En hyllest til de brave mennesker!!

Dette innlegget er i sin helhet en hyllest til alle de brave mennesker som gir seg ut i jomfruelig snø for å lage spor til alle oss andre!
I dag gikk jeg samme runden med Bissene som jeg gikk på lørdag. Da slet jeg som et dyr, i snø som rakk meg til knærne og som skjulte den ene snublefella etter den andre. Da jeg var kommet halvveis var det bare det faktum at jeg hadde glemt mobilen som holdt meg fra å ringe redningshelikopteret på Sola! Det var en pyton tur som tok meg over halvannen timer og jeg var søkkvåt og dødstrøtt da jeg endelig kom hjem!

I dag skulle jeg gå samme runden og vet du hva?? Noen hadde gått der før!!! Jeg kunne følge i sporene til denne personen og det gjorde turen MYE lettere enn sist! Og ikke bare det, steglengden var perfekt også!!! Selv om det var enkelt å følge sporene, så var det tydelig at denne personen sliter med balansen, aldri har jeg vel sett så mange støttesteg noen gang! Enkelte steder var det tydelig at personen hadde måttet gi opp og nesten gått over ende.. Det var tydelige "tallerkener" i snøen der personen hadde satt seg ende ned... (Og for en størrelse på den fua! Stakkars.....) Men jeg er uansett uendelig takknemlig overfor for denne brave person!! Takket være denne, ble turen i dag MYE bedre enn sist og jeg var ikke halvparten så trøtt og våt!

Sørlandsk vinter.......

Etter flere dager med Winter Wonderland....... I dag var det ikke det lenger!
Vi fant ut at vi skulle ta en tur til Dal. Vi hadde en del ting stående her som skulle ut dit og så skulle vi kose vårs i sola samtidig. Genial plan! Vi kjørte avsted med en sekk full av kos og sola i fjeset. Så deilig det skulle bli!!! Først en tur på stranda. Ikke så innbydende som om sommeren:

Men Bissene lot seg ikke skremme:

                                                  "Det er skikkelig deilig!!!"

                                                         "Kom an, Ayla! Du må jo prøve!"

                                                           "Vet ikke om jeg tør............."

                                                            "Det lukter ikke som vann, engang....."

                                                      Litt forsiktig.... Ei tå av gangen.....

                                                             "IIIIIIIK!!!! EI BØLGE!!!!!"
Mye gøyere med snøballer!

                                                                   Fikk den nesten..

                                                                            "Den er min!!!!"
Etter strandturen gikk vi videre til hyttefeltene. På denne tiden er hyttene tomme, så vi har en gylden mulighet til å bruke det som turområde. Vi gikk helt ned til sjøen og utsikten var flott, men o- så kaldt det virket!

                                                                Hærholmene

                                              Været ble dårligere og sola måtte gi opp.......

                                                         DET BEGYNTE Å REGNE!!!!!
Bissene lot ikke dette legge noen demper på turen:

                                                                   Bisser på tokt......

                                                                      Jenny fant noe som luktet SÅ godt!!!
Jeg fant noen miniobjektiver:

                                                      Noen små sopper som lurte på om våren kom.....

                                     og noen istapper som ikke visste om de krympet eller ble større...

Da vi hadde gått vel og lenge og lenger enn lengst, begynte jeg å bli passe fornøyd av regn.... Vi begynte på hjemvei. Tilbake på Dal fikk vi satt inn tingene vi hadde med og sjekket at alt sto bra til med huset. Jeg fikk endelig sett hyllene mi søster har lagd på kjøkkenet!! Mi søster, Nompen, som om noen år til sitter forkalket på sykehjem og venter besøk av meg, som er så MYE yngre og MYE friskere........... Jepp!Dette er hennes ord, ikke mine! I tilfelle noen lurte på det! Hyllene var kjempefine og jeg glemte selvfølgelig å ta bilder........ Og så fant vi en lapp fra Nompen og mamma der de ba oss ta inn postkassa. Det glemte vi, gitt..... Ikke mye hjelp å få...... Skal ta den inn neste gang! Den sto så fint, atte, og hadde overlevd både snø og kulde! Sikkert varmet av en avis og litt reklame...............
Så skulle jeg en svipptur ned i hagen for å sjekke det vi plantet i sommer. Rådyrene fant ut at alt sammen var rene godteriet og hadde forsynt seg grådig etter at vi reiste hjem i høst... Jeg satte opp gjerder rundt de sårbare buskene og skulle nå sjekke at de sto og at alt ellers så greit ut. Jeg labbet nedover.... Må jeg minne om regnet som hadde hamret løs på meg den siste timen... Og snøen... Nesten en halvmeter dyp og VÅT! Etter ca 4 meter mistet jeg all interesse for buskene nederst i hagen og tenkte som så at "Naturen får gå sin gang!" Jeg kavet meg tilbake til bilen....
Siden været var så dårlig og ingen av oss følte for å grave oss ned i nærmeste snøfonn bare for å spise kjeks og klementiner, kjørte vi hjem igjen.... Regnet den siste timen hadde gjort veiene såpeglatte:

                             Litt vanskelig å se, men det er altså blank is med vann på!
Vi sneglet oss ivei og kom greit til Harkmark. Der var det noen som ikke var så forsiktige som oss:

Dette er fronten til den ene bilen.. Den hadde hatt et face-to-face-møte med en HiAce som så like dårlig ut.. Begge sjåførene var uskadde, heldigvis, og Viking var på vei for å hjelpe dem. Vi fortsatte og kom trygt hjem!
Nå håper jeg at været bedrer seg snart, for jeg har fått mer enn nok regn nå altså!!!!

Svaksynt og nesten døv.......

I dag var første dagen på nesten to uker hvor hundene var alene hjemme igjen, mens vi var på jobb. Dagen må ha vært veldig lang for Ayla, for hun hadde utrolig mye å fortelle da jeg kom hjem. Vi gikk rett ut en tur og hun la ikke kjeften igjen før vi var hjemme igjen... Hun var helt i hundre og i et strålende humør, så jeg tror ikke hun nødvendigvis fortalte hvor fælt hun hadde hatt det. Nei, hun bablet nok ivei om at hun hadde skremt naboen, irritert Jonas, voktet noen smuler på kjøkkenet og toppen på kransekaka var da hun fikk Hamlet (fuglen) til å fly!! Eller fly og fly, fru Blom.... Hamlet gikk og labbet på golvet da jeg kom hjem og kom løpende ut under bordet sammen med Rasmus (katten)... En begivenhetsrik dag for Snupseplupsa, vil jeg tro. Jarle skulle avsted med HV-ungdommen i kveld og fant ut at det ville være en fin avkobling for Ayla om hun ble med ham. Derfor er Ayla i Kongens klær i kveld, eller muligens hun heller passer på dem i Kongens klær, men jeg er sikker på at hun koser seg!
Her hjemme var det jo så stille at jeg en stund lurte på om jeg hadde øresus.... Men, Bisseblikkene fikk liv i meg og vi skulle på tur. Da de stormet ut av hagen, lurte jeg alvorlig på om jeg var blitt hørselshemmet!! Det var jo helt stille!!! Hva hadde skjedd??? Å ja! Vi manglet en liten tornado...
Da vi hadde kommet et stykke innover i skogen, innså jeg at jeg hadde glemt noe viktig.... Jeg ville ikke gå på isen i kveld, siden det har vært rene sydentemperaturer det siste døgnet, så jeg gikk inne i skogen. Klokka var over 18:00 og det var overskyet med regn i lufta... Med andre ord: Mørkt! Og hva hadde jeg glemt? Jo, lykta selvfølgelig! Derfor snublet jeg meg frem sammen med tre lydløse Bisser jeg ikke ante hvor var!! Av og til ventet de på meg så jeg følte at jeg ikke var helt alene i den ville skogen, men stort sett løp de hit og dit... De gravde etter mus og koste seg storveies. Jeg måtte konsentrere meg om stien.. Dybdesynet var helt borte og jeg måtte gå med svikt i knærne og trailefua rett ut... Godt det er en folketom skog jeg går i!!! Jeg kunne se at noen hadde gått der før meg, det var store spor i snøen. Noen av sporene lignet elgspor... Hadde det gått en elg her??? Jeg prøvde å mobilisere alt jeg har av uglesyn, men kunne bare gi opp! Jeg var bare halvblind, uansett hvor mye jeg prøvde... Nei, jeg bestemte bare at det ikke var en elg, bare en turgåer med de rareste sporene ever!
Bissene var nå ivrig opptatte under en stor stein. Plutselig ble Lexie helt stille og Jonas sto bare å så på. Jenny kom baklengs ut med noe i munnen.. Hun spyttet det ut på stien og prøvde å rulle seg i det.. Jeg hadde som sagt ikke noe lys med meg og prøvde så godt jeg kunne å finne ut av hva det var hun rullet seg i... Lexie sto enda med hodet nede i hullet og spiste noe... Jeg kikket på Jennys skatt og ønsket jeg bare hadde et snev av uglesyn! Det lignet en lort......... Hadde de funnet noen menneskelige etterlatenskaper, gravd det frem og både spist og rullet seg i det?????!!!!! Ingen nusser før i 2015, det er helt sikkert!!! Var det en lort???? Jeg kikket og kikket.... Hva gjør man da?? Det var for mørkt til å kunne se mer enn et rundt omriss, snøen var søkkvåt og innbød ikke til kneling med tilhørende snusing og jeg hadde absolutt ikke lyst til å ta på denne runde greia som Jenny voktet intenst på! Men, jeg fant ut at jeg kunne ofre en finger! Nølende rørte jeg klumpen med pekefingeren. Den var varm! Og myk!!! EI MUS!!! Lettelsen var jo enorm!!! Jenny ville ikke spise sin skatt, men jeg vet at Lexie spiste resten av familien. Om Jonas fikk noen, vet jeg ikke... Stolt gikk vi videre og jeg sang en liten musejakt-hymne til ære for de brave dogs'ene.
Etter mer vinglete gange kom vi til klatreveggen. Der henger vinterens største istapp og jeg bare MÅ få tatt bilde av den en gang i vinter! Den hang der enda, men var den ikke blitt mye mindre??? Jeg snublet fremover med blikket festet på istappen.. Jo, den var mindre... KADUNK!!!!! Og så lå jeg som en melsekk over ett eller annet jeg hadde snublet over... Det viste seg å være den kjempesvære istappen som hadde falt ned! Den nye holdt på å vokse seg stor oppe i fjellveggen, men den største av de største, lå i mange biter på bakken og jeg lå nesegrus over den største biten... Jaja, så får jeg heller huske hvor stor den var... Jeg kom meg opp igjen (fremdeles glad for å være alene!), men nå fikk det være nok famling i mørket! Vi gikk hjem og jeg slapp flere uhell.
Nå er det like før Jarle og Ayla kommer hjem igjen!! Skel bli godt å få hørselen tilbake!! Lille Snupseplupsa! Det skal jammenmeg ikke gå lange tiden før jeg savner henne, gitt!!

Godt Nytt År alle mann! (Og damer, selvfølgelig!)

Så er et nytt år begynt. Med nye muligheter og alt. Og tid for å evaluere det gamle og kategorisere forbedringene som forventes å skje i det nye................. Det er aldri noe gøy, syns jeg... Som regel så fokuserer man på alt man er misfornøyd med og det er som regel ikke gjort i en håndvending å forandre på slike ting..... Alle skal som regel slanke seg og det burde jeg absolutt gjøre også! Sylfide innen 17. mai, det høres flott ut, men er jo helt umulig å gjennomføre! Jaffal for meg som er så glad i mat.... MEN! Jeg har faktisk et nyttårsforsett i denne kategori og jeg vil offentliggjøre det her så dere kan passe på at jeg holder forsettet gjennom hele 2011:

Jeg skal IKKE legge på meg 15 kilo!

Det syns jeg er et fint forsett og jeg bør klare å holde det. Jeg liker slike forsett! Og dermed er jeg ferdig med den saken! Når man er kommet i min alder, så innser man sine begrensninger og gidder ikke ha en haug med forsett man vet ikke blir overholdt likevel. Dermed basta. :-)

Men, man kommer ikke helt unna følelsen av at det er endringer i lufta, likevel, med et nytt år med nye muligheter og sånt.... Det er en ting jeg gjerne vil endre, men jeg vet bare ikke helt hvordan det skal gå til... Jeg syns hele 2010 var et veldig travelt år..... Jeg hadde aldri tid til noe, utenom det vanlige, mener jeg. Hver dag var lik den forrige og helgene føyk forbi i en irriterende høy hastighet. Det var alltid "noe annet" jeg burde ha gjort, hvis du skjønner hva jeg mener. I år vil jeg gjerne ha bedre tid. Men hvordan får man til det?
Mye hadde hjulpet om jeg fikk noen nye interesser! For eksempel så kunne jeg begynne å like husarbeid! Man får alltid tid til det man liker, i allefall så lenge det er på hjemmebane. Hvis jeg likte husarbeid, så ville jeg gjøre litt hver dag og leiligheten ville skinne og blinke og lukte Ajax! Mmmmm! Utopisk!!! Aldri i verden om jeg kommer til å like husarbeid!
En annen ting jeg har fått føle på kroppen i 2010, er kroppen....... Mitt muntre ytre skjuler et legeme i forfall! Et vrak, rett og slett!! Årene med turer i skog og mark har nok holdt dette forfallet i sjakk en stund, men nå må noe gjøres!! Jeg har til og med fått rynkete øreflipper!!!! Men jeg er ikke bekymret for øreflippene, bare så det er sagt! De kan være akkurat som de vil, så lenge de ikke hviler på skuldrene! Jeg vil takke Nina som, til bursdagen min, kjøpte noen deilige kremer til meg! Jeg har vært flink, så huden i ansiktet er faktisk hverken tørr eller gusten denne vinteren! (Skal huske å smøre øreflippene også!) Hva jeg skal gjøre med resten av forfallet, er jeg ikke helt sikker på, gitt.... Alle alternativer høres så kjedelige ut: Svømmehall, treningsstudio, helsekost............. Og den unevnelige uvanen over alle uvaner.................... Sukk! Nei, jeg velger minste motstands vei og gleder meg til mange, lange og deilige turer med Bissene i året som kommer! Kanskje skal jeg bli flinkere til å ta med sekk og finne nye ruter og utsiktspunkter i min folketomme skog? Det syns jeg høres ut som en god plan og en som får meg til å se frem til det nye året som ligger der og venter på meg!

I tillegg til hverdagen, planlegger vi masse med Bissene også! Jeg skal på et nytt handlerkurs i mai, Ayla skal debutere i ringen i løpet av våren, vi skal på treff i Danmark, på Verdensutstillingen i Paris, Europautstillingen i Holland og Janka skal ha valper med en kjempesøt danske!!!

                                                  Her er Caro, Jankas utvalgte!

                     Han heter egentlig Derastemands Cyrano-Depardieu, men det får da være måte på...............

Dette blir spennende! Det er jo Majabissenes 2. generasjon og vi krysser fingrene for at alt går bra en gang eller to i sommer. :-)

En annen ting vi gleder oss til, er vårt årlige treff i juli! Nærmere bestemt 22.-24. juli! Hold av denne helgen og kom på besøk!!! Det blir quiz, turer og masse sosialt samvær! Dette er tredje gangen vi holder treff og vi blir bedre for hver gang!

Etter dette treffet er det høst............. Men den gidder jeg ikke tenke på enda! Nå blir dagene lysere, sola vil etterhvert varme et frossent legeme og bjørka spretter!!! Å for en fin tid!!! Om noen måneder. Jeg håper snøen ligger ut mars! :-D

Fredelig romjulstid!

La det bare være segt: Jeg er ikke SÅ deppa over Lexies manglende valper at jeg trengte en hel uke på å slikke sår! Neida, jeg har vært syk! Igjen........... Da jeg begynte å hoste igjen på julekvelden, var ikke veien lang før jeg var helt nede i kjelleren! 1. juledag satt jeg igjen som en kluss og kjente formen forsvinne i det fjerne.. Denne høsten og vinteren har vært helt forferdelig! Jeg var forkjølet i høstferien og den varte i nesten 14 dager... Så var det et par måneder hvor jeg var sånn tålig, men dagen før vi skulle til Dogs4All, ble jeg syk igjen. Denne gang var verre enn forrige og jeg lå på nippet til feber og var helt elendig. Det verste var hosten. Den ville ikke gi seg og jeg hostet dag og natt! Sov ikke på 6 døgn og hanglet meg gjennom dagene... Da denne omgangen var over, håpte jeg det ville bli lenge til neste gang, men der tok jeg feil... Jeg følte meg IKKE klar for en ny omgang med hoste og ingen nattesøvn, så vi reiste til Legevakta. Han mente jeg kunne ha stille lungebetennelse, noe som passer til symptomene mine: Hoste, ingen feber, dårlig utslag på CRP'en og stadig tilbakevendende... Han rekvirerte røntgenbilde og ba meg ta blodprøver hos legen min. Joda, dagen etter ble både prøvene og bildet tatt, nå var det bare å vente på resultatet.
Å vente på et lungebilde når man har hosta så lenge som meg, og i tillegg røyker, er ikke det gøyeste man opplever!! En del av meg ville de skulle finne noe på bildene, mens en annen fryktet det mer en noe! Hva hvis de fant noe annet??? O gru!!! Så måtte jeg jo angre fælt på røykingen og forbanne den opp og i mente og ende opp med å ta en røyk, for "de har jo ikke funnet noe enda....." Lenge leve viljestyrken......
Vel, i dag ringte jeg legen og forlangte noen svar! Sykehuset ble kontaktet og de kunne fortelle følgende om lungene mine: Rene, fine lunger uten skygger av noe slag eller andre unormale funn!! ALL RIGHT!!!!!!!! (Gjøre bølgen for meg selv og hoste seg fordervet etterpå!) Noen av blodprøvesvarene hadde han også og der var det ett avvik fra normalen: Det var noe på kikhosteprøven!!!!! Den viste en reaksjon, men også at vaksinen fremdeles virket... Legen mener derfor jeg har et snev av kikhoste!!! Slå den!! Det er vel bare meg og noen barn i den 3. verden som har det! Jepp, jeg ER en vrengt neger!
Nå går jeg på antibiotika og håper dette tar knekken på denne dritten som har satt seg i kroppen min!

Romjula for min del har derfor blitt tilbragt i sofaen foran tv'en, dag og natt.... Jeg sover minimalt og kjenner tv-programmet på nattestid ut og inn...
Jarle har tatt seg av Bissene og har prøvd å holde humøret mitt oppe:

                                                         "Vart du skremt no, mor??"

Andre ganger er det dette synet som gleder meg:

   Jarle og Jenny er mestere på middagslur sammen. De ser så fredelige ut og jeg misunner dem hver gang! :-)

På julaften inviterte vi til julelunsj og her er bordet og maten:

Det smakte kjempegodt og vi har kunnet nyte restene resten av jula!
Julaften tilbragte vi hos broren til Jarle og familien. Der var det også masse god mat å få, så med all denne sittingen i romjula, har jeg nå fått trailer-rumpe!! Gulp!! Masse som må fikses over nyttår.....

Nyttårsaften skal vi tilbringe hos Jorunn og Steve. Tusen takk for at vi kunne invitere oss på besøk og vi gleder oss veldig!! Bissene lover å oppføre seg sivilisert overfor både Mindy og pusene og jeg kan berolige dere: Kikhosten er ikke smittsom! :-)

                                                               God jul og Godt nyttår fra oss!

En ting man kan stryke av ønskelisten.........

Så er dommen falt.
Etter lytting, undersøkelse og røntgenbilde er det nå bekreftet: Lexies mage er sørgelig tom. Igjen..........
Jeg trodde alt lå til rette for et vellykket resultat denne gang, men nei. Nå lurer jeg jo på om noe kan være galt med Lexie, men jeg tror ikke det. Hun er mer aktiv og lykkelig enn hun har vært på lenge og møtene mellom henne og Balder var fulle av gjensidige følelser, men likevel ender vi opp med ingenting. Jeg har, igjen, hatt en følelse av at Lexie ikke bar på små overraskelser, men likevel er det noe dritt når man hører dyrlegen si det!

Nå må vi tenke fremover og passe på at alle faktorer er til stede når Janka skal møte sin utkårede. Vi har ingen planer for et nytt forsøk på Lexie, det på tide at neste generasjon overtar.

Dette ble bare et lite innlegg. Jeg skal slikke mine sår en stund og komme sterkere tilbake.

Vanskelig å holde motet oppe, gitt..................

Jeg sa at jeg ville til dyrlegen i dag og der har jeg også vært. Sigurd (dyrlegen) var kjempeopptatt og hadde ikke tid til en hastetime, men jeg troppet opp likevel. Lexie skulle i allefall veies, om ikke annet!

Hun har tatt av seg 700g!!!!! Hvis jeg var pessimistisk før, så ble det absolutt ikke bedre nå!! Sigurd kom forbi og, snill som han er, ga seg tid til å kjenne på Lexies mage. Hun, som vanlig, trodde hennes siste time var kommet og spente magemusklene så hardt at han ikke kunne kjenne noenting der inne.... Han kunne derfor verken bekrefte eller avkrefte noe som helst.
Vi fikk time til torsdag. Da skal vi ta blodprøve og ultralyd og få endelig svar.. Til torsdag!!! Det er tre dager til!! Aaaaargh!!!!!

O-tålmodighet kom til meg.........................................................og du skal motstand finne..............