Prøver å lære.....

Sitter og prøver å få inn noen filmer her.... Vet ikke om det funker, men her er en link:
http://www.youtube.com/watch?v=mvCSyV3resk

WOW-DEN VIRKER!!!!!! Denne filmen blir best i høyeste oppløsning, siden det er en HD-film.. (Så grusomt avansert kamera og sånt... Hihi! Bare "litt" stolt!)
Den viser siste del av Jonas sin bedømming, deretter Lucie og Jenny i ringen. Legg spesielt merke til Jennys gledeshopp!! Hun kan av og til være litt nedtrykt i ringen, men vi har jobbet med det og jeg syns vi har lykkes!! Veldig flink er hun!
Jeg holder på å laste opp en film til, så kan hende det kommer enda en link her! JUHUU!!

Og her er sannelig part 2:
http://www.youtube.com/watch?v=N_9J5R6qhfo

Her er Lucie og Jenny inne i Beste Tispeklasse. Enjoy!

Nå sitter jeg og ser uante muligheter med filmer av alt jeg tidligere bare har kunnet beskrive med ord..... Bevares så gøy det skal bli!!!
Men, rundt meg ligger Bissene og følger med... Skal det ikke skje noe snart?? Jo, det skal det! Nå har jeg sittet her ved pc'en altfor lenge, så det er på tide å komme seg ut! Kanskje jeg tar kameraet med..?? :-)

Ny Champion hos Majabissene!!!

Så er vi hjemme fra det store utland igjen og vi er så fornøyde!!!!! Vi skulle delta på DKK's Köbenhavnervinner-utstilling og feire bursdagen min samtidig. Denne gangen skulle vi ikke reise etter jobb på fredag, for det er så stressende, men heller reise med morraferja på lørdagen. Da ville vi ha allverdens med tid til å komme oss til hotellet, lufte hundene og freshe oss opp før middagen på kvelden. Vi hadde avtalt med Nina og Jimmy og gledet oss ENORMT!!!
Ayla ble avlevert hos Anita og hadde en super helg hos henne! Hun bjeffet fire ganger på to døgn, sov hele natten og var en prakthund. Jeg hadde ikke trodd noe annet, det var jo Anita som hadde henne, men hun kunne jo ha vært litt vill og gal, egentlig.... En brøkdel, eller noe sånt..? "Som eier, så hund" er det noe som heter.... Jarle og jeg (mest meg, vil jeg tro...) må være helt sprø! Ayla er hjemme igjen og helt som før: Sprø... Men SÅ skjønn og SÅ flink!!!!!
Men tilbake til turen!
Båtturen gikk fint, selv om det blåste friskt. Vi hadde vinden og bølgene i ryggen (akter, heter det på båtspråk!) så det var ikke mye vi merket, heldigvis. Da vi kom i land og hadde vår sedvanlige luftetur på stranden, blåste det noe helt sinnsykt!!!!! Jeg ble kald langt inn i margen og fikk ikke varmen i meg før i går!!!!
Så kjørte vi til Ebeltoft for å ta ferja over. Godt med et avbrekk i kjøringa. Jeg hadde selvfølgelig fått et kink i nakken, så Jarle kjørte hele veien. Da vi kjørte inn på kaia, så vi akkurat bakenden på ferja....... To timer til neste........... AAAAARGH!!!!! Vi luftet hundene igjen og diskuterte neste trekk: Skulle vi vente, eller kjøre rundt? Det blåste noe helt sykt og jeg ble, om mulig, enda kaldere.. Vi bestemte oss for å kjøre rundt. Bedre å være på vei enn å sitte landfast og se på at klokka går seint. Men, ville vi rekke hotellet innen den tiden vi hadde avtalt? Ville vi rekke å lufte hundene? Ville vi få fresh'et oss? Ville vi rekke middagen???? Spørsmålene var mange og GPS'en ba oss om å snu... I dens firkantede verden gikk det visst ikke an å kjøre rundt!! Siden vi ikke visste når vi ville være fremme, visste vi heller ikke om vi måtte gi beskjed til hotellet og til Nina og Jimmy, så det var litt viktig at GPS'en skjønte poenget... Det gjorde den ikke og Jarle var millimetre fra å kaste den ut av vinduet. Heldigvis er han en sindig mann, så det ble med truslene og plutselig var den enig med oss! Vi kom til å rekke tidsfristen på hotellet, men vi måtte utsette middagen og fresh'inga måtte begrenses til ny genser og fingrene gjennom håret.... Men hva gjør vel det, når utgangspunktet er så bra likevel??!! (HAHAHAHAHAHA!!!!)
Nina og Jimmy tok oss med til den koseligste italiensk/greske restauranten og vi spiste et herlig måltid!! Jeg skulle egentlig ha pasta med krepsehaler og hummer-fløtesaus, men endte opp med biff bare fordi jeg syns det var så gøy å si "to og halv tress"...... Men biffen var kjempegod så jeg angrer ikke! Pasta tar jeg neste gang!
Dagen etter var det tid for utstilling og stemningen var på topp! Masse kav for å finne parkering, men til slutt var vi der! Heretter gikk det på skinner: Vi fant ringen, Nina og Jimmy, og vi fikk plass til teltet ringside!! WOW! Hvem skulle trodd?! Jeg gikk avsted for å gi hundene ormekuren og forventet å betale det hvite ut av øynene... På PM'et sto det 250,- pr hund pluss piller, så dette ville bli dyrt.. Men-men, hva gjør man ikke.... Pillene ble gitt, rullet i skinke stjålet fra hotellet, hundene ble scannet og passene stemplet. Så var det betalingen. "450,-" sa DKK-mannen som hadde ansvaret for pengene... "Jaha???" sa jeg... Og ga ham pengene fortere enn svint!! Jeg småløp ut av hallen, halvt ventende å bli tatt igjen og lagt i bakken for svindel eller noe, men ingen kom og tok meg! Dansker er vel greie, altså!!
Dommeren var en godslig finne vi (Nina og meg) skulle sjarmere rett i senk! Og sjarmert ble han!! Men ikke av oss, han likte hundene og det er det viktigste!!! Jonas ble trukket litt for dårlige vinkler bak, men han tok hele pakka likevel! Jenny vant over Lucie og fikk sitt danske championat! I ringen med Jonas ble hun BIM mens Jonas ble BIR!! Vi reiste derfor hjem med to KBH-vinnere og en Dansk Champion!! Kunne det bli bedre??? Og stemningen rundt ringen var kjempe hele tiden, ingen sure miner og masse klemmer!!
Så måtte Nina og jeg handle litt! Jeg kjøpte hundegodter, nøkkelpynt og tepper... Tre tepper, sånne plysj-greier som er varme selv når de er våte, til 400,-!! Må ha, bare MÅ ha!! Får ikke nok slike tepper.... Jeg brukte opp nesten alle pengene, men Jarle var bare blid! For en mann!
Turen hjem gikk også på skinner! JEG ringte og reserverte plass på ferja over til Ebeltoft!!!! JEG!!! I bilen, i Danmark, med en danske i telefonen!!!!! Jeg som helst må være alene hjemme, uten en lyd rundt meg, før jeg kan snakke i telefonen!! Jeg blir døv på alle måter, nemlig, i telefonen, vanligvis.... Men jeg klarte altså å reservere plass på ferja!!!! Fikk ikke med meg bookingnummeret, selvfølgelig, men det fant gøtta (Jarle og mannen i luka) ut av på kaia! Poenget er at jeg reserverte!! I telefonen!! Mens vi kjørte!! I Danmark!! Dette var stort for meg, altså! :-D
Vi rakk ferja i Hirtshals med god margin og jeg skulle lufte hundene mens Jarle handlet. Det blåste ikke så veldig, ikke så mye som dagen før, men sørenmeg mer enn nok!!! Da Jarle kom tilbake fra butikken, fant han meg hutrende bak et skilt..... Nå var det på tide å komme seg hjem!
Båtturen hjem gikk like fint og vi kunne endelig hente Snupseplupsa igjen! Hun hilste oss på sitt vanlige syngende vis og vi kjørte hjem lykkelige og trøtte!
Alt er tilbake til normalen igjen. Hundene er gale og Ayla har bjeffet ca 7 millioner ganger på drøye to døgn....
Hvorfor ingen bilder????? På grunn av Jarles bursdagspresang til meg!! Jeg fikk VIDEOKAMERA!!!!! En lekker, liten sak som er sjef over alle sjefer i filmverdenen!!! Eventen denne gang er dermed festet til film og den må jo redigeres..... Og det må læres først..... Jeg må rett og slett finne brukermanualen og sette meg inn i dette vidunderet! det kan ta tid.... Men, Nina er en engel og har sendt meg noen bilder!! Her er vi, stolte eiere av prima hunder!!!!

Se så stolte vi er!

Her er så stille....................

Akkurat nå ligger Bissene strødd rundt meg! Til og med Jonas ligger flat og sover... Hva har skjedd??? Har vi vært ute i TIMESVIS, gått oss vill, klatret opp steile fjellvegger og trøttet dem fullstendig ut??? Nei.. Noe mangler..... Tre Bisser ligger strødd. Turboproppen er her ikke! Ja, helt riktig, Ayla er på ferie og dermed er det visst ferie her også! I morgen reiser vi til Danmark med alle de voksne, men siden Aylas rabiesvaksine ikke er helt klar enda, må hun bli igjen hjemme.
Jeg møtte Anita og Troja i ettermiddag og vi skulle gå tur før Anita tok Ayla med hjem. Jarle tok farvel med Ayla som om vi skulle være borte fra henne i månedsvis.. Men når sant skal sies, så føles det slik nå! To døgn er veldig lenge! Om man skulle holde pusten i to døgn så hadde man dødd! Så lenge er det! Satt i perspektiv.............
Ayla labbet med Anita som om det var den mest naturlige ting i verden! Et par ganger så hun etter oss, men det var nesten mer av plikt enn av lengsel.... Jeg travet opp den bratte bakken hjemover så fort at jeg var halvdød på toppen! Jeg skulle i allefall ikke snu meg for å se om hun lengtet like mye som meg!!! Men, jeg må jo, med skam i røsten, innrømme at roen akkurat nå, er deilig! Jeg har fått melding fra Anita der hun sa at Ayla inntok huset deres med største selvfølgelighet og at alt går bra. Godt for en overbeskyttende hønemor å høre slikt! (MER, Anita!!!)
Ellers så bekymrer jeg meg noe helt inn i natta for vinden!!! Jeg syns det blåser som bare det og bølgene er sikkert kjempestore!!! Innen i morgen er de nok på størrelse med tsunamier, alle som en... UGH!! Best å finne frem tøy som er godt å spy i, med en gang...... Og ikke spise kreps til frokost på båten! Må tenke på slikt også, nemlig, når bølgene blir over min toleransegrense... Banan er greit, i grunnen... Myk og ikke for ille i lukten......
Nei, dette var da noe til prat! UFF! Når bare båten er et tilbakelagt stadie, så skal jeg kose meg masse!! Vi skal spise med Nina og Jimmy i morgen kveld og det gleder jeg meg til! jeg gleder meg også til utstillingen på søndag og håper jeg klarer å vise Jenny og Jonas så godt at vi får en ny tittel med hjem! Jippi!
Nå må jeg pakke!!!!

Og så var dalen bred igjen.....

Det er da forferdelig så dårlig jeg er til å oppdatere her..... Jeg aner et nyttårsforsett her...
Mye har skjedd siden sist, men jeg begynner med det siste! Jeg har jo vært på jakt etter Hundeklubbens neste fellestur og funnet ut at jeg vanligvis går turer som ikke er egnet for folk... Jeg begriper ikke hvordan jeg den ene dagen kan komme hjem og lovprise ei ny runde som neste dag virker helt halsbrekkende, men slik er det nå engang... Mang en runde er blitt vraket den senere tid og jeg begynte alvorlig å lure på om turen heller burde legges en annen plass likevel. Jeg tok med meg Vibecke og Lilo her en dag og da hun utbrøt "Er det langt igjen for nå er jeg så LEI av dette krattet!" så fant jeg ut at det var lite håp om en runde her... Men, jeg har hatt ei rute i hodet hele tiden og denne måtte testes! Jeg har gått den en vei (lovprising og hallelujastemning) og en annen gang motsatt vei (helt ufyselig, trang og livsfarlig....) men nå skulle den testes av en person til! Hvem spør man da? Ingen andre enn hun som ikke har "nei" i sitt vokabular: Anita!! Dessuten har Troja løpetid, så det kunne jo hende at hun ville smitte Jenny og Lexie... :-)
Vi møttes på parkeringsplassen klokka 17:00 og gikk friskt ivei. Det første som skjedde, var at vi savnet svømmevesten.. Det var helt sinnsykt mye vann i skauen, og da helst på stien!! Det regnet i bøtter og spann, så det kan være det var ekstra ille i dag, det håper vi i allefall! Frem til Allys venner gikk det bra, vi måtte ikke svømme! Så var det denne myra, da... Veldig veldig veldig blaut! Må ha støvler! Opp skaret, som er MYE bedre å gå opp enn å gå ned! Dalen var igjen bred og vakker, til og med uten at vi spiste gjæra blåbær! Den tiltenkte pauseplassen var stor og fin og med en god nok utsikt! Så langt, så vel! For å komme ned til myr-hoppe-stien, trenger vi en omgang med ryddesaks, men absolutt en farbar vei!
Så måtte vi over en liten, vår myr og en til litt lengre nede, men ikke så ille som den ved Allys venner. Herfra går stien videre mot Rossevann og vi går gjennom en del av en fredet skog. Utrolig fin plass!! Så går turen over heia og vi ender ved Allys venner igjen og går samme sti tilbake til bilen. Turen tok ca 2 timer med normal gange. Hundene får løpe masse og vi tobeinte behøver ikke slite oss ut. Kan det bli bedre?? Nå planlegger vi tur med ryddesaks og sag. Kanskje blir det en ordning på myrene også! Veldig optimistisk!! Takk til Anita som ville være testperson og for at hun går på pulverkur med minuskalorier og dermed er så kraftløs at jeg kan innbille meg at jeg er i like god form som henne!!!

I helgen reiste Anita La og jeg til Orre med Janka. Hun skulle stilles alene og vi skulle reise frem og tilbake på dagen... Selvfølgelig fikk vi fremmøtetid kl 9:00, så rekefesten hos Anita Lo lørdagen ble temmelig kristelig, gitt. Vi gikk hjem, med dyneblikk, kl 22:15!! Det må være ny rekord!
Dagen etter kom Anita La i god tid, uforskammet morgenfrisk, og vi kjørte avsted. Turen gikk fort og vi var på plassen i god tid selv om vi var tre kvarter for sent ute.. Vi begynner å kjenne utstillingsrutinene nå og visste at vi ikke skulle i ringen før etter halv 11, nemlig. :-) Dommer var Helge Werner Hagen og vi sto ringside og så på hvordan han dømte. Rasen før oss var St. Bernhard og de skal jo være gosslige og skjønne. Den ene tispa var ikke det og Hagen skulle prøve å innynde seg med en hundekjeks. Han brakk den i to og tilbød en halvdel. Nei, tispa ville ikke gå med på det. Han slapp den ned i gresset og da tok hun kjeksen. Så prøvde han å gi henne den andre halvparten, men fremdeles ville hun ikke spise av hånden hans. Da fant han vel ut at det ikke nyttet uansett og så spiste han kjeksen selv... Folkene rundt oss gispet i forskrekkelse og handleren til hunden ble ganske målløs. Jeg skjønner ham godt, jeg. De lukter jo så godt av vanilje!!
Så var det Jankas tur og her var intet nytt under solen! Janka skulle absolutt ikke hilse, men var veldig flink til å vise karperygg... ARGH! Men, Hagen tok det med knusende ro og ga henne noen godbiter. Heldigvis spiste hun dem, disse var nemlig tørket kylling og sikkert ikke så gode for ham som vaniljekjeksen var... Takket være Hagen og hans oppfatning av ØP'ens standard, så fikk Janka sitt velfortjente tredje cert og vi kunne reise hjem med en vinner!!! Her er linken til bildene: http://picasaweb.google.com/106922832608141271483/JankaBlirNorskUtstillingschampion?feat=directlink

Ja, så har jeg begynt på kurs med Ayla. Vi går alltid på minst ett kurs med hundene våre, uansett hvor flinke vi er fra før og sikkert kunne trent dem godt nok hjemme. Men, alle hunder trenger en kurssituasjon både for sosialiseringens skyld og for vår egen skyld! Man er mye mer skjerpet så lenge hjemmeleksa sjekkes av en instruktør på ukentlig basis, enn om man skulle prøve å holde en tidsplan alene hjemme.
Ayla troppet opp første kurskveld og oppførte seg som en blanding av løve og pitbull!! Gjett om her var ei som ikke skjønte hva de andre hundene skulle her og gjøre! Vår lille rasist... Busten gjorde henne helt kvadratisk og hun snakket i ett sett... Jotakk, virkelig en veloppdragen hund... Litt ut i kurskvelden roet hun seg og var faktisk veldig flink! Men så var det denne tålmodigheten hennes da.... Eller mangelen på den.... Hun kjeder seg med en gang og hva gjør hun da? Jo, hun japper! Og hopper og danser... Og prøver å tøyse med naboen..... Halvparten av tiden satt jeg på bakken med Ayla hengende i armen..
Men, det er håp i hengende snøre!! I går, vår tredje kurskveld, var hun som forandret!! Hun skulle bare skremme noen få andre hunder og hun jappet nesten ikke i det hele tatt!! Hun var så flink! Selvfølgelig, og helt objektivt, den absolutt flinkeste av dem alle!! Hvis vi bare får dreisen på å trene hjemme, så skal vi nok gjøre det bra til slutt!
Hun er mye roligere med de andre hundene og hun hilser på alle folk som tar kontakt! Et riktig prakteksemplar!

Til helgen reiser vi til Danmark med alle hundene unntatt Ayla. Hun skal på feriekoloni hos Anita og Troja. Der vil hun bli kvitt sine siste nykker, det har Anita sagt, og du kan tro vi gleder oss! Haha!

Når ting endrer seg fra den ene dagen til den neste....

På siste styremøte i Hundeklubben, diskuterte vi hvor vi skal legge fellesturen fra nå av. I årevis har vi hatt en fellestur hver lørdag i Jegersberg, men for en stund siden vedtok kommunen (eller en annen idiot) båndtvang i hele området!!! Formålet med turen ble jo himla begrenset og vi måtte finne et nytt område. Flere steder ble nevnt, men problemet var det samme overalt: For mange utenforstående folk i samme løype..... Så nevnte et genialt menneske (tror det var Lene...) at i Bråvannstraktene er det lite folk!! Kunne vi gå der? Jeg la entusiastisk ut om flere turmuligheter med null utenforstående, godt backet opp av Anita! Jepp, her kunne KHK's medlemmer la hundene sine løpe fritt og ikke sjenere noen! Jeg fikk i oppgave å teste et par av løypene mine og så invitere Lene og hundene for godkjenning.
Som sagt, så gjort! Jeg har nå vært på lange, lange turer med hundene og hatt det herlig i min søken etter den perfekte runde! Men, hver gang jeg tror jeg har funnet det perfekte sted, så endrer det karakter neste gang jeg går der!! Omtrent som når man tror man har det ryddig hjemme og så får beskjed om at man får besøk om kort tid.. Da ser man leiligheten med andre øyne plutselig, og den er slett ikke ryddig!!! Og så får man panikk og lurer på hvorfor man ikke så det før...
For eksempel: Jeg gikk og lurte på hvor vi kunne gå med klubben og samtidig ikke treffe folk.. Jeg tok utgangspunkt i hytta til Allys venner, siden den er siste sted man treffer folk i skogene her. Jeg gikk opp et skar og kom inn i en dal dekket med blåbærlyng. Muligens hadde bærene gjæret eller noe, for jeg så en bred og fin dal hvor det var helt uproblematisk å gå utenom stien. Jeg gikk der og spiste bær mens jeg lovpriste denne fine dalen og hundene løp hit og dit i lykkerus! Da denne dalen begynte å smalne, gikk jeg opp på fjellet, også det helt uproblematisk, og kunne gå på flate fjellet fra det ene utsiktspunktet etter det andre!! Dette er det samme fjellet jeg kommer opp på når jeg går skarturen, så jeg visste jo at her var fint. For en flott plass å ha pause på!!! Med utsikt og alt!!! Det kunne jo ikke bli bedre! Jeg kavde litt for å finne en grei vei ned igjen, men vel nede fant jeg stien jeg går når vi er på myr-hoppe-turen! Genialt!! Da kunne jeg jo bare følge den tilbake til Allys venner og jeg hadde dermed funnet nesten hele runden til klubben! Jippi! Eller..?? Jeg var nå på stien til myr-hoppe-turen og den heter så på grunn av alle myrene man er innom.. Myrene var helt forferdelig våte, så jeg fant ut at det var best å finne en annen vei tilbake til Allys venner. I hodet mitt fant jeg en annen vei og så igjen lyst på oppdraget! Hjem og entusiastisk fortelle Jarle om den perfekte runden!! Som sagt så hadde jeg nå funnet cirka halve runden jeg mente ville passe klubbens medlemmer. Det er nemlig noen skogsveier som er SÅ fine å gå, så de måtte flettes inn i denne runden! Jeg bestemte meg derfor for å gå motsatt vei for å få med disse skogsveiene også. Det var da jeg oppdaget endringene..... Fra skogsveien måtte jeg finne en grei vei opp på fjellet med utsikt og pauseplass. Jeg kom opp, men ruten må finjusteres for det var ikke måte på som jeg kavet!! Tror jeg har krympet siden jeg var der sist... (Dagen før..) Vel oppe gledet jeg meg til å se disse flate partiene med utsikten og alt, igjen, men hva fant jeg? Ikke var de så store som jeg husket og de var slett ikke så flate heller!! Kan et fjell rynke seg på bare et døgn??? Og kan det se så annerledes ut bare fordi man går motsatt vei??? Jeg ble i allefall ikke på langt nær så imponert denne gangen... Javel, så fikk jeg gå ned i dalen da og bli overveldet av den istedet! Ned i dalen og bortover bar det. Hundene koste seg like mye som sist, men jeg følte at dalen hadde både krympet og krøllet seg.... Joda, det var en fin plass enda, men med tanke på å skulle vise den frem til klubbens medlemmer..... Hmmm... Og så var det det lille skaret jeg hadde gått opp for å komme til dalen dagen før! Denne gangen skulle jeg gå ned dette skaret og plutselig var det ikke noe greit i det hele tatt!!! Kunne jeg la andre gå her???? Jo, kanskje hvis Jarle lagde en trapp med gelender.... Himmalaya....... Fra skaret går man så over ei myr for å komme til Allys venner. Behøver jeg å si at myra også hadde endret karakter??? Den var SØKK våt og en bever hadde gravd livsfarlige fallhull rett ved stien!!!! Herremiti, sier jeg bare!!!
Nå føler jeg at jeg er tilbake på nullpunktet igjen..... Skogen "min" består av urskog, stup og søkkvåte myrer... SUKK!!! Ikke et sted for pingler altså, men det er vel ingen i klubben som er det?? Med machete, øks, våtdrakt og svømmevest som standardutstyr så vil det gå bra! Det er vel noe alle har liggende....?
Jeg får gå på med nytt mot til uka igjen og kanskje finner jeg den perfekte turen da??
Jepp! Alt går! :-D Ha ei fantastisk fin helg!

Nøtteseparator, det er meg, det!

I dag kjørte jeg Jarle til Dal. Han skal ha guttekveld med dertil passende macho aktiviteter. Jeg skal være alene hjemme! (Smil!) Og RUUULE med fjernkontrollen!!! (SMIL!!!!) Men før jeg kjørte hjem, måtte jeg bare se om den kommende høsten hadde noe å by på. Bjørnebærene er ikke helt modne enda, men jeg spiser dem likevel... Skjønner ikke hvorfor, egentlig... Bjørnebær er best når de er rørt med sukker og varmet opp, eller kokt og avsilt i rødgrøten! Rett fra busken er de i grunnen bare sure og fulle av steiner. Steinene ja.... De setter seg dønn fast i tennene mine og så sliter jeg i det uendelige med å få dem ut! Må kanskje nevne det for tannlegen neste gang? (Ja, sikkert at jeg husker det! Midt på vinteren og alt...) Men, noe annet som er skikkelig godt nå for tiden og som faktisk er gøy å plukke, er nøtter! Og i år er det mange av dem!! Måtte bekymre meg litt for ekornene og nøtteskrikene, men innså at her var nok nøtter til å kunne dele. Se så mange vi fant på bare en liten stund:

Og så gode som de er!!!!

Min lørdagskveld vil altså bli tilbragt som nøtteseparator. Kan jo ikke legge dem til tørk med klærne på! Derfor skal nøttene gå fra dette:

Her med klærne på...

Til slike, altså uten klær og klare for tørking!

Ja, det er jo bare å sette igang...... Gulp....

 Ute i den vanlige hagen er det et bed som har voldt meg mange bekymringer!!! Opprinnelig ble det plantet som et steinbed fordi det var skrått og på fjell. Men, det var for mye jord der og gresset stortrivdes og ble til lange strå med aks og alt! Det jeg hadde plantet sturet som bare det og så lyset bare når jeg hadde lugget gresset opp... Likevel fortsatte gresset som før: Vokste kjempefort og kjempehøyt..... Noe måtte gjøres og det er gjort! Hver gang Bissene og jeg har vært på en liten luftetur etter jobb, har jeg hatt med sekken og funnet flate steiner som jeg har tatt med hjem til bedet! Nå er det ganske fint, syns jeg, og ligner et riktig steinbed!

Neste år, når underet er et faktum for plantene, vil de kunne vokse uten å hemmes av gresset! For første gang på uendelig lenge! Jeg gleder meg!
En annen ting som har voldt meg litt hodebry, er en humleplante jeg fikk for mange år siden. Meningen med den var at den kunne klatre på furutreet i hagen, men det gikk ikke godt... Furua var altfor vid i stammen, så humlen ramlet ned og lå som en kluss på bakken.... År etter år... Og jeg irriterte meg bare mer og mer... Noe måtte gjøres her også, før enten meg eller humlen irriterte oss ihjel! Jeg gjorde dette:

Jeg kastet tau over greinene på furua og viste humlen veien.

Etter å ha ligget på bakken i det uendelige, kan den nå klatre metersvis opp i lyset og det kan du tro den liker!!! På bare to uker har den vokst nesten tre meter rett opp! Bare tenk på hvordan det kan bli til neste år, når den kan klatre fra første dag!!! Kjempegøy! Skal hive over noen flere klatretråder også, slik at vi får en fin humle-vifte under furua. :-)

Ellers vil jeg minne om min bekymring over Aylas nye spisevaner. Jeg nevnte det i går og det var ikke uten grunn. Ayla ville ikke spise middagen sin og utover ettermiddagen ble det klart at ikke alt var som det skulle være... Hun spøy opp alt hun fikk i seg, enten det var mat, godbiter eller vann. Når hundene kaster opp vannet rett etter at de har drukket, er det et tegn på at noe er galt. Jeg meldte Sigurd (Dyrlegen) og spurte om det var greit at jeg fikk henne til å spy ved hjelp av salt, og det var det! Når man gir hunden salt, blir den voldsomt kvalm og brekker seg kraftig. Kanskje var det det som måtte til for å få opp det som blokkerte i magen hennes? (Jeg hadde nemlig sett at hun spiste ett eller annet på morraen, men rakk ikke å ta det fra henne før hun svelget det..) Hun spøy veldig, men det var bare slim og skum... Sent på kvelden kviknet hun til og drakk MASSE vann! Hun virket mye bedre og vi gikk og la oss. I dag morges fant vi synderen:

Lighteren er der bare for at dere skal se hvor stor/liten synderen var.

Den brune greia med floss i enden, er altså den avrevne armen til en bamse..... Den spiste Ayla i går morges og den ble liggende i overgangen mellom magesekken og tynntarmen i nesten 20 timer! Det kunne gått riktig ille, men heldigvis bestemte den seg for å komme seg videre... Innen morgenen i dag, hadde den kommet seg ut i andre enden og Ayla er frisk som en fisk igjen!

Vil med dette benytte anledningen til å advare dere alle: Om hunden gjerne vil spise og drikke, og dere opplever at alt kommer ut igjen med en gang, da er det grunn til bekymring!

Om hunden "bare" har et mageonde eller omgangssyke, vil den også spy, men mest sannsynlig miste matlyst og lekelyst først. Da er den typisk uggen og vil verken spise eller drikke.

Nei, nå er klokken blitt akkurat kvart på grøsser! Jeg er alene hjemme, det begynner å mørkne og hva er vel bedre enn en skikkelig gyserfilm??

Ha en fortreffelig lørdagskveld! Det skal jeg! :-)

Nei huff og huff......

Dette er for dårlig!!!!!! Jeg har ikke oppdatert på aldri den tid og det er jo helt utilgivelig!!!!!
Ferien er langt bak meg og jeg har begynt i ny jobb... Det kan være grunnen. Å begynne i ny jobb er jo alltid spennende, men det er jammen slitsomt også! Og ikke bare er jobben ny, den er også ny. Hvis du skjønner hva jeg mener... Nei, det er ikke så lett. Saken er den at kantinen jeg nå jobber i, er helt ny. Dermed må alle rutiner lages underveis og vi som jobber sammen må på en måte "gå oss til".. Det har vært hektisk og jeg har vært temmelig trøtt etter jobb. Men jeg stortrives og vet at det blir bedre og bedre!
Vi har svevd på skyer helt siden vi kom hjem fra Oslo Double og har nok ikke helt landet enda. Ikke bare gjorde hundene det så bra, men vi kom også i kontakt med mange som interesserte seg for rasen! Det er alltid gøy og vi hadde jo et pent knippe hunder å vise frem også. Hele 7 ØP'er var til stede og det er ganske formidabelt!! I tillegg til våre fire, var Janka fra Arendal der, Jazza fra Sverige og Lucie fra Danmark!
På søndagen var alle unntatt Ayla påmeldt. (Ayla er for ung enda.) Jonas, Lucie og Lexie i Championklassen og Jazza, Janka og Jenny i Åpen klasse. For å gjøre en lang historie kort: Jenny forbauset oss alle og seilte opp og ble BIR!!! Ikke det at jeg ikke trodde hun var fin nok, men vi hadde god konkurranse!! Lucie sjarmerer som regel alle dommere hun møter, men jeg holdt faktisk en knapp på Jazza denne dagen. Jazza er utrolig fin, med en nydelig farge og en flott bygning! Jeg var sikker på at hun kom til å falle i smak hos dommeren, men der tok jeg feil... Han plukket ut Janka og Jenny som de fineste!! Og ikke nok med det! Da Jenny skulle inn sammen med Jonas, vant hun jammenmeg der også! Det er flinkeste Svima, det!!!
Vi hadde det utrolig koselig etter utstillingen også. Vi bodde på samme camp som Nina og Jimmy, så da spares det ikke på kosen! I tillegg fikk vi besøk av valpeinteresserte og av Joplin!! Kjempekoselig!!!!!
Se bildene her: http://picasaweb.google.com/106922832608141271483/OsloDouble2010?feat=directlink

Dette er jo nå to uker siden... (Forferdelig dårlig oppdatering her!!!!) (MÅ skjerpe meg!!!)

Forrige helg var vi i 50-års kalas. Selv om jeg har LANGT igjen til 50, så merkes alderen likevel... Jeg var forsiktig med vinen denne gang, men likevel var jeg en smule gåen på søndagen... Hmmm... Jeg sto opp i 8-tiden, men da klokka ble 12, var jeg så trøtt at jeg nesten suglet! Jarle beordret meg i seg og jeg tenkte at en halvtime kunne vært godt. Jeg våknet halv 4!!!!!! HERREMITI!!!!!!! Jeg hadde sovet hele dagen!!!!! Er det mulig, sier jeg bare..... Og så hadde jeg verdens blondeste opplevelse på den festen! Og attpåtil før jeg hadde smakt på spiritus'en!! Vi ble tatt vel imot med velkomstdrink laget av hjemmeplukket hylleblomst. Veldig god! Jubilanten kom med et stort fat, fullt av drinker, mens hans bedre halvdel kom med et mindre fat. "Her er et lite fat med drinker, som sikkert ingen vil ha." sa hun. Resten av kvelden, eller i allefall veldig lenge, satt jeg og lurte på hva som var galt med fatet, siden ingen ville ha det........ Først noen dager senere skjønte jeg at det ikke var snakk om at ingen ville ha fatet, men drinkene på det!! (De var alkoholfrie.) Aldri har vel noe fat blitt offer for så mye bekymring, noen gang........

Ellers går livet sin vante gang. Bissene er snille, i allefall tre av dem.......... Ayla har fått beskjed om å værsågod vokse opp snart! Hun er så skjønn som bare det, men etter at hun mistet melketennene så tester hun de nye på alle mulige ting... I dag, mens vi var på jobb, har hun kost seg med Ditt Distrikt og den ligger nå i småbiter over hele stua... Verre er det at hun har begynt å svelge alt mulig.... Og hun vil ikke spy ute, i allefall ikke hvis det regner, så sofaen får duge... Vanligvis kommer det greit ut, det hun har spist, men man kan jo aldri vite. Hun er fremdeles like morgenfrisk også. Og pratsom.... Og om vi prøver å si at hun skal tie, så skjønner hun ikke norsk.... Vi har en del jobb foran oss, ja.
Skal si høsten kom fort!!!! Plutselig er kveldene iskalde og vi må lukke havedøra!! Jeg har også vært på årets første tur i fullt regntøy og sydvest! Det var et forferdelig vær og jeg var nærmest døv på grunn av sydvesten.. Jeg tror kanskje det tordnet litt også, men jeg hørte som sagt nesten ingenting, så det kan ha vært rumling i min egen mage istedet... Tenk om jeg hadde blitt truffet av lynet!!! Jeg hadde ikke ant hva som traff meg..... Hehehehe.... En annen gang gikk jeg på tur uten å ha spist noe siden lunsjen på jobb. Da overlevde jeg på bjørnebær, blåbær og hasselnøtter! (Og andre reserver jeg har over hele kroppen...) Kan tro det var godt!! Det beste med høsten er å spise bær rett av busken! Å plukke dem er forferdelig kjedelig, men spise? Ja takk!
Til tirsdag begynner kursene og der skal meg og Ayla! Jeg gleder meg noe veldig! Ayla trenger å bruke hodet på andre ting enn fantestreker og jeg gleder meg til å se hvordan hun fungerer sammen med de andre hundene. Jeg skal selv ha valpekurs på torsdagene, så da kan jeg sammenligne! Håper bare det blir fint vær! Jeg fungerer så dårlig i regntøy.......