gjennom hele Appellmerket og vi besto!!! Litt finpuss og bort med noen dobbeltkommandoer, så er vi i mål!! Vi prøvde også litt apport og hun tar treapporten uten problemer, her må vi bare øve på å holde og å avlevere. Noe ganske annet var det med metallapporten...... Hun skjønte med en gang at dette ikke var noe hun ville ha i munnen og hoppet galant over! Hun løp rundt, hoppet over og ville ikke se på den engang... Jaja, vi får holde oss til treapporten og ta metallet etterhvert.

Nå er det kvelden og jeg skal snart ta kvelden. Må bare sjekke Jankas hjørne et par hundre ganger først..... Har Janka fått sin egen valpeseng, tro???

Stakkars Jarle.....

Uff, dette har ikke vært en lett uke for Jarle! Husker at jeg sa han hadde en vond-vond muskel i beinet? På mandag var han flink og gikk til legen. Denne bøyde, strakk, trykket og vred på beinet og fant ut at Jarle har en betent slimpose. (En slimpose, ikke en muskel....) (Og bare en av dem var betent...) Men, betent slimpose er noe dritt og veldig-veldig vondt!!
På tirsdag var vi på tur etter kurset og jeg fniste fælt over Jarles balansiøse hopp over alle bekker og pytter i skogen. Til tross for det vonde beinet, gikk vi både langt og lenge!
I går hadde Jarle så store problemer med å komme seg ut av senga, at han måtte være hjemme fra jobb! Han kunne nesten ikke gå og måtte finne frem noen krykker vi hadde stående! (Alle har vel slikt stående bak ei dør, har de ikke...??) Selv med krykker var det ikke lett å få beveget seg, så han humpet, ganske seint, til sengs igjen. Beinet var kjempehovent og han angret nok fælt på besøket hos legen.... Trodde forresten det skulle hjelpe å gå til legen...??
Etter jobb i går fikk jeg hentet piller til Jarle og lettelsen han viste da han fikk dem, var ubetalelig!!

Jeg gikk tur med Bissene altfor seint i går og endte opp med å bli totalt overrasket av mørket!!! Nattesynet er IKKE bedre enn før sommeren og jeg følte jeg gikk med livet i hendene.... Vann, bekker og groper var helt usynlige, så jeg gikk bare på lykke og fromme.... Heldigvis var jeg ikke langt fra veien og jeg kunne ikke se godt nok til å gå helt hjem i skogen, så da var det bare en ting å gjøre: Gå gatelangs den siste biten! Men, jeg hadde ikke brydd meg med å ta bånd med til Bissene.... Hmmm... De fikk beskjed om å gå bak og så ba jeg til høyere makter om at vi ikke møtte en katt! Vi møtte ingen katt, bare en syklist og et par bilder. Bissene gikk kjempefint bak meg, alle fire, og vi kom hjem uten å ha skjemt oss ut det minste!!! Flinke Bissene, det!!

Utpå kvelden kom Jarle humpende... Han har ingen erfaring med krykker (det ser i allefall ikke slik ut..) og beinet var fremdeles vondt. Han så rett og slett plaget ut... Stakkars!
Plutselig (eller, det er bare en talemåte, for det gikk ikke på noen måte fort!) reiste Jarle seg og subbehumpet et steg. Så sto han der.... Hump... Enda et steg... Hump..... "Hva skal du egentlig?" spurte jeg. Jo, han hadde tenkt å legge seg før meg og måtte begynne å gå tidlig.... Jeg håpte bare at det ble reklamepause før han nådde tv'en...

I dag er beinet til Jarle bedre og hva har han gjort? Han tok med seg Bissene og var borte i timesvis! Da han kom hjem lagde han et skikkelig snadder måltid mat til oss, i beste Larkins-stil!!!
Jeg har slappet av etter jobb, fått utløp for noen litt støvete kunstneriske evner og fått deilig mat servert attpå!!

Skjønner du nå hvorfor jeg sier "Stakkars Jarle"?? Hva har jeg gitt ham disse dagene?? Fnis og latter, det har han fått av meg! Jeg burde skamme meg!!! Tenk å bo sammen med et sånt troll!!

En fin søndag, tross alt!

Er det mulig å regne så mye???!!! Jeg bare spør.... Og er det en ende på det, eller skal det fortsette helt til det blir sludd, så snø og så regn en gang... uti slutten av mai.... AAAAAARRGH!!! SÅ lei av dette været nå!!
Tidligere i dag skulle jeg bare gå den lille runden her ute i skogen. Jeg tok på bukse og regnjakke, det var jo ruskete ute! Lurte litt på hva jeg skulle ha på beina, men valget sto i grunnen bare mellom to ting: Støvler eller barbeint... Jeg valgte det siste, bare at jeg hadde på meg sånne gummislippers fordi det tross alt er høst nå. Benklærvalget var det lureste av hele påkledningen!! Det var varmt, til tross for regn og høst, så jeg svettet som bare det under regnjakka.. Buksene måtte rulles opp til over knærne på grunn av alt vannet, så jeg kunne (nesten) heller gått uten! Jeg vasset ivei der det engang var sti og på det dypeste rakk det meg til knærne!!! Åsså så kaldt vann!! Brrr! Enda godt jeg slapp å svømme, sier jeg bare!!
Jeg er sikker på at Jarle syns det var herlig å få fire blaute Bisser i hodet da vi kom hjem igjen! Jenny fører an og hopper opp i hodet på Jarle for å fortelle at hun nesten hadde druknet og nesten glemt å puste og så videre... Ayla kan ikke la dette passere og må stable seg oppå for å fortelle at hun er yngst og søtest. Lexie må rette opp alle misforståelser og kommer så for å fortelle at ingen er bedre enn henne. Til slutt kommer Jonas, for han er jo tross alt Duttebassen... Underst sitter Jarle og prøver å gi samtlige beskjed om å gå ned, uten å få munnen full av tunger og pels...

Senere fant jeg ut at jeg absolutt burde få trent Ayla før neste kurskveld!! Herremiti, kan jo ikke komme uten å ha gjort hjemmeleksa!! Joda, tøyet ble funnet frem igjen og planen lagt. Jarle ble med, for han skulle vise meg et fint turterreng på Kjevik etterpå. Vi kjørte til Strømme i silende regnvær... Ååå, så motivert jeg følte meg........... På Strømme traff vi Anita, Kjersti og Anne Haugland. Anne hadde hatt kurs i agility, mens Kjersti og Anita hadde hatt nedvask i kiosken. Så koselig, altså!! Været lettet litt og motivasjonen steg med flere hakk!!
Jeg kom meg opp på banen med Villbissen og begynte treningen. Hadde ball med, for jeg ville prøve den måten først. Ayla syns det var kjempegøy med ball, men hun klarte ikke å sette jobben i forbindelse med den... Det ble noe bra og masse belønning. Jadda, det er jo bedre enn ingenting. Jeg prøvde også med godbit og syns det gikk bedre. Ayla er vant til å jobbe for godbiten, så jeg syns at hun var mer ryddig enn med ballen. Skal prøve en liten økt med henne i morra også, så får jeg se om noe festet seg da.
En annen ting jeg reagerte på, var at hun ble så fort trøtt...? Jeg vet ikke om det var det, men hun ble litt treg og virket litt fjern, på en måte.. Hmmm. Kan være at hun er midt i det innbildte svangerskapet nå, så jeg får gi henne litt tid.

Etter treningen kjørte vi til Kjevik og gikk tur innover. Det var et fantastisk fint turterreng og ingen folk! JUHUU! Vi gikk og gikk og måtte av og til vasse noe helt seriøst.. Jarle har jo en vond-vond muskel, så han hadde noen fine, balansiøse hopp, til min store glede! Vi traff en søkk våt rugde som syns vi var uoppdragne som buset på henne på dette viset! Hun søkte ly under ei svær gran og jeg håper været klarner så den får tørket seg.
Det beste av alt, var at vi faktisk hadde oppholdsvær hele turen!! Fra å være en søkk våt dag med både regn og torden, ble den faktisk veldig fin etterhvert!

Nå har Bissene tatt kvelden og det er ikke lenge til de tobeinte takker for seg heller. Men først skal vi se slutten på Robinson! :-)

Til slutt et bilde av Janka, igjen stjålet fra Jankas hjørne.

 Trulta, snart 6 uker på vei. Er hun ikke søt, kanskje??!!