lørdag 16. juli 2011

Endelig!!!!!

For det første:
JANKA HAR FÅTT LØPETID!!!!!!!

Jippi-jippi-jippi-jippi!!!!! Planene er lagt for henne fremover og hvis alt går bra, kan vi vente valper i slutten av september!!! Følg med!

Vår tur til Kontinentet!
Vi har nå hatt årets reise med Bissene og det var en uke FULL av opplevelser! Jeg har måttet fordøye en del før jeg kunne begynne dette innlegget, derfor har det tatt noen dager før det kom "på papiret". Jeg må ta turen kronologisk, ellers blir det bare rot (for meg).
Første stopp var en liten by i Tyskland, som heter Wildeshausen. Denne er hovedstaden i Oldenburg. Det er en liten by, full av historie og utrolig fin!!! Vi bodde i utkanten, på Hotell Landhaus Thurm-Meyer:
 Hotellets innbydende inngang

Hotellets hage

Dammen med fyrtårn

En benk hvor man kan sitte og nyte livet

Hotellet besto ikke bare av en bygning, men flere hus i gata var såkalte gjestehus. Her bodde vi:

Området rundt hotellet var fullt av flotte eiendommer! Her må det bo rikfolk, altså! Hvert hus hadde sin egen park og alt var til fingerspissene velstelt! Innimellom disse eiendommene gikk det turstier, så Bissene fikk en fin tur både på kvelden og morraen etter, før vi reiste videre. Vi tok uendelig mange bilder, men jeg setter bare noen få inn her, for å prøve å dele stemningen. Resten kan sees i Picasa albumet. (Linken kommer!)
Se for et koselig inngangsparti!

Laftebygget hus

Sjekk den koselige porten!!

Det var plenty of stilfulle porter også!

Et av husene

og et enda større...
Alle eiendommene var godt innegjerdet og veldig skjermet med hekker og klatreplanter. Så godt som alle hadde et skilt med "Vokt dem for hunden" hengende ved porten. For en idyll det må være på innsiden!! Sin egen park og helt uten innsyn! Her vil jeg bo!!
Vi traff mange med hund, noen i bånd og noen løse. Alle vi traff hadde et helt avslappet forhold til våre hunder og de hilste og smilte. Jonas og Ayla hadde båndet på, mens Jenny og Lexie gikk løse. Det viste seg å være lurt! På kveldsturen ble Lexie plutselig fryktelig interessert i den ene hagen..

 "EN KANIN!!!"

"SLIPP MEG INN!!!"
Joda, vi var i villkaninenes land..... Jenny og Lexie måtte i bånd og vi så flere kaniner på vei tilbake til hotellet. Tror Bissene også vil bo her...

Så fortsatte turen gjennom Belgia:
Belgisk by i forbifarten

Godt å vite om man skulle bli bilsyk:
Bare hold det inne i 800 meter til... Hihi

Og når man kjører slik på motorveien, finner man glede i de små ting:
Nei fysj!! Det gjør du ikke det!!!

Denne traileren ba oss susse ham bak..

Ganske søt, egentlig.


Grensen til Frankrike!
Jarle hadde funnet nok et kjempekoselig hotell til oss:
Hotellet ligger i en liten by som heter Chantilly, en halvtime fra Paris.

Inngangen

Hagen, sett fra vinduet vårt

På hotellet bodde TO tosa'er og jeg fikk susset dem begge!!! (Tosa'ene altså!)

Franske Brillebiller vrimlet rundt i hagen.

Området rundt Chantilly var fullt av skoger og vi fant fine steder å lufte Bissene. Vi hadde ikke satt oss inn i reglene for hvor man har lov å gå, eller om Bissene kunne løpe løse, så vi bare lagde våre egne: Gå hvor vi vil og ha selvfølgelig hundene løse! (Ingen kom og arresterte oss.) På kveldsturen gikk vi innover en skogsvei, akkompagnert av merkelige lyder.... En slags surre/knirking... Hmm.. Det var et froskekor!!!!! Tenk så gøy!!!

Så kom dagen for utstillingen! Selveste Verdensvinner utstillingen! Jeg var mer enn spent på dette arrangementet, vi var jo på Kontinentet, må skjønne! Opplevelsen sto ikke i forhold til forventningene... Hundedritten møtte oss allerede på parkeringsplassen!! Har de ikke hørt om hundeposer i det landet?? Eller søppelbøtter??? Selv om man plukket opp etter hunden sin, så var det ikke en eneste søppelbøtte å finne!!! Og det ble verre jo nærmere hallene vi kom.... Eimen av tiss og dritt lå tung i luften...
Da vi kom inn i hallen, fikk vi neste sjokk. Vi var tidlig ute, men det hjalp ingenting, hallen var STU FULL av folk og hunder! Til slutt, etter mye leting og brøyting mellom alle menneskene, fikk vi kneget oss ned ved siden av vår ring.. En liten binge ble satt opp så ihvertfall Bissene slapp å bli trødd på. Forferdelig! I ringen vår ble det holdt Yorkie-spesial før vår bedømmelse skulle i gang. Den varte og rakk og vi ble nesten en halvtime forsinket ifølge skjema... (Og vi som kom tidlig, og alt...)
Ringene var knøttsmå og uten ringbånd. Ringsekretæren var forvirret og snakket bare fransk... Plutselig var vi visst igang og unghunden Ferdinan ble møtt av en dommer på alder med Metusalem.... Hans Müller er visst selveste Presidenten av FCI og en prominent mann, men mitt første inntrykk hellet mer mot Moses og steintavlene..... Folk flest fikk ikke med seg at vår bedømmelse hadde startet og valset frem og tilbake i ringen.. Dommeren mumlet på fransk eller tysk, ringsekretæren virret rundt som ei hodeløs høns og bedømmelsen var i det hele veldig forvirrende.... Men jeg har, i ettertid, ved hjelp av resultatene på internett, funnet ut at følgende skjedde: Ferdinan i Unghundklassen fikk Excellent og ble 4. beste hannhund. CloClo fikk ResCert i Åpen Klasse og ble 3. beste hannhund. Jonas fikk Cert og ResCacib og ble 2. beste hannhund. Bertolt fikk Cacib og ble BIR og Verdensvinner. Med jentene ble det dette: Ayla fikk Cert og Cacib og ble beste tispe og Verdensvinner, Jenny fikk ResCert og ResCacib og ble 2. beste tispe, AnnCharlotte fikk Excellent i Veteranklassen. Se filmen her.
Vi kunne altså reise hjem med en verdensvinner og hvilken overraskelse det ble!!! Ayla, vår viltre, uferdige knokkelhaug, klarte å slå Jenny!!! Vi burde vært over oss av glede, men saken var at vi ikke var helt sikre på utfallet der og da... Ikke fikk vi noen form for sløyfer, rosett eller en gratulasjon... Dommeren subbet rundt og mumlet, ringsekretæren virret og vi forlot ringen ganske så undrende... Etter en stund kom skriveren med noen papirer. Det var noen kort med de respektive Cert og Cacib på de forskjellige hundene og en invitasjon til fotografering til Ayla. Da først turde vi tro på verdensvinnertittelen. Jarle gikk for å innkassere alle premiene vi måtte ha fått. Han kom tilbake med tre medaljer..... På baksiden sto det "Cacib" og ResCacib". Det var alt... Jeg fikk tatt bildet av Ayla og det kommer visst i FCI's Book of Champions senere i år.
Vi flyttet camp'en utendørs for hundenes skyld og satt der, i en enda verre eim av etterlatenskaper, og prøvde å samle tankene... Litt fikk vi handlet og omsider reiste vi hjem til hotellet igjen.
En forferdelig opplevelse og vi kommer nok ikke tilbake til en fransk utstilling med det første!





Nå fortsatte andre del av turen vår. Frankrike inneholder for Jarle, to ting: Calvados og Normandie! Nå skulle han få oppleve noen av sine drømmer! Jeg kjenner verken Calvados eller historien rundt Normandie godt nok til å uttale meg rettferdig, så her er min versjon, slik jeg opplevde det:
Nok en gang fant vi et flott hotell i Bissevennlige omgivelser:
Hotell Eden Park lå ved en stor innsjø i byen Pont-L'Eveque

På grunn av bilveien, var området rundt innsjøen innegjerdet og her var det fritt fram for Bissene! De kunne løpe løse og her vrimlet av mus!! Heldigvis sto alle Bissene med hodet i bakken og så ikke kaninene.... Jarle så dem og vi ruslet raskt en annen vei! Kaninene holdt til et godt stykke fra hotellet, så turen ble mer enn lang nok uten at Bissene fikk ferten av dem. Et virkelig nydelig område!! Innsjøen huset mange forskjellige fugler: Ender, toppdykkere, sothøns og ei Egrett hegre!!
Bissene gjør som de pleier...

En svane

Egretthegre

Og så må vi jo ha det litt gøy...
Hva er dette som kommer over kanten??!!!

 Noen lusker på vårs!!!!!

Heldigvis var det bare Jarlemann!!

Her er noen av de historiske stedene vi besøkte:
Den amerikanske kirkegården

Kirkegården ligger ved Omaha Beach

Soldaten i kirketårnet
John Steele ble hengende i to timer før de fikk ham ned og han overlevde. Han er blitt et kjent symbol i byen Sainte-Mère-Èglise


Point le Hoc


Deilig på Utah Beach!
Ayla poengterer de høye (??) bølgene...

Best å komme seg inn!

"Jeg har IKKE tenkt å svømme, altså!"

"Hun er så pysete...."

 Et av destilleriene vi besøkte


Jeg hadde fante-camp mens Jarle var på omvisning...
Vi var innom i alt fire destillerier, tror jeg, men jeg kan ikke nok om dette til å uttale meg med respekt, så det får Jarle gjøre selv.
Jarle hadde nå, ifølge ham selv, fått oppleve det han ønsket mest her og vi vendte nesen mot Nederland. Han kunne selvfølgelig, uten problemer, hatt to uker til i Normandie og gjort mye-mye mer, men det får bli en guttetur en gang i fremtiden.

Jeg har jo mine egne, sære interesser når vi er utenlands.... Fugleliv, høyspentmaster og slikt... Jeg gidder ikke dele bildene av høyspentmastene denne gang, for vi så ingen som klarte å vippe meg av pinnen... Hvor er de virkelig store??? Det lurer jeg på... Men! En ting vippet meg av pinnen i Frankrike!! Har du noengang sett tigrede kuer?? Det har jeg:
Sjekk ryggen på denne kua!!!
Rasen heter Normande Cattle og forekommer ofte tigret. Faktisk så ofte at det er på denne rasen at studier av tigrede kuer er blitt gjort. Fargen kan forekomme hos andre raser også, men er da synlig først i 2-3 års alder. Hos Normande Cattle er til og med kalvene tigret, så man regner denne rasen som "den opprinnelige" når det gjelder den tigrede fargen. Sånn en vil jeg ha!

I Nederland så vi igjen Dutch Belted-kuene:
Kjempetøff rase, syns jeg!

Vi så også Smokefargede kuer, men dette er ikke en egen rase, bare en interessant farge.

Da vi kom til Nederland, trodde vi at vi hadde funnet et billig, greit hotell... Det var billig, men noe helt annet enn hva vi hadde forestilt oss!!
 Foajeen by day

 By night
 Baren


Utsikten oppover i etasjene...
Rommet var kjempestort, med både dusj og badekar!!! Et stort, trekantet et som jeg nesten kunne svømme i!!!
 Høy kosefaktor!


Jonas var litt betenkt over det hele....

Området rundt hotellet var fullt av turveier og jorder med hester, så vi fikk luftet hundene uten problemer. Eller, vel.... Det var ett problem.. Ved siden av veiene, gikk det kanaler på kryss og tvers. Noen store med vann i, andre mindre med gugg i... Gjett hvilken av disse Jenny og Lexie bestemte seg for å vasse i??!! Ikke den rene, i allefall!!! Jeg vet ikke hva de lignet og heller ikke hva de stinket!! Ikke kunne vi ta dem inn på det råflotte hotellet, i allefall! De måtte pent tørke i bilen mens vi andre nøt rommets fasiliteter... Etter et par timer var de såpass at de kunne komme inn i det gode selskap igjen, men de luktet ikke mye godt!

Vi hadde to avtaler i Nederland. En med Kennel Peerdespul, hvor vi skulle vise frem Jonas. Han ble godt likt og kan hende, om et år eller to, så stabber det små Jonas'er rundt i Nederland!!! Så gøy!!! På kennelen var det nå 4 uker gamle valper....................



Han her kunne jeg tatt med hjem uten betenkeligheter!! Så skjønn!!

Etter besøket på kennelen, skulle vi innom Betteke og Hans. De vurderer ØP som sin neste hund og siden vi var "i nabolaget", så stakk vi innom for å vise dem frem.


De passet en kjempeskjønn Labrador som heter Jip. Hun syns det var veldig koselig med besøk!
Vi gikk en lang, fin tur med dem og besøkte en gammel gravplass på veien:

 Bissene må jo posere!


Ayla og Jonas

Nå kjørte vi videre til Tyskland og turens siste overnatting. Vi fant et kjempefint hotell et stykke fra Flensburg:
 Hotel Christophers

Godt å få lagt seg!

God natt!

 Koselige spiseplasser ute

Så mange fine blomster!

Hagen til hotellet.

Etter litt handling på grensen, satte vi nå kursen mot Danmark og Aylas besteforeldre. Her gikk vi tur i hundeskogen sammen med Tilde, Aylas mamma, og Kim. Etterpå hadde vi kaffi og mat hos Kim. Veldig koselig og gøy å se hvor lik Ayla er sin mor! De fant virkelig tonen og lekte sammen både inne og ute.

Nå nærmet turen seg slutten og etter å ha luftet hundene godt i Hirtshals, bar det på fergen hjem.
Det har vært en super tur med mange inntrykk!! Men, det er som man sier: Borte bra, men hjemme best!
Nå venter ØP-treffet i nærmeste fremtid, noe vi gleder oss veldig til! Og så er det jentetur til Danmark for å treffe skjønne Caro!!! Yes-yes-yes!!






mandag 4. juli 2011

2. 13. 15.......

Og om du lurer på overskriften, så er det altså NÅ to dager, 13 timer og 15 minutter til World Dog Show åpner sine dører!!!! Jeg kjenner det litt i magen nå, ja...
Vi forbereder oss på langtur. Jarle har holdt på med bilen mens jeg fremdeles er på den mentale delen.... I løpet av dagen i dag BØR jeg begynne på det praktiske! Reiseruta er også klar. (Igjen Jarles fortjeneste) (Jeg så for meg at vi kanskje måtte sove under ei bro en sted...) De har så rare regler i Frankrike, når det gjelder hund og hotell!! Mange ga oss denne beskjeden: Hunder velkomne, men de måtte ikke veie mer enn 6 kg...... Der var ikke vi velkomne, med andre ord... Mange andre ønsket bare en hund velkommen, ikke fire... Men Jarle fikset det! Han fant et lite hotell i flotte omgivelser litt utenfor Paris!! Og der var alle Bissene velkomne!!!
Når utstillingen er over vet vi hvor vi skal men det er også alt. Jarle har alt dette under kontroll og jeg regner med at både Calvados og krigen er med i disse planene. Jeg henger bare med på lasset og vi skal finne steder å bo underveis. Litt sånn tater-tilværelse!!! Spennende!!! Han har forresten ikke innlemmet meg i disse planene, antageligvis for ikke å skremme meg med "en hel haug kjedelige sightseeinger", men jeg er ikke bekymret en plass!! Jeg skal ta bilder og glede meg over Jarles fryd over steder med historiske sus i vinden. (Jeg er mer bekymret over alle Edit Piaff-sangene han har spilt i det siste..... Holder han på med CD til bilturen?????)
Jeg har også lagt litt planer for turen!! Sånn helt på slutten, når vi nærmer oss kjente trakter igjen. Vi skal besøke en familie i Holland som vurderer å kjøpe valp av oss, men like før det besøket skjer det noe spennende!!! Jeg kontaktet den største kennelen i Nederland og spurte om vi kunne komme innom og vise frem Jonas. Jeg fikk svar samme dag og hun ville GJERNE møte ham!!! Det kan bety at det en gang i fremtiden vil stabbe små Jonas'er rundt i Nederland!!! Det er to tisper der nede som er aktuelle for Jonas, den ene kanskje allerede i år!!! Jeg svever selvfølgelig allerede nå rundt på en rosa sky og gleder meg SÅ til å få vist ham frem!!

fredag 1. juli 2011

Sommer!! Sukk så deilig!!

Nå som ferien er begynt, er det ikke alltid jeg er innen rekkevidde på det trådløse nettverket.... Det er vel en av fordelene med ferie, man er ikke alltid til stede der sivilisasjonen er. :-)
Vår årlige KHK-fest ligger bak oss og jeg vil takke alle som ville komme!!! Jeg syns vi hadde det kjempekoselig. Ayla var helt i slutten av løpetiden og Jonas hadde så vidt begynt å slakke av på oppmerksomheten. Da Josefine til Kjersti dukket opp høyløpsk, var han dermed ikke vanskelig å be.... Hun fikk HELE hans oppmerksomhet og han var ikke så lite klengete... Heldigvis var Josefine trygt plassert i en hundegård! Josefine bor sammen med Wilma, Sørlandets fineste storpuddel. Wilma hadde ikke løpetid, men Jonas lot seg likevel lure.... Antageligvis luktet hun litt på grunn av Josefine, så han var litt innpåsliten. Bortsett fra dette, gikk alle hundene fint sammen og vi tilbragte over et døgn sammen uten krangling i det hele tatt! Ikke verst, med tanke på at vi var 14 mennesker og hele 18 hunder!
Her er noen av bildene:
 Alvin

 Axi

 Ayla

 Dolly

 Enya

 Imre og Wilma

 Lilo

 Nitro

 Silja

 Troja

Wilma

 Hele gjengen

Åpen bar!!!

Noen (les Anita og Vibecke) badet...... Vannet ikke bare var kaldt, det så kaldt ut også!! Blågrønt og ikke en manet i sikte...

Vannet holdt 12,5 grader!!!! Klubbens vikinger, dette her...

Jarle hadde laget natursti og vi kunne stille med 5 lag. Ganske overlegent vant Guttorm og Vilhelm!! Ja, du leste riktig! Guttorm og Vilhelm... Ikke medlemmer av klubben, engang.... Nå vet dere som ER medlem, at dere BØR gjøre en bedre jobb neste år!!! (Eller passe på at dere er på lag med enten Guttorm eller Vilhelm...)
Her er vinnerlaget i gang med ballkasting.
I tillegg til spørsmål om natur og dyr, var det skyting, øksekast og spikerhamring med feil hånd. Nesten som på Farmen! (Uten matmangelen, da.....) Beste alternative svar kom fra Anita og Steinar: Anita mente det var bilde av et Maursvin, ikke et villsvin.... Og Steinar tippet på Buffel istedetfor bison... Begge har lovet å stille bedre forberedt neste år. :-D
Alle bildene fra KHK-festen kan du se her!

Jeg ble på Dal noen ekstra dager for å få orden nederst i hagen. Der så det ut som en eng og det er ikke meningen....


Ikke akkurat en hage der, nei.... Sukk.
Jeg gikk i gang og brukte faktisk to dager på å rydde opp! Fikk jeg tatt bilde av resultatet? Nei.... Udugelig!
På onsdag kom Jarle og hentet oss igjen. Jobben var gjort og jeg måtte hjem for å forberede turen til Frankrike! Jeg holder fremdeles på med den mentale forberedelsen, mens Jarle ordner med overnatting og synger franske sanger.... Det blir nok en interessant tur!
Det er bare 7 hunder påmeldt.... En kjempeskuffelse!! Jeg hadde håpet på MANGE!!! Tre av de 7 er våre: Ayla, Jenny og Jonas. Tre er Regitzes: AnnCharlotte, Bertolt og CloClo. En er en ukjent hund fra Østerrike. En unghund. Spennende!!

I dag var vi på badetur! Jenny er så flink nå!! Før kunne hun bare svømme i "Barnepytten", men nå mener hun at den, av en eller annen grunn, er blitt brådyp! Jeg måtte derfor finne en ny sted og det var ikke vanskelig! Det viser seg at Jenny svømmer overalt! Bare ikke på vår badeplass eller i "Barnepytten"....



Lexie og Jonas badet også:


Så er det Ayla da.... Verdens varmeste hund med vannskrekk....... Hun vil helst ikke bli våt på labbene, engang, og pleier å overvære all bading med intens bjeffing... Forrige gang vi var på badetur, ble hun rett og slett overtalt fysisk til å vasse sammen med meg! Med et tak i halsbåndet fikk jeg henne ut til meg. Vannet var ca 20 cm dypt og hun trodde hun skulle DØ!!!! Men, allerede andre gangen var hun så rolig at hun tok pinnen jeg hadde til henne!
Og se på henne nå:
Dette er mer enn tåsene i vann!!! Dette er vassing!! Flinke-flinke Snupseplupsa!!!!

Og pinnen tok hun hver gang, selv om vannet nådde henne til magen og vel så det!!

Vi venter litt med de første svømmetakene, men jeg tror ikke veien dit er så lang. Ayla er ei tøff lita jente!
Resten av turen gikk med på å beundre vannliljene som blomstrer nå:




Og noen andre motiver:



Vel hjemme igjen traff vi Rasmus, vår 16 år gamle katt. Han mente bestemt det var tid for mat igjen! Han kunne faktisk ikke huske sist han spiste!! Uhørt! (Det var bare et par timer tidligere....)
"Hva med litt mat?"

"Hvis han skal ha mat, så vil jeg også!!"

Fine pysen vår!

Til slutt et par bilder av blomstene i bedet. De er så fine nå!
Lilje og en i storkenebbfamilien foran.

Akeleien.