Månetur

I kveld var månen så stor som den ikke har vært siden i 1983 og det måtte vi oppleve! Vi kjørte ut til Møvig fort i god tid og skulle møte Jarles kamerat, Jan Inge. Han er kjempegod på fotografering og på en kveld som denne ville vi gjerne ha noen tips!
Vi var, som sagt, tidlig ute og benyttet ventetiden med å ta bilder av Bissene.... De eltet rundt og lekte, gravde noen huller i gresset og fant selvfølgelig en pinne.

 Jenny leker med skatten sin..

Ayla er på røvertokt..

 "Hmmm... Jeg må finne min egen pinne..."

 "Noen tok pinnen min!!"

Jarle fant en stor pinne og Jonas lurer på om Lexie vil dele...

 Pinnen kastes og Lexie ligger bak! Hva skjer??

 Fokuset hennes er på topp og hun gir jernet!

 Hun tar innpå..

og vinner kappløpet om pinnen!

 "Kommer månen??? Gulp.."

"Kan jeg ule mot den?? Kan jeg? Kan jeg??"

 Endelig kom månen!!! Grønningen fyr skimtes i forkant.

 Fargen var bare nydelig!!

Månen sier godnatt til oss i et slør av trolsk stemning

Det var, til tross for noen skyer, en flott opplevelse! Været var bare nydelig med fire plussgrader og ingen vind. Vi var faktisk ute i tre timer og nå venter mat og varme i ovnen! Deilig!!

I dag ble Ayla 1 år!!!

Tenk, den lille Snupseplupsa er ett år gammel allerede!!! På en måte har tiden flydd, selv om hun langt fra er voksen enda.... Neida, hun er full av liv og leven og passer på at vi ikke hviler på våre laurbær!
Da Ayla kom til oss merket vi fort at hun var av et annet kaliber enn de andre Bissene. Hun har, fra den dagen hun kom hjem til oss, vært ei selvstendig dame med egne meninger. Hun er mye mer selvstendig enn de andre Bissene og kan gjerne være i hagen alene mens hun finner på masse rare ting. Hun leker med alt mulig og kan holde på lenge! De andre Bissene er mer som "Jeg vil være der du er!" og "Lek med meg!" Vi håper at Ayla lærer dem opp litt etterhvert.. :-)
Da hun var liten valp skulle man tro hun ville ligge i senga sammen med oss, for trygghet og sånt.. Neida, den lille proppen skulle såvisst IKKE ligge i senga!! Vi måtte ligge i stua.... Lenge lå vi i stua og ble våknet grytidlig av skarpe valpetenner. Da vi til slutt satte foten ned og sa at vi var lei av å sove i stua, valgte hun fortsatt å være der. Heller alene enn i den ekle senga! For å gjøre overgangen myk for henne, lå vi med åpen dør. Ikke at det hjalp noe.... Om natta sov hun, alene eller ikke, og like tidlig våknet hun... Til slutt lukket vi døra og Ayla brydde seg ikke en døyt om det.. Og vi fortsatte å bli våknet i otta... Ei dør var ingen hinder når Snupseplupsa var klar for en ny dag! Hun skrapte på den, hoppet på den og boffet ivei helt til vi ga opp. (Nå, nesten ett år senere, gjør hun det fremdeles... Men ikke like tidlig!)

En Østerriksk Pinscher levde opprinnelig som en gårdshund ute. Vår erfaring, med Lexie, Jenny og Jonas, var at "Det må ha vært for lenge siden!" Våre Bisser elsket varme og ville gjerne ligge under dyna hele natten. Så kom Ayla.... Med sin tette og fine pels elsker hun kulden!! Hun vandrer hvileløst rundt når vi fyrer og ligger mer enn gjerne og koser seg i snøen! Det er ingen tvil om at vi her har en "ekte" ØP!

Alt som er annerledes med Ayla er bare positivt! Hun er så snill som dagen er lang og full av futt og gå-på-vilje! Jeg tror hun kan bli noe stort og gleder meg til å bli enda bedre kjent med henne fremover! Vi har meldt oss på kurs nå i vår og jeg tror hun har evner innen lydighet. Hun elsker å jobbe for oss og mister aldri motet! Ikke energien heller.... (Puh!)
Etterhvert skal vi prøve oss i utstillingsringen også. Her kan det gå begge veier... Ayla har et avslappet forhold til fremmede, men hun lar seg ikke pille på nesen! Hun kan godta dommeren som den selvfølgeligste ting i verden, men hun kan også sette seg helt på bakbeina! Spennende. Tror jeg.....

I dag har vi feiret henne med brask og bram!

Bursdagskaken var is!

Nam-nam!

Presangen var en tøffel med noe godt i.

Hele selskapet

Endelig kan de spise!

Veldig godt, altså!!

Alle måtte få presang for det må da være måte på hvor mye bursdagsbarnet skulle få!

Godteriet i tøffelen ble spist og tøffelen ble tygd litt på, men så var det nok festing for denne gang. Bursdagsbarnet sover nå, i godt selskap av de andre Bissene og roen har senket seg etter en travel dag!

Gratulerer med dagen, Snupseplupsa vår!

Vinterferie og rom med mange navn.

Nei nå er det lenge siden sist... Igjen...... Uff! Men, jeg sliter fremdelses med vinterværet og har derfor ikke vært i "blogghumør" på en stund. Men de siste dagers mildvær har gjort at lyset i enden av tunnelen synes nærmere og humøret stiger igjen!! Åsså hjeper det jo selvfølgelig at jeg just har hatt ferie! Og attpåtil vært frisk i ferien!!!
De første dagene i ferien ryddet jeg... Og ryddet og ryddet.... Gjesterommet er nemlig ferdig og nå klart til å "flyttes inn" i. Mot Jarles vilje ble bokhyllene flyttet inn dit og det var litt av en jobb!! Alle bøkene måtte først ut av hylla, tørkes støv av og så settes på plass igjen på gjesterommet. Ugh! Gjesterommet er blitt et bibliotek, rett og slett! Og så har jeg satt inn trimsykkelen der også, så i tillegg til gjesterom og bibliotek, så har vi nå også et trimrom! Guri, så greit!! Jeg har planer om en tv også der inne.. Gjesterom, bibliotek, trimrom OG TV-stue!!!!! Vi har snart en hel enebolig!! Juhuu!
Etter så mye rydding var det godt å reise fra alt strevet og kose vårs på Dal i noen dager!! Men vi skulle jobbe også! Å ja, du må ikke tro vi bare skulle late oss! Å neida! Vi skulle felle uhorvelig mange trær, kviste, rydde og brenne og jeg vet ikke hva! På fredagen dro vi ut med friskt mot, jeg med ryddesag og Jarle med motorsag. Jeg begynte på myra og skulle rydde rask og kratt i en fei! Jeg labbet ut og sank i til knærne i våt og slapsete snø.................................................. Ok, jeg kunne heller rydde på en knatt, langt fra myra! Vasse-vasse-vasse opp på knausen.. Så måtte jeg få igjen pusten... Jarle vasset inn til det første treet han hadde blinket seg ut.... Jeg sagde litt motløs på ei vissen grein..... "ØØØØØØØØRRNNN-ØØØRRNNN" sa motorsaga. Jarle var i full sving og jeg sagde litt mer på den visne greina... Den var full av tyri og hard som stein.... Forbaska grein!! Armene var som blydeiger og viljen som marengs.... "ØØØØRRNN-øøørn..." sa motorsaga... Jeg så på Jarle. Han så ut akkurat som jeg følte meg.... Ett tre var felt og så var det slutt på futten i oss begge to.. Vi var våte og viljeløse og hadde vi ikke ferie kanskje??!! Så da Bissene hadde fått sitt, gikk vi  tilbake til huset og gjorde ikke en fornuftig ting resten av dagen! Deilig!!
Natt til lørdag sov jeg i 5 minutter..... Jeg var så trøtt som en strømpe og ikke til noen nytte. Jarle sa at han ville gå en tur med Bissene og jeg vaklet ned i hagen, fant en stol og noen tepper og meldte meg ut av samfunnet. Utroooliig deilig!!!! Bare se:

 Kan man ha det bedre??? Sol og ferie!!!!! O-lykke!!!!
Jarle og Bissene gikk til Daleheia og tok mange bilder:

"YEAH!!! Vi skal på tur!!!"

Utsikten ned mot huset og hagen.

Jenny koser seg!

Ayla er som vanlig i storhumør!

Klar for tullball...

Toppen er nådd!

Utsikten mot Dalskilen

Kristiansand ligger bak horisonten en sted..

Åsså så han en Grankorsnebb!!! Sjeldent syn.

På søndag morgen gikk Jarle til stranda og opplevde soloppgangen. Han tok disse flotte bildene:



Bildene sier ALT!!! Det var en NYDELIG morgen, rett og slett!! Og jeg måtte selvfølgelig kose meg utendørs:

På vei opp til bar mark!

Snart oppe nå...

Se det ja, HØY kosefaktor!

Bissene leter etter godbiter. Svinestek, faktisk..

Ayla har funnet førsteprisen: Et kjøttbein!! Som hun øyeblikkelig gravde ned igjen.....

"Så du hvor hun gjemte det???"

Og plutselig fløy verdens største passasjerfly, Airbus 380, over oss!! På vei fra Toronto til Dubai! Stilig!

Men, alt godt tar slutt... Så også vinterferien. Vel hjemme igjen åpner jeg Facebook og hva ser jeg? Jo:

Jo, Annette, min venninne fra yngre dager, har ryddet i gamle papirer og funnet dette bildet av meg! Det er resultat av en kommentar jeg fikk etter å ha "pyntet" meg med pakkestrikk: "Du tør ikke å gå til jernbanestasjonen og ta bilde av deg selv slik!" Neivel-nei, jeg tør ikke, liksom??!! Her er resultatet.... Hihi, jeg syns det var kjempemorsomt!

Og så hadde jeg fått mail med bilder av Jankas utkårede i Danmark!!!! Møt den kjekke Caro:

Kjekkas han der, altså!

"Jeg er søt og snill også!"

"Jeg gleder meg til å møte Janka!!"

Heldigvis ser det ut til at mildværet holder seg, fastelavens til tross! Jeg venter jo i grunnen bare på fastelavensria.... Den må komme før vi kan få årets siste snøfall, Bokfinksnøen... Det har vært slik i alle år og jeg er redd det blir slik i år også. Jeg er bare ikke klar for mer snø nå!!!!! Men, gamle værtegn kan vel ta feil og jeg håper det i år!!!

I dag har vi vært på en DEILIG tur med Anita og Troja!! Vi hadde håpet på en bedre oppgått sti, men i godt selskap er slikt bagateller! Bissene ligger strødd og er storfornøyde!

En finfin dag dette her! :-)

Vårmåneden har begynt.....

Nå skal liksom Kong Vinter begynne å slippe taket og vi går lysere tider i møte. Det sier i allefall kalenderen, men jeg syns det går litt seint altså!!!!! Sola skinner og det drypper fra takene, så det er vel lys i tunnelen... Som dere skjønner så ser jeg litt svart på tingenes tilstand for tiden...
Jeg har i lange tider nå, hatt problemer med turene med Bissene. Skogen ligger full av snø og er så og si stifri... Jeg har kavet meg en tur inn til vannet, så dit går det an å gå, men det er ikke lange svippen. En fin luftetur etter jobb og jeg kan klare å drøye den så mye som mulig når Bissene leter etter mus, men noen tur blir det ikke uansett. Når ettermiddagen kommer er Bissene fulle av liv og det er da probleme starter. Hvor kan man gå?? Jeg føler vi har testet alle muligheter og jeg er ikke mye fornøyd. :-(
På søndag kjørte vi rett og slett ut til Sørlandsparken. De fleste butikkene er jo stengt på søndagen, så vi benyttet tomme parkeringsplasser og bilfrie bakveier. Bissene likte seg og tok inn alle de nye luktene. Vi avsluttet med ei runde med tennisballer før vi kjørte hjem igjen.
På mandag ble det å gå her igjen. Jeg kavet meg helt inn til Linddalstjønn, men gadd ikke gå ett skritt lengre! På veien hjem lurte jeg på om jeg rett og slett skulle ta en bånd-tur på sykkelstiene, men så ringte Vibecke og reddet kvelden for oss alle! Vi gikk inn til Fiskåvann og der sluttet stien... Jaja, ikke den lengste turen, men Bissene storkoste seg og vi brukte god tid på turen tilbake.
I går ble det til at båndene kom på og vi skulle gå tur på sykkelstiene. Bissene er ikke vant til å gå i bånd og jeg har helt mistet evnen til å holde styr på fire bånd og Bisser som ikke kan gå rett fram..... Lexie fikk derfor gå løs, hun er jo en perfekt hund uansett. Jonas syns det er grusomt å gå i bånd, så han går som regel å sutrer ved siden av eller bak meg, så han ble festet i joggebåndet. (Strikkbånd festet rundt magen min.) Jenny har alltid dårlig tid og Ayla er gal, så de to ble koblet i hver sitt flexibånd. Ok, da var vi klare! Da vi kom ned på sykkelstien, kom en hest i friskt trav oppover. De voksne Bissene bryr seg ikke om hester, men Ayla syns dette var sinnsykt spennende! Sykkelstien var full av is og jeg hadde problemer med fotfestet, ingen av Bissene visste hvilken vei vi skulle og -vips- så hoppet Ayla over autovernet....... Fullt kaos, med andre ord.. Jonas og Ayla byttet plass, hun kunne jo ikke gå i flexi sånn som hun vimset... Jonas syns flexibånd er forferdelig.... Han går helst i slakt bånd, men det er ikke lett i flexi... Etter masse oppmuntring gikk han fremover og så sånn tålig lykkelig ut. Ayla gikk nå i joggebåndet og det er ikke så langt. Hun fikk derfor følelsen av å ligge etter de andre og det er jo uhørt!!! Hun la all sin tyngde i båndet og vi var på vei nedover på en islagt sykkelsti og broddene mine lå i bilen og jeg hadde ikke fotfeste i det hele tatt!!! Og så ringte Thomas....................... Med telefonen i ei hånd, to flexibånd i den andre, Ayla langflat i joggebåndet og Lexie langt foran, fikk jeg øye på en mann med Boxer på vei oppover!!! Lexie ble ropt inn, Jenny og Jonas fikk beskjed om å gå inn i siden, Ayla fikk øye på Boxeren og SKULLE SPISE HAM!!! (Hun er "litt" psyko i bånd....) Jeg prøvde å holde telefonen med skuldra mens jeg tok tak i Ayla, men den datt i snøen... Jeg var bare litt stressa og ga Bissene morderiske blikk, nå manglet det jo bare at hele gjengen skulle bestemme seg for å ta denne Boxeren... Men, bortsett fra Ayla (som skulle TA HAM!!!) satt de som tente lys da mannen og hunden passerte! "Du har jo bedre kontroll på dine fire enn jeg har på min ene!" sa han imponert. Han skulle bare vite hvor god kontroll jeg følte jeg hadde der og da, uten fotfeste med en gal Ayla i strikkbånd og mobilen liggende begravd i snøen................... Mannen passerte, mobilen ble gravd opp og vi kunne fortsette. Ayla dro for livet får å ta igjen de andre og jeg måtte bruke alle mine krefter på å holde henne igjen og å holde meg på beina på dette islagte underlaget. Samtalen med Thomas ble avsluttet og jeg kunne holde flexibåndene med to hender igjen. Og så ringte Jarle..... Da stoppet jeg opp og snakket ferdig før vi fortsatte. Jeg håpte turen skulle bli bedre etterhvert, men tilstanden på sykkelstiene nå for tiden er helt forferdelig!!! Full av is! Ikke slett is, men is som vitner om at folk på et tidspunkt har vasset i sørpe. Dermed var isen full av bulker og enda vanskeligere å få feste på... Tungt i utgangspunktet, men med Ayla i strikkbånd ble det verre enn verst. Da jeg kom til Voie kirke, gikk jeg inn et lite stykke i skogen og slapp alle Bissene. Der kunne de løpe litt og gå på do og sånt, tenkte jeg. Det var blitt mørkt, så jeg hadde ikke tenkt å vakle meg innover, de kunne løpe mens jeg sto og tenkte på de ømme hoftene.. Løp de, tror du? Nei, de sto og hang rundt meg og lurte hva dette var for slags påfunn. Vi kunne likegodt gå videre.. Innen jeg kom hjem hadde jeg vondt i hele kroppen. Jeg hadde sluttet å telle alle gangene jeg nesten gikk på ryggen og bakken hjem har aldri vært så lang!
Da Jarle kom hjem fant han et vrak, rød i kinnene og full av vondord om den helsikes isen!! (Ja, unnskyld uttrykket, men det var på sin plass, syns jeg!) Han kjørte rett til byen og kom hjem med Lotus-mat til meg. Bissene lå langflate og var utslitte etter en tur som var helt utenom det vanlige og jeg kjente ikke alle de ømme punktene på min miserable kropp når jeg satt helt stille, så det ble en fin kveld!

I dag skal jeg bare inn til vannet igjen! Jeg skal ha med godbiter og mens Bissene leter høyt og lavt, skal jeg nyte sola og drømme om vår og barmark!!! Jeg gleder meg!